Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008 Bærumsmodellen et oppfølgingssystem for sykehus- og legevaktbehandlete selvmordsforsøkere
Bærumsmodellen Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Avd. for selvmordsforskning og forebygging Psykologspesialist. Bærum kommune
Viktige aspekter ved Bærumsmodellen Godt samarbeid Bredspektret Godt koordinert Langtidsvirkende Teoribasert: Ombudsfunksjon Systematisk videreutvikling
Bærumsmodellen Etablert som fast samarbeid mellom somatisk sykehus og kommunehelsetjeneste i Asker og Bærum 1. januar 1984. Tidligere: Ingen systematisk oppfølging av selvmordsforsøkere Frustrasjon over mange gjentakelser av forsøk. Initiativ fra sosionomtjenesten på sykehuset.
Teamenes sammensetning Sykehus: Ledende sosionom /sosionomer / konsultasjons-psykiater (CL) Helsesøstre / psykolog i Bærum kommune Ukentlig veiledning: felles / hver for oss Hyppig kontakt
Bærumsmodellen intervensjon i forhold til selvmordsforsøkere Selvmordsforsøk avgrensning mot: aksidentelle overdoser narkotiske stoffer habituell selvskading, villet egenskade uten suicidal intensjon, f. eks. rusintensjon 2006 Bærum: rus = 65personer (smf: 60)
Bærumsmodellen Epidemiologi: Overvåke utviklingen av selvmordsforsøk (årlig publikasjon) og selvmord. Selvmordsforebyggende arbeid på ulike arenaer: f. eks. skole (etter selvmord eller selvmordsforsøk, forebygge smitte ) Opplæring: Lærere, sosial-og og helsearbeidere. Tidlig intervensjon overfor selvmordsforsøkere og tiltak for etterlatte etter selvmord
Intervensjon basert på epidemiologiske data Målrette tjenesten i forhold til karakteristika ved pasientgruppen Høy forekomst blant kvinner med barn, og Alkoholavhengige kvinner (og menn) Modellen omfatter ikke innlagte psykiatriske pasienter (23%)
Antall selvmordsforsøk i Bærum, 2005 (N= 72) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ Kvinner Menn
Problemløsnings- og interpersonlig perspektiv: E. Shneidman Ombudsfunksjon - helsesøster Selvmordsforsøkere og berørte parter Familie, også ut over kjernefamilien Kjæreste / eks-kjæreste kjæreste Venner Lærer, arbeidsgiver, kolleger
Selvmord og selvmordsforsøk en eller to populasjoner? Selvmordsforsøk S
Selvmord / selvmordsforsøk Bærum 1984 1996: 15 % av alle selvmord i perioden ble gjort av kjente tidligere selvmordsforsøkere 85% av selvmordene var hos individer som ikke var registrert i Bærum som tidligere selvmordsforsøkere
Selvmordsforsøk / selvmord Selvmord hos sykehusbehandlete forsøkere Bærum 1984 2004: (93% forgiftninger hos selvmordsforsøkere): 3.7%. For selvmordsforsøkere innlagt i psykisk helsevern 1984-2003 : 6.2%
Henvist til behandling 1984-2007 Innlagt psykisk helsevern 23% Henvist psyk pol 15% Rusbehandling, polikl 13% Familievern 7% Ptivatpr terapeut 7% Hj sykepleie 5% Annet 8% Ingen tiltak 18%
Selvmordsforsøksrater (per 100 000) Bærum 1984-2004 (alder 15+) 300 Menn 250 Kvinner Totalt 200 150 100 50 0 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008
Oppfølgingstilbud til alle Effective Health Care, 1998. Alle selvmordsforsøkere må tilbys oppfølging, selv der forsøket medisinsk sett ikke vurderes som alvorlig. Bærum: Alle skal tilbys tiltak som er tilpasset de selvmordsrelaterte konfliktområdene.
Kartlegg motivene Vurderingen skal inkludere en grundig kartlegging av motiver for handlingen Ingen sykehusbehandlete selvmordsforsøkere skal skrives ut før det er foretatt en grundig psykososial vurdering. Bærum 2006: Samtale med sosionom: 57% Samtale med psykiater: 30%
Oppfølging planlegges før utskriving 1998 Utskriving fra akuttmottak skal kun skje dersom en plan for oppfølging er etablert. Bærum: (2006: 92% innl. sengepost). De ca. 10% av pasientene som ikke legges inn mottar et brev få dager etter akuttoppholdet, tilbud om kontakt med kommuneteamet. Evt. telefon. Kort svarfrist.
Kontakt med drop outs Effective Health Care, 1998 Oppfølging må inkludere drop outs (50%). Bærum: Avtale om tilbakemelding fra terapeut. Oppfølging må starte umiddelbart etter utskriving, på grunn av gjentakelsesfare. Bærum: meldes kommuneteam før utskriving. Kontaktperioden må ikke være for kort. Bærum: Kontaktperioden min. 1 år (fra 2000).
Intervensjon baseres på suicidologisk kunnskap De færreste fagprofesjoner har tilstrekkelig suicidologiundervisning i sin grunnutdanning. Bærum: Systematisk opplæring ved Ukentlig veiledning Heldagsseminar to ganger årlig
Felles karakteristika ved suicidale individer - behov for oppfølging Høy gjentakelsesfare (20-50%) Mange dropper ut av behandling ( 40-50%) Angst for psykisk lidelse spes unge Skam / skyld /sosialt stigma / hemmelig Spesielt behov for å inkludere signifikante andre Behov for praktisk assistanse Ustabilitet i suicidalitet /selvmordsprosessen Behov for lengre tids støtte-system system i tillegg til psykoterapi
Selvmord E. Shneidman For tiden, i den vestlige verden, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling. Handlingen kan best forstås som en flerdimensjonell krisetilstand hos et individ med udekkede, sentrale psykologiske behov. Individet definerer selvmord som den beste løsningen på krisen (Shneidman, 1985).
Livstidsrisiko for selvmord ved psykisk lidelse Alvorlig depresjon: 3-6% Schizofreni: 5-10% Alvorlig personlig- hetsforstyrrelse: 5-10% Alkoholisme: 3% Den alminnelige befolkning i USA: 1.5% Bongar, 1992
Schizofreni og selvmord Livstidsrisiko for selvmord 10% (USA) Flest menn Tidlig i sykdoms- utviklingen / kronisk /psykotisk-paranoid paranoid Høy sosioøkonomisk bakgrunn Høy intelligens Høye prestasjonskrav Deprimert Svak sosial støtte Innsikt i egen sykdom Nylig utskrevet fra psykiatrisk behandling Bongar, 1992
Interaksjonsmodellen Interaksjon individ/omgivelse Utviklingsprosess Hemme/stoppe problemutvikling Intervensjon individ og/eller omgivelse Forebygging også på andre arenaer enn helsevesenet Fokus på omstendighetene -interaksjon mellom faktorer Upanne,1999
1) Det er alltid en hensikt bak selvmordsatferd (Shneidman) Selvmord sees som den beste mulige løsning på problemer som skaper intens lidelse, og som synes uløselige. Ved forsøk er hensikten primært å redusere spenning og få reaksjon fra andre. Rop om hjelp. Kartlegge problemene Problemsortering Prioritert rekkefølge Mulig / umulig Her og nå Problemløsning- strategier
2) Mål: Opphør av lidelse / opphør av bevissthet. Forandring i livet (Shneidman) Få slutt på plagsomme tanker, en "pause" Få fred, ikke nødvendigvis dø Få en forandring i livet Ønsker støtte og hjelp fra omgivelsene Problemkartlegging, med hovedfokus på relasjoner til andre mennesker Evt. Familiesamtale Gi støtte og hjelp, strukturert! Mobilisere nettverk/støtte Vær realistisk
3) Uutholdelig psykisk smerte (Shneidman) Ønsker at smerten ved å leve må ta slutt Uten smerte - intet selvmord Smerten er subjektiv Respekt for den subjektive opplevelse av psykisk smerte Unngå bagatellisering Selvmord = død Skaff adekvat hjelp Vennlig, omsorgsfull og ryddig
4) Utilfredsstilte sentrale psykologiske behov (Shneidman) Allmenne behov: Tilhørighet Trygghet Omsorg Kjærlighet Respekt Akseptering Utfordring Motivere for å få hjelp til bearbeiding av underliggende psykiske problemer. Psykoterapi
5) Hjelpeløshet / håpløshet (Shneidman) I tillegg til hjelpeløshet/håpløshet: Ensomhet Aggresjon Skam Skyld Depresjon Følelse av tap og avvisning Tenne håp -realistisk Fokusere på noe personen kan gjøre selv eller få hjelp til å gjøre Være strukturert hjelpsom OMBUD
6) Ambivalens (Shneidman) Ta en overdose / skade seg og samtidig påkalle hjelp, Det er alvorlig ment Leve / dø Leve / lide / dø Tiltak: Allianse med den delen av mennesket som vil leve. Ikke feiltolke som useriøst
7) Kikkertsyn (Shneidman) Innsnevring av tenkning og oppfattelesevne Innsnevring av følelser Totalløsning på alle smertefulle problemer Magisk løsning - mer eller mindre Utvide kikkertsynet Allianse med ønsket om hjelp, men ikke magisk hjelper Unngå moralisering
8) Selvmordshandlinger = flukt (Shneidman) Flukten fra lidelsen kan bli flukten fra livet Selvmordsforsøket ment som en pause - kan bli endelig. Ønsker egentlig å få igang kommunikasjon Snakk om det å flykte fra problemløsning Fjern midlene: piller, våpen Gi konstruktiv støtte til problemløsning i stedet for å gi opp, unngå moralisering
9) Selvmordsatferd varsles (Shneidman) Ved fare for selvmord formidles som oftest, direkte eller indirekte selvmordshensikt Ca. 80% varsler Ved fare for selvmordsforsøk formidles rop om hjelp Ta varsling alvorlig Still direkte spørsmål
10) Mestringsstil (Shneidman) Mestringsstrategier Tidligere løsnings- forsøk i livskriser Toleranse for psykisk smerte Svart/hvitt tenkning Flukt fra problemer Kartlegge tidligere vellykkete problemløsnings- erfaringer Bruke konstruktive strategier i aktuell livskrise
Bærumsmodellen omfatter og: Tiltak for etterlatte etter selvmord Psykologen i kommuneteamet ansvarlig Individuelt tilpasset. Forebygge PTSD og utvikling av forlenget (komplisert) sorg.
Bærumsmodellen-Tiltak for etterlatte Informasjon om tiltak må nå alle etterlatte Individuelt tilpasset. Hvert selvmord er unikt Hver familie må forstås ut fra sine karakteristika. Hver avdød må forstås ut fra sine karakteristika Jobbe på stedet der avdøde ble funnet.
Oppfølging av etterlatte etter selvmord. Informasjon om tilbudet Skriftlig informasjon om tilbud til etterlatte finnes hos: Begravelsesbyrå, kirke, sykehus, legevakt, politi, allmennlege, skole, kommunehelsetjeneste, DPS, familievernkontor, rusmiddelbehandling etc. Ett telefonnummer direkte til psykologen betjenes av sentralbord når psykologen ikke er tilgjengelig.
Retningslinjer for tilbud til etterlatte etter selvmord i Bærum Barn trenger støtte fra nære voksne. LEVE - den norske etterlatteforeningen (Unge LEVE)
Retningslinjer for etterlattearbeid i Bærum Forsøke å finne svar på HVORFOR selvmord - hvorfor nå, på den måten, hvorfor ikke før osv? Starte sorgprosessen Hver etterlatt får bruke den tiden hun / han trenger. Alene eller sammen med en ell. flere Familieperspektiv Reetablere familiestabilitet og mestringsfølelse
Etterlattearbeid i Bærum Arbeide på dødsstedet Counteract negative effects of rumination: The vicious circle by which people end up trying to combat their awful imagery with strategies that only serve to make them worse. (Mark G. Williams)
Etterlattearbeid i Bærum Intervensjon omfatter familiemedlemmer, venner, skolekamerater, lærere, naboer etc "Significant others" omfatter flere enn nærmeste familie Intervensjonen inkluderer vanligvis ikke lengre tids psykoterapi
Veileder fra Helsedirektoratet Er under arbeid ved Folkehelseinstituttet. Leveres Helsedirektoratet medio desember 2008. På høring Ferdig?