Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018

Like dokumenter
Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Den gode døden i sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Kurs i Lindrende Behandling

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

NORSK PALLIATIV FORENING (NPF)

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utreding og behandling av spiseforstyrrelser sendes med dette på høring.

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Forskning om helse- og omsorgstjenester for eldre hvor står vi, og hvor går vi?

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Høringsbrev 13. juni 2016

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010


Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Wenche C. Hansen Leder USHT Østfold

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Palliativ plan Praktisk bruk

FAGNETTVERK HUNTINGTON

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Nasjonal faglig retningslinje om demens

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir

Høringsinstanser. Arbeids- og velferdsdirektoratet. ALERIS Helse AS. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Bipolarforeningen.

VERDIGHET FOR SÅRBARE GAMLE KHSO

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Når er pasienten døende?

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Når er en pasient døende?

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Nasjonal retningslinje behandling og rehabilitering Rådslag 26. april 2013

Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Lindrende behandling

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Transkript:

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018 Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin 12.03.19 Bente Ervik «Lindring i nord»

Presentasjon Hvorfor faglig råd Mål og målgruppe Prosess «Oversikt» over rådene

Hvorfor Variasjon i praksis: Klagesaker og medieoppslag knyttet til utfordringer i livets sluttfase Fagrapport om lindrende behandling, Helsedirektoratet, 2015: Behov for en retningslinje i lindrende behandling i livets sluttfase uavhengig i diagnose Senter for omsorgsforskning: «Det er behov for faglige råd fra sentrale myndigheter for å løfte fram hva som er god standard for omsorg mot livets slutt i samsvar med evidensbasert kunnskap» NOU-palliasjon 2017:16: Etterlyser diagnoseuavhengig retningslinje som omfatter tidlig palliasjon og palliasjon i livets sluttfase

Mål Bidra til å redusere forskjeller og hjelpe helsearbeidere å: gjenkjenne når pasienten nærmer seg livets slutt ivareta kommunikasjon vurderinger innen væske og ernæring yte omsorg som er forsvarlig og kunnskapsbasert

Råd for livets sluttfase - når, hvem og hvor Siste uker, dager og timer Uavhengig av diagnose Pasienter over 18 år Involvering av og støtte til pårørende Kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten

Framgangsmåte og metode Faglige råd Bygge på kunnskapsoppsummeringer og guidelines «Care of dying adults in the last days of life» - NICE Bredt sammensatt arbeidsgruppe 26 råd tilpasset norske forhold tilpasset andre «normerende produkter» Retningslinjer, råd, Håndbøker mm

Pasienter i livets sluttfase Mange plager er diagnoseuavhengig dødsprosessens varighet kan variere nødvendig med kunnskap om naturlig sykdomsforløp Ikke utsett pasient for plagsom eller nytteløs behandling lindre plager, øke velvære og unngå ytterlige plager

Områder det gis råd Kommunikasjon og samvalg Erkjennelse av at livet går mot slutten og at døden nærmer seg Mat og drikke når døden er nært forestående Symptomlindrende behandling i livet sluttfase https://helsedirektoratet.no/palliasjon/nasjonalefaglige-rad-for-lindrende-behandling-i-livets-sluttfase

Kommunikasjon og samvalg eksempel på et råd Ivareta pasient og pårørendes behov for samtale og informasjon i livets sluttfase Begrunnelse og kunnskapsgrunnlag for vurderinger Praktisk informasjon om hvordan «utføre/gjøre» Lenker til diverse nyttige verktøy mm Referanser https://helsedirektoratet.no/palliasjon/nasjonalefaglige-rad-for-lindrende-behandling-i-livets-sluttfase

«Utfordringer» Omfatter ulike diagnoser steder/nivåer i helsetjenesten «Siste tiden» - avgrenset forhåndssamtaler Svak dokumentasjon noen områder

Sammensetning av gruppen Tanja Alme, Norsk sykepleierforbund, Sula kommune Kari-Ann Baarlid, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Oslo Janicke Bjercke, DNL, Norsk forening for palliativ medisin, Oslo Guttorm Eidslott, Norsk Palliativ Forening, Hamar Bente Ervik, Kompetansesenter for lindrende behandling, Tromsø, Helse Nord RHF Pål Friis, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand, Helse Sør-Øst RHF Tora Garbo, Norsk psykologforening, Bergen Hilde Beate Gudim, Skui legesenter, Bærum Aart Huurnink, Boganes sykehjem, Stavanger kommune Stein Husebø, Verdighetsenteret, Bergen Grethe Skorpen Iversen, Kompetansesenter i lindrande behandling, Bergen, Helse Vest RHF Erik T. Løhre, Kompetansesenter for lindrende behandling, Trondheim, Helse Midt RHF Morten Magelssen, Senter for medisinsk etikk, UIO, Oslo Karen Riddervold, Fransiskushjelpen, Oslo Astrid Rønsen, Hospiceforum Norge, Oslo