Prosjektrapport nr HORDALAND, ROGALAND, AUST- OG VEST AGDER

Transkript

1 Prosjektrapport nr VAREHANDEL OG PERSONLIG TJENESTEYTING I ET FREMTIDS- PERSPEKTIV HORDALAND, ROGALAND, AUST- OG VEST AGDER Mai 2008

2 Tittel Varehandel og personlig tjenesteyting i et fremtidsperspektiv, 2008 Rapport Prosjektrapport nr. 7/2008 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3 Forord SpareBank 1 SR-Bank innledet i 2007 et samarbeid med Iris og Agderforskning om å utvikle et arbeidsverktøy for konsolidering og vekst for både mindre og større aktører innen detaljhandelen. Arbeidet resulterte i detaljhandelsrapporten: Varehandel og personlig tjenesteyting for Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder - Detaljhandelsanalyse SpareBank 1 SR- Bank. Rapporten er møtt med stor interesse både i næringslivet og innen offentlig sektor, og denne interessen resulterte i en rekke presentasjoner og seminarer for ulike aktører. SpareBank 1 SR-Bank ønsker å videreutvikle prosjektet gjennom denne rapporten som tar opp nye problemstillinger og utfordringer detaljhandelen står overfor de nærmeste årene. Rapporten er blitt til gjennom et godt og tett samarbeid med SpareBank 1 SR-Bank

4 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG... II 1 INNLEDNING Om prosjektet Regionale konjunkturforskjeller UTVIKLING I DETALJHANDELEN Detaljhandelen øker videre Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen Det internasjonale scenarioet og økonomisk krise Hva med utviklingen i 2008? Fylkesmessig utvikling Utvikling i kommunene Utvikling for kjøpesentraene Utviklingen for noen viktige bransjer i kommuner NÆRINGSAREALER TIL BUTIKKBYGNINGER OG KJØPESENTER Igangsatt utbygging av kjøpesenter/varehus og butikk Utbygging av arealer til nye butikker Igangsatt utbygging av butikklokaler og kjøpesentere Oppsummering TRENDER Konkurransedyktighet, samfunnsansvar og forbrukeradferd Samfunnsansvar og bærekraft Forbrukeratferd og samfunnsansvar OPPSUMMERING, KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON... 52

5 Sammendrag Kapittel 1: Innledning tegner et bilde av den økonomiske utviklingen der en peker på at den internasjonale uroen nå også har nådd Norge, og at en nå kan forvente en lavere vekst i detaljhandelen. Foreløpig ser en i Norge store geografiske forskjeller i økonomisk aktivitet både for privat og offentlig sektor. Effekten på detaljhandelen vil derfor kunne bli forskjellig i ulike deler av regionen, og også slå ut til forskjellig tid. Kapittel 2: Utviklingen i detaljhandelen retter fokus på utviklingen de senere årene og hva en kan forvente i den nye konjunktursituasjonen. Detaljhandelen i Norge økte med 26,6 milliarder eller 8,3 % fra 2006 til En kunne imidlertid i siste termin 2007 registrere en utflating i veksten, og i mars 2008 var det tydelig tegn på nedgang for en rekke viktige bransjer. En ser økende maktkonsentrasjon, spesielt innen dagligvarer, elektriske husholdningsvarer og klær. Det vises også til at Norge i internasjonal sammenheng vil kunne klare seg rimelig bra med hensyn til konjunktursvingningene. En ser tydelige endringer i styrkeforholdene kjøpesentrene i mellom og at kundestrømmene endrer seg. Leder i norsk detaljhandel mener høykonjunkturene er over og forbereder seg på strammere tider. Kapittelet peker i tillegg på en rekke faresignaler og på konsekvenser av faresignalene. Kapittel 3: Næringsarealer til butikkbygninger og kjøpesenter viser utbyggingen av nye næringsarealer til butikker og kjøpesentre. Utviklingen i varehandelen har ført til sterk ekspansjon i utbygging av nye næringsbygg. Kapittelet gir en oversikt over utviklingen i noen utvalgte områder: Bergensområdet, Haugalandet, Stavangerområdet. Kristiansand og Arendal. En problemstilling vil nå være om det vil oppstå en overkapasitet på denne type arealer i tiden framover. Kapittel 4: Trender fokuserer en på konkurransedyktighet, bedriftenes samfunnsansvar og forbrukeradferd. Det pekes på bedriftenes dynamiske egenskaper, allianser og nettverk, og på bedriftenes samfunnsansvar som viktige elementer for videre utvikling og vekst. Allianser og nettverk som driver merkevarebygging av byer og tettsteder med vekt på identitet, samfunnsansvar og med evne til innovasjon vil bli sterke aktører i tiden fremover. Kapittel 5: Cases presenterer to eksempler: Julebyen Egersund som profilskapende og identitetsbyggende aktivitet og Sartor Storsenter som har snudd handelslekkasjen og utarbeidet en egen samfunnsrapport. Kapittel 6: Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger. ii

6 1 Innledning 1.1 Om prosjektet SpareBank 1 SR-Bank innledet i 2007 et samarbeid med Iris og Agderforskning om å utvikle et arbeidsverktøy for konsolidering og vekst for små og mellomstore aktører innen detaljhandelen. Den geografiske avgrensningen av analysene var Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene. Målgruppen deltok i prosessen med en referansegruppe. Arbeidet resulterte i detaljhandelsrapporten: Varehandel og personlig tjenesteyting for Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder - Detaljhandelsanalyse SpareBank 1 SR-Bank. Rapporten er møtt med stor interesse både i næringslivet og innen offentlig sektor, og denne interessen har resultert i en rekke presentasjoner og seminarer for ulike aktører. SpareBank 1 SR-Bank ønsker å videreutvikle prosjektet og har drøftet ulike modeller og prosesser for dette med Iris og Agderforskning. Dette Prosjektforslaget er et svar på disse drøftingene og et utgangspunkt for videre samtaler om utformingen og rammer for prosessen videre. Etter nesten fem år med til dels sterk konjunkturoppgang er det nå tegn til en mer avdempet utvikling i norsk økonomi. Markert svekkelse av den økonomiske veksten hos våre handelspartnere, sterkere krone og renteøkningene som alt har funnet sted, trekker veksten ned. Den amerikanske økonomien ser ut til å være på vei inn i en markert lavkonjunktur. Det ventes at nedgangen i amerikansk økonomi vil spre seg til resten av OECD-området. Også høyvekstøkonomier som Kina og India vil merke den internasjonale nedgangen, men veksten der ventes å holde seg relativt godt. Dette sammen med en svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne bidrar til en halvering av veksten i tradisjonell vareeksport fra 2007 til En ytterligere nedgang forventes fra 2008 til BNP Fastlands-Norge økte med hele 6,0 % i fjor den høyeste veksten siden begynnelsen av 1970-tallet. Oppgangen i norsk økonomi har ført til en rekordhøy vekst i sysselsettingen de to siste årene, og arbeidsledigheten har gått ned til et nivå man ikke har sett på 20 år. Vi venter en klart lavere økonomisk vekst de neste årene. Dette vil slå ut i at sysselsettingen vil øke mye mindre framover enn i 2006 og Den store arbeidsinnvandringen som har muliggjort den meget sterke veksten, vil trolig reduseres framover. Dermed regner vi med at arbeidsledigheten bare vil øke moderat og på årsbasis ligge under nivået fra forrige konjunkturtopp på slutten av 1990-tallet. 1

7 Hovedintensjonen med rapporten er å legge frem et materiale som den enkelte aktør kan bruke i sin strategiske planlegging Agderforskning i Kristiansand og IRIS i Stavanger er engasjert i dette arbeidet og har utarbeidet denne rapporten som består av seks deler: Innledning, problemstillinger Situasjonsanalyse, statistisk materiale. Handels- og servicenæringens regionale rolle Trendanalyse Cases/scenarier i forhold til trender Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger Rapporten bygger videre på Detaljhandelsrapporten utarbeidet i Regionale konjunkturforskjeller Konjunktursituasjonen våren 2008 er lite ensartet og med store geografiske forskjeller i økonomisk aktivitet både for privat og offentlig sektor. Mens arkitekter og byggetekniske konsulenter Telemark og Vestfold har tomme ordrebøker og ser etter jobber ser en ingen tegn til aktivitetsreduksjon for samme næringsgruppe i Agder og Rogaland. Trelastproduksjonen går i stor grad til lager. Også på offentlig sektor settes sparekranene på østover i betydelig større grad enn på sørvestkysten. Usikkerheten knyttet til den nærmeste fremtid er økt spesielt innen boligmarket og spesielt for leilighetsbygg. Omsetningshastigheten er sunket og tiden det tar i mange tilfeller doblet innen mange regioner østover. Renteøkninger og større forsiktighet fra bankene bremser også aktiviteten. Den internasjonale renteuroen som har smittet over fra USA har økt innlånskostnadene til bankene mye mer enn renteøkningen fra Norges Bank. Næring knyttet til oljerelatert aktivitet går fortsatt med full kapasitet om med ordrebøker fulle i mange år framover. Dette har en svært stabiliserende effekt for de regioner som får nytte av denne økonomiske aktiviteten med ringvirkninger til næringer som normalt ligger et godt stykke fra oljebransjen. Det er vanskelig å forutsi hvor stor og hvor lenge den ganske usikre situasjonen vil bli og vil vare, og om den vil spre seg til nye områder. Innen byggesektoren er det oppmagasinert behov inne offentlig sektor og innen vedlikehold. Sykehjem, skoler barnehager har på mange steder ikke fulgt med i den 2

8 generelle utviklingen og nådd opp i kommunale prioriteringer. Lønnskostnadene i kommunene har spist opp mye av veksten i inntekter og økte overføringer. Store prosjekter i privat sektor har beslaglagt produksjonskapasiteten i bygge- og anleggsbransjen og ført til sterk prisstigning anslått til mellom 1-2 % per måned. Veibygging og utbedring samt asfaltering henger etter i mange distrikt, men representerer oppmagasinerte behov som en dag vil måtte løses. Sett fra offentlig sektor vil det reduserte aktivitetsnivået representere en fordel for å finne kapasitet til å gjennomføre nødvendige oppgaver til noe lavere priser enn bare for noen måneder siden. Effekten på varehandelen av utviklingen som er beskrevet over vil være ulik og også variabel over tid. Men, for mange virksomheter i randsonene av oljenæringens innflytelsesområde eller utenfor dette kan en i dag se store variasjoner og utfordringer i den nærmeste tiden. 3

9 2 Utvikling i detaljhandelen Året 2007 var på mange måter et "jubelår" for Norge med sterk økonomi og sterk vekst i både BNP for Fastlands-Norge, innenlandsk etterspørsel og sysselsetting: Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med hele 6 % i 2007 Konsumet i husholdningene økte med 6,5 % fra 2006 til Dette er den sterkeste konsumveksten siden 1996, og det er det fjerde året på rad med konsumvekst på mer enn 4 %. Varekonsumet økte med 7,7 %, mens tjenestekonsumet økte med 4,6 %. Sysselsettingen økte med 3,8 % fra 2006 til 2007, tilsvarende flere personer. Veksten i sysselsetting var størst innenfor bygg- og anleggsvirksomhet og i forretningsmessig tjenesteyting. Lønnsveksten regnet som lønn per normalårsverk gikk opp med hele 5,6 % fra 2006 til 2007, mot en vekst på 4,9 % året før. 2.1 Detaljhandelen økte videre Stor omsetning av byggevarer, innredningsartikler og elektriske varer bidratt sterkt til veksten. Detaljhandelen opp 24,6 milliarder eller 8,3 % fra 2006 til Detaljomsetningen av denne type varer har økt med mellom 10 og 20 % i 2007 sammenlignet med Omsetningen for bedrifter innenfor postordre/internetthandel økte omsetningen med over 12 % i samme periode, mens dagligvareomsetningen hadde en vekst på 6 %. I 6 termin (november og desember) 2007 begynte imidlertid veksten å avta. Bilsalget nådde rekordhøyder Salget av motorkjøretøyer unntatt motorsykler hadde i 2007 en vekst på 11,3 %. I 6. termin i 2007 viste imidlertid en nedgang på 2,7 %, noe som gir et signal på hva en vil kunne ha i vente. Forbrukerelektronikk for 31 milliarder I 2007 ble det solgt forbrukerelektronikk for mer enn 31 milliarder kroner i Norge. Det blir nesten kroner på hver innbygger. TV, mobiltelefon og innbyggingsprodukter i kjøkken topper statistikken fra Stiftelsen Elektronikkbransjen. Bransjen har i 2007 tatt ut mye av vekstpotensialet for 2008 og 2009, og vil være nødt til å tilpasse seg dette uansett konjunktututviklingen. 4

10 Nedgangstendensen som blir stadig tydeligere, forsterker behovet for en slik markedstilpasning. Hvert tredje hjem kjøpte flat-tv Det var en formidabel vekst i omsetningen av flat-tv i Totalt ble det solgt apparater. Det betyr at nesten hver tredje husstand kjøpte ny flat-tv. Selv ikke i august 2007, da Stiftelsen Elektronikkbransjen revurderte prognosen for fjoråret, kunne det forutses at totalomsetningen for 2007 ville bli så høy. Salget endte på apparater, en vekst på 27,5 % fra apparater i Nær rekordomsetning av mobiltelefoner Norske forbrukere kjøpte 2,3 millioner mobiltelefoner i Det er nesten like mange som i rekordåret 2005, da det ble solgt 2,35 millioner ble rekordår for byggevarer. Bekymring for 2008 De store kjedene i byggevare- og trelastbransjen vokste med omtrent 17, 5 % i Nedgangen i boligbygging og boligomsetning får imidlertid konsekvenser. Makrosikts 1 prognoser viser at det i 2009 vil bli bygget 8000 færre boliger enn i Dette sammen med nedgangen i boligomsetningen vil kunne få store konsekvenser for byggevare- og trelastbransjen og for møbelbransjen. IKEA har registrert fall i omsetningen i de internasjonale markedene som rammes av boligkrisen. I Norge bør så vel møbelbransjen som byggevare- og trelastbransjen ta slike signaler på alvor. 2.2 Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen Kannibalisme i fallende marked. Når markedspotensialet faller så plutselig, samtidig som aktørene har urealistiske omsetningsmål, er mulighetene for en maktkamp alle mot alle stor fordi de ikke har ikke har fått lagt inn denne mulige markedsreduksjonen og overkapasiteten i sine planer og budsjetter. Kjedene tar fastere grep: Varner-gruppen som står bak blant annet Cubus, Dressmann og BikBok har hoveddominans i det norske klesmarkedet. Sammen med Hennes & Mauritz står kjeden for 42 % av klesomsetningen i Norge. Parallelt med denne utviklingen har det foregått en omfattende strukturendring innen varehandelen gjennom etablering av sterke, dominerende kjeder innen en rekke bransjer, og ved etableringen av kjøpesentre. Dette har ført til 1 Makrosikt er datterselskap av Opinion AS 5

11 en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra de tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kjøpesentre. Store, ressurssterke aktører kontrollerer nå store deler av markedet, og den selvstendige detaljist er nærmest tvunget til samarbeid gjennom kjeder for å overleve. Størst konsentrasjon av markedsmakt finner en i dagligvarehandelen der fire aktører i 2007 kontrollerte 97,7 % av det norske dagligvaremarkedet. Lidl ble slukt av Reitangruppen 2. Dagligvarebransjen vil også møte en ytterligere skjeping av konkurransen. Fordelingen av makten i dagligvaremarkedet Dagligvaremarkedet domineres totalt av de fire paraplykjedene som sammen har 97,7 % av markedet fordelt slik: I 2007 økte dagligvaremarkedet med 6,7 milliarder kroner, fra netto 110,3 milliarder kroner i 2006 til netto 117 milliarder kroner i NorgesGruppen 39,2 % (+1,3 % -poeng) Coop Norge 23,8 % (-0,5 % -poeng) ICA Norge 17,4 % (-1,5 % -poeng) Reitan-gruppen 17,3 % (+0,4 % -poeng) Lidl økte sin markedsandel fra 1,4 % i 2006 til 1,5 % i Smart Club økte sin markedsandel fra 0,6% i 2006 til 0,8% i ICA starter 2008 med å vise til krisetall i første kvartal. De taper penger, har misfornøyde kunder og tapte i 2007 markedsandeler. De siste sju årene har ICA redusert antall butikker med 494 fra 1131 til 637. ICA og Rimi taper i konkurransen med Reitan-gruppen og Norgesgruppen. Med lavere vekst i dagligvaremarkedet vil i 2008 og 2009 sannsynligvis få en betydelig omstrukturering i dagligvarebransjen. I marked for elektriske husholdningsvarer (brune- og hvitevarer) dominerte fremdeles kjedene Elkjøp og Expert i 2007 med ca. 60 % av markedet. En utfordring for denne bransjen er at netthandelen tatt rundt 20 % av markedet samtidig som bransjeglidningen forsterkes. 2 Er ennå ikke godkjent av Konkurransetilsynet 3 Kilde Lidl og Smart Club: AC Nielsen Norge AS 6

12 Statistisk viser Elkjøp og Expert en nedgang på ca. 6 % fra 2006, men nedgangen er ikke reell da noe kommer inn under gruppen netthandel der både Elkjøp og Ekspert er større aktører. Slike realiteter bør de selvstendige nisjeaktørene nå ta konsekvensen av for å overleve en lavkonjunktur for bransjen som sannsynligvis vil vare ut 2009 og kanskje enda lenger. DVD-salget i fritt fall. Etter en sammenhengende vekstperiode på 17 år viser første kvartal i 2008 et fall på 30 % i et marked som 2007 representerte et detaljsalg på rundt 2,5 milliarder kroner. 4 Samtidig synker musikksalget som et resultat av fildeling og nedlasting fra Internett. Markedet for dataspill vil kunne kompensere for mye av salgssvikten Her ser en imidlertid klare tendenser til bransjeglidning ved at nye aktører går inn i dette markedet. 2.3 Det internasjonale scenarioet og økonomisk krise Krisen for detaljhandelen ute i verden ser ut til å akselerere. I Storbritannia slår nå butikkdøden til for fullt.. Vi vil også få merke dette i Norge, men ved å ta de riktige grepene vil dette bare bli "krusninger" her hjemme. En viktig buffer for Norge er utsiktene for en fortsatt nasjonaløkonomisk vekst som er større enn i landene vi normalt sammenlikner oss med. Tabell 2.1 Prosentvis økonomisk vekst i BNP Land * 2009* USA 2,2 0,5 0,6 Japan 2,1 1,4 1,5 Eurolandene 2,6 1,4 1,2 Storbritannia 3,1 1,6 1,6 Norge 3,5 3,1 2,3 Sverige 2,6 2,0 1,7 Danmark 1,8 1,2 0,5 Kina 11,2 9,3 0,5 India 9,2 7,9 8,0 * Prognoser, Kilde: IMF World Economic Outlook Slutten av 2007 og 2008 så langt viser imidlertid stor turbulens i internasjonal økonomi. 4 Kilde: Norsk Videogramforening, NVF 7

13 2.4 Hva med utviklingen i 2008? Mindre detaljhandel i mars 2008 Fra februar til mars i år gikk detaljhandelen ned. En ser nå tydelige signaler på at detaljhandelen er på vei ned innen flere sentrale bransjer. Byggevarer bidro sterkt til nedgangen, men nedgangen var størst for klær, sko og også for møbler var nedgangen merkbar. Apotekervarer, kosmetikk og toalettartikler viser samme klare tendens. Dagligvareomsetningen viste imidlertid små endringer. Ledere i norsk detaljhandel mener høykonjunkturen er over og forbereder seg på strammere tider 5. Faresignaler Slutten av 2007 og 2008 så langt viser stor turbulens i internasjonal økonomi. Salget av nye biler har bremset opp. Etter tre måneder er det registrert 11,2 % færre enn i gullåret Nybilsalget i mars var ned 15,6 % i forhold til mars 2007 (kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken AS.). Dette er en interessant indikator på utviklingen i konsumet/ detaljhandelen. De tre første månedene i år ble det åpnet 142 konkurser i byggebransjen. Det er 31 % flere enn i første kvartal året før og 59 % over snittet per kvartal de siste to årene Det kan forventes en nedgang i prosentvis vekst i BNP fra 3,5 i 2007 mot 2,3 i Dette vil ikke ha en øyeblikkelig virkning, men er bekymringsfullt på sikt. Nedgang i reallønnsveksten til tross for forventet høyere nominell lønnsvekst Økning av rentenivået Økning i inkassosaker. Ved utgangen av 2007 hadde nordmenn hele 45,6 milliarder kroner i gjeld til inndrivelse. Tvangssalg av boliger er en sentral indikator som viser sterk økning de fire første månedene i For enkelte tingretter er økningen mer enn 150 % og med Alta tingerett på topp med 200 % 6. For Aust og Vest Agder, Rogaland og Hordaland er Aust Agder tingrett per 30. april på topp med 82 %. Så følger Bergen tingrett med 40 %, Kristiansand tingrett med 23 %, og Haugaland tingrett med 21 %. 5 Kilde: Dagen Næringsliv 9. april Kilde: Markedsundersøkelse i VG

14 Stigende rente og øket miljøfokus gir signaler om endret forbruksmønster med mindre kjøp som resultat. Kannibalisme ved at kjedene spiser hverandre når markedet flater ut, og det eksisterer en stor overkapasitet i de fleste bransjer. Reitangruppen s overtakelse av Lidl er et tydelig signal på hva som kan forventes i tiden framover. Forskyvning av omsetningen sentra i mellom der nye sentra trekker til seg flere kunder enn det de tapende kan få erstattet. Svakere ordretilgang. Ordretilgangen i industrien var markant lavere i 1. kvartal 2008 enn i samme kvartal året før. Ordrereservene var stadig på et høyt nivå. Samlet ordretilgang i industrien gikk ned med 18,1 % fra 1. kvartal 2007 til 1. kvartal Nedgangen var størst i det innenlandske markedet, men også eksportmarkedet viste nedgang. Omslag i arbeidsmarkedet. Fare for øket ledighet. Arbeidsledigheten har nådd et bunn-nivå og er en medvirkende årsak til veksten i detaljhandelen de senere årene. Nye prognoser fra Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV varsler imidlertid at veksten i sysselsettingen blir kraftig redusert, og at det kan forventes stigende ledighet i bygg og anlegg og i deler av industrien. Økt sysselsetting innen offentlig sektor vil kunne dempe noe av denne effekten. Konsekvenser: Forbrukerne har eksponert seg så sterkt i nyanskaffelser i form av bolig, hytte, biler, lystbåter og andre kapitalvarer at små endringer i de økonomiske rammebetingelsene vil kunne få store konsekvenser for den enkelte husholdning. Dette vil kunne gi en dominoeffekt der boligmarkedet og detaljhandelen først vil merke konsekvensene. Det vil i tillegg kunne bli en stor utfordring for reiselivsbransjen. Bygg- og anleggsbransjen har allerede begynt å føle dette på kroppen ved at igangsatte prosjekter stanses, og prosjekterte legges på is. I enden av denne konsekvenskjeden er finansmarkedet og finansinstitusjonene, og signalene er lite lystelige. Det viktig nå å fokusere på å ta de riktige grepene. 2.5 Fylkesmessig utvikling De fire fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland befester stillingen som Gullkysten for detaljhandelen. 9

15 Rogaland med Haugesund og Sola som vinnere. Sola med størst prosentvise omsetningsøkning i 2007 og Haugesund på topp i Rogaland og nr 5 på landsbasis mht. omsetning pr. innbygger med kroner. Omsetning per innbygger for hele landet var kroner i 2007 Også i 2007 viste Hordaland Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder stor omsetningsøkning. Hordaland +8,9 %, Rogaland + 10,3 %, Vest-Agder + 9,8 % og Aust-Agder + 10,7 % mot et landsgjennomsnitt på 8,3. Så begrepet "Gullkysten" gjelder fremdeles. Haugesund holder fremdeles stand som den kommunen med størst oms. pr. innb. i VA-, AA-, Rogaland og Hordaland med kr i forhold til landsgjennomsnittet på kroner. (Nr. 5 på landsbasis). Kjøpesentrene sliter med å ta sin del av forbruksøkningen, men er likevel dominerende. Store endringer i handlestrømmene og mørke skyer i horisonten. Tabell 3.1; Omsetningsutvikling 2007 Hele termin 2007 Hordaland + 8,9 % + 5,7 % Rogaland + 10,3 % + 7,1 % Vest-Agder + 9,75 % + 8,0 % Aust-Agder + 10,7 % + 8,7 % Hele landet + 8,35 % + 6,5 % Kilde: SSB s strukturstatistikk 2006 og 2007 Tabell nr. 3.1 viser hvordan omsetningen for detaljhandelen viste synkende tendens mot slutten av Utvikling i kommunene I detaljhandelsrapporten for 2007 tok en for seg en rekke nøkkeltall som omsetning pr. capita, omsetningslekkasje og kjøpesentrenes andel av detaljhandelen. Dette er et bilde som ikke endres så raskt at det er nødvendig med en årlig gjennomgang. Det som imidlertid er interessant å se nærmere på er kundestrømmer, konkurransen kjøpesentre i mellom og den interne konkurransen mellom byer/tettsteder. Tabell 3.1 viser utviklingen i detaljhandelen for kommuner med mer enn 5000 innbyggere. 10

16 Tabell 3.1 Detaljhandel i større kommuner. Endringer i omsetning Endring : Endring Endringsøkning i prosentpoeng Aust-Agder + 6,4 % +10,6 % + 4,2 Arendal: + 5,4 % + 9,6 % + 4,2 Grimstad + 11,5 % + 11, 9 % + 0,4 Lillesand % + 10,1 % + 3,4 Risør + 0,5 % + 6,1 % - 3,4 Tvedestrand - 0,45 % + 3,0 % + 3,55 Vest-Agder + 5,8 % + 9,75 % + 3,95 Farsund + 6,5 % + 12,25 % + 5,75 Flekkefjord + 1,75 % + 10,5 % + 8,75 Kristiansand: + 6,0 % + 8,7 % + 2,7 Kvinesdal + 1,2,% + 7,5 % + 6,3 Lyngdal + 5,8 % + 12,4 % + 6,6 Mandal + 6,2 % + 8,3 % + 2,1 Songdalen + 0,8 % +/- 0 % - 0,8 Søgne + 10,4 % + 16,7 % + 5,3 Vennesla +7,4 % + 12,7 % + 5,2 Rogaland + 7 % +10,3 % +3,3 Eigersund: + 7,9 % + 5,9 % - 2,0 Gjesdal + 4,6 % % + 7,7 Haugesund: + 3,8 % + 10,3 % + 6,5 Hå + 4,0 % + 10,2 % + 6,2 Karmøy + 4,75 % + 15,2 % + 10,45 Klepp + 5,2 % + 10,5 % + 5,3 Randaberg + 12,9 % + 15,6 % + 2,7 Sandnes: + 8,1 % + 7,3 % - 0,8 Sola + 16,4 % + 19,2 % + 2,8 Stavanger: + 8,5 % + 12,0 % + 3,5 Strand + 6,7 % + 7,6 % + 0,9 Time + 8,8 % + 9,8 % + 1,0 Tysvær + 3,2 % + 8,7 % + 5,5 Vindafjord + 6,9 % 11

17 Hordaland + 6,6 % + 8,9 % + 2,3 Askøy + 4,8 % + 9,2 % + 4,4 Bergen: + 6,5 % + 8,6 % + 2,1 Bømlo + 8,4 % + 7,3 % - 1,1 Fjell + 9,3 % + 7,2 % - 3,2 Kvam + 4,1 % + 11,7 % + 7,6 Kvinnherad + 4,5 % + 7,0 % + 2,5 Lindås + 9,3 % + 11,4 % + 2,1 Meland + 8,8 % + 10,1 % + 1,3 Odda + 3,0 % + 8,5 % + 5,5 Os + 11,2 % + 13,95 % + 2,75 Osterøy + 13, 5% + 4,1 % - 9,4 Stord + 4,0 % % + 6,95 Sund + 4,8 % + 1,9 % + 2,9 Voss + 3,4 % + 7,05 % + 3,65 Kilde; SSBs strukturstatistikk 2006 og 2007 En ser at mange kommuner ikke klarer å ta sin andel av omsetningsøkningen. I Hordaland har Bergen ikke klart å ta sin del av detaljhandelen. Årsakene kan være mange, blant annet vanskelige trafikkforhold. Samtidig ser en at kommunene og kjøpesentrene rundt Bergen styrker stillingen. 2.7 Utvikling for kjøpesentraene Detaljhandel i kjøpesentra v/s øvrig detaljhandel 2008 vil sannsynligvis bli et år der konkurransen kjøpesentrene i mellom topper seg veksten vil flate ut, og en vil se at en rekke sentra ikke klarer å opprettholde omsetningsvolumet i forhold til gjennomsnittlig omsetningsvolum. Kundestrømmene har i 2007 endret seg, og denne trenden vil forsterkes. Hordaland Interessant er det å registrere hvordan enkelte aktører adopterer nye trender som miljøbevissthet, rettferdig handel og identitetsbygging. Sartor Storsenter er en eksponent for dette gjennom utarbeidelsen av en egen samfunnsrapport som implementeres i senterets strategiske planer. 12

18 Kommune/Kjøpesenter Endring Endring Askøy Askøy senter - 16 % + 8 % Kleppestø senter + 4 % + 2 % Ravnangersenteret AS + 5 % + 8 % Strusshamn senter + 20 % + 20 % Bergen Bergen Storsenter +/- 0 % + 5 % Arken Fanatorget + 5 % + 7 % Galleriet + 4 % + 11 % Gullgruvensenter Arena 1-1 % + 5 % Kilden senter + 6 % + 8 % Kløverhuset - 4 % +7 % Lagunen storsenter + 6 % + 10 % Laksevåg senter Arena 1 +/- 0 % + 5 % Nestun senter - 14 % + 2 % Oasen bydelsenter + 3 % + 8 % Sletten shoppingsenter + 37 % + 22 % 13

19 Sundt - 8 % + 9 % Vestkanten as - 14 % + 12 % Xhibition + 20 % + 11 % Øyrane torg + 4 % + 8 % Åsane senter Omorganisert - Bømlo Sams senter + 6 % + 20 % Fitjar Handelshuset Odd Larsen AS - - Fjell Sartor storsenter + 13 % + 12 % Sartorparken a) - Kvinnherad Husnes butikksenter a) - Torghuset a) - Lindås Knarvik senter + 8 % + 10 % Lindås senter + 6 % + 6 % Os Amfi Os + 22 % + 27 % Osterøy Osterøy senter + 10 % + 6 % Stord Amfi Stord + 5 % + 10 % Bytunet + 7 % + 2 % Voss Amfi Voss + 4 % + 11 % Øygarden Rong senter AS + 4 % +5 % a) Sammenslått datagrunnlaget noe usikkert. Kilde: Andhøys Kjøpesenterregister

20 Rogaland For Rogalands del er Haugalandet på mange måter juvelen i kronen. Både Karmøy og Haugesund har hatt en fin utvikling i Karmøy med størst endringsøkning fra 2006, og Haugesund på topp med omsetning pr. innbygger. Utfordringen for Haugalandet er primært å konsolidere og videreforedle det solide grunnlaget som er lagt. Spesielt interessant er det imidlertid at Sandnes har en nedadgående trendens til tross for et sterkt Forus området. Her er det sannsynligvis lekkasje både til Stavanger og sentrene på Sør-Jæren. Det spøkes med at Kristiansands største møbelforretning er IKEA på Forus. Kunder fra Vest-Agder bidrar gjennom handleturene til IKEA til annen omsetning i Forus-Sandnes området. Mye tyder på at Vest- Agder har tatt tilbake noe av denne lekkasjen. Utfordringen for Sandnes er å utvikle sentrumsområdet i selve byen. Dersom det ikke skjer innen rimelig tid, vil detaljhandel i Sandnes sentrum kunne bli en tapt sak med de konsekvenser det vil ha for blant annet eiendomsbesitterne. En ny RV 44 sørover Jæren vil i tillegg kunne forsterker endringene i kundestrømmene i Sandnes sin disfavør. I sentrumsplan for Sandnes

21 2020 er det imidlertid tatt strategiske grep for å kunne tilby attraktive arealer til næring og handel. Byen er i en transformasjon hvor blant annet havneområdet er avsatt til nytt næringsområde for sentrum. I Egersund er det tatt noen interessante grep der Julebyen som identitetsskaper og opprusting av kjøpesentrene står sentralt. Spesielt interessant er det å merke seg Eger Stormarked som til tross for å være stengt for renovering i de 5 første måneder av 2007 hadde en omsetningsvekst på 118 %. I 2008 vil en stor kjøpesenterombygging nær sentrum være ferdig med det potensial det vil representere. For sentrene på Sør-Jæren, men også for Sandnes og Stavanger vil utviklingen i Egersund være en utfordring. Kommune/Kjøpesenter Endring Endring Eigersund Eger Stormarked % Gjesdal Magneten - 24 % +18 % Stasjonen + 8 % + 7 % Haugesund Amanda Storsenter + 6 % + 7 % Combisenteret + 43 % Gard senteret + 6 % + 11 % Kråkereiret +/- 0 % Kvalasenteret + 10 % Markedet + 4 % + 7 % Hå Amfi Nærbø - 8 % + 5 % Karmøy Amfi Åkrehamn + 2 % + 2 % Oasen +/- 0 % + 9 % Klepp Jærhagen + 6 % + 9 % Sandnes Kvadrat + 7 % + 8 % Bruelandsenteret +/- 0 % +/- 0 % Maxi Stormarked + 4 % + 3 % Amfi Vågen +/- 0 % + 21 % Sola Ankerbygget kjøpesenter + 6 % + 6 % 16

22 Stavanger Amfi Madla +/- 0 % + 25 % Kilden Hillevåg Torg +/- 0 % + 9 % Magasinblaa + 17 % + 10 % Stadionparken % + 20 % Stavanger Storsenter + 2 % + 7 % Straen senter + 16 % + 7 % Tvedtsenteret + 5 % + 9 % Strand Ryfylke storsenter + 2 % + 4 % Time M % + 14 % Motehuset Bryne Torg + 4 % + 12 % Tysvær Aksdal senter + 4 % + 6 % Vindafjord Ølen senter AS +/- 1 % - 17 % Kilde: Andhøys Kjøpesenterregister Vest Agder For Vest-Agder sin del bør utviklingen i Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Søgne og Vennesla vekke interesse når en ser at Kristiansand ikke har klart å få sin del av omsetningsveksten i Spesielt interessant er det å se at Sørlandssenteret ikke klarer å følge opp den generelle omsetningsutviklingen i I forhold til Vest-Agder og Kristiansand vil det også være interessant å se østover mot Lillesand, Grimstad og Arendal. Kommune/Kjøpesenter Endring Endring Farsund Farsund senter - 45 % +/- 0 % Flekkefjord Amfi (Spor 2) + 17 % + 58 % Kristiansand Amfi Vågsbygd + 3 % + 13 % Lillemarkens + 42 % Postgården - 7 % + 8 % Slottsquartalet + 3 % + 8 % Sørlandssenteret + 7 % + 2 % 17

23 Lyngdal Alleen Senter + 11 % + 10 % Mandal Amfi Mandal + 5 % + 8 % Kilde: Andhøys Kjøpesenterregister Aust Agder Aust-Agder har styrket posisjonen vis avis Vest-Agder gjennom en fin utvikling i 2007, og det er tydelig at utviklingen av nye kjøpesentre har hatt stor betydning for denne utviklingen. Samtidig ser en tydelige endringer i maktballansen kjøpesentrene i mellom, spesielt rundt Arendal. 18

24 Utfordringen for Aust-Agder de kommende årene er ferdigstillelsen av en firefelts E-18 mellom Kristiansand og Grimstad, og den storstilte utbyggingen som foregår i Sørlandsparken. Kommune/Kjøpesenter Endring Endring Arendal Amfi Arena + 73 % + 32 % Harebakken senter + 93 % + 15 % Maxi Senter - 7 % - 4 % Stoa senter - 6 % + 18 % Stoa vest + 25 % + / - 0 % Grimstad Grimstad stormarked + 10 % Oddensenteret + 3 % + 9 % Lillesand Lillesand senter % + 17 % Kilde: Andhøys Kjøpesenterregister

25 2.8 Utviklingen for noen viktige bransjer i kommuner med bymessige sentra Tabell nr. 2.1 viser omsetningsutviklingen for noen viktige bransjer i perioden En har valgt å ta inn kommuner som er byer eller har bymessige sentra. Tabellen omfatter bransjene dagligvarer, byggevarer, elektriske husholdningsvarer, møbler og klær. På grunn av en økende bransjeglidning og at bransjer endrer karakter er det vanskelig å finne eksakte størrelser som kan knyttes til konkrete butikktyper. Bransjene er derfor definert med utgangspunkt i SSB sin strukturstatistikk Varehandel: Dagligvarehandel: På grunn av den økende bransjeglidningen har en valgt å la dagligvarehandel omfatte SSB sine bransjer: Butikkhandel med bredt vareutvalg som også omfatter butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler. Byggevarer: Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Elektriske husholdningsvarer: Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter. Møbler: Butikkhandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Klær: Klær Tabellen vil være et nyttig verktøy for den enkelte næringsdrivende for å vurdere egen utvikling, og for bransjene til å vurdere handelslekkasje. 20

26 Tabell nr. 2.1: Aust Agder. Utviklingen for noen viktige bransjer i kommuner med bymessige sentra. Millioner kroner. Dagligvarer Byggevarer Elektriske husholdnings varer Møbler Klær År Hele landet Aust- Agder Arendal Evje og Hornnes Grimstad Lillesand Risør Tvedestrand Kilde: SSBs strukturstatistikk (Manglende tall: Tall er ikke tilgjengelige, eller færre en tre aktører i bransjen) 21

27 Tabell nr. 2.2: Vest Agder. Utviklingen for noen viktige bransjer i kommuner med bymessige sentra. Millioner kroner. Dagligvarer Byggevarer Elektriske husholdnings varer Møbler Klær År Hele landet Vest-Agder Farsund Flekkefjord Kristiansand Kvinesdal Lyngdal Mandal Søgne Vennesla Kilde: SSBs strukturstatistikk (Manglende tall: Tall er ikke tilgjengelige, eller færre en tre aktører i bransjen) 22

28 Tabell nr. 2.3: Rogaland. Utviklingen for noen viktige bransjer i kommuner med bymessige sentra. Millioner kroner. Dagligvarer Byggevarer Elektriske husholdnings varer Møbler Klær År Hele landet Rogaland Eigersund Gjesdal Haugesund Hå Karmøy Klepp Sandnes Sauda Sola Stavanger Strand Time Kilde: SSBs strukturstatistikk (Manglende tall: Tall er ikke tilgjengelige, eller færre en tre aktører i bransjen) 23

29 Tabell nr. 2.4: Hordaland. Utviklingen for noen viktige bransjer i kommuner med bymessige sentra. Millioner kroner. Dagligvarer Byggevarer Elektriske husholdnings varer Møbler Klær År Hele landet Hordaland Askøy Bergen Bømlo Fjell Kvam Kvinnherad Lindås Odda Os Stord Voss Kilde: SSBs strukturstatistikk (Manglende tall: Tall er ikke tilgjengelige, eller færre en tre aktører i bransjen) Statistikk, analyser og kommentarer på Webb. På SpareBank 1 SR-Bank sin nettside vil du finne omfattende statistisk materiale der en går dypere inn i de ulike bransjer med analyser, prognoser og kommentarer. De enkelte aktører vil da få tilgang til et omfattende materiale til bruk både i sin langsiktige strategiske planlegging og i den daglige drift. 24

30 3 Næringsarealer til butikkbygninger og kjøpesenter Informasjonen baserer seg på statistikk hentet inn fra SSB 7 om igangsatt utbygging av næringsarealer til butikk og kjøpesenter/varehus i et utvalg kommuner for perioden Tallene er kategorisert geografisk i områder (eller enkelt kommuner der det er aktuelt). Hensikten er å vurdere hvorvidt det er endringer i utbyggingstakt av næringsarealer til butikk og kjøpesenter/varehus, om det kan pekes på tendenser kommunene i mellom i forhold til utbyggingstakt, og tilslutt hvordan balansen mellom arealer til kjøpesenter og butikk utbygging utvikler seg i perioden. Vi har valgt å fokusere på igangsatte utbygginger for å fange opp investerings- og etableringstaktene i kommunene. Det er naturlig å forvente at den betydelige veksten i omsetting i varehandelen de siste årene gjenspeiles i utbyggingstakten av nye arealer til butikk og kjøpesentre eller varehus. Vi kan derfor trolig forvente en sterk økning i utbyggingsaktivitet i de kommunene som har den sterkeste omsetningsveksten. Samtidig kan investeringer i næringsarealer være et virkemiddel for å demme opp for utviklingen andre steder og en eventuell handelslekkasje. Vi har sett nærmere på den utviklingen i disse utvalgte områdene: Bergensområdet 8, Haugalandet 9, Stavangerområdet 10, Kristiansand og Arendal. Innledningsvis tar vi for oss et mer overordnet bilde der vi ser på utviklingen i dette området samlet. 7 Gjennomgangen er basert på Statistisk Sentralbyrås sin byggstatistikk hentet fra Statistikkbanken: 8 Kommunene Bergen, Voss, Os, Fjell, Askøy og Lindås 9 Kommunene Haugesund, Tysvær, Karmøy og Vindafjord 10 Kommunene Stavanger, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola og Eigersund 25

31 Kvadratmeter Kvadratmeter Agderforskning 3.1 Igangsatt utbygging av kjøpesenter/varehus og butikk Igangsatt utbygging av arealer til kjøpesenter/varehus Haugalandet Stavangerområdet Bergensområdet 1001 Kristiansand 0906 Arendal Utbyggingstakten i Stavangerområdet er størst i store deler av perioden, særlig fra 2003 og framover. I 2006 ser vi at også Kristiansand har en sterk økning i igangsatte utbyggingsprosjekter, men dette går sterkt tilbake allerede året etter. Det er også interessant at Stavangerområdet opprettholder utbyggingstakten også i 2006 og 2007 når flere områder har en nedgang. 3.2 Utbygging av arealer til nye butikker Også for nye arealer til butikker ser vi at Stavangerområdet ligger høyt. Det som imidlertid er et gjennomgående trekk er at Haugalandet har en betydelig utbygging gjennom hele perioden. Igangsatt utbygging av arealer til butikk Bergensområdet Haugalandet Stavangerområdet 1001 Kristiansand 0906 Arendal 26

32 Kvadratmeter Agderforskning 3.3 Igangsatt utbygging av butikklokaler og kjøpesentra Igangsatt utbygging av arealer til butikk og kjøpesenter Butikkbygning 321 Kjøpesenter, varehus Ser vi på den relative balansen mellom utbygging av butikkarealer og kjøpesenter/ varehus i de utvalgte kommunene i Hordaland, Rogaland og på Agder ser vi at denne utvikler seg noenlunde likt gjennom denne perioden. Det er gjennomgående større utbygging av kjøpesenter/varehus med et toppår i Vi ser også at det etter 2005 kommer en nedgang, særlig på kjøpesenterutbygging fra 2006 til Oppsummering Tallene viser en betydelig nedgang i utbyggingstakt etter 2005, sterkest for kjøpesenter utbygginger fra 2006 til Vi ser fra tallene at Stavangerområdet opprettholder utbyggingen i størst grad. Det dannes videre et sterkt inntrykk av en forsterket konsentrasjon av nyutbygginger i sentrumskommuner. Denne tendensen kommer fram i gjennomgangen av de enkelte delområdene som inngår i analysen. Bergensområdet Bergen kommune dominerer, men tydelige nysatsninger i Fjell i 2002 og Kjøpesenterutbyggingen dominerer i perioden 2001 til 2005, deretter bygges det flere butikkbygningsarealer. 27

33 Utbyggingen innen Bergen kommune dominerer i hele perioden Forholdsvis (til Stavangerområdet) en liten utbygging med under kvadratmeter i toppåret Fjell, Os og Voss følger nærmest Bergen Igangsatte utbygging (m 2 ) av kjøpesenter Lindås 1247 Askøy 1246 Fjell 1235 Voss 1243 Os (Hord.) 1201 Bergen Igangsatte nybygging (m 2 ) av butikk Lindås 1247 Askøy 1246 Fjell 1235 Voss 1243 Os (Hord.) 1201 Bergen

34 Kvadratmeter Agderforskning Igangsatt utbygging arealer til kjøpesenter og butikk i Bergenesområdet Butikkbygning 321 Kjøpesenter, varehus Haugalandet All nybygging igangsatt i Haugesund eller Karmøy, mest kjøpesenter i Karmøy, mest butikker i Haugesund. Disse kommunene dominerer i området. Igangsatt utbygging av arealer (m 2 ) til kjøpesenter/varehus Haugesund 1146 Tysvær 1149 Karmøy 1160 Vindafjord

35 Kvadratmeter Agderforskning Igangsatt utbygging av arealer (m2) til butikk Vindafjord 1149 Karmøy 1146 Tysvær 1106 Haugesund Vi ser at den største andelen nye arealer går tiil butikkbygninger i dette området. Samtidig er det også slik at den utbyggingen av kjøpesenter som har foregått i hodevsak har skjedd i Karmøy kommune Igangsatt utbygging arealer til kjøpesenter/butikk Haugalandet Butikkbygning 321 Kjøpesenter, varehus

36 Agderforskning Stavangerområdet Betydelig utbygging i regionen særlig fra 2003 i forhold til Bergensområdet med om lag kvadratmeter i toppåret 2005 (Stavanger nærmest alene om denne toppen). Opprettholder utbyggingen av arealer også etter at de andre områdene går tilbake i 2006 og Eigersund har en betydelig utbygging med oppstart i Klepp hadde en sterk utbygging med start i 2003 (om lag kvadratmeter) Igangsatte nybygging (m 2 ) av kjøpesenter/varehus Sola 1122 Gjesdal 1121 Time 1120 Klepp 1119 Hå 1103 Stavanger 1102 Sandnes 1101 Eigersund Stavanger kommune dominerer i siste halvdel av perioden ( ) Eigersund setter i gang nærmere kvadratmeter i 2006 Betydelig utbygging i regionen særlig fra 2003 i forhold til Bergensområdet med om lag kvadratmeter i toppåret 2005 (Stavanger nærmest alene om denne toppen) Klepp hadde en sterk utbygging med start i 2003 (om lag kvadratmeter) 31

37 Kvadratmeter Agderforskning Igangsatt utbygging arealer til kjøpesenter og butikk i Stavangerområdet Butikkbygning 321 Kjøpesenter, varehus Kristiansand Svært stor økning fra 2006, i hovedsak kjøpesenter/varehus. Dette året er Kristiansand alene på høyde med toppåret 2005 i Stavangerområdet med omlag kvadratmeter. Fra 2007 en økning igjen i butikkarealer i forhold til kjøpesenter. 32

38 Kvadratmeter Agderforskning Igangsatte nybygging (m 2 ) av kjøpesenter og butikkbygg Kristiansand 322 Butikkbygning 1001 Kristiansand 321 Kjøpesenter, varehus Svært stor økning fra 2006, i hovedsak kjøpesenter/varehus I 2006 er Kristiansand alene på høyde med toppåret 2005 i Stavangerområdet med omlag kvadratmeter Fra 2007 en økning igjen i butikkarealer i forhold til kjøpesenter 33

39 Kvadratmeter Agderforskning Arendal Betydelig oppstart utbygging av kjøpesenterarealer i 2005 og i Fra 2000 og fram til 2005 ble det i hovedsak igangsatt utbygging av butikkbygninger Igangsatte nybygging av arealer til kjøpesenter og butikkbygg Arendal 0906 Arendal 322 Butikkbygning 0906 Arendal 321 Kjøpesenter, varehus Stor satsning i 2005 med betydelig oppstart på kjøpesenterarealer Kjøpesenterutbygging også betydelig i

40 4 Trender 4.1 Konkurransedyktighet, samfunnsansvar og forbrukeradferd I detaljhandelsrapporten for 2007 presenterte vi megatrender som påvirker virksomhetenes hverdag og virke. Slike trender representerer overordnede strukturer i samfunnet som hver og en av oss kan gjøre lite med. Vi kan for eksempel ikke påvirke det faktum at det i befolkningen blir en stadig større andel eldre enn yngre mennesker. Som enkeltpersoner kan vi heller ikke påvirke globaliseringsprosessen, eller at informasjons- og kommunikasjonsteknologien blir en stadig mer omgripende del av vår hverdag. Spørsmålet er snarere hvordan virksomhetene tilpasser seg de trender som observeres, og hvordan den enkelte virksomhet kan utarbeide sine strategier i henhold til den informasjon og kunnskap den besitter. Dynamiske egenskaper I årets detaljhandelsrapport vil vi fokusere på hvilke grep virksomheter kan ta når det gjelder å innhente informasjon om den økonomiske utvikling, og i neste instans kunne nyttiggjør seg denne informasjonen. Utfordringen er hvordan virksomheten kan opprettholde sin konkurransedyktighet i et marked med sterk konkurranse og krevende kunder. Forskning viser at immaterielle verdier som kunnskap, kompetanse, merkevare, rykte og kunderelasjoner er avgjørende i kampen om kundene (Teece, 2000). Utfordringen er å besitte og utvikle immaterielle goder som er vanskelig for andre å kopiere, og at virksomheten klarer å manøvrere disse godene på en effektiv måte. Dette betegnes som å ha dynamiske egenskaper (op.cit.). Allianser og nettverk Å inngå ulike former for allianser med andre aktører bidrar ofte til økt innovasjon. Aktørene kan være virksomheter i samme bransje, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, offentlige institusjoner samt virksomheter i andre bransjer. En form for allianser ser vi i arbeid som legges ned i regioner, byer eller mindre steder som ønsker å utvikle en merkevare for området. Bedrifters samfunnsansvar Et tema vi også vil presentere er bedriftenes samfunnsansvar. Nå er det ikke bare den økonomiske bunnlinjen i virksomheten det er snakk om, men også den miljømessige og sosiale bunnlinje. Vi snakker om en trippel bunnlinje. Dow Jones Sustainability Group Index er en indeks som måler og rangerer de beste virksomheter i verden når det gjelder samfunnsansvar, og der kan man få en gjennomgang av hvilke faktorer som vektlegges i denne målingen. 35

41 Til slutt vil vi drøfte hvorvidt virksomheters etiske handlinger påvirker forbrukernes atferd. En konkurransedyktig handelsnæring Virksomheters evne til innovasjon er en viktig faktor for å være konkurransedyktig. En mye brukt definisjon av innovasjon er: Innovation is the implementation of a new or significantly improved product (good or service), or process, a new marketing method, or a new organisational method in business practices, workplace organisation or external relations. 11 Minimumskravet for en innovasjon er at den er ny for virksomheten selv. Det skilles ofte mellom fire typer innovasjoner; i) produktinnovasjon; ii) prosessinnovasjon; iii) markedsinnovasjon; og iv) organisatorisk innovasjon. En innovativ virksomhet er dermed en virksomhet som har implementert en innovasjon i en bestemt tidsperiode. ECON har en noe enklere definisjon som sier at: Innovasjon i tjenestenæringene dekker alle nye tiltak som bidrar til økt lønnsomhet i bedriften. 12 ECON bruker også en todeling av innovasjonsprosessen som sier at en del omhandler generering og utvikling av en idé, mens den andre delen omhandler å implementere og kommersialisere ideen. Som vi ser av begge disse definisjonene er innovasjon et vidt begrep som dekker mange forhold i en virksomhet. Third Community Innovation Survey (CIS3) er en stor innovasjonsundersøkelse som er gjennomført i EU landene, samt Island og Norge. Undersøkelsen er utført av Eurostat på oppdrag fra Europakommisjonen. Dataene er fra perioden Undersøkelsen ser på innovasjon innen både vare- og tjenesteproduksjon. Når det gjelder handel er det kun inkludert en gross og agentur, samt transport og kommunikasjon. Detaljhandel og hotell og restaurant er utelatt fra undersøkelsen, og dette innebærer en stor mangel i analysene. I rapporten trekkes det fram behov for økt forståelse vedrørende ikke- 11 Oslo Manual, 3rd Edition, p Innovasjon i tjenester, ECON, Rapport nr