Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget 30.10.2013 Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bjørn Harry Støle Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring: NAV Lier kl. 1530 Orientering: Prosjektleder for det nye sykehjemmet, Geir Larsen, vil gi en kort orientering om bl.a status, brukerprosessen, fremdrift og utfordringer knyttet til prosjektet.
SAKSLISTE: Saksnr 47/2013 Godkjenning av protokoll 48/2013 Meldinger 63/2013 Pasienter innlagt ved sykehus i Vestre Viken august - september 2013 64/2013 Status for barneverntjenestens arbeid ved utgangen 2013 65/2013 Forvaltningsrevisjon av hjemmetjenestene 66/2013 Revidering av kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 67/2013 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 49/2013 Forslag til endringer av retningslinjer på startlån 50/2013 Kjøp av logopedtjeneste 51/2013 Dialogmøter 52/2013 Endring av kriterier for søknad om delvis friplass i barnehage. 53/2013 For kropp og sjel - en melding om kultur, idrett og friluftsliv for politisk debatt og prioritering 54/2013 Kulturprisen 2013
47/2013Godkjenningavprotokoll
48/2013Meldinger
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/1202 Saksbehandler: Torill E. Groth 63/2013 Tjenesteutvalget 30.10.2013 Pasienter innlagt ved sykehus i Vestre Viken august - september 2013 I perioden januar - september 2013 har det i gjennomsnitt vært utskrevet ca. 60 personer pr. mnd.: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Gj.snitt 2013 71 58 57 82 52 54 61 57 45 59,7 2012 45 56 54 51 40 55 52 54 50 53,3 Ca. 5 % har ikke hatt behov for kommunale tjenester og i underkant av 50 % har mottatt tjenester fra hjemmetjenesten. De øvrige har fått sine tjenester fra våre institusjoner og bofellesskap. 17 % av de som er skrevet ut, er pasienter som er innlagt fra kommunens institusjoner og bofellesskap, og er blitt tilbakeført disse ved utskrivning. I år har det så langt vært 8 døgn vi har måttet betale for av personer som har vært utskrivningsklare, totalt i fjor var antallet 22. Nedenfor vises oversikt over innleggelser i sykehus, fra kommunale omsorgstjenester, sammenlignet med gjennomsnittet i 2011 og 2012. Gjennomsnitt/mnd 2011 2012 2013 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Snitt Langtidsplass i sykehjem 3,8 2,2 1 1 1 3 3 0 2 3 0 1,6 Korttidsplass i sykehjem 3,8 4,1 7 7 2 4 3 6 4 4 10 5,2 Bofellesskap 5,4 4,3 7 5 9 9 3 4 2 8 5 5,7 Hjemmetjenesten 15,5 12,4 18 13 21 25 15 18 21 10 14 17,2 Psykisk helse - 4,1 7 2 10 8 4 1 4 1 10 5,2 Totalt 24,1 27,1 40 28 43 49 28 29 33 26 39 35,0 Årsakene til innleggelsene har vært: (Det kan være flere årsaker til en innleggelse) Årsak til innleggelsene 2011 2012 Jan Feb Mars Apr Mai Juni juli Aug Sept Gjsnitt Bevissthetstap 2,5 2,5 3 0 2 0 4 2 2 4 0 1,9 Fall med smerte 5,3 4,2 5 5 3 8 4 2 5 2 3 4,1
Kjent brudd 1,9 0,5 0 2 4 2 0 0 2 0 2 1,3 Mistanke om lungebetennelse 3,1 3,5 2 2 8 4 1 3 2 1 1 2,7 Mistanke om urinveisinfeksjon 1,9 1,7 2 1 6 3 0 2 1 2 3 2,2 Tungpusten 5,5 5,1 10 4 8 8 5 4 3 8 2 5,8 Mistanke om dehydrering 2,3 0,9 1 0 9 2 2 1 0 1 2 2,0 Surkling 2,1 1,8 5 0 2 2 1 0 0 4 1 1,7 Hjerte-/brystsmerter 2,4 2,5 3 1 4 5 4 1 0 1 2 2,3 Feber 1,5 2,1 1 1 6 4 0 4 1 1 6 2,7 Kvalm og/eller svimmel 3,5 2,8 1 0 5 2 0 4 2 1 1 1,8 Mistanke om apoplexi evt parese 1,9 0,8 1 1 1 2 1 0 3 2 2 1,4 Rus/psykiatri 3,1 3,4 3 2 6 7 3 3 3 1 8 4,0 Planlagt innleggelse 3,3 2,8 5 5 3 7 14 1 4 4 16 6,0 Annet blødn m.m 2,5 8 16 9 7 12 0 22 19 5 12 11,3 Sum 42,8 42,4 58 33 74 68 39 49 47 37 61 51,8 Medio september, har legevaktselskapet åpnet sine akutte døgnplasser og det skal være interessant å se hvilke effekt disse over tid, vil ha.
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/1175 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 64/2013 Tjenesteutvalget 30.10.2013 Status for barneverntjenestens arbeid ved utgangen av september 2013 2012 2013 Gj.snitt Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept MOTTAK: Antall meldninger 15,9 12 21 30 29 22 21 14 19 10 20 Henlagte meldinger -3,5-1 -6 0-1 -1-2 0-3 -4-1 Videreført som undersøkelse 12,4 11 15 30 28 21 19 14 16 6 19 UNDERSØKELSE: Meldinger som er overført til undersøkelser 12,4 11 15 30 28 21 19 14 16 6 19 Undersøkelser i arbeid 41 36 36 49 55 69 63 46 49 44 43 Henlagte undersøkelser 3,7 7 10 14 11 17 26 19 16 6 12 TILTAK I HJEMMET: Totalt antall tiltak ved slutten av måneden 144,5 138 127 120 121 122 117 109 123 125 126 TILTAK UTENFOR HJEMMET: Omsorgstiltak, tvang 27,3 29 31 32 35 35 36 37 38 38 38 herav i fosterhjem 23,5 23 23 23 23 24 24 25 29 29 29 herav i institusjon 3,8 6 8 9 12 11 12 12 9 9 9 Frivillig plassering 13,8 11 11 12 12 9 10 9 10 8 7 Totalt antall tiltak ved slutten av måneden 41,0 40 42 44 47 44 46 46 48 46 45 OPPFØLGING AV UNGD 18-23 ÅR Antall i fosterhjem/institusjon 4,3 4 6 6 8 8 8 8 8 7 6 Antall i hybel 5,4 6 6 6 6 5 5 5 3 4 6 Annen oppfølging 10,4 10 11 12 12 10 9 8 10 11 9 Total 20,2 20 23 24 26 23 22 21 21 22 21 ANNET: Antall besluttet sendt Fylkesnemnda 8,5 11 5 7 1 2 1 2 2 4 4 Antall behandlet i fylkesnemda 0,6 1 1 1 1 0 1 1 1 1 2 Antall behandlet av Tingrett/Lagmannsrett 0,3 0 0 1 1 2 0 1 0 0 0
Antall barn i overgrepsteamet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 MELDEINSTANS: Barnevernvakt 1,9 1 1 0 1 0 0 5 3 3 0 Politi/lensmann 2,1 0 3 4 8 2 4 0 5 4 2 Psykisk helse barn/unge/voksne 1,1 0 1 5 2 0 0 0 0 0 3 Barneverntjenesten 1,1 4 5 1 1 3 3 1 8 1 5 Mor/far/foresatte 0,8 1 1 1 4 0 0 0 0 0 0 Familie forøvrig 0,3 0 0 0 3 0 0 1 0 0 2 Skole 2 3 3 5 0 5 5 2 0 1 6 Krisesenter 0,3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 NAV/Sosialtjenesten 0,7 0 2 4 4 2 5 0 0 0 0 Barnehage 1,3 2 1 3 3 2 1 0 0 1 0 Asylmottak/UDI/Innv.myndighet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Helsestasjon/skolehelsetjenesten 0,3 0 0 1 2 0 0 0 0 0 0 Lege/sykehus 0,8 1 0 1 1 4 1 1 0 0 2 Tannhelsetjenesten 0,1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 PP-tjenesten 0,3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Barnet selv 0,1 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Anonym melder 1,1 0 1 3 0 3 1 3 1 0 0 Alternativ til vold 0,3 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Familievernkontor 0 0 1 2 0 0 1 0 1 0 0 Frivilig organisasjon 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Habiliteringsvirksomheten 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 Nabo 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 Andre 1,5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 15,9 12 21 30 29 22 21 14 19 10 20 ÅRSAK TIL MELDING: Forholdene i hjemmet/særlige behov 6,3 8 11 13 17 14 11 5 12 2 11 Adferdsavvik hos barnet 1,6 1 0 2 5 2 3 5 0 1 4 Omsorgssvikt/mishandling 5,3 2 7 15 3 6 7 4 6 2 3 Annet 2,7 1 0 0 4 0 0 0 1 5 2 SUM 15,9 12 18 30 29 22 21 14 19 10 20 ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Botiltak 4 4 4 4 4 4 4 4 3 3 3 Oppfølging i fosterhjem 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Oppfølging i hybel 4,9 5 7 7 7 7 7 7 8 8 8 SUM 11,9 12 13 13 13 13 13 13 13 13 13 Bestemmelser i barneverntjenesteloven som grunnlag for vedtak:
4-4 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier: 4 barn i kommunale fosterhjem 3 barn i institusjon 4-6 Midl vedtak i akuttsituasjoner 4 barn i beredskapshjem 4-12 Vedtak om å overta omsorgen for 25 barn i kommunale fosterhjem et barn: 4 barn i statlige fosterhjem 5 barn i beredskapshjem 4-24 Plassering og tilbakehold i Ingen institusjon uten eget samtykke: 1-3 3 ungd i kommunale fosterhjem 2 ungdom i institusjon
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/4603 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 65/2013 Tjenesteutvalget 30.10.2013 Kommunestyret Forvaltningsrevisjon av hjemmetjenestene - rådmannens oppfølging Deloitte har etter bestilling av kontrollutvalget gjennomført en forvaltningsrevisjon i hjemmetjenestene i Lier kommune. Oppdraget er utført i samsvar med gjeldende standard for forvaltningsrevisjon. Etter rådmannens vurdering tar rapporten for seg sentrale problemstillinger knyttet til kommunens hjemmetjenester, og har en god gjennomgang av nødvendige data, og en grundig vurdering av disse. På bakgrunn av rapporten konkluderer revisjonen at internkontrollen bør styrkes på følgende punkter: sikre at alle prosedyrer som skal benyttes i hjemmetjenestene er tilgjengelige i kvalitetssystemet, og at de jevnlig oppdateres/revideres. sikre at det gjennomføres risikokartlegging og analyse av virksomhetene. presisere krav om at de ansatte skal bruke kvalitetssystemet i det daglige arbeidet, og eventuelt vurdere om det er mulig å innføre nye teknologiske løsninger som gjør kvalitetssystemet mer tilgjengelig i arbeidshverdagen (for eksempel bruk av nettbrett). sikre at alle avvik fra krav i lovverket, interne prosedyrer og mangel på utførte oppgaver blir meldt for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen (jf. forskriftens 4 h). I og med at rådmannen ble kjent med rapportens innhold ved oversendelsen til kontrollutvalget har allerede rådmannen pålagt både hjemmetjenestene og de øvrige helse-, sosial- og omsorgstjenestene å følge opp revisjonens konklusjoner i den enkelte virksomhet, og fastsatt tidsfrister for når de enkelte forhold skal være gjort. Virksomhetene skal ved utløp av tidsfristene rapportere at oppgavene er gjennomført. Alle prosedyrer som skal benyttes, skal i de ovennevnte virksomheter, sikres er tilgjengelige i det elektroniske kvalitetssystemet, og at de jevnlig oppdateres/revideres. Oppdateringene skal være gjennomført innen 1. november 2013 og deretter jevnlig revideres. Det skal gjennomføres risikokartlegging og analyse i virksomhetene innen 1. desember 2013, og skal deretter gjennomføres regelmessig.
Kravet om at medarbeiderne skal bruke kvalitetssystemet i det daglige arbeidet, skal presiseres overfor medarbeiderne innen 15. oktober 2013, og deretter regelmessig på personalmøter. Hjemmetjenestene og barneverntjenesten tar i bruk mobile nettbrettløsninger i løpet av høsten/innen årsskiftet, og det søkes sikret at de nye teknologiske løsninger gjør kvalitetssystemet mer tilgjengelig i arbeidshverdagen. Alle avvik fra krav i lovverket, interne prosedyrer og mangel på utførte oppgaver skal sikres blir meldt, for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse-, sosial- og barnevernlovgivningen. Dette gjøres allerede, men de fleste virksomheter har en underrapportering av avvik. Hver måned gjennomgår kvalitetsutvalget de meldte avvik. I tillegg anbefaler revisjonen Lier kommune å: a) revidere tjenestestandardene og vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide individuelle omsorgsplaner for alle brukere b) vurdere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet i hjemmetjenestene c) kartlegge hvilke ressurser som kreves for å realisere planer for kompetanseutvikling i hjemmetjenestene d) gjøre avklaringer av roller, ansvar og myndighet knyttet til vedtaksmyndighet og saksbehandling av søknader om helse- og omsorgstjenester, samt å vurdere Brukerkontorets oppgaver, ansvar og myndighet e) vurdere å gjennomføre en analyse av årsakene til at virksomhetene benytter tre årsverk utover de stillingshjemler som er budsjettert Punktene a) og e) er allerede påbegynt ved at rådmannen har startet arbeidet med både å dokumentere aktivitetsendringene i virksomhetene, årsakene til budsjettavvikene, og sammen med enkelte av de sammenligningskommunene i tjenesteprofilprosjektet søke å finne forbedringsområder. Når det gjelder punkt b) så gjennomføres et pilotprosjekt ved Liertun som skal være sluttført ved årsskiftet. Resultatene fra dette vil være grunnlag for videreføring i de øvrige virksomhetene. Punkt c) skjer i regi av FOU-samarbeidet med Høgskolen i Buskerud, Drammen sykehus og kommunene i Drammensområdet. Som ledd i arbeid med tjenestekonsesjon for brukerstyrt personlig assistanse og praktisk bistand, samt en mulig konkurranseutsetting av institusjonsdriften i det nye sykehjemmet, vil rådmannen i løpet av tredje tertial starte arbeidet med å vurdere Brukerkontorets oppgaver, ansvar og myndighet.
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/3374 Saksbehandler: Marianne Støa 66/2013 Tjenesteutvalget 30.10.2013 Revidering av kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Utdanningsdirektoratet reviderte elevundersøkelsen i september, og noen av spørsmålene ble endret. Lierskolens kvalitetsplan benytter elevundersøkelsen som indikator. Rådmannen har endret ordlyden i indikatorene i kvalitetsplanen slik at den er i samsvar med elevundersøkelsen. Intensjonen er uforandret.
Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Vedtatt i Tjenesteutvalget 21.08.2013
Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene... 6 2.1 Klasseledelse... 6 2.1.1 Mål og indikatorer... 7 2.2. Lesing... 8 2.2.1 Mål og indikatorer... 8 2.3 Regning... 8... 9 2.3.1 Mål og indikatorer... 9 2.4 Digitale ferdigheter... 10 2.4.1 Mål og indikatorer... 10 2.5 Fysisk aktivitet... 11 2.5.1 Mål og indikatorer... 11 Resultatoppfølging og rapportering... 13 KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 2
Kvalitetsplan for skolene i Lier Å lede lierskolens kvalitetsutvikling er en av de viktigste oppgavene kommunen har som skoleeier Elevene skal tilegne seg gode ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Disse grunnleggende ferdighetene danner grunnlag for videre læring og gjør elevene bedre rustet til å delta i arbeidslivet. Skolen skal bidra fram mot de krav som et liv som samfunnsborger og arbeidstaker vil stille. Sentrale verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse skal vektlegges. I skolen skal elevene møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Lierskolen skal ha tydelige og kompetente ledere med fokus på elevenes læring og skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Uavhengig av elevforutsetninger og læringsmål for den enkelte elev, skal lierskolen formidle at læring krever arbeid, innsats og vilje. Lierskolen skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre berørte parter som PP-tjeneste, helsesøster, barnevern, skolelege. Vi skal bidra til gode overganger mellom barnehage og skole, og videre over i videregående opplæring. Kommunen skal støtte og utfordre skolene i deres pedagogiske utviklingsarbeid. Grunnlagsdokumentene for opplæringen er læreplanen, opplæringsloven, nasjonale satsningsområder og kommunale føringer. De prioriterte kommunale føringene 2013-2015 er gitt i denne planen. «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverker til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene» (Forskrift til opplæringsloven 2-1) Skoleeiers system for skolebasert vurdering skal også avdekke mangler i forhold til regelverket. Skolebasert vurdering skal sikre oppfølging og korrigering etter registrerte avvik. Staten har på sin side fastsatt overordnede mål for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. «Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa» (Forskrift til opplæringsloven 2-2) KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 3
Denne planen viser prioriteringer og retning for skolene. Planen er en revidering av Kvalitetsplanen for 2009-2012. Visjonen er uendret. «Lierskolen kan, vil og tør - på jakt etter stadige forbedringer». Fem fokusområder for perioden 2013-2015 Klasseledelse Lesing Digitale ferdigheter Regning Fysisk aktivitet Vi ønsker å synliggjøre noen få prioriterte mål innenfor fokusområdene. Alle som jobber i lierskolen skal kjenne målene og føle et felles ansvar for å nå disse. En eventuell manglende måloppnåelse skal følges opp av tiltak. Lier, 31.05.2013 Bente Gravdal kommunalsjef KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 4
1.0 Visjon for lierskolen Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer! Å være på jakt etter stadige forbedringer innebærer å anerkjenne det som er godt, men samtidig søke etter det som er bedre. Lierskolen skal være i stadig forbedring. Skolene i Lier har meget gode resultater på enkeltområder, og vi har mye å være stolte av. Lier ønsker en målrettet og ambisiøs utvikling av sine skoler. Samfunnet rundt oss er i stadig forandring, og skolen må endre seg i takt med dette. Skolen er den eneste arenaen som samler alle barn og unge. Derfor er skolen en arena som mange samfunnsaktører ønsker å benytte til å fremme sine saker. Skolen pålegges stadig flere samfunnsoppgaver, og dette kan gå på bekostning av tid til skolens pedagogiske kjerneoppgaver. Skoleeier har et spesielt ansvar for å verne om kjerneoppgavene. I evalueringen av Kunnskapsløftet ble det sagt at kunnskapsdepartementet manglet en strategi for innføring av den nye læreplanen. Dette er nå rettet opp ved at ansvaret er plassert hos skoleeier. Utfordring for skoleeier i dag er at styringssignalene er mange, og det er mange eksterne samarbeidspartnere med ulike prosjekter. Dette eksemplifiseres ved Ny Giv, Vurdering for læring og GNIST- satsingen. Skoleeier må sammen med skoleledere koordinere og prioritere slik at de eksterne bidrar positivt inn i det utviklingsarbeidet som kommunen har prioritert. I skolenes arbeid mot mobbing legges det stor vekt på et godt læringsmiljø og gode relasjoner mellom lærere og elever. Dette er viktig for at lærerne skal kunne følge nøye med for å avdekke mobbing så tidlig som mulig. Mobbesaker har høy prioritet og løses raskt i tett samarbeid med foresatte. KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 5
2.0 Fokusområdene De fem fokusområdene beskrives nærmere under med en beskrivelse med kriterier for måloppnåelse og hvordan dette rapporteres. 2.1 Klasseledelse Klasseledelse har vært ønsket som utviklingsområde av både lærere og skoleledere. Prosjekt Klasseledelse skal styrke læreren som leder av et læringsmiljø. Skoleledere og lærere skal holde seg oppdatert på nyere forskning om klasseledelse. Læreres refleksjon over egen praksis knyttet opp mot forskning skal bidra til bedre resultater og styrking av læreryrket som profesjon. Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen gjennom å bygge gode relasjoner til alle elever og elevene i mellom. I lederoppgaven ligger også evnen til å etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Relasjonsbygging, struktur og fokus på oppgaven synes å være viktig for utvikling av et godt læringsmiljø(thomas Nordahl 2002). Skolene i Lier har utarbeidet kriterier for god klasseledelse. Disse kriteriene brukes til å utarbeide konkrete mål. Noen mål er felles for den enkelte skole, mens andre mål er individuelle for hver lærer. «Når du har kvalifikasjon og oppøver evnen til å utøve yrket, er dette profesjonsutvikling» (Roald, Knut: Foredrag, skoletinget 13.5.2012) Skolelederne skal, i større grad følge opp lærernes ferdigheter og resultater. Gjennom systematisk observasjon av læreren får skoleleder mer kjennskap til livet i klasserommet, til utfordringer og pedagogiske «gylne øyeblikk», som igjen kan gi grunnlag for en målrettet og presis veiledning. KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 6
2.1.1 Mål og indikatorer Lærerne i lierskolen skal være faglig kvalifiserte, ha gode relasjoner og høye forventninger til sine elever. Elevene i lierskolen skal øke læringsutbyttet ved at de gis tydelige læringsmål og spesifikk vurdering i et trygt og læringsfremmede miljø. Dette måles gjennom elevundersøkelsen for 5.-10.trinn, der alle skolene i Lier skal skåre over landsgjennomsnittet på følgende indikatorer: Trivsel Punkt 12: Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Punkt 13: Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Læring Punkt 31: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Punkt 35: Snakker lærerne med deg om hva du må gjøre for å bli bedre i fagene? Arbeidsmiljø Punkt 18: Det er god arbeidsro i timene. KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 7
2.2. Lesing Lesing har vært et prioritert område i Lier siden 2009. Lesing er i den nasjonale læreplanen en av fem grunnleggende ferdigheter, og er et viktig redskap for videre læring. Det er utarbeidet en egen plan for språkog leseutvikling.(se plan for språk- og leseutvikling; Leseplan for lierskolen) Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.(rammeplan for grunnleggende ferdigheter-udir 2012) 2.2.1 Mål og indikatorer Lierskolen skal sikre at alle elever mestrer lesing som grunnleggende ferdighet for videre læring i alle fag. Dette måles gjennom nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9.trinn, samt eksamensresultater i norsk 10.trinn Alle skolene skal skåre over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing for de nevnte trinnene. Alle skolene skal skåre over landsgjennomsnittet på eksamen i norsk Gjennomsnittet for Lier kommune skal være på nivå med de tre beste kommunene i Buskerud og i kommunegruppe 13. 2.3 Regning Regning er en grunnleggende ferdighet og blir ett av lierskolens fokusområder fra 2014. (forprosjekt fra 2013) Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Det innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. (Udir, rammeverk for grunnleggende ferdigheter) KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 8
2.3.1 Mål og indikatorer Lierskolen skal sikre at alle elever mestrer regning som grunnleggende ferdighet for videre læring i alle fag. Dette måles gjennom nasjonale prøver i regning for 5., 8. og 9.trinn. Alle skolene skal skåre over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i regning for de nevnte trinnene. Alle skolene skal skåre over landsgjennomsnittet på eksamen i matematikk. Gjennomsnittet for Lier kommune skal være på nivå med de tre beste kommunene i Buskerud og i kommunegruppe 13. KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 9
2.4 Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er i likhet med lesing og regning en grunnleggende ferdighet, og en viktig forutsetning for videre læring og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. "Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk" (Utdanningsdirektoratet 2012, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter). Elevene i lierskolen skal få opplæring og mulighet til å benytte digitale verktøy fra 1. trinn. Elevene skal møte en tydelig progresjon der man går fra å lære å bruke verktøyet til at verktøyet bidrar til økt læring. Ved utgangen av 10.trinn skal elevene bl.a. kunne gjennomføre eksamen digitalt. Lier kommune har utarbeidet en plan for bruk av digitale verktøy. (Digital handlingsplan for lierskolen) 2.4.1 Mål og indikatorer Elevene i lierskolen praktiserer godt nettvett og bruker digitale verktøy hensiktsmessig for å øke læringsutbyttet. Dette måles gjennom elevundersøkelsen for 5.-10.trinn, der alle skolene i Lier skal skåre over landsgjennomsnittet på følgende indikatorer: Punkt T2: Hvor ofte bruker du pc/data/internett i skolearbeidet? Punkt T14: På skolen bruker vi digitale verktøy for å lære (digitale verktøy er for eksempel datamaskin, nettbrett og interaktiv tavle). Punkt T14: På skolen lærer jeg å tenke over hvordan jeg bruker informasjonen fra internett KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 10
2.5 Fysisk aktivitet I et helsemessig perspektiv er fysisk aktivitet viktigere enn noensinne. Lierskolen gir sitt bidrag gjennom økt aktivitet i skole og SFO. Fysisk aktivitet bør være en del av grunnskoleopplæringen og inngå som en del av skolehverdagen. En aktiv og tilretteleggende skoleledelse er den viktigste forutsetningen for at arbeidet med å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen skal lykkes. (Udir 7.juli 2011) Det er utarbeidet en egen plan for fysisk aktivitet.(plan for fysisk aktivitet ) 2.5.1 Mål og indikatorer Lierskolen skal tilby alle barn daglig fysisk aktivitet gjennom kroppsøvingstimer, tilbud om en time fysisk aktivitet per dag i SFO, ulike aktiviteter i løpet av skoledagen og timeplanfestet fysisk aktivitet på 5.-7. trinn. KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 11
Dette måles gjennom elevundersøkelsen for 5.-10.trinn. Spørsmålene er lokale for Lier kommune og resultatene kan ikke sammenlignes med andre kommuner. Hvordan kommer du deg vanligvis til skolen? Jeg deltar daglig i minst 1 time fysisk aktivitet på skolen Det er lett å delta på fysisk aktivitet på min skole Skolen min er flink til å legge til rette for at vi skal få bevege oss i skoletiden KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 12
Resultatoppfølging og rapportering Lierskolen skal videreutvikle sin kompetanse og bedre sine resultater. Dette skal skje ved at den enkelte skole jobber etter følgende modell. Gjennomføre undersøkelser og kartlegger elevene Analysere resultatene Gjennomføre tiltak Lager oppfølgingstiltak Indikatorene bygger på informasjon fra brukerundersøkelser, elevkartlegginger og annen statistisk informasjon. Noen av indikatorene er objektive kvalitetsindikatorer, eksempelvis kartleggingsresultater, mens resultater fra brukerundersøkelser uttrykker en opplevelse av kvalitet. I tillegg til de fem fokusområdene har Lier kommune besluttet å rapportere på følgende områder: Mobbing og trivsel Sluttvurdering; eksamen og standpunktkarakterer. Resultatene med analyse og eventuelle tiltak oppsummeres i en underveisrapport og legges frem for skolenes samarbeidsutvalg. Rådmannen oppsummerer skolenes rapporter som legges frem for politisk behandling etter følgende årshjul: KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 13
Årlig tilstandsrapport November Nasjonale prøver Februar Sluttvurdering, eksamen og standpunkt Oktober Elevundersøkelse april Rådmannen og skolelederne utarbeider årlig en samlet tilstandsrapport for lierskolen. Rapporten legges frem for tjenesteutvalg og kommunestyret. Til sammen skal dette gi et godt grunnlag for drøfting av videre satsning både på kommunenivå og ved den enkelte skole.. KVALITETSPLAN FOR LIER 2013-2015 14
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/508 Saksbehandler: Janne Eide 67/2013 Tjenesteutvalget 30.10.2013 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Protokollen legges frem i møtet.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2012/4 Arkiv: 252 Saksbehandler: Laila Wam Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 49/2013 Tjenesteutvalget 30.10.2013 Formannskapet Kommunestyret Forslag til endringer av retningslinjer på startlån og boligtilskudd til etablering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formålet med startlån er å skaffe og sikre egnede, nøkterne og rimelig boliger til unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, og være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis i ordinære finansinstitusjoner. 2. Startlån kan benyttes til kjøp, utbedring, refinansiering og oppføring av bolig som toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering med Husbanken eller andre finansinstitusjoner og kan i særskilte tilfeller benyttes som fullfinansiering, alene eller sammen med boligtilskudd. 3. Før startlån vurderes må det søkes om boligfinansiering i bank, men det er ingen automatikk i å få innvilget startlån, selv om søker mangler egenkapital eller tilleggssikkerhet på 15 %. 4. Søker må ha fast inntekt og med det menes fast inntekt dvs. ordinær inntekt ved fast ansettelse etter prøvetid, mens bonus og overtid, samt uføre-, alder- og etterlattepensjon ikke regnes med: a) må være bosatt eller ha nær tilknytting til Lier b) må ha varig oppholdsbevis for EØS-borgere/permanent oppholdstillatelse og norsk fødsels- og personnummer c) boligen som skal finansieres må ligge i Lier d) eventuell bolig i annet land forutsettes solgt, og egenkapital skal benyttes til kjøp av ny bolig. Ligningsutskrift fra hjemlandet må vedlegges søknaden e) maksimal kjøpesum, er 2,5 mill. kroner f) kjøpesum kan ikke overstige takst/prisantydning med mer enn 15 % g) omkostninger i forbindelse med kjøpet, skal dekkes av egenkapital eller innenfor maks kjøpesum h) egenkapital utover 50 000 kroner, må benyttes til boligkjøpet i) startlån må innfris dersom boligen selges eller søker flytter 5. Søknader om startlån må være direkte fra søker, eventuelt hjelpeverge og ikke via private finansrådgivere og eventuelt gjentatte søknader uten nye opplysninger, vil kunne avvises.
Boligen det søkes lån til skal godkjennes av Boligservicekontoret før bud legges inn og satsene fra Statens Institutt for forbruksforskning til livsopphold benyttes for å beregne søkers betalingsevne. 6. Startlån kan søkes både som en forhåndsgodkjenning eller til en konkret bolig, men innvilges i utgangspunktet kun en gang. Hovedregelen er at startlånet nedbetales over inntil 25 år, uten avdragsfrihet. Unntaksvis kan det innvilges 30 år nedbetalingstid, inntil 5 år avdragsfrihet og i særskilte tilfelle, 8 års avdragsfrihet. 7. Når søknad om lån vurderes, legges til grunn en kalkulasjonsrente. Renten følger Husbankens rentefot tillagt 0,25 % i administrasjonskostnader. Det kan velges mellom flytende eller fast rente. Lier kommune har lik fastrentetilbud som Husbanken. 8. Eventuell refinansiering innvilges kun en gang, og forutsetningen er at husstanden må stå i fare for å miste boligen på tvangssalg, og lånet sikres med pant innenfor boligens verdi. Søknaden kan bli avslått dersom vurderingen er at lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. 9. Forvaltning av inngåtte startlån gjøres av Lindorff Låneforvaltning Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Forslag til nye retningslinjer for startlån i Lier kommune Gjeldende retningslinjer for startlån i Lier kommune Utredning: Bakgrunn I melding 36/2013 til formannskapets møte den 26, september går det frem at det skal det utarbeides nye kommunale retningslinjer for bruk av startlån i samsvar med ny forskrift, når den er godkjent. Det skal også vurderes å øke lånerammen for tildeling av startlån slik at den samsvarer bedre med dagens boligpriser i Lier. De nye forskriftene er ikke godkjent ennå, men høringsrunden er sluttført. Imidlertid er rådmannens vurdering at det foreliggende forslag i hovedsak ligger opp til departementets høringsforslag, spesielt at søkere skal være varig vanskeligstilt. Derfor bør nye kommunale retningslinjer fastsettes på dette grunnlag. I høringsutkastet foreslår departementet at startlånet skal rettes tydeligere mot de med langvarige bolig- og finansieringsproblemer på boligmarkedet og departementet foreslår at avdragstiden for startlån i særlige tilfeller kan utvides fra 30 til 50 år. Forslagene er en oppfølging av tiltak som ble varslet i boligmeldingen, Byggje - bu leve, melding til Stortinget 17 (2012-2013). Formålet med saken
Formålet med saken er å være et beslutningsgrunnlag for fastsettelse av nye retningslinjer for startlån og boligtilskudd til etablering. Husbankens låne- og tilskuddsordninger Startlån som forvaltes av kommunen på vegne av Husbanken, rettes mot dem som ikke kan finansiere et boligkjøp gjennom ordinære kredittinstitusjoner. Lånet skal bidra til at husstander med betalingsproblemer skal få mulighet til å eie egen bolig. Startlån er ikke en lovpålagt ordning, men de aller fleste kommunene bruker startlån i dag. Som prinsipp legger Husbanken til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. Utover noen overordnede krav fra myndighetene til praktisering, er føringene på de fleste områdene vage eller åpne for skjønn. Av den grunn er det praktisk for både søkere og saksbehandlere å ha egen kommunale skriftlige retningslinjer. Lier kommunes retningslinjer for startlån har ikke vært endret siden 2003, men søknader og søkergrupper av startlån har endret seg, bl.a. fordi regelverket til andre finansieringsinstitusjoner har endret seg, EØS-regler, samt at mennesker er mer villige til å flytte på seg. Dette gir også enkelte nye utfordringer når det gjelder behandling av startlån: Hva er en nøktern, rimelig og god bolig? Hvem kan få lån? Hvem kan få boligtilskudd? Låneutmåling EØS-borgere Andre arbeidsinnvandrere Botid i Norge Søkere fra andre kommuner, botid i Lier kommune Utdrag av Husbankens retningslinjer Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Kommunen kan velge å bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med tilskudd til etablering og tilpasning av bolig.
Boligtilskudd skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskudd til etablering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Ordningen er sterkt behovsprøvd og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Tilskudd til å tilpasse boligen kan gis etter søkers behov dersom han/hun har nedsatt funksjonsevne. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov for personer med nedsatt funksjonsevne. Ordningen er behovsprøvd både etter nedsatt funksjonsevne og økonomi. Rådmannen vil foreslå enkelte endringer/presiseringer i de eksisterende kommunale retningslinjene som tillegg til Husbankens regelverk. Søke boligfinansiering i bank før det søkes om startlån - finanstilsynets krav om 15 % egenkapital Det er ikke meningen at startlån skal overta bankers lånekunder. Startlån skal være som formålet sier, til unge og vanskeligstilte som ikke får lån i bank eller andre private finansieringsinstitusjoner. Ofte mangler denne gruppen toppfinansieringen og mange startlån blir benyttet til det. Det er imidlertid ikke meningen at alle som ikke får toppfinansiering i bank, pga Finanstilsynets krav om 15 % egenkapital, kan få startlån. Finanstilsynet sier det må foreligge en formell tilleggssikkerhet, tilsagn om kausjon/garanti for deler av lånet, eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering. Rundskrivet gjelder for forretningsbanker og sparebanker, og det gjelder altså ikke direkte for Husbankens startlån, fordi startlån er underlagt særskilt forsvarlighetsvurdering. Dersom en husstand har høy inntekt, men mangler egenkapital pga. Finanstilsynets krav skal det da innvilges startlån? Dersom søkers budsjett etter lånopptak viser stort overskudd fordi lånsøker har god inntekt, men ikke får fullfinansiering pga. krav om 15 % egenkapital, er de ikke å anse som vanskeligstilt. Det er ulik praksis i kommunene, der nok «fraflyttingskommuner» ofte ønsker å benytte startlån som et middel til å få flere innbyggere og dermed aksepterer at en husstand som søker har høy inntekt. Etter rådmannens vurdering bør formålet for bruk av startlån legges til grunn. En søker må ha fast inntekt Søker må ha fast inntekt, dvs fast lønnsinntekt, uføre- alders- eller etterlattepensjon. Med lønnsinntekt menes fast lønn etter prøvetid, uten bonus og overtid og må kunne dokumentere at lånet kan betjenes over tid. Midlertidige inntekter som stønad for enslige forsørgere, dagpenger og arbeidsavklaringspenger kan kun godkjennes dersom det vurderes refinansiering med startlån for å beholde eksisterende bolig og eller for å hindre tvangssalg. Forhåndsgodkjenning med startlån Forhåndsgodkjenning vil si at lånesøker får en skriftlig bekreftelse på hvor mye han/hun kan kjøpe for. Forhåndsgodkjenning eller finansieringsbevis har en gyldighet på 6 måneder.
Bruk av satsene til Statens Institutt for forbruksforskning til livsopphold, for å beregne søkers betalingsevne Satsene til Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) til livsopphold er etter rådmannens vurdering en god retningsgivende beregning for søkeres betalingsevne. Denne bør benyttes som et utgangspunkt, men bør i særskilte tilfeller kunne fravikes. Boligen må ligge i Lier Praksis i de fleste kommuner er at det viktigeste kravet for å gi startlån er at mottaker skal kjøpe bolig i kommunen de søker hos. Det bør etter rådmannens vurdering også gjelde i Lier kommune. Bosatt i Lier kommune/ha nær tilknytting til kommunen Etter rådmannens vurdering er nødvendig å prioritere egne innbyggere. Vårt Boligservicekontor ved NAV kontoret erfarer at det er mange søkere fra andre kommuner, spesielt fra Asker og Bærum, fordi boligene er rimeligere i Lier. Dette bidrar til å skyve mange av Liers egne innbyggere ut av markedet. Dersom søker fra egen kommune prioriteres, antas det at antall søknader vil gå noe ned. Den ekstra ressursen kan benyttes til å forbedre bedre råd- og veiledningsoppgavene. Husbanken anbefaler at saksbehandler og startlånsmottaker har et møte med muntlig rådgivning og undertegning av lånedokumenter, der valg om fast og flytende rente, nominell og effektiv rente, eventuell fraråding av låneopptak og andre aktuelle spørsmål, er temaer. I dag er det relativt lite tid til dette. Ved at søknadsmassen reduseres kan saksbehandler trolig kunne bidra mer aktivt til å hjelpe de søkere som har ekstra behov, med å finne bolig samt være en støtte under prosessen. Gjennom dette vil det være mulig å oppnå en mer aktiv boligpolitikk, f.eks. oppfølging av personer som bor i boligselskapets boliger og som på sikt trenger bistand til å kunne kjøpe egen bolig, «fra leie til eie», samt følge opp mer individuelt de som får betalingsproblemer for å finne løsninger som bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen. Startlån innvilges en gang Startlån skal vær en hjelp inn på boligmarkedet for vanskeligstilte. Det skal derfor være tungtveiende årsaker til at startlån innvilges flere ganger. Maksimal kjøpesum Startlån er behovsprøvd og skal gis til unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Imidlertid er det ikke slik at alle som ikke har tilstrekkelig egenkapital eller tilleggssikkerhet, kan henvende seg til kommunen og få startlån som toppfinansiering. Ved kjøp av den første boligen eller dersom en anses som vanskeligstilt vil det ikke være grunnlag for å kjøpe en enebolig eller drømmeboligen ved første boligkjøp. Etter rådmannens vurdering bør maksimal kjøpesum være 2,5 mill. kroner. En nøktern og god leilighet er mulig å få innenfor denne prisklassen i Lier. Kjøpesum maksimalt 15 % over prisantydning
Kjøpesummen bør maksimalt ikke være mer enn 15 % over prisantydning, under forutsetning av at summen er innenfor maksimal lånesum. Etter rådmannens vurdering er dette viktig, fordi kommunen har dårligst pant i boligen. Dersom den blir videresolgt og markedet svekket vil kommunen kunne risikere ikke å få dekket sitt krav. Det samme kan skje dersom lånet misligholdes og boligen må tvangsselges. I slike tilfeller blir gjerne boligen solgt noe rimeligere enn hva markedet ellers ville vært villig til å gi. Kjøp ved tvangssalg har spesielle regler. Kommunen bør heller ikke bidra til prisøkning i markedet. Imidlertid er det flere som ikke «når opp» i budrundene dersom det ikke er noe slingringsmonn, men med en forutsetning at kjøpesum er under 2,5 mill. kroner og at økonomien til søker tåler totale utgifter og har igjen nok penger til livsopphold. Omkostninger i forbindelse med kjøp av bolig Omkostninger kan være fra 5 000 til 65 000 kroner ved lån under 2,5 mill. kroner. I utgangspunktet bør en søker ha egenkapital til dette, men det er en viss fare for at enkelte tar opp dyre forbrukslån eller kredittkortgjeld til dette som igjen kan bidra til at betjeningen av lånene blir anstrengt. Rådmannen foreslår derfor at omkostninger skal være inkludert innenfor maksimal lånesum. Egenkapital Formålet med startlån tilsier at det må forventes at dersom søker har egenkapital, må denne benyttes og at lånebehovet er minst mulig. Etter rådmannens vurdering bør egenkapital over 50 000, benyttes til boligkjøpet. Nedbetalingstid Hovedregelen hittil har vært at startlån nedbetales over 25 år med mulighet til 5 år avdragsfritt. Imidlertid bør det kunne gis en forlenget løpetid for de mest vanskeligstilte og spesielt for dem som får fullfinansiering med startlån. Hovedregelen bør videreføres men at det i helt spesielle tilfeller gis 8 år avdragsfrihet og der kjøpet kun finansieres med startlån, bør løpetiden være inntil 30 år. Kalkulasjonsrente Når kommunen vurderer søknad om lån, legges til grunn en kalkulasjonsrente. Det benyttes samme kalkulasjonsrenten som Husbanken til enhver tid benytter og den fastsettes på antagelser om svingninger i rentenivået de nærmeste fem årene, altså et framtidig ikkeusannsynlig rentenivå. Kalkulasjonsrenten er en av flere kriterier som benyttes ved behandling av søknader om lån. Finansavtaleloven pålegger bankene å vurdere lånsøkers økonomiske evne til å betjene lånet. Det innebærer at kommunen blant annet må vurdere om lånsøker kan betjene lånet dersom renten skulle øke. Selv om rentenivået er lavt eller synkende på søketidspunktet, må søknaden vurderes ut i fra et rentenivå som låntaker må være forberedt på å betale i framtiden. Flytende og fast rente Det har hittil vært mulig for lånesøkerne å velge mellom flytende rente og fast rente i 5 år.
Renten følger Husbankens rentefot, tillagt 0,25 %. Den tillagte prosentsatsen skal dekke kommunens administrasjon med startlånsordningen. Det er mulig å ha fastrenteavtalen med 3, 5, 10 eller 20 år i Husbanken. Flytende rente betyr at renten svinger i takt med rentemarkedet. Fordeler: Ulemper: Du får lavere rente hvis rentemarkedet beveger seg nedover. Du kan betale ekstra eller innfri lånet kostnadsfritt når du vil. Du får høyere rente hvis rentenivået beveger seg oppover. Du har liten oversikt over framtidige renteutgifter. Fast rente betyr at du binder deg til å ha samme rente i hele fastrenteperioden (Følger Husbankens fastrente tilbud) Fordeler: Ulemper: Du har full oversikt over renteutgiftene gjennom hele bindingsperioden. Selv om den flytende renten går oppover, beholder du samme renten gjennom hele bindingsperioden. Du får ingen glede av en rentenedgang i markedet, fordi du beholder den samme renten gjennom hele bindingsperioden. Du kan ikke gå tilbake til flytende rente i bindingsperioden. Du kan ikke fritt innbetale ekstrabeløp eller innfri lånet. Det vil da bli fortatt en beregning av over- eller underkurs. Søknad direkte fra øker Etter rådmannens vurdering bør Lier kommune kun behandle søknader om startlån som kommer direkte fra søker, eventuelt hjelpeverge, og ikke via private finansrådgivere. Finansrådgivere tar betaling som er en prosentsats av kjøpesum. Ordningen med startlån henvender seg til en gruppe søkere som har trang økonomi og det ases å være uetisk at finansrådgivere får betalt av penger som søker selv kan ha god bruk for i forbindelse med boligkjøpet. Slike utgifter kan være tilstrekkelig til å dekke for eksempel omkostninger ved kjøpet. Avvisning av søknader Boligservicekontoret erfarer at enkelte søkere leverer nye søknader om startlån få uker/måneder etter at de har fått avslag. Dersom ny søknad ikke inneholder ny opplysninger bør det, etter rådmannens vurdering være tilstrekkelig å vise til opprinnelig vedtak om avslag. Startlån til utenlandske borgere Finansiering med startlån bør kun innvilges for personer med varig oppholdsbevis for EØSborgere/permanent oppholdstillatelse, herunder også ektefelle/samboer og barn. Søkere må ha norsk fødsels- og personnummer og det må foreligge selvangivelse/ligningsutskrift før lån kan innvilges. Det forutsettes at eventuell bolig i hjemlandet selges, og at egenkapital benyttes til kjøp av bolig. Ligningsutskrift fra hjemlandet må vedlegges søknaden Husbanken setter kun krav om lovlig opphold i Norge. Det er opp til hver kommune å sette eventuelt andre regler. Etter rådmannens vurdering må være hvorvidt det er behov for å eie egen bolig og gå inn i en langsiktig låneavtale som må ligge til grunn dersom søker kun har oppholds- og arbeidstillatelse for under 5 år. Det er små muligheter til å inndrive lånet dersom
søker velger å flytte tilbake til hjemlandet og boligen blir solgt til en pris som ikke dekker restlån, eller boligen blir tvangssolgt. Ved permanent oppholdstillatelse er det stor muligheter for at vedkommende blir boende og søknad kan derfor vurderes på lik linje som for norske statsborgere. Hvordan søke Det er kun ett søknadsskjema for alle ordningene, hvor det krysses av for hva det søkes om. Søknadskjema kan skrives ut fra www.husbanken.no / www.lier.kommune.no, hentes på Lier kommunes Servicetorg eller på NAV Lier. Søknaden må leveres skriftlig med dokumentasjon til Servicekontoret i Lier kommune, eller sendes Lier kommunes postadresse. Boligen skal godkjennes før bud legges inn For å sikre Lier kommunes pant og at det er en god bolig for søkeren, skal boligen etter rådmannens vurdering godkjennes av Boligservicekontoret før bud legges inn. Oppussingsobjekter bør vanligvis ikke godkjennes da kostnadene er vanskelig å forutsi og det kan få store økonomisk konsekvenser for søkeren. Refinansiering For at refinansiering skal innvilges må, etter rådmannens vurdering, husstanden stå i fare for å miste boligen på tvangssalg, men vil bli avslått dersom lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. Lånet skal sikres med pant innenfor boligens verdi og det innvilges lån til refinansiering kun en gang Ved refinansiering kan det aksepteres inntekter som ikke er faste, for å gi husstanden mulighet til å bli boende i boligen. Spesielt dersom det er barn i husstanden. Forvaltning av inngåtte startlån Det er en egen avtale mellom Lier kommune og Lindorff Låneforvaltning om forvaltning av kommunens videreutlån. Restanselister/liste over misligholdte lån sendes kommunen hver måned og det gjøres vurderinger om det kan finnes løsninger for låntaker for å komme ajour, eller om lånesaken overføres Kredinor for videre behandling, i henhold til inkassoavtalen mellom kommunen og Kredinor. Startlån må innfris hvis boligen selges
RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN LIER KOMMUNE, 2013 1. Formål Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån skal bidra til at varig vanskeligstilte husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne, rimelige og gode boliger. Husstander med etableringsproblemer er husstander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal gi husstanden stabile boforhold. 2. Hvem kan få? Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Det er en forutsetning å ha søkt om boligfinansiering i bank før det søkes om startlån. Søkere må være bosatt i Lier kommune eller ha nær tilknytting til kommunen. Søker må ha fast inntekt: Søker må ha fast inntekt, dvs fast lønnsinntekt, uføre- alders- eller etterlattepensjon. Med lønnsinntekt menes fast lønn etter prøvetid, uten bonus og overtid. Søker må kunne dokumentere at lånet kan betjenes over tid. Midlertidige inntekter som stønad for enslige forsørgere, dagpenger og arbeidsavklaringspenger kan kun godkjennes dersom det vurderes refinansiering med startlån for å beholde eksisterende bolig og fare for tvangssalg. Lånesøker må legge ved dokumentasjon på sin økonomiske situasjon sammen med søknadsskjema. Kommunen bruker SIFO-satsen (Statens Institutt for forbruksforskning) til livsopphold for å beregne søkers betalingsevne. SIFO satsen benyttes som utgangspunkt, men kan i særskilte saker/tilfeller fravikes. Søknad om startlån vil bli avslått hvis kommunen vurderer at lånsøker ikke vil klare fremtidige betalingsforpliktelser. Det er ingen automatikk å få innvilget startlån, selv om man mangler egenkapital, eller tilleggssikkerhet på 15 % jmf Finanstilsynets krav. Søkere anses ikke som varig vanskeligstilte på boligmarkedet bare på bakgrunn av at de mangler egenkapitalen. Startlån innvilges i utgangspunktet 1 gang. Lier kommune behandler kun søknader om startlån direkte fra søker og ikke via private finansrådgivere. Søknader som kommer gjentatte ganger uten nye opplysninger vil bli avvist.
Startlån til utenlandske borgere: Finansieringen med startlån gis kun ved permanent oppholdstillatelse / varig oppholdsbevis for EØS borgere, herunder også ektefelle/samboer og barn. Søkerne må ha norsk fødsels- og personnummer. Det må foreligge selvangivelse/ligningsutskrift før lån kan innvilges. Bolig i hjemlandet forutsettes solgt, og egenkapital skal benyttes til kjøp av bolig. Ligningsutskrift fra hjemlandet må vedlegges søknaden 3. Hva kan det gis til? Startlån kan søkes både som forhåndsgodkjenning eller til konkret bolig. Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av bolig, enten som topp- eller fullfinansiering. Boligen skal godkjennes av Boligservicekontoret før bud legges inn. Omkostninger i forbindelse med kjøp av bolig skal dekkes av egenkapitalen, eller innenfor maks lånesum. Egenkapital utover kr. 50.000 må benyttes til boligkjøpet Utbedring av bolig Startlån kan brukes til utbedring av boligen. Oppføring av bolig Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansinstitusjoner. Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. Husstanden må stå i fare for å miste boligen på tvangssalg. Søknaden vil bli avslått dersom kommunen mener at lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. Lånet skal sikres med pant innenfor boligens verdi. Det innvilges lån til refinansiering kun 1 gang Det kan aksepteres inntekter som ikke er faste for å gi husstanden mulighet til å bli boende i boligen. Spesielt dersom det er barn i husstanden. Forhåndsgodkjenning Forhåndsgodkjenning vil si at lånesøker får en skriftlig bekreftelse på hvor mye han/hun kan kjøpe for. Forhåndsgodkjenning eller finansieringsbevis har en gyldighet på 6 måneder. Nærmere om boligen Boligen som skal finansieres må ligge i Lier. Boligen skal være rimelig og nøktern i forhold til prisnivået i Lier. Maks kjøpesum settes til kr. 2.500.000. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen.