Detaljhandelsrapporten

Detaljhandelsrapporten Prosjektrapport nr. 6/2007: Varehandel og personlig tjenesteyting for Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Detaljvarehandelsanalyse SpareBank 1 SR-Bank Torbjørn Hodne Kari Jøsendal Jens Kristian Fosse

Tittel Forfattere Varehandel og personlig tjenesteyting Torbjørn Hodne, Kari Jøsendal og Jens Kristian Fosse Rapport Prosjektrapport nr. 6/2007 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no

Agderforskning Forord I et ønske om å bidra i utviklingen av detaljhandelen har SpareBank 1 SR-Bank tatt initiativet til utarbeidelse av rapporten. Intensjonen med rapporten er å ha et verktøy som kan nyttes alle med interesse for utviklingen i detaljhandelen. Rapporten er utarbeidet av Agderforskning og IRIS i tett samarbeid med SpareBank 1 SR-Bank. Viktige bidragsytere i arbeidet har vært referansegruppen som består av: Arne Idland, daglig leder Sandnes Sentrum, Ingrid Hart, daglig leder BYEN, Silje Veen, daglig leder Food Story, Ingunn B. Hansen, Senterdirektør Bergen Storsenter, Naveed.Ashraf, senioranalytiker Mediehuset Stavanger Aftenblad, samt Tone Thorsdalen, Helge Ims og Sigmund Bræk fra SpareBank 1 SR-Bank. Vi takker for oppdraget og for samarbeidet. Kristiansand/Stavanger 5. juni 2006 Agderforskning-IRIS

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 2. VAREHANDELSNÆRINGEN I NORGE 2.1 Størrelse, verdiskapning og sysselsetning 2.2 Detaljhandelen 2.3 Situasjonsanlyse, statistisk materiale 2.4 Konsentrasjon, markedsmakt i varehandelen 2.5 Konsekvenser av strukturendring og kjededanning 3. HANDELS- OG SERVICENÆRINGENS REGIONALE ROLLE 3.1 Handel som drivkraft i regionaliseringen 3.2 Hva karakteriserer handleturene? 3.3 Regionale utviklingsstrategier 3.4 Stedsutvikling, livskraftige lokalsamfunn og handelsnæringen 3.5 Utfordringer videre 4. TRENDANALYSE 4.1 Den sansynlige fremtid og den ønskelige 4.2 E-handel 4.3 Innovasjon i varehandelen 4.4 Fra Branding til bransjeglidning 4.5 Oppsummering og utfordringer videre 5. CASE 5.1 Food story 5.2 Sørlandsparken - fra utkant til handelssenter 5.3 Super G Bergen 6. OPPSUMMERINGER, KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ii 1 7 7 9 11 12 15 39 40 41 50 52 59 62 63 67 74 76 78 80 80 83 86 88 FOU INFORMASJON 90

Sammendrag I Kapittel 1 Innledning tegnes et bilde av sammensetningen av norsk næringsliv der det pekes på at tre av fire årsverk er innen tjenesteytende næringer, og at mesteparten av verdiskapningen finner sted innenfor tjenesteytende virksomheter. Varehandelens betydning for sysselsetting og bosetning og de senere års strukturendringer detaljhandelen har gjennomgått blir synliggjort, og det pekes på Sparebank1 SR-bank sitt engasjement knyttet til dette. I kapittel 2 Varehandelsnæringen i Norge rettes fokus på størrelse, verdiskapning og sysselsetting varehandelen sett i forhold til industrien. Av samtlige sysselsatte personer her i landet i 2005 var nesten 341.000 personer eller14,7 % i rundt 70 000 bedrifter engasjert i varehandelen, mens industriens andel utgjorde rundt 264 400 personer eller 11,4 % av landets sysselsatte. I 2005 sto varehandelen for 7,5 % av samlet BNP (10,2 % av BNP i fastlands-norge). Dette var nesten like mye som bidraget fra industrien som helhet, som utgjorde 8,7 % av samlet BNP (11,7 % av BNP i fastlands- Norge). Videre beskrives viktige strukturelle endringer som konsentrasjon og markedsmakt, bransjeglidning og fremveksten av kjøpesentra. Kapittelet har en rekke statistiske oversikter som underbygger dette. Det er foretatt en estimering av omsetningsutviklingen mot 2010 og 2015. For å følge med i omsetningsutviklingen må detaljhandelen frem til 2010 ha en omsetningsøkning på 17,4 % og 41,1 % frem til 2015 i forhold til 2006. (Konservativt estimat) I kapittel 3 Handels- og servicenæringens regionale rolle ser vi på handel som drivkraft i regionaliseringen, handelens plass i næringspolitikken og utdyper videre funn som er gjort i kapittel 2 mht. kjøpesenterutviklingen. Vi ser også på forbrukernes handlemønster, kjennskap til de ulike kjøpesentrene og reisevaner knyttet til innkjøp. Reisene fordelte seg i 2005 med henholdsvis 52% på innkjøp dagligvarer, 31% på andre innkjøp, 10% på service/diverse ærend, og 7% på medisinske tjenester. Det er noen sentre som utmerker seg som særlig sterke handelsmagneter i hvert fylke. Bysentra karakteriseres tildels av at de er godt kjent som handlested blant folk, men sjeldnere besøkt enn andre handlesentre. Miljøvernminister Helen Bjørnøy lanserte handel og sentrumsutvikling som tema for bymiljøprisen i ii

2007. Det er interessant å registrere at handels og sentrumsutvikling derved er satt høgt på den miljøpolitiske agendaen. Det er en betydelig utfordring for politikere og myndigheter å følge med i den raske utviklingen av næringen. I kapittel 4 Trendanalyse forsøker vi å se inn i glasskulen for om mulig å beskrive den sannsynlige framtid og den ønskelige. Det fokuseres på ulike megatrender og konsekvenser av disse. Viktige megatrender som aldring, globalisering, teknologisk utvikling, velstand, individualisering, kommersialisering, helse og miljø, akselerasjon, nettverksorganisering, urbanisering er betydelige utfordringer som varehandelen må ta inn over seg, Videre ser vi på den akselererende utviklingen innen e-handel, innovative muligheter og strategier knyttet til bruken av Internet og de muligheter dette åpner for når vi vet at om lag 78 prosent av nordmenn over tolv år bruker Internet månedlig, og 62 prosent bruker Internet daglig. Hovedutfordringen for all innovasjon er å skape nærhet i relasjonen mellom kunde og leverandør. I følge ECON er dagligvarebransjen en av bransjene som har hatt kraftigst innovasjonstakt og produktivitetsvekst i norsk næringsliv de senere årene. I kapittel 5 Case presenteres Food Story, Sørlandsparken og Super-G, Bergen som alle er eksponenter for innovative og fremtidsrette virksomheter. De har innen sine ulike felt tatt den akselererende utviklingen av nye trender på alvor. I kapittel 6 kommer oppsummering, konklusjoner og anbefalinger iii

1 Innledning I beskrivelsen av norsk næringsliv er det gjerne olje, gass, verkstedindustri og fisk som trekkes frem som de store, verdiskapende næringer med stor sysselsetting. Sannheten er imidlertid at tre av fire årsverk i Norge er innenfor tjenesteytende næringer, og rundt halvparten av alle årsverk er private tjenester som varehandel, transport, finans, formidling av informasjon, reiseliv, underholdning, rådgivning, hjelp til vask, vakthold og en rekke andre tjenesteformer. Det samme bildet tegner seg når en ser på hvordan verdiskapningen er satt sammen: Mesteparten av verdiskapningen finner sted innenfor tjenesteytende virksomheter. 1 I dette bildet er varehandelen den viktigste næringen når en ser på antall virksomheter, antall ansatte, verdiskapning og betydning for samfunnsøkonomien. I tillegg til de nakne fakta som kan tallfestes representerer varehandelen et mangfold av deltidsarbeidsplasser for personer som i deler av livsfasen ønsker en fleksibel arbeidssituasjon (eks. hjemmearbeidende og studenter.) Varehandelen er også viktig for bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Varehandelen har de seneste årene gjennomgått en dramatisk endring ved etablering av sterke, dominerende kjeder, og ved etableringen av kjøpesentre. Ved endringer i plan- og bygningsloven midt på 1990-tallet ble lovverket i forhold til kjøpesentre opphevet og siden har utviklingen akselerert. Dette har ført til en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kjøpesentre. For en rekke aktører har dette bydd på store utfordringer. Likeledes har rammebetingelsene endret seg i konkurransevridende retning ved at etablerte virksomheter og sentra må forholde seg til regulerings- og bevaringsmyndigheter på en annen måte enn ved etablering i nyregulerte områder. Spesielt for mindre, etablerte selvstendige foretak oppleves dette som å komme i skyggen av de ressurssterke kjedene og kjøpesentrene. SpareBank1SR-Bank har fulgt denne utviklingen over flere år og fått utarbeidet statistisk materiale for utviklingen i detaljvarehandelen i Rogaland til sine kunder og andre interesserte. 1 Kilde: Næringsdepartementet: Econ Analyse. Rapport 2005-080 Innovasjon tjenester. 1

SpareBank1SR-Bank ønsker å utvikle dette videre til å gjelde Agderfylkene, Rogaland og Hordaland der en også ser på detaljhandelsstrukturen, etableringsmønstre, kundestrømmer, trender og mulig utvikling mot 2015 Hovedintensjonen med rapporten er å legge frem et materiale som den enkelte aktør kan bruke i sin strategiske planlegging Agderforskning i Kristiansand og IRIS i Stavanger er engasjert i dette arbeidet og har utarbeidet denne rapporten som består av seks deler: Innledning, problemstillinger Situasjonsanalyse, statistisk materiale. Handels- og servicenæringens regionale rolle Trendanalyse Cases/scenarier i forhold til trender Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger 2

3

4

5

6

2 Varehandelsnæringen i Norge Dette kapitlet viser at: Varehandelen er blant landets viktigste næringer både mht, verdiskapning og sysselsetting. Detaljhandelen preges av maktkonsentrasjon der få, sterke aktører dominerer Detaljhandelens situasjon i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland er i sterk forandring med store strukturendringer Rogaland har landets største detaljhandelsvekst Det er store handelslekkasjer til de sterke sentrene Kjøpesentrene er vinner kampen om kundene Det kan forventes en stabil utvikling i detaljhandelen frem mot 2015 2.1 Størrelse, verdiskapning og sysselsetting Varehandelen er en stor næring, nesten uansett hvilket mål vi bruker. Hvis vi ser på bidraget til bruttonasjonalproduktet (BNP), så sto varehandelen 2 i 2005 for 7,5 % av samlet BNP (10,2 % av BNP i fastlands-norge). Dette var nesten like mye som bidraget fra industrien som helhet, som utgjorde 8,7 % av samlet BNP (11,7 % av BNP i fastlands-norge). Dersom vi tar utgangspunkt i sysselsettingen, var faktisk varehandelen betydelig større enn industrien. Av samtlige sysselsatte personer her i landet i 2005 var nesten 341.000 personer eller14,7 % i rundt 70 000 bedrifter engasjert i varehandelen, mens industriens andel utgjorde rundt 264 400 personer eller 11,4 % av landets sysselsatte. På grunn av det store antallet deltidsansatte i varehandelen blir imidlertid industriens andel utførte timeverk noe større enn hva tilfellet er for varehandelen. Tabell 1.1 viser hvordan andelen av BNP har utviklet seg for industrien og varehandelen i perioden 1970-2005. Som det fremgår av tabellen, er varehandelens andel av verdiskapningen omtrent uendret de siste årene, mens andelen for industrien er nesten halvert. Tabellene 1.2 og 1.3 viser forholdet mellom sysselsettingen i industrien og i varehandelen. 2 SSB,Nasjonalregnskap. Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv 7

Tabell 2-1 Andelen av BNP, Fastlands-Norge 1970 1980 1990 2000 2003 2005 Varehandel 14,7% 13,8% 12,3% 10,8% 10,1% 10,2% Industri Fastlands-Norge 20,1% 17,6% 13,7% 12,9% 12,2% 11,7% Tabell 2-2 Antall sysselsatte i varehandel og i industri 1970 1980 1990 2000 2003 2005 Varehandel 247 500 305 100 308 000 327 000 329 500 340 800 Industri totalt 378.800 370 800 294 500 301100 274 600 264 400 Tabell 2-3 Andel av samlet sysselsetting for varehandel og for industri totalt og i forhold til Fastlands-Norge 1970 1980 1990 2000 2003 2005 Varehandel i foh. til samlet sysselsetting Varehandel Fastlands- Norge Industri foh. til samlet sysselsetting Industri Fastlands- Norge 15,2% 15,7% 15,0% 14,1% 14,4% 14,7% 15,7% 16,1% 15,4% 14,6% 14,9% 15,2% 23,2% 19,3% 14,3% 13,1% 12,0% 11,4% 24,1% 19,8% 14,8% 13,5% 12,4% 11,8% 8

2.2 Detaljhandelen Med detaljhandel forståes Statistisk sentralbyrås (SSB) emne Næringsvirksomhet, næring 52: Detaljhandel og reparasjon av varer og omfatter ikke detaljhandel med motorkjøretøyer og motorkjøretøytjenester. Alle omsetningstall er eksklusive merverdiavgift. Analysen tar for seg detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland der en har sett på utviklingen i hver enkelt kommune. I tillegg til den generelle utviklingen i omsetningen, er det lagt vekt på å vise noen mønstre i forbrukernes handlevaner og å peke på omsetningsstrømmene. Dette følges videre opp i kapittel 3. Handels- og servicenæringens regionale rolle Tabell 2-4 viser utviklingen i detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Tabellene 2.2, 2.3, 2.4 og 2.5 Viser nøkkeltall for detaljvarehandelen i de fire fylkene. Tabell 2.6, 2.7, 2.8 og 2.9 viser nøkkeltall for detaljvarehandelen i kjøpesentra Tabell 2.10 viser estimert omsetning i de fire fylkene i 2010 og 2015 Totalt omsatte detaljhandelsbutikkene i Norge for 295,2 milliarder kroner i 2006. Dette er en økning på 15,3 milliarder kroner, eller 5,5 prosent, fra 2005. Omsetningen i detaljhandel utenom butikk, som blant annet omfatter postordre og internettsalg, gikk opp med 8,3 prosent i samme periode. Butikker med andre varer, slik som klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer økte salget med 7,2 prosent. Samlet står detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland for 24,2 % av detaljhandelen i landet. 2.2.1 Størst vekst i Rogaland og Akershus Detaljhandelsbutikkene i Rogaland økte omsetningen med nær 1,7 milliarder kroner i 2006, eller vel 7,0 prosent. Detaljomsetningen i fylket totalt er 25,5 milliarder kroner som er ca. 8,65 % av landets detaljomsetning. Prosentvis vekst ligger Akershus tett etter. I Hordaland og Møre og Romsdal økte de- 9

taljhandelsbutikkene omsetningen med henholdsvis 6,5 og 6,4 prosent i samme periode. Lavest vekst er det i fylkene Østfold og Finnmark med henholdsvis 3,7 og 3,9 prosent. 3 Dette viser at det er store regionale forskjeller i totalforbruket, noe som også gjenspeiles i detaljhandelen. Husholdningene i Oslo og Akershus har 25 prosent høyere totalforbruk enn husholdningene i Nord- Norge. Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger totalt med 359 400 kroner per gjennomsnittshusholdning mens Nord-Norge er lavest med 285 800 kroner. Dette mønsteret er ganske stabilt Det er ulike trekk i forbruksmønsteret som skiller seg ut: Eksempelvis bruker Oslo- og Akershushusholdningene mest på klær og sko, mens husholdningene i Agder og Rogaland som bruker mest på kultur og fritid. 4 3 Kilde: SSB 2007 4 SSB: Forbruksundersøkelsen, 2003-2005: www.ssb.no 10

2.3 Situasjonsanalyse, statistisk materiale. Omsetningen i varehandelen har økt jevnt det siste tiåret, og i 2005 passerte varehandelen 1 000 milliarder kroner. Totalt var det 352 881 sysselsatte i 57 031 foretak i næringa. 5 Detaljhandelsbutikkene har økt omsetningen med nesten 67 prosent fra 176 678 mill i 1996 til 295 164 mill. i 2006 6. For enkelte typer butikker har økningen i omsetningen vært over 200 prosent. Ett eksempel på dette er helsekostbutikkene. 2.3.1 Endret forbruksstruktur I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning 40 prosent av budsjettet til matvarer og 13 prosent på klær og sko. De fleste innkjøp ble foretatt i en lokal butikk. Utgiftsandelen til mat og drikke har sunket, og i perioden 2002-2004 brukte en husholdning drøyt 10 prosent til mat og drøyt 5 prosent av budsjettet til klær og sko 7. 5 Kilde: SSB 6 Kilde: SSB 7 Kilde: SSB 11

2.4 Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen. Parallelt med denne utviklingen har det foregått en omfattende strukturendring innen varehandelen gjennom etablering av sterke, dominerende kjeder innen en rekke bransjer, og ved etableringen av kjøpesentre. Dette har ført til en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra de tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kjøpesentre. Store, ressurssterke aktører kontrollerer nå store deler av markedet, og den selvstendige detaljist er nærmest tvunget til samarbeid gjennom kjeder for å overleve. Størst konsentrasjon av markedsmakt finner en i dagligvarehandelen der fire aktører i 2006 kontrollerte 98 % av det norske dagligvaremarkedet. 8 I 2006 økte dagligvaremarkedet med nær 5,4 milliarder kroner, fra netto 105,0 milliarder kroner i 2005 til netto 110,3 milliarder kroner i 2006. Omregnet i prosentvis vekst, utgjorde dette 5,1 %. Tabell 2-4 Fordelingen av makten i dagligvaremarkedet Aktør Markedsandel Endring 2005-2006 2006 NorgesGruppen 37,9 % +1,2 prosentpoeng Coop Norge 24,3 % -0,1 % prosentpoeng ICA Norge 18,9 % -1,2 % prosentpoeng REMA 1000 16,9 % -0,3 % prosentpoeng Lidl økte sin markedsandel fra 1 % i 2005 til 1,4 % i 2006 og betyr lite i markedssammenheng. Lidl har imidlertid hatt betydning for markedsutviklingen ved at de fire store aktørene skjerpet konkurransen seg imellom etter at Lidl meldte sin interesse for det norske dagligvaremarkedet. Mediene, politikerne og finansnæringens ulike aktører er fra sine ståsted opptatt av utviklingen i detaljhandelen, og da spesielt dagligvarebransjen. Årsaken til at dagligvarehandelen har fått spesiell oppmerksomhet er at konsentrasjonen i denne bransjen er kommet svært langt, ved at de fire gruppene Norges-Gruppen, Hakon Gruppen, Forbrukersamvirket og Rema 1000 har hånd om tilnærmet hele detaljhandelen med dagligvarer i Norge 9 slik tabell 2.1 viser. 8 Kilde: AC Nielsen Norge AS, 2007 9 Kilde: AC Nielsen AS 12

Dagligvaremarkedet er stort og viktig og angår alle, samtidig som konsentrasjonen på dette markedet skjedde relativt raskt, samtidig som konturene av et felles nordisk dagligvaremarked blir stadig sterkere. Det kan imidlertid stilles spørsmål om denne maktkonsentrasjonen av få, ressurssterke aktører er et resultat av strukturendringer, rasjonalisering og øket konkurranse, eller om det er utnyttelse av Markedsmakt i et marked som ikke har fungert. 10 Problemstillingen effektivitet vs. markedsmakt er imidlertid aktuell for alle bransjer innen varehandelen, men er mest synlig i forhold til detaljhandel med forbruksvarer. Men søkelyset må også rettes mot andre bransjer som har betydning for folks økonomi. Selv om konsentrasjonen av markedsmakt er mest synlig innen dagligvarer, går utviklingen i en rekke andre bransjer i samme retning. Utviklingen i bransjer som bekledning, elektro, sport og jernvarer går i samme retning som dagligvarebransjen, men ikke med den samme sterke markedsdominans. I 2000 skjedde 83 % av elektrobransjens og 65 % av bekledningsbransjens omsetning gjennom kjedene. I et marked for elektriske husholdningsvarer ( brune-og hvitevarer) på 28,5 milliarder kroner dominerer kjedene Elkjøp og Expert ved samlet å dekke rundt 2/3 av dette markedet 11. Bransjeglidning En minst like stor utfordring som kjededannelser og konsentrert markedsmakt er bransjeglidningen. Som ledd i ekspansjonsstrategien tar en rekke aktører opp nye produkter i varesortimentet eller omdefinerer egen bransjetilhørighet, og gjerne også begge deler. For små og mellomstore bransjeforretninger er det en utfordring når store aktører går inn på deres enemerker. For fotobransjen er elektrokjedenes salg av kameraer og videoopptakere en stor utfordring, og sportsforretningenes satsing på fritidsklær utfordrer bekledningsbransjen. Utfordringen er å omdefinere egen bransje til de nye vekstområdene. Copenhagen Institute for Future Studies foreslår seks nye vekstkategorier som bransjer og merker bør orientere seg mot i nydefineringen av eget bransjebegrep og bransjetilhørighet. Eventyrmarkedet Markedet for kjærlighet og vennskap Omsorgsmarkedet Hvem-er-jeg markedet 10 Makt- og demokratiutredningens rapportserie. Rapport 39, mars 2002: Geir Gripsrud og Peder Inge Furuseth: Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen 11 Kilde: Elkjøp 13

Trygghetsmarkedet Markedet for holdninger Markedet for sunnhet Fast-food kjeden Burger King sitt samarbeid med Fedon Lindberg viser en nydefinering av bransje i retning av markedet for sunnhet. 12 Nye distribusjonskanaler I tillegg til detaljhandelens utfordringer de siste årene, har IT- teknologien åpnet for nye distribusjonskanaler både som netthandel parallelt med den tradisjonelle butikkdriften, og som rene e-handelsbedrifter. Denne utviklingen har akselerert de siste par årene, og kan være en trussel for de virksomhetene som ikke klarer å følge opp den nye IT-hverdagen. Mer om denne utviklingen i kapittel 4. Trendanalyse Detaljhandel i kjøpesentra v/s øvrig detaljhandel I 2006 var det i Norge 339 kjøpesentre på over 2500m² med til sammen 9300 butikker. Kjøpesentrene har en markedsandel på 29%. Omtrent halvparten av kjøpesentrene er sentrumslokaliserte sentre, de resterende 50% fordeler seg jevnt mellom randsonesentre, bydelssentre og eksterne sentre. De eksterne sentrene står for bare 8% av detaljvareomsetningen i Norge. En ny utvikling er at det etableres handelsparker der store aktører i ulike bransjer samler seg. Eksempler på dette er Lura-Forusområdet i Sandnes og Sørlandsparken i Kristiansand. Dette blir en utfordring for etablerte kjøpesentre i byer og tettsteder, og har store regionale konsekvenser. Mer om dette i 3. Handels- og servicenæringens regionale rolle I tabellene 2-6, 2-7, 2-8 og 2-9 med nøkkeltall for detaljvarehandelen i de fire fylkene viser vi kjøpesentrenes andel av detaljhandelen og i tabellene 2-10, 2-11, 2-12 og 2-13 med nøkkeltall for detaljvarehandelen i kjøpesentra vises det enkelte kjøpesenters andel av detaljhandelen i sin kommune. Med hensyn til kjøpesentrene kan imidlertid tabellene hefte med visse svakheter fordi det statistiske grunnlaget er unøyaktig, og statistikken fra ulike kilder spriker noe. En årsak til denne type usikkerhet er Ulike oppfatninger om og forståelse av begrepet kjøpesenter. Er Sørlandsparken et kjøpesenter, eller bare et stor område med mange kjøpesentre der Sørlandssenteret foreløpig dominerer? 12 Copenhagen Institute for Future Studies og Brand Management Groups 14

Til tross for de nevnte statistiske svakhetene, er likevel tabellene nyttige og tallene nøyaktige nok til å brukes som vurderingsgrunnlag i den strategiske planleggingen. 2.5 Konsekvenser av strukturendring og kjededannelser Konsekvensene av strukturendringer og kjededannelser er store og mange. Når de store, ressurssterke aktørene tar sine strategiske beslutninger, får det konsekvenser for hele detaljhandelsnæringen. De kan bruke store ressurser til planlegging, oppkjøp av arealer og konkurrerende virksomhet, bygge sterke strategiske allianser med utbyggere og andre aktører, og drive aktiv påvirkning overfor myndighetene. De kan utnytte de strategiske konkurransemidlene produkt, pris, plass (eksempelvis tilgjengelighet og åpningstider)og påvirkning optimalt. For aktører uten de samme mulighetene er det derfor nødvendig med nytenkning i forhold til egen strategi med redefinering av bransjebegrepet og bransjeglidning. Stikkord er merkevarebygging og å dyrke annerledesheten. Handelslekkasje Med den betydningen detaljhandelen har, er handelslekkasje et stort problem for en rekke kommuner. Vi velger å bruke begrepet handelsunderskudd/ overskudd som er summen av alle handelsstrømmene fordi handelsstrømmene går i alle retninger og mange faktorer påvirker dem. Dette et område som er vanskelig å måle eksakt fordi det påvirkes av faktorer som demografi, pendling, inntekstnivå. Tallene er likevel gode indikatorer for vitaliteten i detaljhandelsnæringen i den enkelte kommune, og nyttige for aktørenes strategiske planlegging. I tabellene nr. 2-6, 2-7, 2-8 og 2-9 er det en egen kolonne for handels over/ underskudd. 15

16

Aust-Agder: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 17

18

Vest-Agder: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 19

20

Rogaland: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 21

22

23

Hordaland: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 24

25

26

27

28

29

30

Estimert detaljhandel 2010 og 2015 Det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til denne type beregninger selv om fleste signaler tyder på en stabil utvikling for Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, i tråd med den som har vært de 5-6 siste årene. De makroøkonomiske forhold som påvirker konsumet i husholdningene og BNP pr. capita indikerer imidlertid stabilitet og det er en rimelig forutsigbar reallønnsøkning og rentepolitikk. Det er interessant å registrere at Norge ligger på topp i målt BNP pr. capita sammenliknet med de viktigste OECD-landene når det justeres for ulikheter i prisnivå. 13 Forutsetningen for estimatene er i tillegg stabil sammensetningen av forbruket. Dersom forbruksmønsteret endres ved investering i hus, fritidsboliger, biler og lystbåter, eller øket forbruk til feriereiser og opplevelse, vil det påvirke utviklingen i detaljhandelen i negativ retning. Verdiindeks for detaljhandelen. 14 2000 = 100 2001 = 102,8 2002 = 108,8 2003 = 112,3 2004 = 116,6 2005 = 120.2 Fremskrevet med de forbehold som må tas mht. makroøkonomiske faktorer vil en estimert verdiindeks i 2006 for detaljhandelen være 123,0. Videre fremskrevet blir estimatene: 2010 = 144,5 2015 = 173,6 Det vil si at for å følge med i estimert omsetningsutvikling må detaljhandelen frem til 2010 ha en omsetningsøkning på 17,4 % og 41,1% frem til 2015 i forhold til 2006. (Konservativt estimat) 13 SSB 2006: Bruttonasjonalprodukt per innbygger, justert for ulikheter i prisnivå. Utvalgte land 14 Kilde: SSB, Detaljomsetningsindeksen: www.ssb.no/doi/ 31

Tabell 2-15 Detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Estimert utvikling mot 2015. Detaljhandel 1000 kroner 2006 2010 2015 Landet totalt 295 164 000 Aust-Agder 6 529 471 Vest-Agder 10 375 588 Rogaland 25 525 216 346 552 000 416 476 000 7 666 000 9 213 000 12 181 000 14 640 000 29 967 000 36 016 000 Hordaland 29 314 137 34 415 000 41 362 000 Samlet for de 4 fylkene 71 744 412 84 229 000 101 231 000 Agder og Rogaland godt over landsgjennomsnittet hva gjelder forbruk pr. capita. Tabell 2-16 Estimater detaljhandel Aust-Agder 2010 og 2015 Detaljh. og reparasjon av varer Aust-Agder samlet Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i 1000 kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra 2006 + 17,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra 2006 + 41,1% 6529 471 7 665 600 9 213 100 Arendal 3 117 688 3 660 200 4 399 100 32

Birkenes 109 865 129 000 155 000 Bygland 28 499 33 500 40 200 Bykle 86 171 101 200 121 600 Evje og Hornnes 272 303 319 700 384 200 Froland 106 012 124 500 149 600 Gjerstad 112 899 132 500 159 300 Grimstad 1 206 673 1 416 600 1 702 600 Iveland 16 903 19 800 23 900 Lillesand 466 615 547 800 658 400 Risør 404 408 474 800 570 600 Tvedestrand 371 620 436 300 524 400 Valle 59 462 69 800 83800 Vegårshei 65 759 77 200 92 800 Åmli 104 593 122 800 147 600 33

Tabell 2-17 Estimater detaljhandel Vest-Agder 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i 1000. kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra 2006 + 17,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra 2006 + 41,1% Detaljh. og reparasjon av varer 10375 588 12 181 000 14 640 000 Vest-Agder samlet Audnedal 38 782 45 500 54 700 Farsund 596 172 700 000 841 200 Flekkefjord 472 159 554 300 666 200 Hægebostad 36 323 42 600 51 300 Kristiansand 5 753 346 6 754 400 8 117 000 Kvinesdal 260 962 306 400 368 200 Lindesnes 170 759 200 500 240 900 Lyngdal 556 835 653 700 785 700 Mandal 925 664 1 086 700 1 306 000 Marnardal 44 503 52 300 62 800 Sirdal 62 098 72 900 87 600 Songdalen 173 556 203 800 244 900 34

Søgne 692 729 813 300 977 400 Vennesla 575 155 675 200 811 500 Åseral 16 545 19 400 23 400 Tabell 2-18 Estimater detaljhandel Rogaland 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Detaljh. og reparasjon av varer Rogaland samlet Reell omsetning i 1000. kroner 2006 25 525 216 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra 2006 + 17,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra 2006 + 41,1% 29 967 000 36 016 000 Bjerkreim 59 480 69 830 83 900 Bokn 20 620 24 200 29 100 Eigersund 821 154 964 000 116 000 Finnøy 112 375 131 900 158 500 Forsand 23 936 28 100 33 800 Gjesdal 399 887 469 500 564 200 Haugesund 3 616 489 4 245 800 5 102 900 35

Hjelmeland 110 611 129 900 156 100 Hå 545 623 640 600 760 000 Karmøy 1 696 438 1 992 000 2 393 700 Klepp 584 641 686 400 824 900 Kvitsøy - - - Lund 100 105 117 500 141 300 Randaberg 376 437 441 900 531 200 Rennesøy 102 774 120 700 145 000 Sandnes 5 770 473 6 774 500 8 142 100 Sauda 232 683 273 200 328 300 Sokndal 101 854 119 600 143 700 Sola 848 233 995 800 1 196 900 Stavanger 7 653 413 8 985 100 10 799 000 Strand 576 930 677 300 814 100 Suldal 178 731 209 800 252 200 Time 995 842 1 169 100 1 405 100 Tysvær 231 701 272 000 326 900 Utsira - Vindafjord 347 304 407 700 490 000 36

Tabell 2-19 Estimater detaljhandel Hordaland 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i 1000. kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra 2006 + 17,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra 2006 + 41,1% Detaljh. og reparasjon av varer Hordaland samlet 29 314 137 34.414.800 41 362 300 Askøy 971 692 1 140 800 1 371 100 Austevoll Austrheim 181 852 213 500 256 600 131 870 154 800 186 100 Bergen 18 808 144 22 080 800 26 538 300 Bømlo 482 450 566 400 680 700 Eidfjord 42 856 50 300 60 500 Etne 169 127 198 600 238 600 Fedje - Fitjar Fjell 95 165 111 700 134 300 1 521 155 1 785 800 2 146 400 Fusa 88 786 104 200 125 300 Granvin Jondal 20 620 24 200 29 100 58 122 68 200 82 000 Kvam 463 285 543 900 653 700 37

Kvinnherad 638 217 749 300 900 500 Lindås 970 170 1 139 000 1 369 000 Masfjorden 36 645 43 000 51 700 Meland 137 432 161 400 193 900 Modalen 13 295 15 600 18 800 Odda 456 775 536 300 644 500 Os 940 476 1 104 100 1 327 000 Osterøy 231 170 271 400 326 200 Radøy 154 835 181 800 218 500 Samnanger 54 563 64 100 77 000 Stord 1 105 456 1 355 500 1 559 800 Sund 90 770 106 600 128 200 Sveio 85 332 100 200 120 400 Tysnes Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden 115 488 135 600 163 000 92 406 108 500 130 500 30 538 35 900 43 100 109 460 128 500 154 500 910 270 1 068 700 1 284 400 91 219 107 100 128 700 38

3 Handels- og servicenæringens regionale rolle Dette kapitlet viser at: økt hverdagsmobilitet i befolkningen skaper nye reisemønstre og gir sammen med lokalisering av handel og service nye regionale handels- og serviceregioner innkjøp av varer og tjenester utgjør nærmere 30 % av alle reiser vi foretar oss kombinasjonen av opplevelser og handel fremstår som stadig viktigere og at handel inngår i et tett samspill med andre opplevelser på et sted folk orienterer seg ette kjennskap til steder, men også egne forestillinger om hvilke opplevelser som ulike steder representerer handelsnæringen i liten grad er nevnt i regionale utviklingsstrategier til tross for sin økonomiske betydning og sitt potensial som attraksjon og trekkplaster men også at bevisstheten om det tette samspillet mellom levende handel og levende steder ser ut til å bli sterkere handelsnæringen må forholde seg til strenge reguleringer av lokalisering tet koblet til planlagt stedsstruktur og utvikling av denne strukturen men at det også er et potensial for et tydeligere regionalt utviklingsfokus i tillegg til reguleringene. 39

3.1 Handel som drivkraft i regionaliseringen I denne delen av rapporten løfter vi blikket noe fra tall og fakta om omsetning og sysselsetting i næringen. Formålet er å se på varehandelsnæringen som en sentral del av det regionale næringslivet og dermed viktig for den regionale utviklingen. Det er derfor interessant å se hvorvidt handelsnæringen får oppmerksomhet i den regionale næringspolitikken. Samtidig er det også slik at handel og service, i tillegg til å være en stor næring, er den viktigste drivkraften i det som gjerne omtales som regionaliseringsprosesser. Med regionalisering menes i denne sammenhengen resultatet av en økning i folks mobilitet som ofte gir en utvidelse av omlandet til byer og tettsteder på tvers av kommunegrenser. Disse prosessene viser tydelig den nære koblingen mellom handel og steder. Lokaliseringen av handel er styrende for stedsutviklingen og derfor underlagt strenge reguleringer gjennom fylkesplaner og politiske retningslinjer. Det er dette samspillet mellom folks økende mobilitet og myndighetenes reguleringer som har lagt premisser for utviklingen, og som igjen har preget folks handlemønster og som kommer til å prege det videre. I mange sammenhenger diskuteres konsekvensene av en økning i folks mobilitet. Denne mobiliteten er en sentral del av det som gjerne beskrives som globalisering, en stadig økende flyt av mennesker, varer og kapital på tvers av landegrenser med god hjelp av den teknologiske utviklingen. På mange måter illustrer globaliseringen de samme trekkene som man finner mer lokalt. Bedre kommunikasjon i form av ulike transportalternativer som vei, bane og luft øker vår fysiske rekkevidde i hverdagslivet og bidrar til at vi kan jobbe, handle og feriere stadig lenger borte fra vårt hjemsted uten at dette betyr store merkostnader i tid eller kroner. Den lokale parallellen til globalisering kalles ofte for regionalisering. Økt mobilitet utfordrer stadig etablerte grenser. Særlig utfordres kjente administrative grenser slik som kommune- og fylkesgrenser. En konsekvens av dette at det stadig oftere snakkes om byregioner der bykommunene smelter sammen med omlandskommunene og utgjør det som ofte omtales som bo-, arbeids- og serviceregioner. Det har vært vanlig å fokusere på forholdet mellom bosted og arbeidssted når utviklingen av byregioner diskuteres. Vi vil i denne sammenhengen fokusere på handel og service som drivkraft i regionaliseringen. I diskusjoner om regionalisering beskrives ofte mobilitetens fysiske rekkevidde 15. Denne rekkevidden er ofte avgjørende for hvor nye grenser trekkes opp som erstatning til de gamle. Det som ofte utelukkes fra debatten er det vi 15 For mer utfyllende om regionalisering se Löfgren 1995, 1997 og Lysgård 2000. 40

vil kalle folk orientering. Dvs. at folks mobilitet ikke bare har en rekkeviddde, men også en retning. Man søker noe ut fra behov eller ønsket om en opplevelse. Det relevante spørsmålet blir da hva som avgjør folks orientering eller valg av retning. Når det gjelder arbeidsplasser er dette mindre komplisert. Arbeidsplassen er lokalisert et bestemt sted i forhold til der man bor og dette avgjør retningen på arbeidsreisene våre. Det er imidlertid mer komplisert når det er flere alternativer og vi velger retning/orientering mer fritt med utgangspunkt i våre egne preferanser og følelser. Vi prøver i denne rapporten å si noe om både den fysiske rekkevidden og folks orientering i behandlingen av handel som drivkraft i regionaliseringen. Vi prøver å si noe om både det som karakteriserer handleturene og hvor handleturen går. 3.2 Hva karakteriserer handleturene? 3.2.1 Reisevaner og innkjøpsreiser Reisevaneundersøkelsen er en nasjonal undersøkelse gjennomført av Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med Transportøkonomisk institutt. Den ble første undersøkelsen ble gjort i 1985 og den siste i 2005. I den siste undersøkelsen fra 2005 er 17 514 personer over 12 år intervjuet. I intervjuene er detaljer om personenes reiser registrert. Noen eksepler er hvor reisen gikk fra og til, lengde og tidsbruk, formal og transportmiddel. Reisevaneundersøkelsen gir interessant informasjon med direkte relevans for varehandelen. Førts litt generell informasjon. Vi reiser i gjennomsnitt 3,33 reiser per dag. Dette er bare en liten økning fra tidlig på 1990-tallet da vi reiset 3,1 reiser per dag. Gjennomsnittsreisen er 11,1 km og den tar 20 minutter. Samlet reiselengde var i 2005 37,4 km, en økning på 5 km fra 1991. Reisenes lengde fordeler seg med 41% under 3 km, 32% er mellom 3 og 10 km, 27% er 10 km eller mer. Når det gjelder bruk av transportmiddel skjer 54% av reisene som bilfører, 12% som bilpassasjer, 20% til fots, 8% kollektivt, 5% med sykkel og 1% med MC eller annet. Det er først og fremst reiser der man selv er bilfører som har økt noe. Ser vi litt nærmere på formålet med reisene fordeler de seg stabilt på noen hovedformål over tid på følgende måte: 19% av alle enkeltreiser er reiser i forbindelse med lønnsarbeid og skole/utdanning. Nesten 30% av de daglige reisene er knyttet til innkjøp, mens 30% er fritidsreiser (17%) eller private besøk (13%). Vi skal se litt nærmere på den store andelen reiser som er knyttet til innkjøp. 41

Innkjøpsreisene kan deles i fire kategorier; a) innkjøp av dagligvarer, b) andre innkjøp, c) service og diverse ærend og d) medisinske tjenester. Reisene fordelte seg i 2005 med henholdsvis 52% på innkjøp dagligvarer, 31% på andre innkjøp, 10% på service/diverse ærend, og 7% på medisinske tjenester. Det er registrert en økning i antallet innkjøpsreiser per dag, fra et gjennomsnitt på 0,76 innkjøpsreiser i 2001 til 0,92 i 2005. Dvs. at vi foretar alle i gjennomsnitt nesten én innkjøpsreise per dag. Kvinner foretar litt flere innkjøpsreiser enn menn. Det er flest reiser mandag til fredag (1,01 innkjøpsreiser), mens det litt færre reiser lørdag og søndag (0,69). Reisevaneundersøkelse viser at antall innkjøpsreiser har økt med 20% fra 2001 til 2005 og økningen er størst i helgedagene. Flest innkjøpsreiser finner vi i Bergen, Trondheim og Stavanger. Det også i disse byene at økningen i antall innkjøpsreiser er størst. Innkjøpsreisene er litt kortere enn andre reiser, i gjennomsnitt 6,8 km. Halvparten av alle innkjøpsreiser er under tre kilometer. Gjennomsnittlig reisetid er 13 minutter, og halvparten av reisene er under 10 minutter. Flest innkjøpsreiser skjer mellom kl 10 og kl. 18. Mellom kl. 11 og kl. 13 synker omfanget innkjøpsreiser noe, for så å øke til det største omfanget mellom kl. 15 og kl. 17. Når det gjelder transportmiddel fordeler innkjøpsreisene seg henholdsvis med 59% som bilfører, 12% som bilpassasjer, 20% til fots, 5% kollektivt, 3% på sykkel og 1% annet. Disse prosentverdiene sier noe viktig om egenskaper ved reiser generelt og innkjøpsreiser spesielt. Lengde, varighet, transportmiddel og tidspunkt for innkjøpsreiser gir oss informasjon om vår mobilitet i forhold til innkjøp og viser at handel er det viktigste enkeltformålet eller kategori reiser som vi foretar oss. Vi vet ut i fra reisevaneundersøkelsene lite om hvorvidt disse reisene krysser kommune- og/eller fylkesgrenser.. Samtidig ser vi fra reisevaneundersøkelsen at innkjøpsreisene er korte, noe som kan begrense omganget av reiser som krysser kommunegrensene. Men disse egenskapene ved innkjøpsreiser sier lite utover den rekkevidden vi kan anta innkjøpsreiser har. Det som også er interessant er den retning eller det mål innkjøpsreisene har. Hvor handler vi, og hvorfor handler vi akkurat der? Dette er spørsmål som berører vår egen motivasjon for å legge handleturen til nettopp den butikken eller det området. 3.2.2 Hvor går (handle)turen? Selvsagt vil våre handleturer være bestemt ut i fra hva vi er ute etter. Som vi ser av reisevaneundersøkelsen er dagligvareinnkjøp de hyppigste og korteste reisene. Andre innkjøpsreiser er kanskje mer planlagt og gjennomtenkt, og 42

dermed også mer styrt av våre forestillinger og opplevelser av hvor det er bredt utvalg, gode tilbud, fine og attraktive omgivelser, eller bare hvor det er praktisk å handle der og da. Mangfoldet av individuelle grunner gjør det vanskelig være kategorisk, men det finnes likevel noen interessante teorier om hva vi søker og hva som påviker våre valg og vår motivasjon. Den franske filosofen Lefebvre 16 skriver for eksempel om byens rolle i samfunnet. Han peker på at byen slik vi kjenner den i dag for første gang i historien er blitt en arena for selvrealisering. Det er det våre sosiale behov som dekkes gjennom kontakt med andre, gjennom opplevelser og gjennom materielle symbolske innkjøp. Dette innbærer at vi må se på butikkene i byen og andre handlesentra som noe mer enn leverandører av varer. De er aktører som inngår som deler av en arena for selvrealisering. I en studie av samspillet mellom by og omland ble folk som bor i omegnskommuner til noen av de største norske byene spurt om hva byen representerte for dem. Det viste seg at det finnes svært ulike forestillinger om byen. En beboer i Klepp kommune i Rogaland sier dette om byen: Jeg har ikke handla i Stavanger siden jeg holdt mor i hånda, men jeg tar gjerne båtturer inn til Vågen i sommerhalvåret. En annen i samme kommune sier dette: Jeg reiser gjerne til Stavanger i helgene om sommeren. Jeg er der for å gå i gatene, oppleve byen. Gå på teater, gå ut, for kos og på kino, men jeg går også på kino i Sandnes. I Kvam kommune i Hordaland kom tilsvarende kommenterer: Bergen som en opplevelse er å reise dit på sommeren. Gå rundt og ikke gjøre noe. Bare se. En annen i Kvam sier at: Vi går sammen noen venninner, pakker bilen og reiser til byen for å handle og se. Sitatene over viser tydelig hvordan byen i stor grad fremstår som en opplevelse. De forteller også at målet med reisen ikke nødvendigvis er handel, men like gjerne for å se og bare være tilstede. Handel inngår dermed bare som en del av den helhet som stedet representerer. At det er slik er kanskje selvsagt, men poenget i denne sammenhengen er betydningen av stedet når handleturen planlegges. For å få noe mer kunnskap om hvor folk foretrekker å handle har vi under gjengitt noen tall fra undersøkelser gjort av tns gallup. Forbruker og media undersøkelsen innholdt blant annet spørsmål om folks kjennskap og preferanser til bestemte handlesentre. Hyppige undersøkelser av typen Forbruker og media gir strategisk informasjon til aktører i næringen om hvordan de rangeres av de som svarer på spørsmålene. Tallene vi presenterer er fra tidlig i 2006 og må sees som et eksempel på informasjon som gir strategisk informasjon om folks preferanser. 16 1996 Writings on Cities, E. Kofman and E. Lebas trans. and eds., Oxford: Basil Blackwell. 43

3.2.3 Rogaland Tabell 3-1 Kjennskap og handel i Stavangerområdet Kjennskap til Hvilken av kjøpesentre disse Stavanger Kjøpesentrene foretrekker du å handle i? Hvilket av disse kjøpesentre besøkte du i går? Hvilket av disse kjøpesentre besøkte du siste 2-7 dager? Kvadrat Kjøpesenter 93 % 41 % 7 % 16 % 'Byen' Stavanger Sentrum 73 % 23 % 5 % 10 % Kilden 93 % 21 % 3 % 8 % Sandnes Sentrum 67 % 14 % 3 % 7 % Stavanger Storsenter tall Mangler 81 % 14 % 6 % Madlatorvet 88 % 13 % 4 % 7 % Mangler 86 % 11 % Tvedt - Senteret tall Mangler tall Jærhagen 53 % 10 % 3 % Mangler tall M44 54 % 10 % 3 % Mangler tall Brueland Senteret 59 % 9 % 3 % Mangler tall Magasin Blaa 80 % 9 % Mangler tall Mangler tall Kilde: Forbruker & Media 06-2/Stavanger Aftenblad På spørsmål om hvilke kjøpesentre informantene besøkte i går varierer svarene fra 7 til 3 %. Vi ser at Kvadrat kjøpesenter dominerer også her med 7 %, fulgt av Stavanger sentrum med 5 %. Deretter kommer Madlatorvet med 3 %. 44

Undersøkelser av typen top of mind hos de spurte, det vil si det første de spurte kommer på når de blir spurt om hvilke sentre de kjenner, for 2006 i Stavanger indikerer at det er særlig Kvadrat som har en svært sterk posisjon. Kvadrat scorer også stabilt over den treårsperioden vi har tall for. Figur 3-1 Top of mind i Sør-Rogaland Kvadrat 2006 2005 2004 1. nevnt 2. nevnt Sum 1 + 2 68 65 69 19 18 19 83 86 88 Kilden 2006 2005 2004 7 7 6 26 20 21 27 27 33 M44 2006 2005 7 6 6 9 13 15 Stavanger Storsenter / 2005 2004 3 4 5 8 10 11 15 16 21 Amfisenteret Vågen 2005 2004 2 1 2 11 11 12 13 12 14 Jærhagen 2006 2005 2 3 5 3 8 11 Coop Obs! 2006 2005 2004 2 2 4 4 3 7 5 1 6 Madlatorvet 2006 12 4 2005 1 2 2004 01 1 Maxi Stormarked 2006 2005 12 4 1 4 5 2004 0 4 4 Straensenteret 2006 1 1 2005 0 0 2004 02 2 % av respondenter 0 25 50 75 100 Kilde: Barometeret 2006/Stavanger Aftenblad I Haugesund viser de tallene som er tilgjengelig at det er særlig 6 sentre som skiller seg ut når det gjelder folks kjennskap til stedet. Av disse seks er det interessant at Kvadrat i Sandnes er blant disse. Avstanden er betydelig, men samntre tidig er senteret langt fremme i bevisstheten hos folk. Samtidig viser tallene at Kvadrat ikke er et hyppig besøkt senter for folk i Haugesundsom- 45

rådet, langt sjeldnere enn lokale sentre som Amanda senteret, Markedet Haugesund, Oasen og Haugesund sentrum. Tabell 3-2 Kjennskap og handel i Haugesundsområdet Kjøpesenter/sentrumsområde Kjenner Kjenner ikke Handler Aldri Ofte Av og til Amanda storsenter - 86 3 72 14 42 31 Markedet Haugesund - 83 6 62 21 17 46 Aksdal Senter - 82 7 30 52 3 27 Haugesund Sentrum - 79 10 59 19 19 41 Oasen city - 79 10 60 19 17 43 Kvadrat kjøpesenter - 78 11 21 57 1 20 Amfi Futura - 37 52 17 20 6 11 Leirvik Sentrum - 36 52 3 33 0 3 Havanna - 34 54 1 34 0 1 Amfi Stord Senter - 31 58 3 28 0 3 Byen' Stavanger Sentrum - 30 59 8 22 2 6 Kilden - 29 59 3 26 1 3 Sandnes sentrum - 27 62 3 25 1 2 Stavanger Storsenter - 25 64 4 21 1 3 Madlatorvet - 15 74 1 14 1 0 Tvedt senteret - 13 76 1 12 0 1 Magasin Blaa - 10 79 2 8 0 1 Jærsenteret - 9 80 0 9 0 0 Magneten - 9 80 0 9 0 0 Straen Senteret - 9 79 2 8 0 2 Amfi Vågen - 8 81 0 8 0 0 Bryne Torgsenter - 8 81 1 7 0 1 Brueland senteret - 7 82 0 7 0 0 Jærhagen - 6 83 0 5 0 0 Kverntorget - 6 83 0 6 0 0 M44-6 83 0 6 0 0 Klepphagen - 5 83 0 5 0 0 Kilde: Forbruker & Media 06-2/ tns gallup, Stavanger Aftenblad 3.2.4 Hordaland Ser vi på tallene for Bergensregionene finner vi ikke uventet at de store kjøpesentrene i Bergen er nest kjent blant folk og samtidig er de stedene der flest handler. Bystasjonen/Bergen Storsenter topper lista og er kjent hos 94 % av de spurte. Over 65 % av de spurte sier også at de handler der ofte (12 %) eller av og til (54 %). Når det gjelder bydelssentrene avtar kjennskapen blant folk noe. Lagunen i Fana, Åsane Senter/Sten og Strøm Arken og Vestkanten i Loddefjord er imidlertid godt kjent. 94 % kjenner til Lagunen og 59 % oppgir at de handler der, 91 % kjenner Åsane Senter og 43 % oppgir at de handler der, mens 87 % kjenner Vestkanten og 32 % oppgir at de handler 46

der. Viktige bydelssentre som Oasen i Fyllingsdalen, Nesttun i Fana, Sartor Senter i Fjell kommune, Øyrane Torg i Arne, Kleppestø Torg på Askøy og Amfi Os er henholdsvis kjent av 85 %, 83 %, 86 %, 79 %, 64 % og 50 %. Tabell 3-3 Kjennskap og handel i Bergensområdet Kjøpesenter/bydelssenter Kjenner Kjenner ikke Handler Aldri Ofte Av og til Bergen Storsenter - 94 4 66 28 12 54 Galleriet - 94 3 65 30 15 50 Lagunen kjøpesenter - 94 3 59 35 18 41 Bystasjonen - 93 4 68 25 12 56 Kløverhuset - 93 5 40 53 5 35 Åsane senter - 91 7 43 48 15 28 Gullgruven senter - 90 7 31 59 4 27 Sundt - 90 8 32 58 4 28 Vestkanten - 87 10 32 55 8 24 Sartor senter - 86 11 25 61 9 16 Oasen bydelsenter - 85 13 26 58 7 20 Steen & Strøm Arken - 85 13 32 53 9 23 Nesttun Senter - 83 14 27 57 6 21 Øyrane torg - 79 18 16 64 4 11 Telegrafen - 76 22 18 58 2 16 Kilden senter - 75 22 12 62 2 10 Laksevåg Senter - 75 22 27 48 5 22 Knarvik senter - 70 28 13 57 5 8 Sletten shopping senter - 69 28 12 58 3 8 Kleppestø torg - 64 33 8 56 3 5 Askøy senter - 51 46 7 44 2 5 AMFI Os - 50 48 8 41 3 6 Kilde: Forbruker & Media 06-2/ tns gallup, Stavanger Aftenblad 47

3.2.5 Agder Tabell 3-4 Kjennskap og handel i Kristiansandsområdet Kjøpesenter/Bysentrum Kjenner (%) Kjenner ikke (%) Handler (%) Aldri (%) Ofte (%) Av og til (%) Sørlandssentret - 94 1 76 18 26 50 Kvadraturen kr.sand - 88 7 70 18 33 38 Slotts Quartalet - 87 8 59 28 14 45 Vågsbygd senter - 81 14 23 58 8 15 Trekanten - 71 24 22 49 4 18 Søgne Sentrum - 69 26 21 48 6 15 Mandal Sentrum - 68 27 20 48 8 11 Vennesla senter - 64 31 11 53 4 7 Lyngdal sentrum - 63 32 20 43 6 14 Harebakken senter - 62 33 5 57 0 5 Evje Sentrum - 57 38 11 47 0 10 Farsund Sentrum - 57 38 9 48 5 5 Øvrebyen Senter - 55 40 16 39 7 9 Flekkefjord Sentrum - 52 43 3 49 0 3 Kvinesdal Sentrum - 52 43 3 49 0 3 Stoa senter - 47 48 3 44 0 3 Lillesand Sentrum - 45 50 6 39 0 6 Oddensenteret - 44 51 5 39 0 5 Arendal sentrum - 39 57 4 34 1 3 Arena Butikksenter - 38 57 2 36 0 2 Birkeland Sentrum - 34 61 2 32 0 2 Maxis senter - 32 64 3 29 0 3 Grimstad stormarked - 30 65 1 29 0 1 Saltrød senter - 23 72 1 23 0 1 Kilde: Forbruker & Media 06-2/ tns gallup, Stavanger Aftenblad I Agder er det Sørlandssenteret som suverent topper listen over hva folk kjenner til og hvor de av og til eller ofte handler. Det som er interessant videre er den sterke posisjonen byene eller kommunesentrene har i forhold til kjøpesenter. Kvadraturen i Kristiansand ligger like bak Sørlandssenteret, og Søgne, Mandal, Vennesla og Evje og Farsund scorer høyt når det gjelder folks kjennskap til stedene. Dette er en styrke som handelssted, men det ser derimot ut til at særlig Vennesla og Farsund ikke (samt flere småbyer og kommunesentre) ikke er foretrukne handelssteder for folk flest. Selv om kjennskapen er høy så velger relativt få å handle på disse stedene. 3.2.6 Handelsoverskudd og underskudd i kommunene Kjennskap og preferanser betyr mye for hvor vi legger handleturen. Tallene forsterkes ytterligere også av det handelsoverskudd eller handelsunderskudd som vi har dokumentert i tabellen i den første delen av rapporten. Disse tallene sier noe om retningen og omfanget av trafikken over kommunegrensene i de ulike geografiske områdene. I Aust-Agder så vi at det er kommunene Arendal, Bykle, Evje og Hornes og Tvedestrand som har et handelsoverskudd. Mens de tre første kommunene 48

har solide overskudd så har Tvedestrand så vidt et overskudd (+ 0,2 %). Grimstad kommer deretter med et lite underskudd (- 0,5 %). Bykle kommune preges nok i stor grad av den store hytteutbyggingen på Hovden. Tallene viser tydelig hvilke kommuner som trekker til seg flest folk som er på handletur. Arendal fremstår som det viktigste handelsstedet i fylket, fulgt av de regionale sentrene. I Vest-Agder er det Kristiansand, Søgne, Mandal og Lyngdal kommune som har et handelsoverskudd. Kristiansand forsvarer sin rolle som fylkessenter, mens Søgne representerer et senter som er i utvikling. Handelsoverskuddet i denne kommunen må nok sees i sammenheng med lokaliseringen langs E-39 og den tilgjengeligheten Søgne sentrum har. Mandal har et lite overskudd (+ 3,4 %), mens Lyngdal har et betydelig større overskudd ( + 16,9 %). Lyngdal er i en spennende utvikling. Som en del av Listerregionen, hvor det er investert betydelig i veiutbygging gjennom den såkalte Listerpakken, kan det forventes at det vil bli en skjerpet konkurranse mellom kommunene Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord. Reisetiden mellom stedene er nå kraftig redusert og dette kan få en innvirkning på folks orientering. I Rogaland har Haugesund, Sandnes, Sokndal og Time kommune et handelsoverskudd i 2006. Stavanger og Egersund har derimot et lite underskudd (henholdsvis - 4,3 % og - 3,8 %). Det tette samspillet mellom kommune på Nord-Jæren og lokaliseringen av viktige varehus og kjøpesenter gir seg utslag i tallene. Haugesund og Sandnes kommune fremstår som en viktige handelskommuner og trekker til seg folk fra et stort omland. I Hordaland er det kommunene Bergen, Fjell, Stord og Voss som har et handelsoverskudd. Odda og Os kommune har små underskudd (henholdsvis - 0,9 % og - 3,1 %). Viktige regionsenter fremstår dermed med stor tiltrekningskraft og befester sin posisjon i fylket. Fjell, med sin nærhet til Bergen, viser sin betydning som handelskommune for områdene vest for Bergen. Særlig handelsunderskuddet i kommunene Sund og Øygarden har sammenheng med Fjell kommunes betydelige overskudd, men Fjell har også en betydelig tiltrekningskraft på folk i Bergen kommune. 3.2.7 Oppsummering Det er noen sentre som utmerker seg som særlig streke handelsmagneter i hvert fylke. Bysentra karakteriseres tildels av at de er godt kjent som handlested blant folk, men sjeldnere besøkt enn andre handlesentre. 49