Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen eies av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). LHLklinikkene Røros har utviklet et tett samarbeid med Kreftforeningen i forbindelse med etablering og drift av et rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter siden 2008. Kreftforeningen registrerer en økende etterspørsel etter informasjon og tilbud om fysisk aktivitet tilpasset kreftpasienter. Deltakerne i vårt rehabiliteringstilbud har gitt tilbakemelding på at en av nøklene for å opprettholde aktivitetsnivået på sikt er å ha noe fast å gå til og noen å trene sammen med. Dette prosjektet skal bidra til å få mer kunnskap om treningsoppfølging i hjemkommunen er et hensiktsmessig tiltak for kreftpasienter for å opprettholde fysisk aktivitetsnivå. Bakgrunn I Norge får en av tre personer kreft i løpet av livet, og antall nye krefttilfeller er økende (Kreftregisteret, 2008). Medisinske fremskritt bidrar til at flere overlever og lever lenger med sykdommen. Samtidig fører sykdom og behandling ofte til nedsatt fysisk, sosial og emosjonell funksjon og derigjennom redusert livskvalitet. Behovet for et mangfold av gode rehabiliteringstilbud er økende som et resultat av dette (Helsedepartementet, 2004). Fysisk aktivitet er gunstig for helsen og bidrar til å gjenvinne og bedre ulike fysiske og mentale funksjoner etter en kreftdiagnose (Speck et al., 2010, Fong et al., 2012). I tillegg kan fysisk aktivitet forebygge risiko for å utvikle senskader og andre sykdommer som hjerte-kar sykdom og diabetes (Fosså, Loge og Dahl, 2009). Kreftpasienter ser på mosjon som en hjelp til å mestre sykdom, opprettholde eller øke fysisk form og opprettholde kontroll over eget liv. Undersøkelser viser at kreftpasienter ønsker å drive fysisk aktivitet både under og etter kreftbehandling, men mange er usikre på hvordan og hvor mye de bør mosjonere, og finner det vanskelig å delta i alminnelige trimtilbud (Rogers
m.fl, 2004 og 2008, Fløtten m.fl.,2008). Mange trenger derfor hjelp til å komme i gang og til å finne tilbud som passer for dem. Litt over 450 kreftpasienter har deltatt på rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter i yrkesfør alder ved LHL-klinikkene Røros fra høsten 2008 og frem til i dag. Rehabiliteringsoppholdet deles inn i et 3 ukers primæropphold, en hjemmeperiode på 8-12 uker og en ukes oppfølgingsopphold. Resultater fra en nylig avsluttet studie fra kreftrehabiliteringen ved senteret viser at kreftpasientene har god effekt med henblikk på reduksjon av trøtthet og bedring av livskvalitet. I tillegg viser studien at 60 % var helt eller delvis tilbake i jobb 6 måneder etter oppholdet (Bertheussen et al., 2012). Selvrapportert fysiske aktivitetsnivå øker fra det første oppholdet til oppfølgingsoppholdet. Det ser imidlertid ut til at det er vanskelig å opprettholde aktivitetsnivået 6 måneder etter avsluttet oppfølgingsopphold. Dette er i tråd med annen forskning på andre diagnosegrupper som deltar i ulike rehabiliteringsopphold. Foreløpige erfaringer fra Kreftforeningens prosjekt Treningskompis, støttet av midler fra Extrastiftelsen, viser at mange frivillige ønsker å stille opp som treningskompis for kreftpasienter. Så langt har 20 frivillige gjennomført opplæring som treningskompis. 7 par, bestående av en frivillig og en kreftpasient, har laget avtale og er i gang med trening 1-2 ganger per uke. Kreftpasientene har fått veiledning og hjelp til å finne frem til treningstilbud som passer for dem, og aktivitetene har bestått av turgåing, stavgang, løping samt gruppetimer på treningssenter. Tilbakemeldingene fra både frivillige og pasienter er så langt gode, og pasientene uttaler blant annet at: Dette har vært det jeg har trengt for å komme i gang igjen Jeg hadde ikke klart meg uten dette tilbudet Treningskompis har hjulpet meg tilbake til det virkelige livet
Målsetting Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om behovet for treningsoppfølging for kreftpasienter etter et rehabiliteringsopphold. Hensikten er å hjelpe kreftpasienter til bedre å kunne videreføre fysisk aktivitetsnivå etter et gjennomført rehabiliteringsopphold ved LHLklinikkene Røros, slik at de kan etablere varige aktivitetsendringer i sitt hjemmemiljø. Prosjektet skal bygge på erfaringene fra Kreftforeningens prosjekt Treningskompis som ble avsluttet i 2012. Gjennomføring Kreftpasienter som har fått innvilget opphold ved LHL-klinikkene Røros gjennomfører et primæropphold på 3 uker. Deretter følger en hjemmeperiode på 8 12 uker. I denne perioden får pasienter bosatt i Trondheim kommune tilbud om oppfølging i form av en treningskompis, mens pasienter tilhørende andre kommuner får ordinær oppfølging. En treningskompis er en frivillig som bistår med veiledning og hjelp til å komme i gang med fysisk aktivitet. Ordinær oppfølging innebærer råd om opprettholdelse av fysisk aktivitetsnivå samt telefonoppfølging 2 uker etter hjemreise. Kontakt med frivillige treningskompiser blir etablert fra LHLklinikkene Røros for de pasientene som takker ja til tilbudet, og dato for første møte avtales før avsluttet primæropphold. Kreftpasienter som deltar i rehabiliteringsopphold på Røros fordeles til ulik oppfølging i etterkant av oppholdet Pasienter tilhørende Trondheim kommune får tilbud om en treningskompis i tillegg til ordinær oppfølging, og dette varer i 6 måneder etter avsluttet rehabiliteringsopphold Pasienter tilhørende andre kommuner får ordinær oppfølging (råd om opprettholdelse av fysisk aktivitetsnivå samt telefonoppfølging) Figur 1. Oppfølging med treningskompis eller ordinær oppfølging etter rehabiliteringsopphold ved LHL-klinikkene Røros
Etter en hjemmeperiode på 8-12 uker, kommer alle pasientene tilbake til en ukes oppfølgingsopphold ved senteret. I løpet av hjemmeperioden har da aktuelle pasienter fra Trondheim kommune møtt sin treningskompis, funnet aktuelle treningsaktiviteter og kommet i gang med trening. Pasienter tilhørende andre kommuner har fulgt ordinær oppfølging. Alle pasientene gjennomfører oppfølgingsoppholdet, og pasientene med treningskompis fortsetter treningen sammen når de kommer hjem igjen. Tilbudet om treningskompis varer i 6 måneder etter avsluttet oppfølgingsopphold ved LHL-klinikkene Røros. Metoder LHL-klinikkene Røros registrerer hvem som takker ja og hvem som takker nei til tilbudet om treningskompis, og dokumenterer årsakene for begge valg. Denne kartleggingen gjennomføres i løpet av siste uke av primæroppholdet. Resultater og resultatvurdering Prosjektleder deltok aktivt i avslutningen til Kreftforeningens prosjekt "Treningskompis", for å sørge for en videreføring av opparbeidet kunnskap. Følgende punkter ble blant annet diskutert: Hvordan kan tilbudet om treningskompis organiseres og gjennomføres videre, hvordan kan dette fortsatt være et tilbud i Midt-Norge for kreftpasienter og andre målgrupper, hvem kan eller bør drifte tilbudet og hvilke muligheter for samarbeid finnes lokalt? Prosjektleder deltok også på avslutningen for de frivillige i "Treningskompis", hvor det også ble innhentet innspill på hvordan ordningen kan videreføres. Alle frivillige fikk tilbud om å delta videre som treningskompis for kreftpasienter. Fire frivillige meldte sin interesse og én frivillig tok på seg den praktiske koordineringen i Trondheim. Resultatene fra behovskartleggingen om treningsoppfølging, viste at behovet varierer stort fra pasient til pasient. Blant annet avhenger behovet av tid på året, og pasientene ga tilbakemelding om at det er lettere å aktivisere seg selv i sommerhalvåret sammenlignet med vinterhalvåret. I tillegg var det en tendens til at de pasientene som allerede har "funnet veien" til et rehabiliteringsopphold på Røros, har kommet seg såpass etter behandling at behovet for videre oppfølging hjemme ikke er like aktuelt som det kanskje ville vært tidligere i forløpet. Kartlegging av behov for treningsoppfølging etter endt rehabilitering er nå standardisert og implementert som en del av rehabiliteringsforløpet ved LHL-klinikkene Røros som følge av prosjektet.
Prosjektet førte også til at Kreftforeningens turgruppe, som har eksistert siden 2013 med frivillige som turledere, ble videreført. Det var få pasienter som til da hadde benyttet seg av turgruppene, og derfor utvidet vi tilbudet med innendørs trening i sal (Pusterommet) på vinterstid. Frivillige som ønsket å være med fikk oppæring av fysioterapeut fra LHLklinikkene Røros og St. Olavs i enkle metoder for styrke- og utholdenhetstrening sirkeltrening. Det ble også lagt opp til sosialt samvær og en kaffekopp i etterkant av aktiviteten på Vardesenteret. I tillegg ble det også lagt opp til noen turer litt utenfor bykjernen, da med buss til aktuelle friluftsområder. Oppsummering og konklusjon med videre planer Utgangspunktet for igangsetting av prosjektet "Sammen for mer aktivitet" var å videreføre arbeidet fra Kreftforeningens prosjekt "Treningskompis" som ble avsluttet i 2012. Gjennom "Treningskompis" hadde Kreftforeningen bygget opp en "pool" av frivillige som hadde gjennomgått kursing for være en støttespiller for kreftpasienter, men som ville være ubenyttede ressurser hvis ingen videreførte arbeidet etter 2012. "Sammen for mer aktivitet" sørget for å gi de svært motiverte frivillige muligheten til å fortsatt kunne bidra som støttespillere til kreftpasienter som hadde behov for dem. Behovet for treningsoppfølging under og etter rehabilitering ble belyst gjennom prosjektet, og rutiner for kartlegging av oppfølging ble etablert ved LHL-klinikkene Røros. I tillegg ble det etablert bedre samarbeidsrutiner mellom St. Olavs/Vardesenteret og LHL-klinikkene Røros om henvisning til rehabilitering. Kompetanseutvekslingen mellom de involverte fagpersoner har foregått "begge veier" og ført til kompetanseheving på treningsoppfølging av kreftpasienter. Videre planer er å opprettholde aktivitetstilbudet som nå eksisterer ved Vardesenteret (turgruppe og innetrening) og dette er de involverte frivillige svært motivert for. I tillegg vil rutiner for kartlegging og oppølging av treningskompis videreføres både ved LHL-klinikkene Røros og St. Olavs/Vardesenteret.