Kosthold og diabetes type 2 Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner
Disposisjon Diabetes type 2 Sykdomsmekanisme Behandling Kosthold Nøkkelrådskost Karbohydrater Måltidsrytme Søtningsstof fer Utfordringer
Diabetes type 2
De ulike formene av diabetes Type 1 diabetes Total mangel på insulin Behandles med insulininjeksjoner Ca 20 % av diabetestilf ellene Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Samme behandling som diabetes type 2 Sjeldne diabetestyper forårsaket av genmutasjoner Referanse 1
Sykdomsmekanisme diabetes type 2 Ca 80 % av diabetestilf ellene Kombinasjon av Nedsatt insulinsekresjon Nedsatt insulineffekt Konsekvensen er at glukosen ikke blir tatt opp i cellene Langsom sykdomsutvikling, ofte uten klare symptomer tidlig i forløpet Diagnose stilles på bakgrunn av målinger av plasma glukose Referanse 2
Sykdomsmekanisme diabetes type 2 forts. Symptomer ved ubehandlet diabetes Trøtthet Økt vannlating Tørste Vektreduksjon Referanse 1
Risikofaktorer Arv Alder Miljø Overvekt, særlig bukfedme Ugunstig kosthold Liten fysisk aktivitet Røyking Referanse 3, 4 og 5
Forebyggende tiltak Referanse: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Nøkkelrådskost Behandling Kan redusere mengden enkle sukkerarter og stivelse noe Økt fysisk aktivitet Eventuelt tabletter 1/3 får behov for insulinbehandling Forebygge seinskader som for eksempel hjerte- og karsykdommer Referanse 1 og 2
Kosthold
Nøkkelrådskost Anbefales til de fleste med diabetes type 2, men individuelle vurderinger bør tas ut i fra den enkelt es preferanser og situasjon Basert på de nasjonale kostrådene Referanse 1og 2
Nøkkelrådskost forts Hovedpunkter: Ha en god måltidsrytme Fem om dagen av frukt og grønt Spis fullkorn hver dag Velg magre meieriprodukter Spis fisk 2-3 ganger om uken Velg magert kjøtt Velg plantefett, frem for dyrefett Begrens saltinntaket Unngå inntak av tilsatt sukker Vær fysisk aktiv
13 Karbohydrater Den viktigste energikilden i norsk kosthold. Hjernen og nerves ystemer trenger karbohydrater daglig. 4 kcal pr gram karbohydrat.
Enkle sukkerarter Energikilde. Melkesukker og f ruktsukker finnes naturlig i melk, frukt, bær, juice og noen grønnsaker Tilsatt sukker er hvitt eller brunt sukker Matvarer med tilsatt sukker inneholder of te mye tomme kalorier. Sukkerarter angir både matvarens naturlige innhold av sukker og tilsatt sukker
Stivelse Energikilde Finnes i brød og kornprodukter, poteter, pasta, mais og ris. Matvarene inneholder også vitaminer og mineraler
Kostfiber Blir ikke fullstendig fordøyd eller absorbert i tynntarmen Regulerer fordøyelsen i tykktarmen Metthet som varer Reduserer risiko for hjerte- karsykdommer og kreft i tarm Finnes i grove kornprodukter, belgvekster, rotfrukter, grønnsaker, f rukt og bær. Matvarene er i tillegg rike på vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.
Karbohydrater og blodsukkerregulering Enkle sukkerarter og stivelse fordøyes raskt gir rask blodsukkerstigning mest avgjørende for insulinbehovet ved et måltid Kostfiber Lavere blodsukkerstigning
Blodsukkerregulering er Mengde matvare Mengde kostfiber avhenging av: Sammensetningen av måltidet (fett, protein og karbohydrat) Fysisk aktivitet Stress
Matvarer som i størst grad påvirker blodsukkeret: Søte drikker Sukkerrik mat Lyse brød- og kornprodukter (inklusiv pasta) Potet Ris Frukt Snacks laget av mel, potet eller mais referanse 1
Ved diabetes gjelder: Søte varer kan inngå i små mengder som dessert til måltid Søte drikker bør unngås, men er nyttige ved føling Søtningsstoffer kan erstatte sukker delvis eller helt i kosten. Velg godkjente søtningsstoff.
Baketips Vafler, gjærbakst Bruk SØTNINGSMIDLER Kaker med bakepulver Bruk LITT sukker (1/3-1/2 av vanlig mengde) Ekstra søtningsmiddel ved behov Litt grovt mel, havregryn eller nøtter øker fiberinnholdet i kakene Cottage cheese, raspet eller moset frukt/grønt gjør kakene saf tige selv om du bruker mindre f ett Most/ raspet frukt og grønt kan erstatte fett 1:1.
referanse 1
Måltidsrytme Flere små måltider er bedre enn få store Blodsukkeret øker etter et mål tid og er tilbake til utgangspunktet etter 3-4 timer Spis hver 4. time og ikke for mye om gangen Referanse 1
Alkohol og blodsukkerregulering Alkohol hemmer kroppens egen glukoseproduksjon (mest aktiv på natten) Alkohol sammen med insulin eller blodsukkersenkende tabletter kan gi lavt blodsukker Tiltak Spis litt ekstra Redusere insulin/tablettdosen Måle blodsukker f ør man legger seg, om morgenen og eventuelt underveis om natten Referanse 1
Søtningsstoffer og lettprodukter Uten energi og blodsukkerøkning Aspartam Acesulfam K Liten innvirkning på blodsukkeret Sukkeralkoholer (for eksempel malitol, xylitol) I større mengder kan de gi gassdannelse, kolikksmerter og diaré Referanse 1
Søtningsstoffer og lettprodukter forts. Mindre blodsukkerstigning enn vanlig sukker og inneholder energi Fruktose Kan gi mage-tarmproblemer i større mengder Lettprodukter Lavere innhold av sukker og/eller f ett enn original produktet Lavere fettinnhold kan bety høyere innhold av sukker Referanse 1
Navn Kcal Bruksområde Fås kjøpt Blodsukkerpåvirkning Splenda 2 kcal per stk/ts Kommentar Kald og varm Dagligvare Nei 1 dl strø = 1 dl sukker Suketter 0 Kald og varm Dagligvare Nei 5 ml flytende= 50 g sukker 1 dl strø = 1 dl sukker Natreen 0 Strø: 1,7 kcal per ts. Kald og varm Dagligvare Nei 0,2 % fruktose 1,5 ts. flytende = 1 dl sukker Canderel Sticks: 2 kcal per stk. Tablett: 0,3 kcal per stk. 1 dl strø = 1 dl sukker Varm og kald Dagligvare Nei 1 dl strø = 1 dl sukker Strø: 2 kcal per ts. Fribol 1 kcal per g Varm og kald Apotek 1 Nei Polydextrose er en type fiber Stevia 0 Kald og varm Dagligvare Helsekost Tabell utarbeidet fra Diabetesforbundet Referanse 9 Nei ¾ dl strø = 1 dl sukker 250 300 ganger søtere enn sukker Godkjent for bruk i Norge i 2012
Navn Kommentar Fruktose Sweet & Less Kcal Bruksområde Fås kjøpt Blodsukkerpåvirkning Sukkeralkoholer div. drops, pastiller og tyggegummi 4 kcal per g Kald og varm Dagligvare Ja 30-50 % søtere enn sukker Øker nivå av fett i blodet 4 kcal per g Kald og varm ICA/ Rimi Ja 30 % søtere, men inneholder mest vanlig sukker Sukrin 0 Kald og varm Helsekost Nei Naturlig, gir ikke lakserende effekt. Sukrin + 0 Kald og varm Helsekost Nei Dobbelt så søt som sukker Stevia + sukrin BjørkeSøt 0 Kald og varm Helsekost Nei Kan virke avførende ved stort inntak. Sorbitol Xylitol Maltitol Mannitol Laktitol Isomalt ca. 2-4 kcal per g Dagligvare Ja Kan gi ubehag i magen ved høyt inntak ulik absorpsjon i tarmen. Tabell utarbeidet fra Diabetesforbundet Referanse 9
Mindre karbohydrater, mer protein og fett? Studier viser at personer med diabetes kutter ned på karbohydratinntaket og spiser desto mer protein- og fettholdig mat. Dette kan medføre Lavt inntak av kostfiber og næringsstof fer som finnes i karbohydratrik mat. Inntaket av mettet fett kan bli høyt Høyt proteininntak kan gi ekstra belastning på nyrene. Referanse 6-8
Økt risiko for hjerte og karsykdom Forebygge hjerte- og karsykdom ved å: - Redusere inntak av mettet fett - Øke inntak av umettet fett - Redusere inntaket av natrium - Redusere fedme og overvekt - Øke fysisk aktivitet - Slutte å røyke - Opprettholde god blodsukkerregulering Referanse 1
Referanser 1. Kosthåndboken: Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (2012) [Helsedirektoratet] 2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (2011) [Hel sedirektoratet] 3. Diabetes: forebygging, diagnostikk og behandling (2009) [Helsedirektoratet] 4. Bantle JP et at. Nutrition recommendati ons and interventions for diabetes: a position statement of the American Diabetes Association (2008) Diabetes Care (31 s uppl 1), S61-S78 5. Mann JI et al. Evidence-based nutritional approaches to the treatment and prevention of diabetes mellitus (2004) Nutr.Metab Cardi ovasc.dis (14), 6, 373-394
Referanser forts. 6. Aas M et al. An intesified lifestyle intervention programme may be superior to insulin treatment in poorly controlled Type 2 diabetic patients on oral hypoglycaemic agents: results of a feasibility study. Biabeet Med 2005;22(3):316-22 7. Barclay AW et al. Macronutrient intake, glycaemic index and glyaemic load og older Australina subjects with and without diabetes: baseline data from the Bl ue Mountains Eye study. Br J Nutr 2006;96(1):117-23 8. Overby NC et al. Children and adolescents with type 1 diabetes eat more atheros clerosis-prone diet than healthy control subjects. Diabetologia 2001;50(2):307-16 9. http://www.diabetes.no/s%c3%b8tningsmidl er%2fs%c3%b8t ningsstoffer.9ufrvo2x.i ps
Takk for oppmerksomheten