Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven

Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven - for tiltak for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord kommune 9.5.2016

INNHOLD Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 1.1. Bakgrunn... 4 1.2. Søknaden gjelder... 4 2. Opplysninger om søker og tiltakshaver... 6 2.1. Kontaktinformasjon... 6 2.2. Finansiering og lokal forankring... 6 2.3. Organisering... 6 3. Dagens forurensningssituasjon... 8 3.1. Forurensningssituasjonen i sjø... 8 3.2. Forurensningssituasjonen på land... 9 3.3. Gjennomførte undersøkelser... 9 3.3.1. Tiltaksplan... 10 3.3.2. Tiltaksforberedende undersøkelser 2011-2016... 10 3.3.2.1. Økologisk konsekvensutredning... 10 3.3.2.2. Kostnads- og usikkerhetsanalyse... 11 3.3.2.3. Andre undersøkelser... 12 4. Tiltak... 13 4.1. Tiltaksområdet... 13 4.1.1. Gjennomførte arbeider i tiltaksområdet... 13 4.2. Mål... 14 4.2.1. Overordnede mål... 14 4.2.2. Tiltaksmål... 14 4.2.2.1. TBT... 14 4.3. Tildekkingstiltak... 14 4.4. Mudringstiltak... 15 4.5. Massedisponering... 15 4.5.1. Vedrørende sjøbunnsdeponering... 15 4.5.1.1. Planlegging av sjøbunnsdeponi... 16 4.6. Overvåking... 16 4.6.1. Tildekking... 16 4.6.2. Mudring... 16 4.6.3. Spredning... 17 4.6.4. Støy og støv... 17 5. Framdrift og behandling etter relevant lovverk... 18 5.1. Framdrift, prosess og milepæler... 18 5.2. Behandling av tiltaket etter relevant lovverk... 18 6. Referanser... 19 VEDLEGG Vedlegg 1 Liste over aktuelle høringsparter 2

Sammendrag Sjøbunnen i indre del av Sandefjordsfjorden er en av de 17 mest forurensede i Norge. Forurensningen er resultat av over 100 år med industri og byutvikling. Sandefjord kommune søker om å mudre, deponere og dekke til forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden innenfor Trangsholmene. Kildene til forurensning fra landområdene rundt fjorden er stanset. Det er gjennomført omfattende undersøkelser og kartlegging av forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden fra tidlig på 1990- tallet og fram til i dag. I 2011 utarbeidet Det Norske Veritas (DNV) en helhetlig tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden innenfor Trangsholmene. Tiltaksplanens risikovurdering viste uakseptabel risiko for spredning av forurenset sjøbunn, effekter på human helse og på økosystemet (dyr og planter). Tildekking med tynne sjikt av rene masser i et stort område i indre del av Sandefjordsfjorden ble anbefalt. I 2014 viste en økologisk konsekvensutredning utarbeidet av DNV at tildekking vil ha en positiv effekt på økosystemet i fjorden på lang sikt. I 2015 ble det av DNV gjennomført en kostnads- og usikkerhetsanalyse som konkluderte med at det anbefalte tiltaket har en forventet kostnad på 170 mill. kr. Formålet med prosjektet er å redusere negative effekter av eksisterende forurensning i og på sjøbunnen i Sandefjordsfjorden. Det er også et mål å ivareta behov for seilingsdybde i tiltaksområdet. Tiltaksplan fra Det Norske Veritas (DNV, 2011) og øvrige dokumenter som beskrevet skal legges til grunn for oppryddingstiltaket. Tiltakene skal bidra til å oppfylle nasjonal målsetting om renere sjøbunn, og nå kommunens målsetting om et godt miljø i Sandefjord slik at Sandefjordsfjorden er egnet til fiske, friluftsliv og øvrig aktivitet. Tiltaksmålet er at tildekkingslaget etter gjennomført tiltak i gjennomsnitt skal tilsvare de tykkelser som er planlagt for tiltaket. Det er planlagt tildekking med 10-15 cm mineralske masser i et område som dekker omlag 1 km 2 av indre del av Sandefjordsfjorden. I erosjonsutsatte områder er tildekkingslaget 30 cm. Denne type tynnsjikttildekking vil ikke tilsvare tykkelser som er nødvendig for å få en 100 % beskyttende tildekking, men vil gi en akseptabel beskyttelse og «hjelpe» naturen på vei til en renere fjord. For å kunne beholde seilingsdypet i havneområdet er det behov for mudring enkelte plasser innenfor tiltaksområdet. Maksimalt mudringsbehov er anslått til 44 000 m 3. De mudrede massene er vurdert enten plassert i et sjøbunnsdeponi innenfor tiltaksområdets «midtre havn» på dyp større enn 15 m, eller levert til godkjent mottak. Det skal gjennomføres tiltak for å hindre spredning av forurensning mens de planlagte arbeidene pågår. Det skal gjennomføres overvåking av tiltakene underveis for å kontrollere at de blir riktig gjennomført og at de fungerer etter hensikten. Når tiltakene er ferdigstilt vil det bli gjennomført en kartlegging og overvåking for å dokumentere effekten av de gjennomførte tiltakene. Før tiltak kan iverksettes skal det gjennomføres en detaljprosjektering. Selve gjennomføringen av tiltaket er anslått til 6 måneder, oppstart av tiltak er planlagt tidligst i desember 2016. 3

1. Innledning 1.1. Bakgrunn Sjøbunnen i Sandefjordsfjorden er blant de 17 mest forurensede i Norge. Tiltaksområdet strekker seg fra indre havn og ut til Trangsholmene, et omlag 1 km 2 stort område (Figur 1). Forurensingen skriver seg fra en lang rekke kilder over en lengre tid med industri og byutvikling. Det er gjennomført omfattende tiltak for å stanse kildene til forurensing til fjorden, slik at den største og dominerende årsaken for spredning av forurensing fra fjorden i dag stammer fra tidligere tilførsler til fjorden som ligger lagret i og på sjøbunnen (DNV, 2011). I forbindelse med tiltaksplanarbeidet for fjorden ble det gjennomført en risikoanalyse av forurenset sjøbunn (DNV, 2011). Analysen viste uakseptabel risiko for spredning av forurensing fra sjøbunnen. Den viste også at det er en uakseptabel risiko for human helse og for effekter på økosystemet (planter og dyr). Sandefjordsfjorden har ingen stor tilførsel av ferskvann eller rene sedimenter, og har derfor en lav sedimentasjonsrate (naturlig tildekking). Den naturlige tildekkingen i fjorden (innenfor tiltaksområdet) er beregnet til å ligge mellom 2-3 mm i året i gjennomsnitt (DNV, 2011). Det er derfor behov for å fremskynde den naturlige forbedringen av sjøbunnen nå som kildene til forurensing fra landsiden i all hovedsak er stoppet. Dette er det planlagt å oppnå ved å gjennomføre en tynnsjiktstildekking(kap. 4.3) av sjøbunnen i fjorden innenfor Tranga. Fordi en tildekking kan føre til utilstrekkelig seilingsdyp i noen områder, vil det også være behov for noe mudring og massehåndtering innenfor tiltaksområdet eller ved å levere mudrede masser til godkjent mottak. Oppryddingstiltaket har en anslått kostnad på 170 mill. kr. 1.2. Søknaden gjelder Sandefjord kommune søker med dette om tillatelse til: 1) Tildekking 2) Mudring 3) Deponering av forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Søknaden gjelder for det definerte tiltaksområdet innenfor Trangsholmene i fjorden (Figur 1). Søknaden beskriver behov for tiltak og prinsipper for gjennomføring. Det er gjennomført en detaljert økologisk konsekvensanalyse av den planlagte tildekkingen (DNV GL, 2014). Det er også i 2015 gjennomført en sjøbunns- og skrotkartlegging (Seabed services, 2015) og en kostnads- og usikkerhetsanalyse (DNV GL, 2015), hvor den siste inkluderer supplerende strandsonekartlegging geotekniske undersøkelser og tildekkingsdesign. Disse dokumentene danner sammen med tiltaksplanen (DNV, 2011) grunnlaget for søknaden. Sandefjord kommune er tiltakshaver. Alle rapporter som er utarbeidet vedrørende forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden kan lastes ned og leses på Sandefjord kommunes nettsider: http://www.sandefjord.kommune.no/teknisk/klima-ogmiljo/forurensning/sandefjordsfjorden 4

Figur 1: Tiltaksområdet for tiltak for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden (DNV GL, 2015). I blå områder er det ikke planlagt tiltak. 5

2. Opplysninger om søker og tiltakshaver 2.1. Kontaktinformasjon Tiltakshaver/ søker Sandefjord kommune Kontaktpersoner: Ole Jakob Hansen Kontaktinformasjon: Tlf: 334 16356 / 97 70 05 02 E-post: ojh@sandefjord.kommune.no Sandefjord kommune Pål Abrahamsen Tlf: 334 16349/ 91 18 77 93 E-post: pa@sandefjord.kommune.no 2.2. Finansiering og lokal forankring Staten ved Miljødirektoratet finansierer hoveddelen av tiltaket (75 prosent) ved hjelp av tilskuddsmidler over statsbudsjettet (Miljødirektoratet, 2014). Sandefjord kommune og fem lokale bedrifter dekker resterende 25 prosent. Formannskapet i Sandefjord kommune vedtok 14.4.2015 i sak 57/15 at kommunen er innstilt på å ta sin del av ansvaret for opprydding i forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden basert på det foreslåtte tildekkingsprosjektet og kostnadsoverslaget som foreligger. 2.3. Organisering Sandefjord kommune har som tiltakshaver satt sammen en prosjektorganisasjon som ivaretar alle deler av tiltaket. Det er etablert en styringsgruppe i teknisk etat med nødvendig beslutningsmyndighet. Prosjektleder leder prosjektgruppen, som jobber operativt i alle faser av prosjektet. Prosjekteringsleder har ansvaret for prosjektering av tiltaket. Byggeleder har ansvaret for utførelse av prosjektet. Referanse- og samordningsgruppe er ressurser som blir orientert og bidrar med innspill og forslag til tiltaksarbeidet. Ved behov involveres og engasjeres andre, også i kommunens egen organisasjon. 6

Figur 2: Organisasjonskart for opprydding av forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden 7

3. Dagens forurensningssituasjon 3.1. Forurensningssituasjonen i sjø Sjøbunnen i Sandefjordsfjorden er blant de 17 mest forurensede i Norge. Tiltaksplanen fra 2011 viser en omfattende forurensning av flere miljøgifter (DNV, 2011).Miljømyndighetenes tilstandsklasser er lagt til grunn for vurdering av forurensning (Figur 3). De utførte sjøbunnsundersøkelsene i forbindelse med tiltaksplanarbeidet viser at hele tiltaksområdet er forurenset. Situasjonen for de øverste 10 cm av sedimentene kan kort oppsummeres slik: PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og PCB (polyklorerte bifenyler) i sedimentene er i tilstandsklasse III-IV i de områder som er forurenset (deler av Indre, Midtre og Ytre havn) TBT (tributyltinn) i sedimentene er i tilstandsklasse V og til dels mer enn 10 ganger grenseverdien for klasse V i hele tiltaksområdet Kvikksølv (Hg) i sedimentene er hovedsakelig i tilstandsklasse IV-V i hele tiltaksområdet Kobber (Cu) og bly (Pb) i sedimentene er hovedsakelig i tilstandsklasse IV i Midtre og Ytre havn Figur 3: Fargekoder for klassifisering av forurenset sediment etter Miljødirektoratets veileder TA- 2229/2007 Tiltaksområdet strekker seg fra indre havn og ut til Trangsholmene. Forurensingen skriver seg fra en lang rekke kilder over en lengre tid med industri og byutvikling. I tillegg til en aktiv byutvikling har det i Sandefjord vært en omfattende skips- og offshoreverksteds industri, kjemisk industri (marine oljer og fett), malingsproduksjon, tankanlegg og mekanisk industri. Som i de fleste andre havner har det vært fyllplasser, skraphandlere, småbåthavner, landbruk og kloakkutslipp som har bidratt ytterligere opp igjennom de siste 100 årene. Situasjonen i indre havn er mer kompleks enn midtre og ytre fjord, ved at området er relativt grunt slik at naturlige prosesser som strøm, bølger og bioturbasjon, samt menneskelig aktivitet som båt, ferjetrafikk og annen havneaktivitet, bidrar til forflytning og sammenblanding av de forurensede sedimentene på sjøbunnen (DNV 2005, 2007, 2011). I forbindelse med tiltaksplanarbeidet for fjorden ble det gjennomført en risikoanalyse av forurenset sjøbunn (DNV, 2011). Analysen viste uakseptabel risiko for spredning av forurensing fra sjøbunnen. Den viste også at det er en uakseptabel risiko for effekter på human helse og for effekter på økosystemet (planter og dyr). 8

Det er i det senere gjennomført omfattende tiltak for å stanse kildene til forurensing til fjorden, slik at den største og dominerende årsaken for spredning av forurensing fra fjorden i dag, stammer fra tidligere tilførsler til fjorden som nå ligger lagret i og på sjøbunnen. Sjøbunnen fungerer i dag som et deponi for de gamle forurensingene, men problemet er at disse stoffene ikke får ligge i ro og i tillegg er tilgjengelige for dyre- og plantelivet i fjorden. Dermed foregår det både en partikkelbundet spredning av forurensing ved mekanisk omrøring av sjøbunnen og en spredning gjennom oppkonsentrering av forurensing i næringskjeden. I mange fjorder utgjør bekker, elver og andre betydelige ferskvannstilførsler at forurenset sjøbunn blir naturlig tildekket av renere sedimenter, slik at forurensningssituasjonen bedrer seg naturlig over tid. Sandefjordsfjorden har ingen stor tilførsel av ferskvann eller sedimenter, og har derfor en lav sedimentasjonsrate (naturlig tildekking). Dette er til fordel for den pågående havnedriften, men gjør også at det i liten grad foregår en naturlig tildekking av sjøbunnen. Den naturlige tildekkingen i fjorden (innenfor tiltaksområdet) er beregnet til å ligge på mellom 2-3 mm i året i gjennomsnitt (DNV, 2011). Figur 4: Kvikksølvforurensning i sjøbunnen i Sandefjordsfjorden 2011. Fargekoder i kartet tilsvarer Miljødirektoratets tilstandsklasser. Grå farge viser områder hvor det er gjennomført tiltak for forurenset sjøbunn tidligere. Kilen området er rekontaminert etter pilotprosjektet i 2002 (jf. kap. 4.1.1) og inngår nå i tiltaksområdet, jf. Figur 1 3.2. Forurensningssituasjonen på land Det er gjennomført mange tiltak på landsiden for å rydde opp i grunnforurensing og for å hindre utlekking av miljøgifter og næringsstoffer til fjorden. Blant annet har kommunen renovert store deler av VA-anlegget og jobber nå aktivt med tiltak for spredte avløp. Næring og industri rundt fjorden har ryddet opp på sine eiendommer og ved den gamle fyllplassen ved kilen er det gjort tiltak for å hindre utlekking til fjorden. Dette har medført at det nå er god kildekontroll på landsiden, og med avrenning til fjorden (NIVA, 2010). 3.3. Gjennomførte undersøkelser Det er gjennomført omfattende undersøkelser og kartlegging av forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden på 1990 og 2000-tallet. I Miljødirektoratets database «Vannmiljø» ligger det om lag 200 prøvepunkter innenfor Trangsholmene. Miljøtilstanden i tiltaksområdet er derfor godt dokumentert. For å forberede tiltak for forurenset sjøbunn er det etter 2011 gjennomført en rekke tiltaksforberedende undersøkelser. Undersøkelsene danner grunnlaget for herværende søknad om tillatelse til tiltak og som grunnlag for arbeidet med detaljprosjekteringen i 2016. 9

3.3.1. Tiltaksplan Alle undersøkelsene som har vært gjennomført i og ved fjorden i de senere år resulterte i 2010-11 med tiltaksplanarbeidet (DNV, 2011). Tiltaksplanen fastsetter et helhetlig tiltaksområde innenfor Trangsholmene (Tranga). Tiltaksplanarbeidet viser uakseptabel risiko for spredning av forurensning, effekter på økologi og på human helse i fjorden. Aktuelle tiltak, både mudring og tildekking, er drøftet av Det Norske Veritas i rapporten. Mudring som miljøtiltak er ikke anbefalt fordi det medfører en betydelig omrøring av forurensede sedimenter, det medfører et omfattende deponibehov med tilhørende logistikk og dermed medfører det også vesentlig høyere kostnader, opptil tre ganger kostnaden for en tildekking. Basert på målet om «moderat tilstand» er det foreslått en omfattende tynnsjikttildekking i fjorden. I rapporten anbefales det å dekke til store deler av tiltaksområdet med rene masser for å hindre uakseptabel risiko og spredningen av forurensing. 3.3.2. Tiltaksforberedende undersøkelser 2011-2016 3.3.2.1. Økologisk konsekvensutredning Det er gjennomført en økologisk konsekvensutredning av det foreslåtte tildekkingstiltaket (DNV GL, 2014). Naturverdier er kartlagt (Figur 5). Konsekvensene for naturverdiene av fire ulike metoder å tildekke sjøbunnen på er vurdert. Det er i vurderingene ikke forutsatt at sjøbunnen etter tiltak skal ha en bestemt miljøkvalitet som beskrevet i tiltaksplanen fra 2011. På kort sikt vil en tildekking kunne medføre negative konsekvenser for fjordens flora og fauna. Alle tildekkingsløsningene som er vurdert vil imidlertid på lang sikt være positive for naturverdiene i fjorden. Artsmangfoldet av bløtbunnsfauna vil ha stor positiv effekt av tiltaket på lang sikt. Årsaken til dette er at på lang sikt er det forventet at bløtbunnsfaunaen vil bli sunnere og tilnærme seg det som er naturlig for området. Dette er positivt isolert sett og kan også ha positive effekter for næringsgrunnlaget for fisk. I tillegg er tiltaket et miljøtiltak som vil ta miljøgiftene ut av sirkulasjon som sannsynligvis også vil være positivt for bløbunnsfaunaen og fisk som spiser denne. I rapporten er det gjennomført en vurdering av tiltaket relatert til forurensningsloven og naturmangfoldloven (nml). Vurderingene som er gjort av prinsippene i nml 8-12 taler til fordel for oppryddingstiltak i fjorden. Bløtbunnsfaunaen i tiltaksområdet har redusert diversitet og det er påvist forhøyede nivåer av miljøgifter i fisk. Det er en oppkonsentrering av miljøgifter i næringskjeden. Det er et behov for tiltak for å stoppe spredningen av miljøgifter i næringskjeden, noe som også vil ivareta lovverkets omtale av å ivareta naturtyper, arter og mangfold samt vannrammedirektivets mål om god biologisk og kjemisk tilstand. 10

Figur 5: Tv. Registrerte naturtyper (grønne omriss) i Sandefjordsfjorden. Kilde: Naturbase. Th. Nytt tiltakskart som resultat av supplerende prøvetaking i strandsonen 2015. Tilstandsklasser i sedimentene er i henhold til Miljødirektoratets veileder (jf. fig. 3). 3.3.2.2. Kostnads- og usikkerhetsanalyse I 2015 er det gjennomført en kostnads- og usikkerhetsanalyse for tiltak for forurensing i fjorden (DNV GL, 2015). Målet for analysen har vært og skaffe til veie et mest mulig sikkert kostnadsestimat for totalkostnaden av planlagt oppryddingstiltak, og å identifisere og kvantifisere usikkerheter. For å styrke analysen er det gjennomført en supplerende strandsoneundersøkelse for sedimentforurensning, da foreliggende data hadde mangler nær land (Figur 5). Geotekniske undersøkelser og vurderinger ble også gjennomført for å øke presisjonen i analysen. Basert på tiltaksplanen fra 2011 og på økologisk konsekvensvurdering fra 2014, er det designet et forslag til tildekking av forurenset sjøbunn i fjorden. Tildekkingsdesignet inkluderer forslag til tildekkingsareal, materialvalg, plasseringsmåte og utlegging. Mudring for nødvendig seilingsdyp er også beskrevet, basert på foreliggende data. Som vist i tabellen under er det foreslått tildekket et areal i indre del av Sandefjordsfjorden på 1,04 km 2. 11

Tabell 1: Tiltaksområdets ulike delområder angitt med størrelse og størrelse på anbefalt tildekket areal innenfor hvert av områdene Delområder Størrelse (m 2 ) Anbefalt tildekket (m 2 ) Kilen 105 000 95 000 Indre havn 420 000 116 000 Midtre havn 580 000 562 000 Ytre havn 500 000 257 000 Strandsoner med bølgerosjon (Langestrand) (Del av midtre havn) 7 000 SUM 1 605 000 1 037 000 m 2 Kostnads- og usikkerhetsanalysen viser at tiltaket har en forventet kostnad på 170 mill. kr, og det er en 70 prosent sjanse for at kostnaden vil ligge mellom 143 og 195 mill. kr. Etter gjennomføring av detaljprosjekteringen av tiltaket vil dette kostnadsestimatet bli bedre og vi kan anslå med større sikkerhet hva tiltaket vil medføre av kostnader. 3.3.2.3. Andre undersøkelser Det er også gjennomført noe annet arbeid og andre mindre undersøkelser i 2014-16, det er blant annet gjennomført en sjøbunn- og skrotkartlegging (Seabed services, 2015) og det er gjort nærmere vurderinger av snuområde for ferjene i indre havn (DNV GL, 2016). 12

4. Tiltak Tildekkingsdesign som er beskrevet i kostnads- og usikkerhetsanalysen (DNV GL, 2015) legger pr. i dag grunnlaget for forslag om tiltak for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden og avgrensing av tiltaksområdet. Den forslåtte løsningen detaljprosjekteres medio 2016. De viktigste delene av tiltaket ifm. detaljprosjekteringen vil være tildekkingsdesign og plassering, herunder forhold til spredning av forurensing, erosjon som følge av båttrafikk/ferjer ol., råvaretilgang, logistikk, mudringsomfang, skrotfjerning, oppfølging og involvering av interessenter, overvåking og gjennomføring. Endringer i de nevnte faktorene som følge av detaljprosjekteringen, vil alle finne sted innenfor tiltaksområdet, og betydelige konsekvenser for områder utenfor tiltaksområdet er ikke forventet. 4.1. Tiltaksområdet Gjeldende tiltaksområde er definert i kostnads- og usikkerhetsanalysen (Figur 1). Supplerende prøvetaking kan medføre at grensene for tiltaksområdet justeres noe underveis i detaljprosjekteringen. I Figur 1 kan man se hvilke tykkelser man foreslår på tildekkingen i de ulike områdene av tiltaksområdet. 4.1.1. Gjennomførte arbeider i tiltaksområdet Det er allerede blitt gjennomført en del arbeider i det foreslåtte tiltaksområdet. I tillegg til noen mindre mudringsjobber er det gjennomført en større miljømudring ved kaiene i indre havn (Biologge, 2011). Jotun AS har gjennomført omfattende opprydding på sin eiendom på Gimle, både på land og i sjøen utenfor. Arbeidene i sjø foregikk i 2008-09 og har bestått av skrotrydding, mudring og påfølgende tildekking av sjøbunn (Jotun as, 2010). Det er utplassert kunstige rev som tiltak for å øke biodiversiteten i tiltaksområdet. Overvåking etter tiltaket har vist at tildekkingsmassene ligger stabilt (Norconsult, 2014). På begynnelsen av 2000-tallet ble det gjennomført et pilotprosjekt for mudring, deponering i gruntvannsdeponi og tildekking i Kamfjordkilen i Sandefjord havn. Mudringsmetoder og deponering var vellykket, men tiltaksområdet ble i ettertid forurenset (rekontaminert) fra nærliggende områder og må derfor tildekkes på nytt sammen med resten av det foreslåtte tiltaksområdet. 13

4.2. Mål Formålet med prosjektet er å redusere negative effekter av eksisterende forurensning i og på sjøbunnen i Sandefjordsfjorden. Tiltaksplan fra Det Norske Veritas (DNV, 2011) og øvrige dokumenter som beskrevet i kap. 1.2 skal legges til grunn for oppryddingstiltaket. Tiltakene skal bidra til å oppfylle nasjonal målsetting om renere sjøbunn, og nå kommunens målsetting om et godt miljø i Sandefjord slik at Sandefjordsfjorden er egnet til fiske, friluftsliv og øvrig aktivitet. 4.2.1. Overordnede mål Mål for prosjektet er: 1. Gjennomføre miljøtiltak for forurenset sjøbunn i indre del av Sandefjordsfjorden i henhold til tiltaksplan. 2. Ivareta behov for seilingsdybde i tiltaksområdet. 4.2.2. Tiltaksmål Når tildekkingen er avsluttet skal tildekkingslaget i gjennomsnitt tilsvare de tykkelser som er planlagt for tildekkingstiltaket (jfr. kap. 4.3). For TBT gjelder en egen plan (se kap. 4.2.2.1 under). 4.2.2.1. TBT Fordi TBT (tributyltinn) forventes å være mindre persistent (brytes ned raskere) enn andre miljøgifter i fjorden, at det nylig er blitt forbudt som bestanddel i bunnstoff på båter, samt at det er fare for rekontaminering av en tildekking, har DNV m/flere i tiltaksplanen fra 2011 foreslått at det lages en trinnvis plan for forventet nedgang i sedimentkonsentrasjonen. 4.3. Tildekkingstiltak Tildekkingsdesign er beskrevet i tiltaksplanrapporten, den økologiske konsekvensutredningen, i kostnads- og usikkerhetsanalysen og DNV GL notat 2016. Forslag til tiltaksområde og foreslåtte tykkelser på tiltakslaget er vist i Figur 1. Tildekkingen som er foreslått er en «tynnsjiktstildekking». Denne type tildekking vil ikke tilsvare tykkelser som er nødvendig for å få en 100 % beskyttende tildekking (isolasjonstildekking). Det er imidlertid en tildekking som vil gi en akseptabel beskyttelse og «hjelpe» naturen på vei til en renere fjord. Ytre og midtre havn er planlagt dekket til med et 15 cm lag av mineralske masser, kornstørrelse 0-8 mm. Indre havn er planlagt dekket til med 10 cm sand (0-2 mm), og et 20 cm erosjonslag på toppen (0-32 mm). Områder av tiltaksområdet som er berørt av ferjenes aktivitet er planlagt dekket til med 10 cm sand (0-2 mm) og 20 cm masser med kornstørrelse 0-65 mm (DNV GL, 2016). I Kamfjordkilen er det planlagt dekket til med 10 cm, kornstørrelse (0-8 mm). I strandsoner med bølgeerosjon (Langestrand) skal det dekkes til som i indre havn. Endelig tildekkingsdesign vil bli beskrevet i detaljprosjekteringen. I deler av tiltaksområdet og spesielt i indre havn er det relativt grunt. For å sikre tildekkingen for erosjon fra propeller fra større skip vil det bli etablert et snuområde for ferjer og større skip. Det planlegges for at snuområdet skal bli lagt inn i sjøkartene (statens kartverk) og det vil tilknyttes føringer til bruk av området mht. skipenes navigering og bruk av motorkraft. I design av tildekking, og 14

tildekking i områder av tiltaksområdet som er påvirket av ferjene, vil det tas hensyn til dagens og framtidens behov for skipstrafikk. Annen skips og båttrafikk i havna vil også bli hensyntatt. Når tiltaket skal gjennomføres, planlegges det at valgt entreprenør gjør en tildekking av ett eller flere mindre områder først for å teste om plasseringsmetode og tildekking fungerer som planlagt. Når det er vist at metoden fungerer etter intensjonen vil entreprenør gå i gang med fullskala tiltak. 4.4. Mudringstiltak For å kunne beholde seilingsdypet i havna er det nødvendig med mudring enkelte plasser i tiltaksområdet. Dette er vurdert i kostnads- og usikkerhetsanalysen (DNV GL, 2015). I kostnads- og usikkerhetsanalysen er det antatt maksimalt mudringsbehov. Det anslås et behov for nødvendig mudring på maksimalt 0,028 km 2, og et mulig tilleggsbehov anslås til 0,060 km 2. Dette utgjør til sammen et samlet anslag for mudringsmengde på 44 000 m 3. Det antas å være et konservativt estimat. Det søkes om en rammetillatelse for mudring ved behov av inntil 44 000 m 3 innenfor tiltaksområdet (masseutvidelse er ikke hensyntatt). Mudring skal gjennomføres slik at man hindrer spredning av forurensing ut av tiltaksområdet, etter vilkår satt av Fylkesmannen i tillatelse til mudring, jf. overvåking i kap. 4.6. 4.5. Massedisponering Det vil bli et behov for deponering av de forurensede masser som mudres. Massene vil enten bli lagret i sjø (sjøbunnsdeponi) eller levert til godkjent deponi på land. Valg av type deponi vil avhenge av de mengder mudret masse prosjektet vil generere. Aktuelle områder for et eventuelt sjøbunnsdeponi er av Det Norske Veritas (DNV GL, 2015) vurdert plassert i tiltaksområdets «midtre havn» på dyp større enn ca. 15 meter (figur 6). Dette er for å unngå erosjon fra propellstrømmer på større skip. Et slikt sjøbunnsdeponi vil ligge innenfor tiltaksområdet som uansett skal tildekkes. Deponiet vil ikke plasseres på et område der det kommer i konflikt med kabler eller annen infrastruktur. Dersom det er en mindre mengde med masser som skal mudres vil det være aktuelt å levere massene til godkjent deponi. Figur 6: Aktuelt område for lokalisering av sjøbunnsdeponi i dyprenna i midtre havn, som skissert i kartet over. Grått område anslår deponiets størrelse. 4.5.1. Vedrørende sjøbunnsdeponering Sandefjord kommune har god erfaring med å deponere forurensede masser i områder med forurenset sjøbunn. I 2002-03 ble det etablert et gruntvannsdeponi for forurensede masser i Kamfjordkilen i indre havn. Her ble det deponert 41 000 m 3. 15

Med det planlagte maksimale omfanget på 44 000 m 3 mudrede masser, regnes sjøbunnsdeponiet som et mindre deponi i følge Miljødirektoratet (Miljødirektoratet, 2011). 4.5.1.1. Planlegging av sjøbunnsdeponi Deponiet vil planlegges i detalj ved detaljprosjekteringen iht. Miljødirektoratets retningslinjer for sjødeponier, retningslinje 2624/2010 og håndteringsveileder M350 (Miljødirektoratet, 2011). Dette inkluderer å gjennomføre nødvendige forundersøkelser, kartlegge deponiområdets egnethet, de mudrede massenes egnethet og beregne forventet spredning under deponering. Informasjonen som fremskaffes gjennom dette arbeidet vil danne grunnlaget for design av deponi og planlagt deponering. Underveis i tiltaket vil det bli gjennomført nødvendig overvåking av at de mudrede massene sedimenterer på sjøbunnen innenfor deponiets grenser. I tillegg vil partikkelspredning bli overvåket. Spredningsfaren vil avhenge av hvilke plasseringsmetode som blir valgt. Ved avslutning av deponiet vil det bli etablert et tilstrekkelig tykt lag med rene masser over de deponerte massene, for å hindre at bunnlevende dyr kommer i kontakt med forurensningen i deponiet og utlekking av forurensning. Etter at tiltaket er gjennomført vil det bli gjennomført nødvendig overvåking og undersøkelser for å forsikre seg om at deponiet er tilstrekkelig «forseglet» og fungerer etter hensikten. 4.6. Overvåking Det vil bli lagt vekt på en omfattende overvåking av tiltaket underveis for å sikre at resultatet av tiltaket blir tilfredsstillende og at mål blir oppnådd etter tiltak. Overvåkingsprogram for tiltaket vil bli laget ifm. detaljprosjekteringen. Ved gjennomføring av tiltaket vil det være en risiko for spredning av forurenset sjøbunn. Sammen med kontroll av utlegging og plassering av tildekking blir derfor overvåking av spredning av forurensing hovedfokuset ved overvåking av tiltaket. Overvåkingsprogrammet må utarbeides iht. Fylkesmannens tillatelse før tiltaket starter. 4.6.1. Tildekking Tildekkingsmaterialet skal dokumenteres og godkjennes etter Miljødirektoratets veileder for tildekking av forurenset sjøbunn før utlegging (Miljødirektoratet, 2006). I tillegg må det dokumenteres at kornstørrelser og eventuelt andre forhold er i henhold til spesifikasjonen. Utførende entreprenør/leverandør er ansvarlig for å dokumentere. Under plassering av tildekkingsmassene på sjøbunnen skal det gjennomføres tilstrekkelig kontroll med at planlagt mektighet på tildekkingslaget blir oppnådd. Etter tiltaket er gjennomført vil kjemisk tilstand av de øverste lagene av sjøbunnen bli dokumentert. 4.6.2. Mudring Utførende entreprenør vil være ansvarlig for resultat og overvåking underveis. Oppnådd seilingsdyp skal dokumenteres. 16

4.6.3. Spredning Under utføring av tiltaket vil det være nødvendig å overvåke partikkeltransport (turbiditet) i vannmassene slik at man har kontroll på at det ikke blir en uakseptabel spredning av forurensing under arbeidet. Når det skal måles på turbiditet i vannmassene er det viktig å: a) Ha god oversikt over bakgrunnsturbiditet i områdene man arbeider b) Skille mellom turbiditet som skyldes forurensede masser og turbiditet som skyldes transport/suspensjon av rene masser På bakgrunn av dette må man starte overvåkingen før tiltaket starter, overvåke under tiltak og kontrollere at forholdene beveger seg tilbake til bakgrunnsnivå etter tiltak. 4.6.4. Støy og støv Tiltaksarbeidene vil legge relevante retningslinjer og forskrifter for eventuelle støy- og støvplager til grunn for arbeidene. 17

5. Framdrift og behandling etter relevant lovverk 5.1. Framdrift, prosess og milepæler Staten ved Miljødirektoratet har gitt tilskudd til detaljprosjektering av tiltaket for oppstart i 2016. I statsbudsjettet for 2016 er det avsatt 120 mill.kr. til opprydding i Sandefjordsfjorden. Tilsagnet om tildeling av midler er gitt 29. mars i år. Av hensyn til brukerinteressene/rekreasjon og friluftsliv, og livet i fjorden, kan det være aktuelt at tiltaket gjennomføres i vinterhalvåret, men faren for isdekke og med det forsinket fremdrift må vurderes nærmere. Selve gjennomføringen av tiltaket er anslått til å vare i 6 måneder, oppstart av tiltaket er planlagt tidligst desember 2016. Det kan være aktuelt å gjennomføre tiltaket inn mot sommersesongen, det søkes derfor om å kunne utføre arbeidene hele året. Hensynet til brukerinteressene søkes ivaretatt også i sommersesongen. Ved oppryddingen i Trondheim havn 2015 er det gitt tillatelse til oppryddingstiltak hele året. Foreløpige erfaringer fra Trondheim er at brukerinteressene blir godt ivaretatt også ved tiltak i sommersesongen. Alt arbeid planlegges i hovedsak på dagtid, men det kan også bli behov for å gjennomføre noen av arbeidene nattestid, for eksempel i enkelte områder hvor hyppig båttrafikk vil påvirke arbeidet. Dersom det skulle bli behov for å arbeide natt vil hensyn til støy etc. ivaretas gjennom godkjente SHA-planer. Dersom det er forhold som gjør at prosjektet kan gjennomføres på en bedre måte og eventuelt med lavere kostnad, og at dette medfører behov for å utsette tiltaksgjennomføringen i tid, må dette vurderes. Eksempelvis kan tilgang til rimeligere tildekkingsmasser resultere i en slik situasjon. 5.2. Behandling av tiltaket etter relevant lovverk Valg av tiltaksløsning er bestemmende for hvilket lovverk tiltaket må behandles etter. Tiltak i forurenset sjøbunn må behandles etter forurensningsloven, Fylkesmannen er delegert myndighet for dette ifm. opprydding i Sandefjordsfjorden. Denne søknaden gjelder behandling etter forurensningsloven. Behov for behandling av tiltaket etter plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og kulturminneloven må avklares. I strandsonen har grunneierne rettigheter, tiltak i strandsonen må derfor avklares med grunneier. Nødvendige tillatelser og avklaringer mot relevant lovverk, eier- og brukerinteresser som beskrevet ovenfor vil bli ivaretatt før tiltak iverksettes. 18

6. Referanser Bergfald & Co. (2005). Kostholdsråd i norske havner og fjorder - Økland, Tom Erik. Biologge. (2011). Miljøovervåking: Mudring i Sandefjord havn 2010, rapport nr. B07-14-04/2, revidert 2012-02-29. Biologge. (2012). Overvåking av sjøbunn etter mudring i Sandefjord indre havn 2010, rapport nr. B07-14-06/1, 2012-02-29. DNV. (2005). Oppvirvling og spredning av forurenset sediment fra Color Line sin fergetrafikk i Sandefjordsfjorden, rapport 2005-0656, 2005.08-17. DNV. (2007). Oppfølgende undersøkelse - Propellerosjon i Sandefjordsfjorden, rapport nr. 2007-0739, 2007-05-09. DNV. (2011). Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden, Rapportnr.: 2010-0714 (2010-0714. Rev.01,2011-06-14. utg.). DNV GL. (2014). Tildekking av forurenset sediment og økologisk konskevensvurdering, Rapport nr. 2014-1338, rev.01. DNV GL. (2015). Kostnads- og usikkerhetsanalyse for tiltak i forurensede sedimenter i Sandefjordsfjorden, rapport nr. 2015-1161, 2015.12.04. DNV GL. (2016). Sandefjord havn - Gjennomgang og vurdering av rapporter vedrørende propellerosjon og tiltak mot propelloppvirvling, 2016-01-25. DNVGL. (2015). Bistand til tiltaksplanlegging Sandefjordsfjorden, notat nr. 1N1T5CB-4/JLAU. Jotun as. (2010). Rapport fra miljøtiltak i forurensede sedimenter ved Gimle i Sandefjord, 2010-07-12. Miljødirektoratet. (2006). Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (Tildekkingsveileder). TA-2143. 02.11.2006. Miljødirektoratet. (2011). Retningslinjer for sjødeponier, rapport nr. 2624/2010. Miljødirektoratet. (2014). Tiltak mot forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden, brev av 7.2.2014, sak nr. 2013/3272. Oslo: Miljødirektoratet. NGI. (2014). Tiltaksbeskrivelse for søknad om tillatelse til opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn, rapport nr. 2013-0339-03-R. NIVA. (2010). Forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden - Status, supplerende undersøkelser og forslag til miljømål, løpe nr. 5912-2010, 2010-01-15. Norconsult. (2014). Miljøvurdering av tildekkingsmasse etter tiltak i sjø ved Gimle, Sandefjord 2014, oppdragsnr. 5141701, 2014-11-21. Seabed services. (2015). Kartlegging av avfall i Sandefjordsfjorden, 2015-06-10. 19