VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015
På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk ikke eklektisk Tese antitese syntese Vedvarende samspill mellom teori og praksis Fra beste praksis til neste praksis Et konsekvenspedagogisk perspektiv Etablerer handlingsrom for hva som er konsekvenspedagogisk praksis
Pedagogisk veiledning Pedagog Relasjon Saksinnhold Veiledning Elev Læringsmål
Pedagogisk relasjon Asymmetrisk Lærer - elev Læringsrettet Mål om læring, kunnskapsrettet Fremtidsrettet Valg og hva som kan gjøres Situasjonsavhengig Institusjonstilknytting, sammenheng og relasjon Preget av personlige ferdigheter Takt og ansvarlighet
Hva er konsekvenspedagogisk veiledning? Dialogbaserte metoder HVA HVORDAN HVORFOR Pedagog Læring av sosiale ferdigheter og faglige kunnskaper Elev
Individ Pedagogisk teori System Psykiatri Det mentale Psykologi Individet Sosial psykologi Individet i samhandling Pedagogikk Individuell og kollektiv læring og utvikling Filosofi Idéene mellom mennekser Sosialantropologi Samhandling i grupper og fellesskap Sosiologi Sosiale strukturer og system Kriminologi Kriminalitet
Individ Pedagogisk teori System Psykiatri Det mentale Psykologi Individet Sosial psykologi Individet i samhandling Filosofi Idéene mellom mennekser Sosialantropologi Samhandling i grupper Pedagogikk og fellesskap Individuell og kollektiv læring og utvikling Sosiologi Sosiale strukturer og system Kriminologi Kriminalitet
Konsekvenspedagogisk perspektiv Menneskesyn Veiledning Pedagogisk holdning Den individuelle tid
Den individuelle tid i Norge Sosiale strukturer er bundet i sosiale institusjoner Økonomi, politikk, familie, utdanning, helse, media, rett, militær Individualiseringsprosesser Svekket sosial kontroll, rettigheter, muligheter og frihet Institusjonell og individuell refleksivitet Institusjoner og individer består gjennom å gjenskape seg selv Sosial lagdeling basert på klasse, kjønn og etnisitet Kapital, lønn, trygd Utleiring av tid og rom Arbeid, privat, offentlig og personlig glir i hverandre. Skille mellom makt og politikk Forskjell på evne til å handle og valg for å handle Skille mellom kunnskap og kompetanse Kunnskap og utdanning lite verdt i seg selv Naturen kommer tilbake Klima, økologi og biologi
Kunnskapssamfunnet I av Ivar Frønes Grunnleggende endring i produksjonsmidlene Fra kropp til hode Humankapital og utdanning den sentrale produksjonsfaktor Alle har utdanning, kompetanse og ferdigheter avgjørende Tjenesteyting og administrasjon Få (ingen) jobber uten sosiale kompetansekrav Skolen utvikler produksjonsmidlene Skolen er den avgjørende institusjonen for kvalifisering Kompetansekrav i arbeidslivet Utdanning kompenserer ikke for kompetanse Tidlig og vedvarende seleksjon Manglende kompetanse skaper marginalisering
Kunnskapssamfunnet II av Sten Ludvigsen Kunnskap er ferskvare Kunnskap må kontinuerlig vedlikeholdes og utvikles Økt krav til endring av kunnskap og kompetanse Globalisert kunnskapsøkonomi Internasjonal konkurranse om stillinger i Norge Individualisering Tap av samhold, likeverd og solidaritet Arbeidsmarkedet endrer seg raskt Vilje og evne vedvarende omstilling Demokratisk kompetanse Oppslutning om grunnleggende verdier og aktiv deltakelse
Pedagogiske utfordringer Skolen som sorterings arena Tidlig og vedvarende marginalisering Konsentrasjon Selvregulering og egen administrasjon Lært hjelpeløshet Mangler evne og vilje til å håndtere eget liv Dropp out Ingen vei utenom utdanning Kompetanse og ferdigheter (skills) Kunnskap er tilgjengelig for alle Demokratiske verdier Støtte opp om, og delta aktivt i velferdsstaten
Allmenngyldige normer 1. Det forventes at enhver selv kan/vil skape et innhold i sin egen tilværelse. 2. Det forventes at enhver kan mestre tilværelsen og derfor streber etter å kunne klare seg selv. 3. Det forventes at enhver tar ansvar for sin personlige væremåte. 4. Det forventes at enhver streber etter å overholde avtaler og regler. 5. Det forventes at man behandler andre som man selv vil behandles. 6. Det forventes at enhver kan inngå i samarbeid med andre mennesker. 7. Det forventes at enhver er innstilt på å lytte til andres synspunkter og ikke være seg selv nok.
Sosial handlingskompetanse 1. Selvbestemmelse 2. Selvhjulpenhet 3. Ansvarlighet 4. Troverdighet 5. Respekt 6. Samarbeidsvilje 7. Mottakelighet
Konsekvenspedagogisk perspektiv Menneskesyn Veiledning Saksinnhold Pedagogisk holdning Den individuelle tid
Eksistensielt menneskesyn Eksistensen kommer før essens Frihet og ansvar Valg og handling
Konstruksjon av livsverden Den naturlige verden Vi må leve fulle liv, men vite at vi skal dø Den sosiale verden Leve for en selv, men sammen med og for andre Den personlige verden Skape en selv gjennom handling uten essensielt å vite hvordan Den verdimessige verden Skape mening selv om tilværelsen er meningsløs
Pedagogisk holdning Et sosialkonstruktivistisk syn på læring Læring er prosessuelt Læring skjer i sosiale sammenhenger gjennom samhandling med andre forankret i sosiale strukturer. Læring er et individuelt ansvar, men forekommer i sosiale sammenhenger
Konsekvenspedagogisk perspektiv Menneskesyn Relasjon Veiledning Saksinnhold Pedagogisk holdning Den individuelle tid
Perspektiv, saksinnhold og relasjon Den individuelle tid Elevens Handlingsmønster Relasjon Saksinnhold Konflikt Allmenne normer for handling Eksistensielt menneskesyn Refleksjon Pedagogisk holdning Endring
I praksis Gripe situasjonene Ikke være forhåndsinntatt Være tydelig og direkte Være spørrende Fremtidsorientert Legge vekt på handlefrihet Ha referanse til metodene