Verneplan Ormtjernkampen Skaget (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark)

Verneplan Ormtjernkampen Skaget (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark) Tilrådning om Langsua nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder og naturreservater i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Gausdal, Nord Fron og Sør Fron kommuner, Oppland fylke Tilrådning om vern fra Direktoratet for naturforvaltning 14. juli 2010 1

Innhold 1 Forslag... 5 1.1 Hjemmelsgrunnlag... 5 1.2 Verneverdier... 6 1.3 Trusler mot verneverdiene... 7 1.4 Brukerinteresser... 7 1.4.1 Jordbruk og skogbruk... 7 1.4.2 Tamreindrift... 7 1.4.3 Friluftsliv og reiseliv... 7 1.4.4 Hytter og andre bygninger... 8 1.4.5 Energiforsyning... 8 1.4.6 Utnyttelse av malmforekomster... 8 1.4.7 Forsvaret og annen øvelsesvirksomhet... 9 1.4.8 Samferdsel og annen infrastruktur... 9 2 Saksbehandling... 10 2.1 Bakgrunn... 10 2.2 Saksgang, organisering og medvirkning... 10 2.3 Konsekvensutredning... 10 2.3.1 Utredningsprogrammet... 10 2.3.2 Merknader til konsekvensutredningen... 11 2.4 Planstatusen til områdene... 14 2.4.1 Eksisterende verneområder... 14 2.4.2 Kommuneplaner... 14 2.4.3 Verna vassdrag... 15 2.4.4 Kraftutbygging... 16 3 Viktige endringer under verneplanprosessen... 16 3.1 Arealomfang... 16 3.2 Verneformer... 18 3.3 Forskrifter... 20 4 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser... 20 4.1 Verdiskapingsfokus i forvaltningsplanen... 21 5 Høring av verneforslaget... 21 6 Merknader til verneforslaget... 22 6.1 Generelle merknader til verneforslaget... 22 6.2 Navn... 24 6.2.1 Nasjonalparken... 24 6.2.2 Landskapsvernområdene... 25 6.2.3 Naturreservatene... 26 6.3 Saksgang og prosess... 26 6.4 Valg av verneformer... 27 6.5 Bruk og vern... 28 6.6 Forvaltning av verneområdene... 31 6.6.1 Forvaltningsplan, skjøtselsplan... 31 6.6.2 Forvaltningsmyndighet... 33 6.6.3 Oppsyn... 35 2

6.6.4 Informasjon... 36 6.7 Erstatning og økonomi... 37 6.8 Generelle merknader til avgrensning... 39 6.9 Generelle merknader til forskrifter... 42 6.9.1 Generelle merknader til forskrifter, verneformål... 42 6.9.2 Generelle merknader til forskrifter, inngrep... 43 6.9.3 Generelle merknader til forskrifter, planteliv... 51 6.9.4 Generelle merknader til forskrifter, dyreliv... 52 6.9.5 Generelle merknader til forskrifter, kulturminner... 55 6.9.6 Generelle merknader til forskrifter, ferdsel... 55 6.9.7 Generelle merknader til forskrifter, motorferdsel... 58 6.9.8 Generelle merknader til forskrifter, forurensning... 66 6.9.9 Generelle merknader til forskrifter, generelle dispensasjonsregler... 67 6.9.10 Merknader om søknadsplikt... 67 6.10 Annet... 69 7 Merknader til enkeltområder... 70 7.1 Langsua nasjonalpark... 70 7.1.1 Grenser for nasjonalparken... 70 7.1.2 Forskrift for nasjonalparken... 74 7.2 Fullsenn landskapsvernområde... 79 7.2.1 Grenser for Fullsenn landskapsvernområde... 79 7.2.2 Forskrift for Fullsenn landskapsvernområde... 82 7.3 Dokkfaret (tidligere Dokkvatnet) landskapsvernområde... 88 7.3.1 Grenser for Dokkfaret landskapsvernområde... 88 7.3.2 Forskrift for Dokkfaret landskapsvernområde... 88 7.4 Espedalen landskapsvernområde... 91 7.4.1 Grenser for Espedalen landskapsvernområde... 91 7.4.2 Forskrift for Espedalen landskapsvernområde... 93 7.5 Kjølaåne (tidligere Yddin) naturreservat... 97 7.5.1 Grenser for Kjølaåne naturreservat... 97 7.5.2 Forskrift for Kjølaåne naturreservat... 99 7.6 Høvsjøen naturreservat... 101 7.6.1 Grenser for Hovsjøen naturreservat... 101 7.7 Røssjøen naturreservat... 102 7.7.1 Grenser for Røssjøen naturreservat... 102 7.7.2 Forskrift for Røssjøen naturreservat... 104 7.8 Skardberga naturreservat... 106 7.8.1 Grenser for Skardberga naturreservat... 106 7.8.2 Forskrift for Skardberga naturreservat... 107 7.9 Oppsjømyra (tidligere Oppsjømyrene) naturreservat... 109 7.9.1 Grenser for Oppsjømyra naturreservat... 109 7.9.2 Forskrift for Oppsjømyra naturreservat... 110 7.10 Hynna naturreservat... 111 7.10.1 Grenser for Hynna naturreservat... 111 7.10.2 Forskrift for Hynna naturreservat... 113 7.11 Hersjømyrin naturreservat... 114 3

7.11.1 Grenser for Hersjømyrin naturreservat... 114 7.11.2 Forskrift for Hersjømyrin naturreservat... 115 Vedlegg... 118 Vedlegg 1 Innsendte høringsuttalelser... 118 4

1 Forslag Direktoratet for naturforvaltning tilrår med dette utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark, opprettelse av landskapsvernområdene Fullsenn, Dokkfaret og Espedalen, opprettelse av naturreservatene Kjølaåne, Røssjøen, Skardberga, Oppsjømyra og Hersjømyrin, samt utvidelse av eksisterende Hynna naturreservat. Direktoratet tilrår samtidig at vernet av de eksisterende naturreservatene Ormtjernmyra og Storlonen oppheves. Ormtjernmyra naturreservat vil i sin helhet inngå i Oppsjømyra naturreservat, mens det meste av Storlonen naturreservat vil inngå i forslaget til nasjonalpark og de øvrige arealene vil inngå i forslaget til Espedalen landskapsvernområde. Verneforslaget omfatter: Langsua nasjonalpark: ca. 575,7 km 2 i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør- Fron og Nord-Fron kommuner. Fullsenn landskapsvernområde: ca. 231,8 km 2 i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land og Gausdal kommuner. Dokkfaret landskapsvernområde: ca. 19,2 km 2 i Gausdal kommune. Espedalen landskapsvernområde: ca. 166,8 km 2 i Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner. Kjølaåne naturreservat: ca. 19,1 km 2 i Øystre Slidre kommune. Røssjøen naturreservat: ca. 24,1 km 2 i Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land kommuner. Skardberga naturreservat (knyttet til selvstendig prosess om frivillig vern av skog): ca. 10,0 km 2 i Nordre Land og Gausdal kommuner. Oppsjømyra naturreservat: ca. 14,8 km 2 i Nordre Land og Gausdal kommuner. Hynna naturreservat (utvidet): ca. 64,3 km 2 i Gausdal kommune. Hersjømyrin naturreservat: ca. 44,9 km 2 i Sør-Fron og Nord-Fron kommuner. Verneforslaget omfatter totalt ca. 1170,5 km 2. Av dette er ca. 70 % statlig grunn og 30 % privat grunn. I den foreslåtte nasjonalparken er ca. 79 % statlig grunn og 21 % privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og et landskap uten tyngre inngrep. Nasjonalparken skal bidra til bevaring av målene i 33 m.a. bokstavene a, c, d, e, og g i naturmangfoldloven. På denne bakgrunn er de sentrale fjellområdene foreslått etablert som nasjonalpark i medhold av naturmangfoldloven 35 og 77, jf. 35 og 6.2.. De foreslåtte landskapsvernområdene Fullsenn, Dokkfaret og Espedalen er natur- og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsessmessig verdi, og som er identitetsskapende. Landskapsvernområdene skal bidra til bevaring av målene i naturmangfoldloven 33 bl.a. bokstavene a, c, d, e, f og g i naturmangfoldloven. På denne bakgrunn er disse områdene foreslått vernet som landskapsvernområder etter naturmangfoldloven 36 og 77, jf. 36 og 62. De foreslåtte naturreservatene Kjølaåne, Røssjøen, Oppsjømyra, Hynna og Hersjømyrin er spesielle myrog våtmarksområder og svært viktige leveområder for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Hynna har også verneverdier knyttet til barskog. Eksisterende Hynna naturreservat er for øvrig et Ramsar-område og har således internasjonale verneverdier. Det foreslåtte Skardberga naturreservat er et forholdsvis urørt skogområde i form av en velutviklet gammel fjellgranskog og et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truede karplanter, sopp- og lavarter Foreslåtte naturreservater vil også være viktige som vitenskapelige og pedagogiske referanseområder. På bakgrunn av dette er disse områdene foreslått som naturreservater etter naturmangfoldloven 37. 5

1.2 Verneverdier Foreslåtte verneområder kan karakteriseres som en frodig og artsrik lavfjellsregion med stor variasjon i naturtyper, mange arter på den norske rødlista og med innslag av villmarkspregede områder uten større tekniske inngrep. Lang, kontinuerlig og fortsatt aktiv jordbruksdrift, særlig beitebruk, setter et markert preg på store deler av særlig de foreslåtte landskapsvernområdene. Området er også et høyt skattet friluftsområde gjennom alle årets sesonger og er lett tilgjengelig. Høstingsbasert friluftsliv preger bruken i større grad enn i mange andre fjellområder. I nord utgjør fjellmassivet Skaget Langsui, med sine svakt utviklede alpine former, et storskala landskapselement med historisk spennende feplasser som fortsatt er i bruk. Stølsmiljøet i det lavalpine viddelandskapet sørvest for Skreddalsfjellet Skaget er svært autentisk med støler i aktiv drift og av høy nasjonal verdi. Lenger sør og øst finner vi et mer rolig, bølgende viddelandskap med enkelte storskala landskapselementer som fjellformer og store vann. Den aktive stølsbruken er her et viktig bidrag til landskapsopplevelsen. Gjennom dalføret Dokkvatnet Liomseter er det et spennende samspill mellom elvas varierte løp, vannflatenes uryddige mønster, løsmassedekket, skogbildet og de mange kultursporene. I nordøst grenser verneområdene ned mot Espedalen, som i seg selv er et dramatisk og tydelig storskala landskapselement. Alle disse landskapsområdene er av nasjonal verdi, hvorav stølsmiljøet i alpin sone utgjør det ypperste og mest enestående. Mellom 50 og 60 % av totalarealet i de foreslåtte verneområdene er definert som inngrepsfri natur (INONområder), dvs. minst 1 km fra tyngre tekniske inngrep (veger, kraftlinjer, mm.). Store deler av det sentrale området ligger 3 5 km fra tyngre tekniske inngrep. To villmarkspregede områder, dvs. områder som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep, finnes innenfor foreslått nasjonalpark. Det største omfatter det lavalpine partiet omkring Nordre- og Søndre Langsui. Det andre er et lite parti øst for Djuptjernkampen. Området ligger i sin helhet sør for det dominerende isskillet fra slutten av siste istid, og isbevegelsesretningen var nærmest uten unntak rettet mot sørøst. Det finnes flere tydelige spor etter den siste innlandsisen. Isbevegelsesretningen kan tydelig avleses fra bl.a. skuringsstriper og særlig rogenmorener som finnes i store deler av området (morenerygger på tvers av både dalretningene og brebevegelsen). Det er knyttet svært store naturverdier til myr og våtmark, gammel fjellbarskog, rik fjellbjørkeskog med tilstøtende rasmarker og til kulturlandskapet. Kulturlandskapslokalitetene er i første rekke lokalisert sør og vest i området. Dette samsvarer godt med de områder som har en næringsrik berggrunn og der støls- og seterbruket fremdeles er levende. I tillegg til i Ormtjernkampen nasjonalpark er det registrert flere større områder med gammel barskog både nord og øst for Ormtjernkampen, samt i Skardberga. Myr er viktig, både i utstrekning og verdi, med forekomster av den sjeldne arten finnmarksstarr, som ser ut til å ha hovedutbredelsen i Norge i dette området. Det er registrert overraskende mange rødlistearter, spesielt av sopp (40 arter), men også karplanter (9 arter). Ved siden av arten finnmarksstarr, er området spesielt viktig for skjeggklokke og handmarinøkkel. Skjeggklokka er i hovedsak knyttet til rasmarker, handmarinøkkelen til naturbeitemarker. Flere av de rødlistede karplantene i området er kulturbetingete og avhengig av beite og slått. Av rødlistede sopper er spesielt gammelskogsartene tallrike, men en stor andel er også representert innenfor gruppen beitemarkssopp. Det er videre registrert 30 fuglearter fra den nasjonale rødlisten. Av disse har området en særskilt viktig funksjon for artene myrhauk, fjellmyrløper og dobbelbekkasin. Av 27 påviste pattedyr, er seks rødlistearter. Jerv og gaupe har fast forekomst i området, mens ulv og bjørn forekommer som streifdyr. Et regionalt viktig vinterbeiteområde for elg finnes sentralt i området i Gausdal, omkring og mellom Dokkvatnet og Fjelldokkvatnet. Nedbørsfeltene til de to varig vernede vassdragene Etna og Gausa ligger delvis innenfor området. I tillegg grenser foreslåtte verneområder ned til Breidsjøen og Espedalsvatnet, som også er vernet (vassdragsvern). Området inneholder store kulturmiljø- og kulturminneverdier. Naturressursene her har blitt brukt av mennesker gjennom århundrer og årtusener. Mange steinalderfunn er særlig knyttet til jakt og 6

fangst. Andre utbredte kulturminner er knyttet til jernframstilling, fangstanlegg for både rein og elg, fiske, ferdsel, feplasser og stølsdrift. 1.3 Trusler mot verneverdiene Inngrep som kan dele opp de områdene som i dag er frie fra betydelige inngrep, er på sikt en trussel mot verdiene i de områder som foreslås vernet. Her kan nevnes hyttebygging, nye veger, masseuttak, økt motorisert ferdsel, kraftutbygging, kraftlinjer, bygging av telekommunikasjonsmaster med mer. Også nydyrking og utvisning av nye støler/setrer kan være en trussel. Det samme gjelder skogsdrift/hogst av gammel naturskog. Aktivitet som forstyrrer dyrelivet i sårbare perioder kan også være en trussel mot verneverdiene. Endrete driftsformer i jordbruket med færre dyr på utmarksbeite og fravær av støls/seterbruk er en trussel mot det åpne kulturlandskapet og dets biologiske mangfold. 1.4 Brukerinteresser 1.4.1 Jordbruk og skogbruk Den klart viktigste brukerinteressen er jord- og skogbruket i området. Verneforslaget omfatter et lavfjellsområde med store beiteressurser og med et godt utbygd vegnett i ytre deler, m.a.o. svært gode vilkår for støls-/seterdrift. Særlig i Øystre Slidre og Nord-Aurdal sin del av området er melkedrift på stølene fortsatt utbredt. Innenfor Øystre Slidre sin del av planområdet (1365 km 2, jf. oppstartsmelding) er det 25 stølslag med totalt 88 støler i aktiv drift, hvorav 37 støler med melkeproduksjon (tall fra 2006). På de øvrige stølene i aktiv drift var det slått og/eller beite. I Nord-Aurdal sin del av planområdet var det melkedrift i 7 av 18 stølslag og i Gausdal i 5 av 21 (tall fra 2008). Mange av de øvrige stølene/setrene er i aktiv drift med slått og/eller beite. Det er også aktive støler/setre innenfor alle de fire andre kommunene sin del av planområdet. I planområdet utgjør oppdyrkede arealer til sammen nesten 10 000 daa (10 km 2 ) og det er anslått at potensialet for nydyrking er ca. 100 000 daa (100 km 2 ). Grasarealene på innmarka rundt stølene/setrene blir enten beitet eller høstet til vinterfôr. Det er utstrakt bruk av utmarksbeite i hele området, som også inneholder flere store hamninger. Det meste av skogen ligger over vernskoggrensen. Skogen i lia mot Espedalen, i Oppsjølia og rundt Skardberga er i konsekvensutredningen (KU) vurdert å ha middels verdi, mens skogen i resten av området er vurdert å ha liten verdi. Skogsarealene langs Dokkvatnet og Mjødokkvatnet er noe varierende, men domineres av skog med lav bonitet. Det finnes en del skog med middels til høy bonitet øst for Hornsjøkampen, men hit er det relativt lang utkjøringsveg, og driftsforholdene vurderes som vanskelige. Skogen i dette området vurderes derfor i KU en å ha liten verdi. 1.4.2 Tamreindrift Fram tamreinlag har rundt 3000 vinterbeitende rein. Samtlige foreslåtte verneområder overlapper eller ligger inntil beitearealene som brukes høst, vinter og vår. Reinsflokken flyttes inn i området tidligst 1. november. Avtalene med grunneierne om når flokken skal være ute av området varierer fra 1. 16. juni. Tamreinlaget har én gjeterhytte i foreslått nasjonalpark, for øvrig ingen bygninger eller andre anlegg i de foreslåtte verneområdene. Tamreinlaget bruker snøskuter i forbindelse med flytting og tilsyn. De har i begrenset omfang brukt helikopter i forbindelse med at noen dyr i kalvingsperioden krysser Vinstra elv og trekker nordover. Behov for helikopter kan oppstå i forbindelse med flytting til vinterbeite på Synnfjell når snøforholdene ikke er gode nok for snøskuterkjøring. 1.4.3 Friluftsliv og reiseliv Tradisjonelt friluftsliv som jakt, fiske, fotturer og skiturer er utbredt i dette området, som generelt oppfattes som et snilt og familievennlig turområde. Den godt utbygde infrastrukturen, som sti- og løypenettet og fjellstyrenes mange hytter og åpne buer, samt de sju turistforeningshyttene, er unikt. Av turistforeningshyttene er Liomseter den eneste betjente hytta. Tre andre turistforeningshytter ligger i nærheten av foreslåtte verneområder. Det er en egen løype for hundekjøring i Gausdal sin del av området, og det er aktuelt å knytte en hundekjøringsløype hit fra Lenningen i Etnedal/Nordre Land. 7

Hesteridning skjer flere steder i området. Potensialet er ellers stort for aktiviteter som antas å bli mer populære i fremtiden, f.eks. sykling. Reiselivet i tilknytning til området er mangfoldig og spenner over et vidt spekter av tilbud, fra en stor og tung destinasjon som Beitostølen til småskala enkeltbedrifter og serveringssteder. Andre tyngdepunkt innenfor reiselivet er Espedalen og delvis også Lenningen/Synnfjell. Mulighetene for fot- og skiturer samt annet friluftsliv inn i området benyttes aktivt i markedsføringen. I Valdres og Espedalen foregår det også en målrettet satsing på sykling som reiselivstilbud. Videre er det både fra Beitostølen og Espedalen/Skåbu flere tilbud om ridning inn i foreslåtte verneområder. I en større sammenheng er reiselivet i området i et relativt beskjedent omfang, og det foreligger ikke vesentlige planer som tilsier en substansiell vekst. 1.4.4 Hytter og andre bygninger Foreslåtte verneområder inneholder et stort antall bygninger. De er i hovedsak knyttet til støls-/seterdriften i landskapsvernområdene. Det er relativt mange bygninger som brukes til fritidsformål, men et flertall brukes til landbruksformål. Dessuten har fjellstyrene mange åpne buer og utleiehytter i området, særlig i Gausdal. I tillegg kommer bygninger som naust, naustbuer (brukes også som hytter bl.a. i Nord-Aurdal) og bygninger knyttet til de sju turistforeningshyttene. Kunnskapen om antall bygninger i området og bygningenes formål/bruk bygger på datagrunnlag fra det sentrale GAB-registeret (Statkart) fra 2008. Det har vist seg at dette registeret er noe mangelfullt og antall bygninger samt bygningenes formål/bruk bør gjennomgås nøyere etter et ev. vernevedtak. Ifølge registeret finnes totalt 1497 bygninger i utredningsområdet til KU (1202 km 2 ), som er noe større enn foreslåtte verneområder. 1.4.5 Energiforsyning Det er flere kraftproduksjonsanlegg som ligger i eller inntil de foreslåtte verneområdene som medfører aktivitet i området. Glommens og Laagens Brukseierforening AS (GLB) er regulant i Vinstervassdraget, Oppland Energi AS er regulant i Dokkavassdraget, Eidsiva Vannkraft AS er regulant i Gausavassdraget (Roppavassdraget) og Svatsum Elektrisitetsverk AS er regulant i Gausavassdraget (Ognsjøen). Følgende anlegg ligger innenfor foreslåtte verneområder: - Dam Hornsjøen i grensen til eksisterende Hynna naturreservat (foreslått utvidet) - Dam Nedre Hersjøen og terskler Vinstra elv i foreslått Hersjømyrin naturreservat - Kraftlinje 22 kv i foreslåtte Espedalen landskapsvernområde og Hersjømyrin naturreservat - Dam/kanal ved Øvre Reinsjøen i foreslått Hynna naturreservat (utvidet) - Dam Øvre Ongsjøen i foreslått Espedalen landskapsvernområde Kraftselskapenes drift av sine anlegg medfører behov for motorferdsel knyttet til snømålinger og tilsyn av damanlegg og en kraftlinje i området. 1.4.6 Utnyttelse av malmforekomster I Espedalen pågår det letevirksomhet etter antatt større nikkelforekomster. Blackstone Nickel NUF, et datterselskap av det kanadiske Blackstone Ventures Inc., opererer letevirksomheten med bergrettigheter (mutinger) som gir lete- og undersøkelsesrett til utvinnbare (mutbare) mineraler. De har fortsatt undersøkelsene i området etter en kortere stans bl.a. på grunn av verneplanen, og har tro på potensialet for funn av drivverdige malmforekomster. De har allerede påvist en ny forekomst, Stormyra, som inneholder ca. 312 000 tonn malm med 2,95 % nikkelekvivalenter (2,37 % nikkel). Noe under halvparten av undersøkelsesområdet overlappet med verneplanens planområde. Størstedelen av dette området er tatt ut fra verneplanprosessen, og foreslåtte verneområder overlapper nå anslagsvis med 3-4 % av undersøkelsesområdet (området rundt Megrundskampen). Forekomsten Stormyra og de andre mest interessante malmforekomstene i Espedalen synes å ligge utenfor foreslåtte verneområder. 8

1.4.7 Forsvaret og annen øvelsesvirksomhet Det er kun øvingsaktiviteter til militærbasen på Jørstadmoen som berøres av vernet gjennom øvingsområdet rundt Kittilbu i Gausdal kommune. Aktivitetene er knyttet til generell ingeniørs- og befalsutdanning med mindre øvelser sommerstid, inkludert begrenset bruk av ATV, samt en større vinterøvelse. I tillegg foregår øvingskjøring med snøskuter. All ferdighetskjøring med motorkjøretøy kan foregå utenom foreslåtte verneområder. Vinterøvelsen foregår to uker i februar og/eller mars der rundt 200 personer deltar. Det brukes her 2-4 beltevogner og et fåtall snøskutere. Etter en vurdering av mulig bruk av alternative områder utenfor foreslåtte verneområder for denne øvelsen, står det klart at forsvaret har behov for å kunne videreføre begrenset bruk av beltevogner og snøskutere over lengre avstander nordover fra Kittilbu. Luftforsvarets lavflygingsaktiviteter foregår 3-4 ganger i året over området. Det er ønskelig med restriksjoner på lavflyging over foreslåtte verneområder både av hensyn til dyreliv og friluftslivet. Utover forsvaret er det hovedsaklig de lokale Røde Kors hjelpekorps som har øvingsaktiviteter i området. De bruker sine nærområder og setter selv opp sine øvelsesplaner. Øvelsene gjelder for det meste motorisert ferdsel i form av skuterkjøring ( kjentmannskjøring ). Verken politiet eller sivilforsvaret har regulær øvelsesvirksomhet i området. 1.4.8 Samferdsel og annen infrastruktur Jotunheimvegen utgjør delvis nordre grense av foreslåtte verneområder i Nord-Fron kommune. Dette er en privat veg som vanligvis er åpen fra medio juni til oktober. Vedlikeholdet finansieres ved bomavgift. Vestfjellvegen (fylkesveg 204) går delvis gjennom foreslåtte verneområder i Gausdal og Nordre Land og er vinterstengt på denne strekningen. Nettet av støls-/seterveger er stort og særlig omfattende i Øystre Slidre og Nord-Aurdal. Fra nord til sør går følgende stølsveger inn i foreslått landskapsvernområde: - Olevegen (Beitostølen Ole) - Vinstervegen (Skammestein Skindro/Skreddalen) - Vegen fra Heggenes til Storeskag med avstikkere - Vegen fra Heggenes til Fullsenn med avstikkere - Vegen fra Mellsenn til Etnlii - Vegen fra Steinsetbygda til Svarthammar med avstikkere I andre deler av området er omfanget av slike veger mer begrenset. I Nordre Land går det en veg i foreslått landskapsvernområde nord for Sebu-Røssjøen, inn til Tronhus og Sebuhaugen (i Etnedal), samt en veg til Gardsætra gjennom foreslått naturreservat. I Gausdal fra sør til nord går følgende seterveger inn i området, i hovedsak inn i foreslått landskapsvernområde: - Fra Vestfjellvegen inn til Rokvamsætra - Liomsetervegen (Holsbrua Liomseter) med korte avstikkere - Reinsåsvegen (Bødalen Reinsåsen), går også gjennom naturreservat - Revsjøvegen (Synstgardseter Revsjøene) I Sør-Fron går det en veg inn fra Espedalen fjellstue som deler seg i to. I Nord-Fron går det en seterveg inn til Storhøliseter, samt en kortere inn til Hølsetra, begge fra Jotunheimvegen. Alle disse ligger innenfor foreslått landskapsvern. Vegen fra Jotunheimvegen til Øyangen går gjennom foreslått naturreservat. I tillegg går det flere småveger (skogsbilveger) inn i foreslått landskapsvern i Snubblia. Det er behov for uttak av grus også inne i foreslåtte landskapsvernområder til vedlikehold av støls- og setervegene. I Øystre Slidre kommune har de per i dag tilgang på grus utenfor foreslått landskapsvernområde, men i Nord-Aurdal har Fylkesmannen akseptert et masseuttak ved Etnsenn i Skrautvål sameige. Statens vegvesen har avslutta et uttak ved Lundsætra i Nordre Land, men de har ikke rydda opp her. I Gausdal kommune er det en reguleringsplan for grustak ved Revåfoten i Dokkfaret. Over 9

tid kan det bli behov for utvidelse av selve uttaksområdet innenfor reguleringsplanen. Uttaket innholder store masseforekomster, men er avsatt for bruk på mindre lokale veger (ikke Vestfjellvegen). Det er videre aktuelt med uttak av masse ved Revsjøene for vedlikehold av den innerste delen av Revsjøvegen. Grusuttaket i reguleringsplanen Samsgarden-Snubbmoen i Nord Fron kommune ligger utenfor foreslått vernegrense. Det er ingen telekommunikasjonsmaster i foreslåtte verneområder. 2 Saksbehandling 2.1 Bakgrunn Bakgrunn for verneplanarbeidet er dokumentene NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker, St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (Nasjonalparkmeldinga) og innstillingen til Stortinget, Innst. S. nr. 124 (1992-93), med samme navn. 2.2 Saksgang, organisering og medvirkning Verneplanarbeidet startet opp i 2004. Fylkesmannen informerte om og drøftet verneplanprosessen med de berørte kommunene, fylkeskommunen, grunneiere m.fl. og opprettet fem lokale referansegrupper samt et felles kontaktutvalg. Innspill fra disse gjorde at Fylkesmannen bestilte de fleste fagutredningene med utgangspunkt i et opprinnelig utredningsområde (ca. 1564 km 2 ) og reduserte dette til det noe mindre planområdet (ca. 1365 km 2 ) før formell oppstartmelding ble sendt ut. Melding om oppstart av verneplanarbeid og forslag til konsekvensutredningsprogram for utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark ( verneplan Ormtjernkampen Skaget ) ble sendt ut i april 2006. Fylkesmannen har hatt en bred og omfattende prosess i nær dialog med berørte kommuner, etater, organisasjoner, grunneiere og andre rettighetshavere og brukere i området, gjennom møter og befaringer. Referansegruppene (én for hver kommune, med unntak av felles grupper for Nord-Aurdal og Etnedal, samt Nord-Fron og Sør-Fron kommuner) har bl.a. gitt opplysninger om lokale forhold og ulike brukerinteresser og vært med på å drøfte konsekvensene for lokal bruk og næringsliv. Kontaktutvalget har vært en samordnende overbygning for prosessen, med representanter for alle berørte kommuner (fra politisk ledelse), fylkeskommunen, grunneiere og andre dominerende bruker- og verneinteresser. Som et resultat av innspill gjennom verneplanprosessen, ble relativt omfattende arealer tatt ut fra planområdet i forkant av konsekvensutredningen ( utredningsområdet til KU var på ca. 1202 km 2 ). Det har vært holdt åpne møter i kommunene både ifm. oppstartmelding og høring. Verneforslaget (ca. 1186 km 2 ) med konsekvensutredning ble sendt på lokal og sentral høring i 2009, jf. brev fra fylkesmannen i Oppland 23.09.2009. 2.3 Konsekvensutredning 2.3.1 Utredningsprogrammet Det er gjennomført en konsekvensutredning (KU) for å vurdere virkninger vernet vil få på ulike samfunnsinteresser. Fire ulike alternativer til vern er utredet, i tillegg til 0-alternativet (dagens situasjon uten vern med påregnelig utvikling). Fylkesmannen hadde utarbeidet to alternativer til verneformer med grenser innenfor planområdet (alternativ 1 og 2), med samme ytre avgrensning og åtte identiske naturreservat, herav ett skogsreservat og sju våtmarksreservat. Nasjonalparken er større i alternativ 1 enn i alternativ 2 (og arealet med landskapsvern tilsvarende mindre). Alternativ 1 omfattet fem landskapsvernområder, alternativ 2 omfattet tre, men med noe større samlet areal landskapsvern. Fylkesmannen hadde også utarbeidet forskriftsmaler 10

med lokale tilpasninger for hhv. nasjonalpark, landskapsvernområder, våtmarksreservater og skogsreservater, til bruk i konsekvensutredningen. Kombinasjonen av disse utgjør de fire vernealternativene. Det er utarbeidet 12 delutredninger, jf. fastsatt utredningsprogram av 08.05.2007: - Naturmiljø og biologisk mangfold - Landskap - Kulturminner og kulturmiljø - Landbruk og tamrein - Kraftressurser - Friluftsliv og naturopplevelser - Reiseliv - Annet næringsliv - Hytter og andre bygninger - Samferdsel og annen infrastruktur - Forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet - Lokal identitet, bruk og framtidig forvaltning, samt virkninger for lokalsamfunnene 2.3.2 Merknader til konsekvensutredningen 2.3.2.1 Generelle merknader til konsekvensutredning Sør-Fron kommune og Etnedal kommune mener at KU-programmet er bra utredet og danner et godt grunnlag for vurdering av vernekategorier. Gausdal kommune mener at KU-programmet er tilfredsstillende utredet og gir en bra generell vurdering av området, men at begrenset nøyaktighet gjør at utredningen ikke har full verdi som statusrapport for området. Skrautvål sameige mfl. og Ole Sameige ser helt bort fra konsekvensutredningen da de som brukergruppe knapt ble kontaktet av utrederne. De viser til brev fra advokat Hagerup av 17.11.2008. De mener at konsekvensutredningene er et bestillingsverk for å underbygge fagrapportene og at brukerinteressene fragmenteres og bagatelliseres. Videre er det vanskelig å fange opp fremtidige bruksområder og utnyttelsesmåter av de aktuelle områdene (bioenergi, barskog som etablerer seg, osv.) med den systematikken som er valgt. Vidar Hagen og Astrid Håvelsrud Hagen mener noe av det samme. Fylkesmannen konstaterer at kommunene som har uttalt seg om konsekvensutredningen mener at konsekvensutredningsprogrammet er tilfredsstillende utredet. Fylkesmannen tar kommentarene fra Skrautvål sameige mfl. til etterretning. Fylkesmannen viser for øvrig til at brev med orientering om status for arbeidet med konsekvensutredningen og mulighet for å kommentere sisteutkast til delrapporter, ble sendt til referansegruppene og kontaktutvalget den 13. oktober 2008, inkl. representanter for grunneiersammenslutningene i Etnedal og Nord-Aurdal. Ovennevnte brev fra advokat Hagerup inneholdt bl.a. kommentarer til delrapporter samt kommentarer til gjennomføring av utredningen. Fylkesmannen sendte dette videre til utrederne med en påminnelse til utredere som, jf. KU-programmet, burde ha kontakt med grunneiere. Fylkesmannen viser for øvrig til at det ikke var noe krav i KU-programmet at utrederne skulle ta kontakt med hver enkelt grunneier innenfor området, slik de berørte grunneiersammenslutninger i Nord-Aurdal og Etnedal hadde forventninger om jf. ovennevnte brev. Direktoratet for naturforvaltning viser til Fylkesmannens kommentarer. Når det gjelder utredernes arbeidsmåte var det presisert i KU-programmet at de burde ha kontakt med grunneierne. Direktoratet synes det er beklagelig dersom så ikke har skjedd. Det var presisert for flere av deltemaene i konsekvensutredningsprogrammet for bl.a. kulturminne og kulturmiljø, samt for jordbruk, skogbruk og tamreindrift at god kontakt med grunneiere var viktig. Det var likevel ikke et krav om at hver og en av grunneierne skulle kontaktes. Der det finnes grunneierlag- og foreninger ville en kunne forutsette at kontakt med disse var tilstrekkelig. DN vil videre understreke at også KU-programmet har vært på høring, slik at alle skulle være kjent med arbeidsmåten. 11

Direktoratet for naturforvaltning konstaterer at det ikke er avdekket konsekvenser som krever ytterligere utredning. Det vises til foreliggende rapporter, og den gjennomførte prosessen med åpne møter og høringene. På bakgrunn av alle innspillene som har kommet i saken har avveininger mellom bruk og vern ført til endringer i verneforskrifter, verneformer og i avgrensninger i forhold til utredningsområdet. 2.3.2.2 Naturmiljø og biologisk mangfold Ola Lyseng mfl. påpeker at konklusjonen ved KU er at det såkalte 0-alternativet ikke vil føre til særlige negative konsekvenser for naturkvalitetene i området. (Se videre kommentarer under kap. 6.8 Generelle merknader til avgrensning, om å ta ut Skrautvål sameige fra verneplanen.) Fylkesmannen viser til at metodikken for konsekvensutredninger innebærer at man tar utgangspunkt i de konkrete planer som finnes og lar disse gjenspeile trender og mulige interesser i området. Fylkesmannen viser videre til brev fra Miljøverndepartementet av 18.09.1992 som skal oppfattes som en rikspolitisk retningslinje (RPR) om å unngå planlegging og inngrep som vil redusere/ødelegge verneverdiene i de områdene som er til vurdering for vern etter nasjonalparkplanen og at denne gjelder for hele planområdet. Dette kan ha hatt betydning for konsekvensutredningen for 0-alternativet. Fylkesmannen viser også til at tidsperspektivet i en KU er relativt kort. Dermed vil ikke en KU kunne reflektere de truslene som ev. på lang sikt kan redusere verdiene i området. Direktoratet for naturforvaltning viser til Fylkesmannens kommentarer. DN vil samtidig peke på at det av KU-en fremgår at et vern vil ha positive konsekvenser for naturmiljøet og biologisk mangfold. 2.3.2.3 Landskap Det er ingen merknader til konsekvensutredningen for dette temaet. 2.3.2.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen merknader til konsekvensutredningen for dette temaet. 2.3.2.5 Landbruk og tamrein Gausdal kommune påpeker at trender i landbruket kunne vært bedre belyst. I saksutredningen til vedtaket i Øystre Slidre kommune påpekes det at det i fagrapporter og konsekvensutredningen blir brukt feil tall for drift til tross for at det er gitt tilbakemelding på dette. Det blir i disse rapportene lagt til grunn at det i hovedsak blir beitet på innmark og at det i tall på støler med drift bare er tatt med støler med melkeproduksjon. Det stilles også spørsmål ved konsekvensutredningen med bakgrunn i at forskjellene i driftsomfang innenfor planområdet er svært store. Skrautvål sameige mfl. påpeker at KU ikke betegner jakt og fiske som ledd i primærnæring selv om Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet i sin veileder (PBL og Landbruk Pluss) gjør det. Øystre Slidre Bondelag mener utredningen bærer tydelig preg av at utrederen ikke har kompetanse på stølsdrift og fjellandbruk. Nord-Aurdal Bondelag mener at utredningen har lagt for lite vekt på de praktiske vanskelighetene som vil oppstå ved et så omfattende vern som foreslått. Norges Skogeierforbund registrerer at konsekvensutredningen har avdekket bekymring langt utover næringen selv for planforslagets konsekvenser for skogbruket, men at Fylkesmannen hevder at bekymringen er overdreven. Skogeierforbundet påpeker i denne sammenheng at skogproduksjonen i framtiden kan utgjøre en betydelig lokal ressurs. Fylkesmannen påpeker at det i konsekvensutredningen for jordbruk, skogbruk og tamreindrift er tatt inn riktig tall for støler i drift etter tilbakemelding fra Øystre Slidre kommune. I teksten (s. 40) står det dermed følgende: Innenfor planområdet var det i 2006 88 aktive støler i drift, og 37 av disse hadde melkeproduksjon (Tabell 6-6). Øvrige støler hadde slått og/eller beiting. ( ) I stølslag som ikke har melkeproduksjon blir grasarealene på innmarka enten høstet til vinterfôr eller beitet av storfe eller småfe. 12

På setre som har melkedrift er det vanlig med nattbeite på innmark og dagbeite i utmarka i nærheten av stølene. Fylkesmannen ser ellers at Tabell 6-6 og Tabell 6-7 (s. 40 og 41 i KU-rapporten) kan være noe misvisende for antall dyr, herunder melkekyr, på hhv. innmarks- og utmarksbeite, men mener dette har liten betydning i denne sammenhengen. Fylkesmannen påpeker at konsekvensutredningen for øvrig har omtalt behov knyttet til både innmarks- og utmarksbeite og at Fylkesmannen har tatt hensyn til disse i verneforskriftene. Vi viser ellers til at kommunen selv har laget en bedre oversikt i saksutredningen til sin høringsuttalelse. Fylkesmannen påpeker videre at den nevnte veilederen fra Landbruks- og matdepartementet kun omtaler jakt ifm. tabell over tiltak som henholdsvis inngår/ikke inngår i landbruksbegrepet. Tabellen sier at naust, rorbuer, jakt- og fiskebuer, jakttårn mv. inngår i landbruksbegrepet dersom bygningen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av landbruksnæringen. Ifølge tabellen inngår ikke et slikt tiltak i landbruksbegrepet dersom bruken i hovedsak er knyttet til turisme, frilufts- eller fritidsaktivitet og bærplukking, jakt eller fritidsfiske som kun utgjør et naturaltilskudd til egen husholdning. Fylkesmannen tar for øvrig kommentarene til KU for landbruk og tamrein til etterretning. Direktoratet for naturforvaltning har merket seg innspillene om datagrunnlaget og viser til Fylkesmannens kommentar. Angitte feil i tallmaterialet er rettet opp og har ikke hatt noen betydning i forhold til verneforslaget. DN mener behovene i forhold til innmarks- og utmarksbeite skal være godt ivaretatt gjennom de anbefalte verneforskriftene. DN viser videre til Fylkesmannens kommentar om vurderingen av jakt og fiske inngår i landbruksbegrepet. Direktoratet for naturforvaltning har ellers merket seg innspillene om konsekvensutredningen. Direktoratet ser at noen av utredningene gjerne kunne vært mer presise. Direktoratet mener likevel at behovene for jordbruks-, skogbruks- og tamreindrifta i området skal være tilstrekkelig belyst gjennom innspillene som har kommet i saken, og de er videre grundig vurdert i forbindelse med de anbefalte avgrensingene av verneområdene og gjennom de lokalt tilpassa bestemmelsene i verneforskriftene. 2.3.2.6 Kraftressurser Det er ingen merknader til konsekvensutredningen for dette temaet. 2.3.2.7 Friluftsliv og naturopplevelser Torkild Ovrum s Jaktlag påpeker at opplysningen om at muskeg er et militært beltekjøretøy ikke stemmer. Det riktige er at kjøretøyet muskeg opprinnelig ble utformet på 50-tallet i Canada for å komme frem i sumpområder med permafrost. Baustin jaktlag påpeker at de ikke ble kontaktet av utrederen og mener at de hadde hatt mange viktige opplysninger til denne. Fylkesmannen tar kommentarene til KU for friluftsliv og naturopplevelser til etterretning. Direktoratet for naturforvaltning ser at mange har bidratt med verdifull kunnskap og informasjon om området både under høringene, i møter og for eksempel gjennom kontakt med utrederne. DN viser til at det var presisert i KU-programmet at denne utredningen skulle baseres på bl.a. opplysninger fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har gjort en statuskartlegging av friluftsliv og reiseliv i området. I utredningsprogrammet ble det videre presisert at det også ville være nødvendig å innhente en del opplysninger fra andre, ikke minst lokale ressurspersoner blant annet i kommunene og organisasjonene. Det var understreket at fjellstyrene måtte kontaktes. DN mener ellers at andre berørte har hatt gode muligheter ved flere anledninger til å komme med innspill i denne vernesaken. 2.3.2.8 Reiseliv Det er ingen merknader til konsekvensutredningen for dette temaet. 2.3.2.9 Annet næringsliv 13

Direktoratet for mineralforvaltning viser til at rapportens kart ikke synliggjør interessekonflikten mellom bergrettighetsområdene og den foreslåtte grensen for Espedalen landskapsvernområde. Fylkesmannen tar kommentaren til KU for annet næringsliv til etterretning. DN tar også kommentaren til etteretning. Direktoratet for mineralforvaltning påpeker at kun geologisk kart uten topografiske detaljer ikke er godt nok. De viser til at kartet mangler gruver, malmforekomster og rettighetsområder. DN mener likevel at interessekonflikten det vises til her er tilstrekkelig beskrevet i teksten til konsekvensutredningen. 2.3.2.10 Hytter og andre bygninger Leif Olav Hagen mener at det ikke er utarbeidet konsekvensutredning for hytteeiendommer. Fylkesmannen viser til at det er en egen delutredning for hytter og andre bygninger. Bruken av hytter og framtidig hyttebygging er en del av denne konsekvensutredningen. DN viser til Fylkesmannens kommentar. 2.3.2.11 Samferdsel og annen infrastruktur Det er ingen merknader til konsekvensutredningen for dette temaet. 2.3.2.12 Forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet Det er ingen merknader til konsekvensutredningen for dette temaet. 2.3.2.13 Lokal identitet, bruk og framtidig forvaltning, samt virkninger for lokalsamfunnene Det er ingen merknader til konsekvensutredningen for dette temaet. 2.4 Planstatusen til områdene 2.4.1 Eksisterende verneområder Det er fire eksisterende verneområder vernet etter naturvernloven innenfor de foreslåtte verneområdene, alle innenfor Gausdal statsallmenning: - Ormtjernkampen nasjonalpark (opprettet 1968, ca. 9 km 2 ) - Ormtjernsmyra naturreservat (opprettet 1985, ca. 0,8 km 2 ) - Storlonen naturreservat (opprettet 1990, ca. 11,5 km 2 ) - Hynna naturreservat (opprettet 1990, ca. 15,5 km 2 ) 2.4.2 Kommuneplaner 2.4.2.1 Øystre Slidre De foreslåtte verneområdene ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel (gjelder 1998-2010), i hovedsak LNF sone 1 med egne planbestemmelser. I dette området er det fire spredte delområder der naturvernhensyn skal være dominerende (Skindrotjerni, Skagstjerni, Fjelldokka og myrkomplekset ved Yddin). Det ble i 2008 satt i gang revisjon av kommunedelplan for Beitostølenområdet. Planen er nå lagt ut til offentlig ettersyn med endret plangrense, slik at den ikke lenger berører foreslåtte verneområder. Arbeidet med kommunedelplan Gravfjellsplanen ble igangsatt i 2008. Planområdet berører foreslått Kjølaåne naturreservat. Det er i utgangspunktet ingen konflikt mellom utkast til ny plan og verneplanen. 2.4.2.2 Nord-Aurdal 14

I kommuneplanens arealdel, som består av kommuneplan for bygdene og en utmarksdel (for perioden 1992-2002), ligger de foreslåtte verneområdene i hovedsak innenfor LNF 2-område. Et mindre område er lagt ut som LNF 1, som i følge retningslinjene er viktige områder i naturforvaltningssammenheng. Kommuneplan for bygdene er under revisjon. 2.4.2.3 Etnedal Foreslått naturreservat ligger innenfor LNF-område som også ligger innenfor Etnavassdragets nedbørsfelt (verna vassdrag) avmerket som Sone 2b på plankartet med egne bestemmelser (gjelder 2003-2006). Planen er under revisjon og foreslått naturreservat var vist som båndlagt etter lov om naturmangfold til 1. gangs høring. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til planens forslag om en åpen fiskebu innenfor reservatet. 2.4.2.4 Nordre Land Foreslåtte verneområder ligger innenfor LNF 1-område, i underkategorien større sammenhengende naturområder i kommuneplanens arealdel (gjelder 1999-2007). Området har skilt ut to soner (Oppsjøen Skjervungsmyrene og Skardberga), som det ifølge retningslinjene er viktig å forsøke å bevare i sin nåværende tilstand. 2.4.2.5 Gausdal De foreslåtte verneområdene ligger i hovedsak innenfor LNF 3-område i arealdelen (gjelder 2005-2016), definert som områder i fjellet med viktige frilufts-, vilt-, natur- og/eller landbruksinteresser. De fire eksisterende verneområdene er markert som båndlagte områder. Et område er markert som LNF-område med spesielle naturforvaltningsinteresser (Revsjøplassen), hvor det er inngått privatrettslig avtale med grunneier som fastlegger regler for forvaltning og skjøtsel. Videre er det en reguleringsplan for Revåfoten masseuttak, som ligger nord for Dokkvatnet. 2.4.2.6 Sør-Fron Foreslåtte verneområder ligger innenfor LNF 1-område med egne planbestemmelser i kommuneplanens arealdel (vedtatt i 2004), med unntak av et areal langs Espedalsvatnet og Brteidsjøen, som er båndlagt gjennom en kommunedelplan for Espedalen. I delplanen vises dette arealet i all hovedsak som båndlagt fordi det inngår i verneplanprosessen og pga. leting etter malmforekomster (se kap. 1.4.6 Utnyttelse av malmforekomster og kap. 7.4.1 Avgrensning av Espedalen landskapsvernområde). 2.4.2.7 Nord-Fron Nord-Fron har godkjent kommuneplan med arealdel for perioden 2005-2017, hvor foreslåtte verneområder ligger innenfor LNF-område, med unntak av et lite område lengst nord, som berøres av deler av en reguleringsplan for Samsgarden Snubbmoen (spesialområder: natur- og kulturvern og grustak, fareområde: skytebane). Grusuttak og skytebane ligger utenfor foreslått verneområde. 2.4.2.8 Fjellplanen Jotunheimens forgård Fjellplanen Jotunheimens forgård ble vedtatt som en interkommunal kommunedelplan av Lillehammer, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Gasusdal, Sør-Fron, Nordre Land og Etnedal kommuner i 2002/2003. Den dekker stort sett foreslåtte verneområder med unntak av arealene i Øystre Slidre kommune. Formålet er å bevare et større, sammenhengende naturområde. Det er ingen fylkeskommunale planer i strid med forslaget om vern i disse områdene. 2.4.3 Verna vassdrag To av vassdragene i området, Gausa og Etna, er vernet gjennom hhv. Verneplan II (1980) og IV (1993) for vassdrag. Nedbørsfeltene dekker til sammen ca. 40 % av de foreslåtte verneområdene. Espedalsvatnet og Breisjøen/Breidsjøen ble vernet gjennom Verneplan I for vassdrag (1973), men vernet dekker ikke nedbørsfeltet til disse. Foreslått landskapsvernområde strekker seg ned til begge disse innsjøene i Sør- Fron. 15

2.4.4 Kraftutbygging Før vedtaket om vern av Gausa ble det bygd flere mindre kraftverk i vassdraget. Dette berører blant annet Øvre Ongsjøen (Svatsum kraftverk), samt Øvre Reinsjøen, Hornsjøen og Ropptjern (Roppa kraftverk). Utbyggingen av Vinstravassdraget berører verneområdene gjennom oppdemming av Nedre Hersjøen og terskelbygging og minstevassføring i vassdraget nedstrøms Nedre Hersjøen. 3 Viktige endringer under verneplanprosessen 3.1 Arealomfang Etter presentasjonen av planområdet i oppstartsmeldingen fra april 2006, ble grensene endret slik før høring (beskrivelsen starter i nord, går vestover, deretter sørover, østover og tilbake til nord): Et større område som omfatter vannet Øyangen (inkl. Veslevatnet) samt hyttegrenda Øyangen med mer og arealet herfra mot Jotunheimvegen i Nord-Fron kommune er tatt ut. Et større område øst for Hundfethøa og Kaldfjorden/Øyvatnet i Nord-Fron inkl. området med hytter og jaktbuer ved Øyvassosen i Nord-Fron kommune, er tatt ut. Området rundt stølsgrenda Øysterlii i Øystre Slidre kommune er tatt ut. Det er også gjort andre, mindre justeringer av grensa på strekningen mellom Karifjorden (lengst nordvest) og Yddin/Glåmstølen av grensetekniske hensyn. Området rundt Selstølen og Signestølen i Øystre Slidre er tatt ut. Et mindre område rundt et masseuttak nær stølsvegen vest for Framstadstølen i Øystre Slidre er tatt ut. Et større område mellom Yddin og Hovsjøen, som bl.a. omfatter/berører stølsgrendene Glåmstølen, Nørre Trollåsen, Synhaug, Søre Trollåsen, Skatrudstølen og Bukono i Øystre Slidre, er tatt ut. Mindre områder sør og øst for Hovsjøen i Øystre Slidre og Nord-Aurdal kommune er tatt ut, mens et lite område rundt Haugerudtjernet i Nord-Aurdal, som lå rett utenfor plangrensa, ble tatt med i høringsforslaget. Det siste bl.a. på grunn av at horndykker er observert hekkende ved dette tjernet. Et større sammenhengende område lengst sør i Nord-Aurdal sin del av planområdet er tatt ut. Dette omfatter bl.a. stølsgrendene Bjørnhovd, Nisehalli, Skardstølen og Kalvan. I Etnedal kommune er et større, sammenhengende område i sør, inkludert stølsgrendene Ølsjølii og Slaveriet, tatt ut. Et noe større område i Nordre Land kommune, mellom Lenningen og Skardberga, er tatt ut. To små områder ( øyer ) rundt hhv. Gardsetra, samt hytter langs vegen inn til Gardsetra, og Slugua/Smørslugua i Nordre Land er tatt ut. Det er videre gjort mindre justeringer i sørøstlig grense for dette området. (Dette er knyttet til en selvstendig prosess om frivillig vern av skog som er samkjørt med verneplanprosessen). Den innerste delen av Synnfjorden ved Lennas utløp er tatt med på grunn av de ornitologiske verdiene her. Området rundt Skjervungsmyrene, dvs. området fra Nashuagsætra og Gopelsætra i Nordre Land, forbi Middagstippen og hele Mannstadlia opp til Vestfjellvegen (Fv 204) i Gausdal kommune, er tatt ut. En smal stripe som omfatter Ormtjernsætra og Toftsætra og vegen inn til disse (fra Vestfjellvegen) i Gausdal er tatt ut. Et område nord for Vestfjellvegen mellom Holsætra og Kittilbu, inkl. Valdrestjern, i Gausdal er tatt ut. Det er videre gjort noen mindre grensetekniske justeringer ift. plangrensen nordøst for Kittilbu, øst for Kroktjernet. Et større område i Gausdal som omfatter Ropptjørn, et lengre stykke av Reinsåsvegen samt flere setre er tatt ut. Området nord for Nedre Reinsjøen, inkl. Hyttengsætra, Hellebergsætra og Keiken, i Gausdal er tatt ut. 16

Et område nord for Langåsen (i foreslått utvidelse av Hynna naturreservat), mot Synstgardsæter, er tatt ut. Et stort areal på privat grunn som omfatter deler av Revsjøvegen fra Synstgardsæter, Silviksætrene, hele Nedre Ongsjøen, Roasætra, i Gausdal, samt hele lia ned mot Espedalsvatnet med flere setre så langt nord som til Venhøa i Sør-Fron kommune, er tatt ut. (Dette området omfatter så godt som hele arealet innenfor planområdet der Blackstone Nickel NUF har bergrettigheter.) Et mindre område i lia ned mot både Espedalsvatnet og Breidsjøen i Sør-Fron, ved Espedalen fjellhotell, er tatt ut. Et område lengst nord, i Snubblia Finnbølslia i Sør-Fron og Nord-Fron kommune, er tatt ut. Disse endringene er gjort etter en nærmere vurdering av verneverdier, brukerinteresser og inngrepstatus, og er beskrevet nærmere i kap. 4.2 i høringsforslaget (Del C). DN påpekte under faglig gjennomgang før høring at en gjennom dette forslaget til avgrensning med tilhørende forskrifter i sterk grad har forsøkt å ivareta brukerinteressene i området, samtidig som verneverdiene ivaretas. Etter høringen tilrår Fylkesmannen i Oppland følgende endringer i arealomfang: Justering av grensa for Kjølaåne naturreservat langs stølsvegen mellom Rauåne og Selstølen i Øystre Slidre kommune, for bl.a. å unngå å få med ei jord- og steinfylling i reservatet. Endring av grensa for Kjølaåne naturreservat vest og nord for stølsgrenda Nørre Trollåsen i Øystre Slidre, slik at det bl.a. blir større rom rundt stølsgrenda uten vern og at eksisterende inngjerdet beitekultivert areal også blir liggende utenfor. Endring av grensa for Fullsenn landskapsvernområde slik at stølslaget Lie blir liggende utenfor. Lie er det største stølslaget i aktiv drift i Øystre Slidre. Området har store verneverdier særlig knyttet til biologisk mangfold, men også kulturmiljø. Arten handmarinøkkel er registrert i området. Samtidig representerer stølslaget som enkeltobjekt kanskje den største konflikten innenfor forslaget til Fullsenn landskapsvernområde og de biologiske verdiene er representert innenfor andre deler av verneforslaget. Endringen er gjort etter en totalvurdering der brukerinteressene har veid tungt. Hovsjøen naturreservat i Øystre Slidre og Nord-Aurdal kommune tas helt ut av verneforslaget. Denne endringen henger sammen med endringen ovenfor. Naturreservatet ligger helt inntil stølslaget på Lie. Når området rundt dette stølslaget utgår fra landskapsvernområdet, ville naturreservatet blitt liggende igjen som en satellitt i forhold til resten av verneområdene. Samtidig som det er sterke brukerinteresser i tilknytning til området, er dette også det minst verdifulle av de i alt seks foreslåtte våtmarksreservatene i verneplanen. Fylkesmannen har derfor etter en helhetsvurdering kommet fram til at dette kan utgå. Endring av grensa for Røssjøen naturreservat slik at et lite område lengst øst i reservatet i Nordre Land kommune tas ut. Endringen er gjort for å få ei enklere og mer hensiktsmessig grense for reservatet i østre ende av Sebu-Røssjøen. Dette vil også ivareta friluftsinteressene i dette området på en bedre måte uten at vesentlige verneverdier går tapt. Endring av grensa for Skardberga naturreservat i sørvest. En del av den private delen av naturreservatet utgår fordi det ennå ikke er oppnådd enighet om en avtale for frivillig vern for denne delen av området. Dette arealet kan ev. tas inn igjen seinere dersom det oppnås enighet om en avtale. To mindre justeringer av grensa for Oppsjømyra naturreservat mot Toftsætervegen i Gausdal kommune, hhv. vest og øst for Snærespullen. Justeringene er gjort for å unngå at oppstillingsplasser for campingvogner og parkeringslommer blir liggende i naturreservatet. Flere endringer av grensa for Hynna naturreservat i Gausdal for å imøtekomme kommunen, fjellstyret mfl. som har bedt at ytterligere områder tas ut av verneforslaget etter høring for å være tilgjengelige for nydyrking/utvisning av nye setrer og drift av produktiv skog. Etter en helhetsvurdering der Fylkesmannen særlig har gått inn og sett på de ulike arealenes verdi som en del av våtmarksøkosystemet og forekomsten av arter knyttet til våtmark, er noen mindre områder tatt ut av verneforslaget av hensyn til jordbruket. Dette er et areal ved Sildvika, tre arealer ved 17

Langåsen og to arealer nord for Reinsåsvegen. Av hensyn til skogbruket er det tatt ut to arealer langs statsallmenningsgrensa mellom Bøsetra og Haukådalen. Justering av grensa for Hynna naturreservat i Gausdal vest for Tossentjønnet, slik at atkomsten (kjøresporet) til Mossjøen går ut av reservatforslaget og i stedet blir liggende i Espedalen landskapsvernområde. Justering av grensa for nasjonalparken mellom Øvre og Nedre Bjørnhølen i Øystre Slidre kommune, slik at en veg, ei hytte, et lite masseuttak, i tillegg til søndre del av dammen her, blir liggende utenfor verneforslaget. Samtidig gir dette rom for en ev. framtidig utnyttelse av fallet mellom Øvre og Nedre Bjørnhølen slik det er planer om. DN viser til vurderinger og kommentarer i kap. 7 om avgrensning av de enkelte verneområdene. Fylkesmannen viser i tillegg til at det når det gjelder verneforslaget for Skardberga naturreservat, er det i gang forhandlinger med de private grunneierne for å komme fram til en frivillig avtale om vern av skog i den delen som ikke er statsgrunn. Det kan synes som om det er én deleier for én av 4 eiendommer (i alt 5 teiger) som ikke vil inngå en slik avtale om vern. Dette medfører at Fylkesmannen slik situasjonen er nå, ikke kan tilrå vern av Skardberga slik dette ble sendt på høring. Fylkesmannen tilrår imidlertid at de deler av verneforslaget det er inngått avtale for, eller der dette er i ferd med å bli gjort, blir en del av et framtidig naturreservat. Eiendommen der en av deleierne motsetter seg vern, inngår ikke i denne tilrådningen. Av arronderingsmessige årsaker innebærer dette at også en av de teigene det er i ferd med å bli inngått avtale for, må gå ut. Dersom det etter Fylkesmannen sin tilrådning til direktoratet og før sluttbehandling i Miljøverndepartementet oppnås enighet om noe annet, vil Fylkesmannen komme med en ny tilrådning for Skardberga. DN støtter Fylkesmannens anbefaling. 3.2 Verneformer Etter høring tilrår Fylkesmannen i Oppland følgende endringer i grenser mellom ulike verneformer: Endring av grensa mellom nasjonalparken og Espedalen landskapsvernområde slik at hele området rundt Storhøa inkl. Svarttjønnholet og Snubbdalen i Sør-Fron kommune tas ut av nasjonalparken og i stedet inngår som en del av landskapsvernområdet. Dette området har betydelige vernekvaliteter i form av inngrepsfrie områder og landskap, men også en del brukerinteresser i form av felæger med hestehamning i Svarttjønnholet og skogbruksinteresser i Snubbdalen. Et kjørespor inn til Svarttjønnholet brukes fra tid til annen for frakt av varer og utstyr og det er videre ønske om handlingsrom for utvikling, bl.a. rydding av skog og kratt for å bedre beitegrunnlaget. Inngrepsituasjonen og bruken tilsvarer til en viss grad området rundt Haldorbu (se nedenfor), og disse bør behandles på samme måte. Et alternativ til å ta ut området fra nasjonalparken, kan være å ta inn en bestemmelse i forskriften om å kunne tillate rydding av skog og kratt rundt Svarttjønnholet. Endring av grensa mellom nasjonalparken og Fullsenn landskapsvernområde i Øystre Slidre kommune, slik at området rundt Bøllhaugbua og Haldorbu blir liggende i landskapsvernområdet og ikke i nasjonalparken. Inngrepsituasjonen her og bruken av Haldorbu og felleshamningen omkring denne er noe tilsvarende som rundt Svarttjønnholet, men har et noe større omfang, noe som bl.a. inkl. behov for transport av personell langs kjøresporet fra Kvitfeten. Forslaget til forskrift for nasjonalparken har tatt hensyn til det meste av bruksbehovet, med unntak av rydding av skog og kratt for å bedre beitet. Dette behovet sammenholdt med inngrepsituasjonen og den øvrige bruken, gjør det mer naturlig å innlemme området i et landskapsvernområde. På samme måte som for området rundt Svarttjønnholet (se over), kan et alternativ være å beholde grensene, men ta inn en bestemmelse i forskriften for nasjonalparken som åpner for rydding av skog og kratt rundt Haldorbu. 18

Justering av grensa mellom Fullsenn landskapsvernområde og Kjølaåne naturreservat mellom Bergastølen og Bergset i Øystre Slidre, slik at det blir et ytterligere rom rundt stølene. Grensa ble her også justert før høring. Endringen vil også medføre at et tidligere, mindre masseuttak blir liggende i landskapsvernområdet framfor i reservatet. Endring av grensa mellom Fullsenn landskapsvernområde og Kjølaåne naturreservat rundt Etnhovda (Gaukhøvd) i Øystre Slidre slik at mer av bjørkeskogen blir liggende i landskapsvernområdet framfor naturreservatet, for å imøtekomme lokale ønsker om å kunne hogge ved her. Endring av grensa mellom nasjonalparken og Fullsenn landskapsvernområde langs Vestfjellvegen i Nordre land kommune slik at det er tilstrekkelig rom langs Vestfjellvegen for bl.a. vegvedlikehold, opparbeidede rasteplasser og ev. utvidelse eller nye slike plasser langs vegen, men fortsatt så nær vegen at nasjonalparken lett kan ses og nås fra denne. Storlægervatnet blir etter dette liggende helt utenfor forslaget til nasjonalpark. Områdene med viktige forekomster av skjeggklokke mellom Røssjøkollane/Snuen og Vestfjellvegen blir fortsatt liggende i nasjonalparken. Endring av grensa mellom Fullsenn landskapsvernområde og Skardberga naturreservat i Nordre Land, slik at noe av arealet øst for Lundsætra blir liggende i landskapsvern istedenfor i naturreservatet. Dette arealet med eldre granskog på anslagsvis 100 daa har ingen spesielle verneverdier og det kom fram på siste møtet i referansegruppa at dette området er viktig for å ivareta mulige framtidige interesser for nydyrking, beitekultivering og nye setrer. Flere justeringer av grensa mellom nasjonalparken og Dokkfaret landskapsvernområde ved Dokklia, Tortjørnlia, Mjødokksetra og Tjyruverket i Gausdal kommune for å gi noe mer rom rundt disse setrene for ev. nydyrking og beitekultivering. Endring av grensa mellom nasjonalparken og Dokkfaret landskapsvernområde nord for Tjyruverket i Gausdal, slik at området som ligger nord for hovedvassdraget blir en del av landskapsvernområdet framfor nasjonalparken. Sandfuruskogen her har relativt store verneverdier, men tilsvarende skogtyper finnes andre steder innenfor nasjonalparken. Hovedformålet med grensejusteringen er at det inngjerdete forsøksfeltet for elgbeiteskader som er i området kommer innenfor landskapsvernområdet i stedet for nasjonalprken. Fylkesmannen mener verneverdiene kan bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte innenfor dette landskapsvernområdet. En liten justering av grensa mellom nasjonalparken og Dokkfaret landskapsvernområde nord for Liomseter i Gausdal, på bakgrunn av bedre kartgrunnlag og hensyn til landskapsrom og arrondering av grenser. Fylkesmannen vil understreke at ingen støler/setrer ligger innenfor forslag til nasjonalpark. Fylkesmannen mener at med de justeringer som er gjort etter høringen, er det gitt et godt rom rundt alle støler og setrer som ligger i landskapsvernområdene og som grenser inntil nasjonalpark og naturreservater, med tanke på videreutvikling av disse. DN støtter ikke Fylkesmannens tilrådning om å endre grensa slik at Storhøa og Svarttjønnholet i Sør-Fron kommune tas ut av nasjonalparken og i stedet inngår i Espedalen landskapsvernområde. Direktoratet støtter heller ikke Fylkesmannens tilrådning om å endre grensa mellom nasjonalparken og Fullsenn landskapsvernområde i Øystre Slidre slik at området rundt Bøllhaugbua og Haldorbu blir liggende i landskapsvernområdet og ikke i nasjonalparken, jamfør DNs begrunnelse for dette i kap. 7.1.1 Grenser for nasjonalparken. Direktoratet for naturforvaltning støtter for øvrig Fylkesmannens tilrådning om endring av grensene mellom de ulike verneformene. 19

3.3 Forskrifter Fylkesmannen i Oppland tilrår endringer i verneforskriftene for nasjonalparken, landskapsvernområdene og naturreservatene. Endringene er bl.a. knyttet til jordbruk, andre næringsinteresser, friluftsliv og motorferdsel. Endringene er beskrevet under kapitlene 6 og 7, og går fram av vedlagte forslag til forskrifter. DN viser til vurderinger og merknader i kap. 6 og 7. 4 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringen vedtok høsten 2009 at nasjonalparker og store verneområder skal forvaltes lokalt. Den nye forvaltningsmodellen ble beskrevet i Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2010. Den nye forvaltningsmodellen innebærer: At nasjonalparker, andre store verneområder og verneområder i sammenheng skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark-/verneområdestyre, bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene i tillegg til en fra berørt(e) fylkeskommune(r). Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Styret skal samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg, bestående av bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer, fjellstyrer, næringsliv og frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøvernorganisasjoner. Sekretariatet for styret utgjøres av nasjonalparkforvalter/verneområdeforvalter som skal ansettes av Fylkesmannen. Ansettelsen skal skje i nær dialog med verneområdestyret og forvalteren vil være underlagt dette styret i forhold knyttet til forvaltningen av verneområdet. Miljøverndepartementet har som mål å etablere den nye modellen for de kommunene som ønsker det i løpet av 2010, jf. brev av 14.12.2009 fra miljøvernministeren til aktuelle kommuner med eksisterende verneområder. Prioritet vil bli gitt til de områdene som har vært med i forsøksordningen og de senest etablerte nasjonalparkene/større verneområdene. De sju berørte kommunene har hatt en prosess seg imellom siden våren 2007 som bl.a. dreier seg om drøfting og utforming av en modell for lokal forvaltning. Etter det Fylkesmannen kjenner til, ønsker de fleste kommunene lokal forvaltning og en modell som i hovedsak samsvarer godt med regjeringens beslutning. (Se bl.a. kommunenes merknader om dette under kap. 6.6.2 Forvaltningsmyndighet.) Fylkesmannen konstaterer at de sju berørte kommunene vil få invitasjon til å delta i et verneområdestyre for de foreslåtte verneområdene etter et ev. vernevedtak. Fylkesmannen er opptatt av at det blir tilført tilstrekkelige ressurser til den framtidige forvaltningen av verneområdene, inkl. informasjon, skjøtsel og tiltak. Dette er en forutsetning for å kunne få til en god forvaltning. Fylkesmannen mener videre at utøvelse av forvaltningsmyndighet for disse verneområdene vil kreve minst to årsverk utenom oppsyn og utarbeidelse av forvaltningsplan. Et utkast til forvaltningsplan fulgte verneplanen på høring. Det skal også foreligge et utkast samtidig med vernevedtaket jf. naturmangfoldloven. Fylkesmannen mener at en ferdig forvaltningsplan bør foreligge så raskt som mulig etter et vernevedtak og at det er naturlig at Fylkesmannen tar ansvar for forvaltningsplanprosessen inntil et verneområdestyre er etablert. Fylkesmannen forutsetter at kostnader til merking av grenser, oppsyn og erstatning blir dekket innenfor Miljøverndepartementets gjeldende budsjettrammer. 20