HVORDAN TA MED SEG SPILLETS IDÉ I TRENINGA OG KAMPEN? 2
INNLEDNING HVORDAN TA MED SEG SPILLETS IDÉ I TRENINGA OG KAMPEN? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og et spill med totalt fravær av pasninger og samhandling i barnefotballen. Ta det med ro, for dette er helt naturlig. De aller fleste seks- og sjuåringer er ikke modne for «pasningen». Men det kommer. Likevel kommer kampen ofte som «julekvelden på kjerringa», både for spillere og trenere. Ikke har vi satt spillerne inn i regelverket, og i kampen ser vi heller ikke igjen det vi har øvd på under trening. «Med spillets idé i spill- og kampdimensjonen» skal være et virkemiddel som skal hjelpe oss trenere, laget og spillerne til å øve opp forståelsen og dyktigheten i spillets idé og hensikt å score mål i angrep og hindre mål i forsvar. Det skal også hjelpe oss til å få en bedre sammenheng mellom aktiviteten på treningene og det vi opplever i kamper gjøre kampen til en enda større trivsels- og læringsarena introdusere femmer og sjuerfotball som spillform Ofte støter vi på en forvrengt forståelse av innholdet i spill- og kamp-dimensjonen. Det har med «taktikk», struktur og pålagte samhandlingsmønstre å gjøre. Å overføre innholdet i «Med spillets idé i spill- og kampdimensjonen» fra tegnebrettet til trenings- og kamparenaen krever kunnskap og kløkt. Keeperen i barnefotballen Keeperen har en sentral rolle på laget. At keeperen får øve på spill og kampdimensjonen forsvar har vi tradisjon for. Keeperrollen har endret seg radikalt med «den nye» tilbakespillreglen. Keeperen er like mye en utespiller i angrep. Derfor må vi også endre treningsinnholdet for keeperen og laget. Først da får vi den ekstra utespilleren på laget. Det lønner seg alltid. Spill- og kampdimensjonen er spillernes møte med medspillere, motstandere og regelverk. Rett og slett møtet med spillets tid og rom. Det er spillernes møte med spillet på det høyeste funksjonsnivået tilpasset alder. Så er det vår oppgave som trenere å tilpasse dette til spillernes modningsnivå på trening. 3
INNHOLD Selve spillet... 4 Spillets idé og keeperen... 5 Målsetting... 6 Keeperspiller i barnefotballen... 7 Spillsituasjon 1: Igangsetting... 7 Spillsituasjon 2: Keeper som støtte- og vendingsspiller... 8 Spillsituasjon 3: Fra liketall til overtall... 11 Spillsituasjon 4: Keeper som kontringsspiller... 13 Leikbatteri keeperen i barnefotballen... 14 1. Keeperhåndball... 14 2. Stiv heks med ball... 14 3. Gjennom fiendeland... 15 4. Skytterkonge... 15 5. Treffpunktleik 1... 16 6. Treffpunktleik 2... 16 7. Treerbowling... 17 8. Kanonball med stusskast... 17 4
SELVE SPILLET Altfor ofte ser vi keepere i barnefotballen «spille keeper» slik: Tradisjonelt STÅR barnekeeperen i mål og er ikke involvert når eget lag har ballen. Ofte mer opptatt av mor og far eller andre interessante personer (med kamera) i nærheten? Dette må vi som trenere endre; ved å endre rollen slik at vi spiller som illustrasjonen under viser: Da spiller vi 5 mot 4 + 1!! Fordel oss! Sånn! Fordeler? Vi spiller i «overtall». Keeperrollen mye artigere. Letter å spille seg ut bakfra. Enklere å skape målsjanser. «Alle» kan være keeper. Keeperne blir bedre fotballspillere. Ulemper? Kanskje slipper vi inn et mål eller to fordi keeperen er med ute? (...men hva gjør det?) 5
SPILLETS IDÉ OG KEEPEREN Keeperen sees tradisjonelt på som en skuddstopper. Dette er også hans eller hennes hovedoppgave på trening og i kamp. I tillegg har selvsagt alltid vært igangsetteren ved målspark og utspill. Etter at tilbakespillregelen ble innført, har keeperrollen forandret seg radikalt. En analyse fra de siste sluttspillene viser at keeperen benytter fot i godt over 60 % av totale involveringer. Tysklands keeper Manuel Neuer toppet den statistikken der 83% var involveringer med beina. «Fotballspiller med nr. 1 på ryggen»! Dette er slagordet for norsk keeperutvikling. I toppfotballen er det flere eksempler på keepere som har ekstremferdigheter på dette området og når de i tillegg er gode skuddstoppere og flinke til å vinne ballen i spill ja, da blir resultatet for laget godt! I barne-og ungdomsfotballen er det fullt mulig å øve opp disse ferdighetene for keeperen, og lag som spiller 5 er-, 7 er- eller 9 erfotball vil kunne tjene mye på å utnytte keeperne i det oppbyggende spillet i større grad enn i dag. Det er altfor mange keepere i de yngre årsklassene som «støtter seg til stolpene» når eget lag er i angrep. Vi mener at det både er mulig og formålstjenlig å endre dette slik at keeperne er mye mer med i spillet. Vi presiserer allikevel at det viktigste for keeperne er å hindre ballen i å passere målstreken, men med en annen og mer «involverende» spillestil i angrep tror vi at keeperrollen blir enda artigere og at keeperen og laget vil ha fordel av en slik opptreden. Keeperen må derfor inneha: medtaksferdigheter med fot og kropp pasningsferdigheter, det være seg kort- og langpasning gjennom delferdighetene innside-, loddrett vrist-, halvtliggende vrist-, chip-, og tempopasning I tillegg har kravet til valg under spillets gang også endret seg. Keeperen kommer i spillsituasjoner identisk med utespilleren i angrep. Keeperen er: igangsetter ballvinner - kontringsspiller gjenvinningsspiller støttespiller vri spillet spiller overtallspiller gjennombruddspiller assistspiller Følgelig må keeperen øve på valg i ulike spillsituasjoner på trening. Heftet har dette som tema. Mange trenere synes keeperrollen er vanskelig. Få har vært keepere sjøl og en ser i tillegg at toppnivået har egne keepertrenere. Pr. dato vil trenerpåvirkning av keeperrollen i angrep være identisk med trening av utespillere i angrep. Den siste bøygen er å snu spillernes oppfatning av hva keeperrollen er. Når en spiller på laget får på seg keeperdrakta, keeperhanskene og skyggelua(?), inntar keeperen alt for ofte posisjon på eller veldig nær målstreken. Keeperrollen for de aller yngste «er definert» av keeperen sjøl og omgivelsene som skuddstopper. Å snu forståelsen på hva keeperrollen innebærer, er kanskje den viktigste jobben på kort sikt. Det første virkemidlet for å forandre denne forståelsen er «å lage» gode og artige treningsøkter. Denne utvidede keeperrollen gir også argumenter for at alle skal prøve seg i mål, enda større tyngde. Er du keeper får du i nesten like stor grad øve på valg og utførelse en utespiller skal ha i sitt repertoar. 6
Målsetting Når spillerne har nådd 8- års alder, skal de sammen ha vært gjennom og prøvd ut, gjennom repetisjoner i trening og kamp, de momenter dette heftet omhandler. Når aktivitet og læringsmomenter velges, må spillets idé være styrende. I angrep er spillets idé å score mål ved gjennombrudd. I forsvar er spillets idé å vinne ball og å hindre gjennombrudd/mål. Læringsmomentene for keeperen knyttes til spillsituasjonene: Igangsetting Støtte og vende spill Fra liketall til overtall Kontringen Når spillerne er 8 år bør laget sammen kunne utnytte disse momentene til fordel for eget lag i spillsituasjonene. De aller yngste må i tillegg lære seg ramma i forhold til regelverk og fair play: Hva er avspark? Hva er målspark? Hva er innkast? Hva er corner? Hva er fair play? Respekt for dommeren og regelverk Hvordan gjøre dommeren god? Vise respekt for medspillere, motspillere og tilskuere Fair play-hilsen etter kamp 7
KEEPERSPILLER I BARNEFOTBALLEN SPILLSITUASJON 1: IGANGSETTING Fra død ball (ballen har vært bak dødlinja) og i spill. Husk at frisone for igangsetting kun gjelder når ball har vært bak dødlinje. Om keeper vinner ball i spill, setter han/hun igang fritt. ØVING 1A, SPILL FRA KEEPER TIL KEEPER Her starter keeper med ball og spiller en av sine medspillere på egen halvdel. Keeper går med, og det spilles 3 mot 2 (+1). de røde spillerne skal forsøke å spille ballen til motsatt blå «endespiller». Blå spillere starter press på egen halvdel. NB! Ved brudd må umiddelbart en rød spiller tilbake til endesone og være spillbar for blått lag som da angriper 3 mot 2. VARIASJON: Samme, men med småmål i endesonene. 7
ØVING 1B: Her spiller 2 v 1 + k (begge veier). Rød bakerste spiller(keeper) spiller sammen med rød spiller nummer 2 mot 2 motstandere, der den ene er keeper. Soillet går begge veier. Ved brudd må laget som taper ball umiddelbart forsvare eget mål. VARIASJON: Samme spill, men litt større bane 3v2+k, 4v3+k eller 5v4+k. Kun banestørrelse som endres. SPILLSITUASJON 2: KEEPER SOM STØTTE- OG VENDINGSSPILLER Ofte vil det være hensiktsmessig å bruke keeperen som støtte- og vendingsspiller. Ved å bruke keeperen mere aktivt her, vil vi kunne utnytte fordelen av å ha en «ekstra» spiller ute på banen! Her ser vi ett eksempel der blått lag bruker keeperen og angriper med 5 mot 4 + k. 8
ØVING 2A: Her er en enkel øving for å jobbe med pasningskvalitet. Spillerne i «endene» av rektangelet(keepere?) slår pasninger til høyre eller venstre, der spiller mottar og vender opp for å slå motsatt. Så går ny pasning motsatt. VARIASJON: 2-4 flere spillere, og de løper etter egen pasning slik at det roteres hele tiden. ØVING 2B: TREERLØP 3 grupper a tre spillere stilt opp som på tegningen. Spiller i midten med ball, og ulike løp og pasninger som vist på tegningen. VARIASJON: Spillere på kanten starter med ball, og frie pasningsvalg på vei over. TIPS: Start med ballen i hendene slik at spillerne blir kjent med løpene og pasningsbanene. 9
ØVING 2C: REKTANGELSPILL To spillere(keepere?) i endesonene og spill 2 mot 2 + en joker(overtall) i midten. Poenget er å holde ball i laget og spille den fra keeper til keeper i frisonene på kortsidene. Ved brudd gjør motsatt lag det samme. Keeperne og joker er dermed alltid på laget som har ball. VARIASJON: flere jokere, flere spillere og endret banestørrelse. ØVING 2D: Egentlig samme øving som 2c), men her 2 keepere og 3 mot 3 + joker inne i rektangelet. Dermed høyere vanskegrad pga. mindre rom og tid. 10
SPILLSITUASJON 3: FRA LIKETALL TIL OVERTALL Her er en spillsituasjon der blått lag utnytter keeperen til å lage en 2v1-situasjon (innringet). Slik kan vi bruke mulighetene til å involvere keeperen i å lage overtallssituasjoner flere steder på banen. ØVING 3A: Her spiller keeper pasning til medspiller, får støttepasning og utfordrer så mot forsvarer. Medspiller stikker i rom, og keeper velger pasning dit, eller rett gjennom mot motsatt keeper. ØVING 3B: Samme øving, men nå k + 2 på begge lag. Keeper velge fritt om øvelsen starter med pasning eller om han/hun utfordrer direkte for selv å skape overtallet. 11
ØVING 3C: Variasjon av øving 3C. Keeper MÅ starte med pasning, noe som krever friløping fra medspillerne, at de viser seg selv om de er markert. Keeper slå på markert spiller, gå med for å skape overtall. ØVING 3D: Spill 3 mot 3 mot to mål, der keeper er aktiv og er med som utespiller og utgjør overtall. Ved brudd må keeper raskt tilbake og forsvare målet. ØVING 3E: SPILL 5 MOT 5 Keeper som aktiv utespiller når eget lag har ballen. Forsvarer målet når de andre har ballen. VARIASJON: Spillerne bytter på slik at bakerste mann alltid blir keeper, ikke fast spiller. 12
SPILLSITUASJON 4: KEEPER SOM KONTRINGSSPILLER Når keeperen vinner ballen i spill, kan han/ hun sette i gang spillet på valgfri måte. Om det er ledig spiller høyt i banen, bør keeperen ha repertoar til å kunne kaste eller sparke presist til denne spilleren. ØVING 4A: NETTSUS Pasning fra valgt(tilpasset) avstand til spiller foran målet som spiller tilbake. Deretter slås på ett eller to touch ballen i det åpne målet, uten at den treffer bakken først. Sørg for riktig avstand i forhold til ferdighet. Flere stasjoner så det ikke blir kø! VARIASJON: Keeper kan få ball spilt opp i hendene, og deretter kaste ballen i mål, uten at den treffer bakken først. ØVING 4B: LANGPASNINGSØVELSE Sort spiller(keeper?) slår kort, får kort, vinklet pasning tilbake og spiller lang, løftet pasning til motsatt side. Det samme gjentar seg derfra. VARIASJON: Avstand og antall touch. 13
LEIKBATTERI KEEPEREN I BARNEFOTBALLEN Her presenteres noen leiker og aktiviteter som med fordel kan brukes i barnefotballen, et lite «leikbatteri»: 1. KEEPERHÅNDBALL Spillerne på samme lag kaster ball til hverandre og forsøker å score ved kast eller volleyspark i motstandernes mål. Motstandere kan fange ball i lufta og angripe motsatt. Spiller med ball ikke lov til å løpe med den. De andre løpe i posisjon for å kunne ta imot. Bane ca. 10x15-20 m avhengig av antall spillere, alder og ferdighetsnivå. Variasjon: ulik banestørrelse, antall spiller og måte det kan scores på (kast/volley o.l.) 2. STIV HEKS MED BALL Spillerne som har ball kan ikke bli tatt. To spillere har n og skal forsøke å fange de andre. Blir du tatt, skal du stå stille med brede bein. Annen spiller frir deg ved å krype mellom beina dine. Om de to som har sisten fanger alle, eller på tid, byttes fangere. Bruk 16-meterområdet eller annet avgrenset område, avhengig av antall spillere. 14
3. GJENNOM FIENDELAND Spillerne i midten skal forsøke å hindre at ballen som skal kastes som stusskast når over til spillerne på andre siden. De gule får poeng om ballen stusser i bakken og tas imot av en av spillerne på andre siden. Etter en viss tid eller antall poeng bytter parene plass. 4. SKYTTERKONGE Spiller i mål triller ball ut til skytter. Denne skyter på ett, ev. to touch for å score. Ved mål blir keeper stående, og det samme gjentar seg. Om det ikke scores, bytter spiller i mål plass med en skytter, og den som misset går i mål. 15
5. TREFFPUNKTLEIK 1 Spillerne skal med pasning/ skudd forsøke å velte kjeglene. Første lag som velter alle er vinner. Ha ekstra baller, eller de må hente den de bruker etter hvert spark og løpe tilbake på plass. NB! Kjeglen må velte. Variasjon: kjeglene stå på benk e.l., da løftet pasning. Ev. kast for å velte kjegle. 6. TREFFPUNKTLEIK 2 To grupper konkurrerer om å velte så mange kjegler som mulig over på motstandernes halvdel. Spark eller kast. Varier avstand og antall baller/forsøk. Eventuelt holde på til alle kjeglene er nede. 16
7. TREERBOWLING Lag bestående av 3 4 spillere. Fra død ball forsøke å treffe/velte kjegle. Spiller som har skutt løper og stiller seg bak kjegle, spiller ved kjegle tar med seg baller og legger klar til neste skytter. Første lag til x antall treff. Variasjon: kaste ball med bowlingkast eller overarmskast. 8. KANONBALL MED STUSSKAST Tre treer-lag, ett lag inne, de to andre ute med 1-3 baller hvert lag. De to ute-lagene skal ved stusskast forsøke å treffe de tre spillerne i midten - som skal unngå å bli truffet. Når alle er truffet, gis ute-lagene ett poeng og lagene bytter plass. Variasjon: om inne-laget klarer seg i ett minutt uten at alle er truffet, får de poeng. Ev. etter x antall kast fra ute-lagene. Tilpass etter ferdighet. 17
Norges Fotballforbund Sognsveien 75 J 0840 Oslo Telefon: 04420 E-post: nff@fotball.no