Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen. Fridalen Skole

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Fridalen Skole Høringssvar til Skolebruksplan 2007 2016 for Bergen

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Forord Foreldre Arbeids Utvalget ved Fridalen skole (FAU) har sammen med skolens ledelse vurdert høringsutkastet Skolebruksplan 2007-2016 (datert 6. april 2006). Vi vil med dette gi våre kommentarer, merknader og innvendinger. Vårt høringssvar bygger i stor grad på det arbeidet som ble lagt ned i februar 2004 og oversendt kommunen i vårt høringssvar datert 15.02.04 ifm. Gjennomgang av skolestrukturen i Bergen. Da foreslo byrådet av økonomiske grunner å legge ned Fridalen skole. Høringssvaret den gangen var et resultat av et bredt anlagt dugnadsarbeid i regi av Fridalen FAU, der en rekke arbeidsgrupper vurderte ulike sider ved høringsutkastet og dets konsekvenser for Fridalen skole. Denne gangen har vi oppjustert dataene til dagens situasjon, laget en del nye kalkyler og gjort en vurdering av hvordan Fridalen skole kan møte Kunnskapsløftet og fremtidens pedagogikk på en god og fleksibel måte uten for store investeringer. Vi er glade for at det i forslaget til skolebruksplan legges opp til å satse på bergensskolen og bruke betydelige midler til oppgradering av skoler i Bergen de neste 10 årene. Bystyret vedtok både i desember 2003 og i juni 2004 at Fridalen skole ikke skal legges ned, og vedtak om bevilgning av penger fulgte i desember 2004 og desember 2005 (til sammen 13 mill kr). Innsatsen fra engasjerte foreldre og beboere i Fridalen området var betydelig, og vi klarte å overbevise flertallet i bystyret om at det var fornuftig å ikke legge ned skolen. For barna ved skolen var dette en praktisk måte å lære hvordan demokratiet fungerer. Det viste at et sterkt engasjement for noe man tror på kan føre frem ved bruk av ærlige midler. Demokratiet fungerte i praksis. Folkets vilje ble hørt. Vi er redde for at mange barn og voksne har problemer med å forstå at rehabiliteringen av Fridalen skole som er vedtatt flere ganger av dette bystyret fremdeles skal være gjenstand for debatt. Atter en gang er det skapt usikkerhet om Fridalen skoles videre eksistens i denne planen. Det samme bystyret sitter med makten i dag som i 2004. Likevel tillater administrasjonen og byråden seg ennå en gang å foreslå alternativer som nedleggelse, riving eller flytting av Fridalen skole. Dette skjer etter at det snart er brukt 13 millioner kroner på oppussing av skolen og størstedelen av skolens fasade er rehabilitert. Det er å kaste skattebetalernes penger rett ut av de nye vinduene. Det er respektløst overfor demokratiet. Denne gangen er det riktignok ikke bare forslag om at skolen skal legges ned. Denne gangen skal det satses på bergensskolen. Det foreligger 5 alternative løsninger eller scenarier for Årstad bydel hvor 4 av 5 løsninger går på å selge eller rive skolen for å bygge en ny skole på en annen tomt i nærheten eller på samme tomt. For oss, og for mange andre, ser det ut som planen legger opp til at skolene i Årstad bydel skal bli enige om hvilken skole som skal legges ned. Vi kunne lese på www.bt.no 07.04.06 følgende overskrift: Russisk rulett i Årstad. Vi kaller dette et utilbørlig press som legges på en bydel. Et press som heller skaper splittelse enn samling. Slik byutviklingen ser ut til å bli i Årstad, og om man tar høyde for det arealbehov som Kunnskapsløftet legger til grunn, vil det være behov for alle de eksisterende skolene både i dagens situasjon og i fremtiden. For elever, foreldre og beboere i Fridalen området er det bare det alternativet som tar sikte på rehabilitering og tilpassing av skolen til Kunnskapsløftet, alternativ 4, som kan forsvares ut fra byggfaglige, pedagogiske, økonomiske, trafikkmessige og miljømessige hensyn. Side 2 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Målet med planen er å tilrettelegge skoler i Bergen for Kunnskapsløftet. Samtidig ønsker man å gjøre skolene fleksible for å tilpasse nye pedagogiske prinsipper og retninger som vil komme i fremtiden.. Planen antyder at dette ikke vil være lønnsomt ved Fridalen skole. Det er vi ikke enig i. Vi mener at dette kan gjøres med langt enklere midler og med rimeligere løsninger enn det planen legger opp til. Det må heller ikke glemmes at utformingen av læringsarenaen har variert opp igjennom tidene ut fra hvilke pedagogiske retninger og sannheter som gjelder til enhver tid. Forandring vil komme senere også. Derfor bør løsningene være enkle og ikke gjøre større inngrep i bygget enn det som er nødvendig for at pedagogikken i Kunnskapsløftet skal kunne følges. De beregnete kostnadene for rehabilitering av Fridalen skole i Skolebruksplanen er alt for høye. Vi har forståelse for at administrasjonen beregner rehabiliteringskostnader ut fra erfaringer fra tidligere rehabiliteringsprosjekt, men erfaringen er i dette tilfellet beregnet ut fra svært dyre prosjekter. Vi kjenner bygget Fridalen skole svært godt og har beregnet rehabiliteringskostnadene ved denne skolen til ca. en tredjedel av det Skolebruksplanen opererer med. Vi tror det er knyttet stor usikkerhet til tallene også for andre skoler. Høringssvaret vårt inneholder en hoveddel der vi oppsummerer de viktigste argumentene for hvorfor Fridalen skole må rehabiliteres og tilrettelegges pedagogiske prinsipper i Kunnskapsløftet i det skolebygget den er plassert i dag. Slik kan den fortsatt være en motor i bydelen. I tillegg inneholder svaret en serie vedlegg, som hver for seg utdyper, beskriver og kvantifiserer vesentlige momenter. Fridalen, Roald Breistein Jesper Blinkenberg Randi Gelink leder Fridalen FAU, leder Fridalen SU, rektor Fridalen skole nestleder Fridalen SU nestleder Fridalen FAU Geir Hove Kjetil Damm Jostein Holsen medlem Fridalen FAU Undervisningsinspektør Undervisningsinspektør Side 3 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Innhold Hoveddel: 1. Oppsummering og konklusjoner... 5 2. Innledning Byplanmessige forhold... 7 3. Elevtallsprognoser og skolekapasitet... 7 4. Fridalen skole - en fremtidsrettet skole i et eldre bygg... 8 4.1 Flerkulturell skole.... 9 4.2 Fysisk aktive elever:... 10 4.3 Håndtering av atferdselever.... 10 4.4 Fridalen skole som arbeidsplass... 10 5. Bygningsmessige forhold... 11 5.1 Oppussing/rehabilitering av Fridalen skole... 11 5.2 Etablering av barnehageplasser ved Fridalen skole... 16 5.3 Salg eller riving av Fridalen skole... 16 5.4 Oppsummering bygningsmessige forhold... 16 6. Trafikkforhold og trafikksikring... 16 7. Skolens betydning for nærmiljøet... 16 8. Integrering av familier med en flerkulturell bakgrunn... 16 8.1 Norskundervisning for mødre med fremmedspråklig bakgrunn.... 16 8.2 Lekotek og pass av mindreårige... 16 8.3 Andelen minoritetsspråklige elever og leksegrupper.... 16 8.4 Mødrekafé... 16 8.5 Kompetanse på minoritetsspråklig område... 16 9. Avsluttende kommentarer... 16 Vedlegg 1 - Kalkyle for rehabilitering av Fridalen skole... 16 Vedlegg 2 - Utvikling av Fridalen skole som et flerfunksjonelt senter... 16 Vedlegg 3 - Trafikkmessige forhold... 16 Vedlegg 4 Konsekvenser for nærmiljø... 16 Side 4 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen 1. Oppsummering og konklusjoner Høringsutkastet foreslår 5 alternative løsninger for Fridalen skole. Vi understreker at vi kun vil uttale oss om Fridalen skole og ikke om de andre skolene i bydelen. Det mener vi andre bør gjøre. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Fridalen Selge skolen og bygge ny B18 på ny tomt Rive og bygge ny B21 på samme tomt Selge skolen og overføre elevene til Sl/La Rehab. til B18 Selge skolen og relokalisere til Gimle I prosessen med å lage dette høringssvaret har vi gjort en vurdering av alle de fem alternative løsningene samt vurdert om det finnes flere mulige alternativer. Etter nøye vurdering av bygningsmessige, økonomiske, pedagogiske, historiske, kulturelle, sosiale, trafikkmessige og miljømessige aspekter er vi kommet til at det finnes bare en god løsning for Fridalen skole. Det er å rehabilitere skolen og tilpasse den til pedagogiske prinsipper i Kunnskapsløftet i det skolebygget den er plassert i i dag, altså alternativ 4, rehabilitering til B18. Dette begrunner vi med følgende: Kostnadene: Det foregår for tiden en utvendig rehabilitering på Fridalen skole som er beregnet ferdig i august 2006 med en kostnadsramme på kr 13 millioner. For ytterligere kr 4,5 millioner vil rehabiliteringen utvendige kunne ferdigstilles slik at skolen blir Trygg, Tett, Varm og Sunn. Dersom man legger til kr 13 millioner til vil skolen kunne rehabiliteres innvendig og tilpasses den nye pedagogikken i Kunnskapsløftet. De prisoverslag som administrasjonen har lagt frem er basert på normtall som ikke kan benyttes i forbindelse med Fridalen skole, Prisoverslaget for rehabilitering av Fridalen skole er altfor høyt i forhold til faktiske kostnader ved å rehabilitere skolen. Metodene BBE benytter til den oppussingen som nå pågår utvendig, er dyrere enn det som er nødvendig for å skape en god skole. Gjennom Fridalen skole har en mulighet for spennende og nyvinnende ombygging av et verneverdig bygg til et spenstig skolebygg tilpasset de nye reformene Prognosene: Erfaringene med prognosene for elevtallsutvikling hittil viser at de er ikke har slått til. Det vært til dels betydelige avvik. Vi mener at prognosene også denne gangen er alt for forsiktige. Vi etterlyser en kvalitetssikring av de foreliggende prognosene. Prognosene i Skolebruksplanen og alle andre signaler tyder på at Fridalen skole vil være den skolen i Landåsområdet som vil få størst vekst i elevtallet. Elevkapasiteten vil etter vår oppfatning være tilnærmet optimalt utnyttet. Det er ikke noe problem med litt overkapasitet. Det er for lite kapasitet som skaper problemer. Bergen kommune trenger alle de nåværende skolene i Årstad bydel for å møte fremtidens behov. Barnehagen: Prosessen med å etablere en barnehage i ledige lokaler på Fridalen skole er sporet av etter at det ikke ble gitt tillatelse til bruksendring på grunn av innsigelser fra Side 5 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen kommunens egen Grønn etat. Avslaget gjelder en bagatell om atkomst som lett må kunne løses. Bydelen trenger barnehageplassene, og samlokalisering av skole og barnehage er et sentralt punkt i Skolebruksplanen. Det bør jobbes aktivt for en løsning slik at det blir gitt tillatelse til å etablere de 70 80 barnehageplassene som ble vedtatt i bystyret for 2 år siden. Vi har plass til disse barnehageplassene på Fridalen skole. Nærmiljøet og minoritetsspråklige elever: Fridalen skole er et viktig sosialt møtested for de minoritetsspråklige familiene og en eventuell flytting av elevene til andre skoler vil kunne få uheldige følger for miljøet. I dag er 17 % av elevene ved skolen minoritetsspråklige og tallet er økende. Idrettslag, trimgrupper og andre foreninger ville få store vanskeligheter med å finne alternative lokaler for sin virksomhet dersom skolen ble lagt ned. Trafikk og skolevei: De aller fleste av dagens Fridalen-elever har en kort og relativt trygg skolevei. Flytting av elevene vil gi barn helt ned i 5-6 års alderen langt farligere skolevei hvor de må krysse noen av Bergensdalens mest trafikkerte gjennomfartsårer. Lengre og farligere skolevei vil få flere foreldre til å velge å kjøre sine barn til skolen, med de uheldige konsekvenser det har for barnas fysiske aktivitet, trafikken i nærmiljøet og det ytre miljøet generelt (særlig luftkvaliteten). Byutvikling: Fridalen er et sentralt område i Bergens byutvikling. Nærheten til store arbeidsplasser som Haukeland sykehus og det planlagte nye høyskolesenteret, og bybanen, gjør behovet for en nærskole åpenbar. En bevaring av skolen vil derfor være en fornuftig satsing for et fortsatt godt bo- og oppvekstmiljø i området. Konklusjonen er derfor helt klar: En fullføring av den påbegynte rehabiliteringen av Fridalen skole med tilpassning til Kunnskapsløftet er den beste løsningen for elevene i Fridalen, skolesituasjonen i Landåsområdet og kommunens økonomi. Side 6 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen 2. Innledning Byplanmessige forhold Det er fortsatt en uttalt politisk målsetting å utvikle Bergen til en by med variert befolkningssammensetning i sentrale strøk. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt med tanke på å utnytte eksisterende infrastruktur, ikke minst når det gjelder transport. For Bergen sentrum er det viktig at befolkningsmengden i nærområdene vokser og får en mer sammensatt profil, både i forhold til alderssammensetning og kulturell bakgrunn. Bydeler med høy konsentrasjon av eldre har gitt kommunen store utfordringer, men flere steder skjer nå et generasjonsskifte. Dette generasjonsskiftet er spesielt stort i Årstad bydel og i området som sogner til Fridalen skole. Dette ser vi i andre norske byer, for eksempel i Stavanger hvor barnetallet i sentrumsnære bydeler har økt med rundt 50 % i løpet av en 10 års-periode. Dette krever en politikk som legger til rette for barnefamilier i sentrale bystrøk; et godt barnehagetilbud, skole innen rimelig avstand og sikre skoleveger. Det viser at plassering av skole vil være avgjørende for hvor barnefamilier vil bosette seg, skjer det motsatte vil barnefamiliene trekke til andre områder hvor det er skole i nærområdet. Det betyr at det er mulig å styre utviklingen. I Årstad bydel satses det på infrastruktur ved at bybanen er vedtatt å gå gjennom området, noe som vil gi området økte kvaliteter og mulighet for fortetting. I skolebruksplanen vises det til at det i Årstad bydel vil bli bygget ca. 2000 nye boliger i de neste 15 årene, 75 % i Solheimsviken/Damsgårdsundet og rundt store Lungårdsvann og ca 200 i Fridalen området. Videre har vi i det siste hørt i media om den såkalte Kronstadparken som er under planlegging. Vi tror at potensialet for at det vil komme betydelig flere boliger i området som sogner til Fridalen skole vil være mye større enn dette. Bare ved stasjonen på Wergeland er det signalisert at det kan komme 220 nye leiligheter. Den nye høgskolen på Kronstad vil også kunne trekke mange barnefamilier til Fridalen området ev. nye boliger knyttet til Brann Stadion og Årstad Brannstasjon. Nærheten til Haukeland sykehus og Haraldsplass vil også være med på å gjøre Fridalenområdet til et populært boligområde. Alle disse forholdene til sammen vil gi fortsatt økt kapasitetsbehov på Ny-Krohnborg, Kronstad, Haukeland og Fridalen barneskoler. Den planlagte høyskolen på Kronstadtomten er en stor offentlig investering som ventes å gi positive effekter for bydelen. Dette vil også gi et press på hybler for studenter i bydelen. Med erfaringer fra Nygårdshøyden er det viktig å også være oppmerksom på faren for en overrepresentasjon av studenter i området og de problemer dette kan skape for et lokalsamfunn. Ved å legge ned barneskolen nettopp i dette området, vil mulighetene for hyblifisering og pulverisering av et svært godt fungerende lokalmiljø øke. Fridalen skole er i en byplanmessig sammenheng en nødvendighet. Den er i sin tid planlagt som en del av boligområdene omkring, fordi verdien av en slik lokalisering er innlysende. I en levende bydel med variert alderssammensetning er skolen i nærmiljøet den aller viktigste institusjon som det sosialt samlende midtpunkt. Det er ikke mulig å påføre et område større tap enn det som følger av å flytte skolen til en ny tomt som ikke finnes, legges ned eller flytte skolen i Gimles lokaler. 3. Elevtallsprognoser og skolekapasitet Høringsutkastet hevder at: Den nye elevtallsprognosen for Årstad ligger litt lavere enn prognosen i den forrige skolebehovsplan de nærmeste årene, men relativt mye høyere utover i perioden. Side 7 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Prognoser er prognoser og ikke absolutte sannheter om hvordan elevtallet vil utvikle seg. Vi kan også denne gangen se de avvikene det er mellom prognosene utarbeidet i 2001, prognosene fra sommeren 2003 og prognosene som ligger i den foreslåtte skolebruksplanen. For Fridalens vedkommende viser prognosene at elevtallet vil øke betydelig frem til ca. 2014 og så flate ut. Jo lenger fram i tid vi går, desto mer usikre vil tallene naturligvis bli. Vi vil også hevde at prognosene ikke i tilstrekkelig grad fanger opp de betydelige endringer som Årstad bydel og Fridalen-området vil oppleve de nærmeste årene. Boligbygging på Damsgård, i den såkalte Kronstadparken, Solheimsviken og rundt Store Lungegårdsvann vil øke presset på Ny-Krohnborg og Kronstad. For Fridalen-området vil utvikling av leiligheter på Brann stadion, mulig bygging av boliger i Årstad Brannstasjon, utviklingen av Høgskolen på Kronstad og utbyggingen av bybanen med tilhørende planlagt boligbygging alle øke bosettingen i områder som sokner til skolen. Fridalen går nå gjennom et generasjonsskifte. Fremdeles er det samme trend for området: De eldre flytter (eller flyttes) ut av sine boliger, mens unge par og småbarnsfamilier flytter inn. Etter som kollektivtilbudet bedres, ikke minst gjennom bygging av Bybanen, og det trolig vil legges stadig større restriksjoner på privatbilisme (veiprising osv.), vil sentrumsnære boligområder bli svært populære. De foreliggende prognosene for elevtallsutvikling i Årstad bydel og for Fridalen-området spesielt er altfor konservative og forsiktige. De byutviklingstrekk vi har beskrevet peker alle i samme retning: Elevtallene vil med all sannsynlighet vokse i årene fremover og holde seg på et høyt nivå. Vi har ikke på den korte tiden vi har hatt til å lage dette høringssvaret klart å få tak i kompetanse som kan hjelpe oss med å kvalitetssikre prognosene som foreligger i dag. Det er likevel ikke tvil om at det kan være lurt av Bergen kommune å engasjere en uhildet ekspert til å foreta en slik kvalitetssikring. Da kan vi en gang for alle få konstatert om det lar seg gjøre å lage bedre og mer treffsikre prognoser i fremtiden. Oppsummering elevtallsprognoser og skolebehov: Prognosene for elevtallsutvikling er alt for pessimistiske og konservative. Vi etterlyser en uhildet kvalitetssikring av de foreliggende prognosene Byutviklingstrekk indikerer at elevtallene, både ved Fridalen og i Årstad i sin helhet, vil øke og holde seg høye i overskuelig framtid. Bergen kommune trenger alle de nåværende skolene i Årstad bydel for å møte fremtidens behov 4. Fridalen skole - en fremtidsrettet skole i et eldre bygg Fridalen skole stod ferdig til nytt skoleår i august 1939. Den var bygget etter fremtidsrettede prinsipper, og var en moderne og meget funksjonell skole gjennom hele 40 og 50-tallet med årskull på opp til 2400 elever(1955). På 60-tallet begynte manglende vedlikehold og det faktum at skolen ennå ikke var malt, å gjøre sitt til at skolen i 1968 stod på 2. plass over skoler i Bergen kommune som skulle pusses opp. 1969 ble så skolen malt for første gang, og vinduene i front ble skiftet i gamle rammer tidlig på 70-tallet. Etter dette har skolen fortsatt å stå på lister; den ene gangen for oppussing, og den neste gangen for nedleggelse! Nå er vi kommet til 2006; altså 38 år etter første gang skolen ble ført opp på listen over rehabiliteringsprosjekter. Nå blir Side 8 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen vinduene skiftet igjen, denne gangen i nye rammer, og skolen blir malt. Også denne gangen konsentrerer man seg om fasaden, og lar baksiden stå med enkle vinduer fra 1939! Fridalen skole er bygget med luftige og romslige korridorer. I klasserommene er det god takhøyde og god isolasjon til naborommet. Dette gir rom for rolige og luftige rom, noe som igjen skaper gode læringsarenaer. Får vi åpne det eksisterende ventilasjonsanlegget, regner vi med at luftkvaliteten i rommene vil bli god. Anlegget er bygget etter prinsipper man i dag har tørket støv av og betrakter som moderne. Noe som igjen viser hvor fremtidsrettet skolen ble bygget. Enkle og oversiktlige prinsipper som preget senfunksjonalismen, gjør Fridalen skole til et tidløst og ideelt skolebygg, uavhengig av pedagogiske strømninger. Det er behov for rimelig små investeringer for å gjøre skolebygget godt tilrettelagt dagens standard. Blir dette gjort, har man et hensiktsmessige og solid skolebygg for fremtidige skoleelever. Et så solid skolebygg vil ingen kunne bygge i dag! Hva er det behov for å gjøre ved Fridalen skole? For å kunne gi et godt og velbegrunnet svar på dette, har personalet hentet ideer og inspirasjon fra verden omkring oss. Vi har besøkt skoler i Oslo, Stavanger, Hå, Sverige, Tyskland, Stor-Britannia og USA. Målet vårt har vært å finne spennende løsninger som signaliserer litt nytenking. Noe av dette fant vi på Nylund skole i Stavanger. Fra å være en 90 år gammel rønne, fremstår den i dag som en delikat og praktisk skole etter dagens krav til både fleksibilitet og hygiene. Enda mer har vi funnet ved Harvard University i Boston, USA. En av de eldre bygningene har mye samme utforming som Fridalen skole. Problemet med manglende grupperom, er løst ved å ta i bruk de brede korridorene. Her er gamle vinduer erstattet med buede vinduer som skaper små og praktiske grupperom.(se vedlagte bilder). En tilsvarende løsning ville avhjelpe et stort behov for grupperom ved Fridalen skole. Fridalen skole har i mange år forsøkt å flytte fokus fra årelange trusler om nedleggelse, til en skole som vil være med på nytenking, og som ønsker å fremstå som en skole der barna møter oppdaterte lærere som søker etter de beste metoder for å nå frem til det enkelte barn. Dette fokuset hadde vi med oss da Årstad bydel for fire år siden dro til Hå kommune. Som eneste skole i bydelen valgte vi å satse på trinnløsning med storklasser og basisgrupper. Dette er gjennomført på de fleste trinn, og vi ser allerede at leseresultatene er bedret de tre siste årene. For å videreutvikle dette, besøkte Spesialpedagogisk team i februar 2006 Senter for leseforskning ved Universitetet i Stavanger og Nylund skole. Der fikk vi hentet fakta om nyeste leseforskning og vi fikk sett denne satt i system i praksis. Resultatet er at vi fra høsten innfører de metoder Nylund skole i samarbeid med Senter for leseforskning har hentet fra New Zealand og Australia. Vi ser at metoden er en god videreutvikling av vår satsing på storklasser med basisgrupper. Den er videre godt tilpasset vår elevgruppe med 15 % flerkulturelle elever. Metoden gir gode resultater, og er godt tilpasset prinsippene i Kunnskapsløftet. 4.1 Flerkulturell skole. Fridalen skole opplever å ha fått til en god skole for alle elevene uansett sosial eller kulturell bakgrunn. Elevene gir uttrykk for at de har det godt hos oss! Dette har ikke kommet av seg selv. Vi har jobbet mye og over mange år for å tilpasse våre holdninger til den virkeligheten vi har. Vi har deltatt i flere prosjekt for å komme dit vi er kommet i dag, og må vel kunne si at vi har stor kompetanse innen dette feltet. Men vi ser at vi ikke kan hvile på våre laurbær, men ha fokus på stadig å dyktiggjøre oss. Dette året har vi startet Side 9 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Lekseklubb for minoritetsspråklige elever og deres foreldre. Vi har ansatt arabisktalende assistent og to av skolens lærere har det faglige ansvaret. Tilbakemeldingene er svært gode. 25-30 barn møter de to dagene vi har lekseklubb, og kontaktlærerne melder om merkbart bedre resultater faglig. De foreldrene som møter, gir uttrykk for at de lærer mye norsk av å delta i lekseklubben. Utover dette har vi denne våren startet et prosjekt med mødrekafe for de minoritetsspråklige mødrene. Dette tror vi vil bli en riktig satsing i forhold til å skape gode nettverk, og gi motivasjon for å lære norsk og etter hvert kunne fungere bedre i det norske samfunnet. Dette er mer utdypet i punkt 8. 4.2 Fysisk aktive elever: Fridalen skole har gjennom flere år satset på å aktivisere elevene fysisk. Vi har brukt mye tid på å utarbeide gode fagplaner innen alle fag for å kunne faglig legge til rette for god uteskole. Videre har vi satset store summer på kompetanseheving i personalet. Vi har samarbeidet med både Bergen Turlag og Idrettshøyskolen for å oppdatere oss innen nyere trender for aktivisering av barn. Alle trinn har lagt uteskole inn i sine årsplaner, og følger dette opp gjennom teamarbeid og samarbeid med hjemmene. På utstyrsfronten har vi og satset på store investeringer for å kunne legge til rette for opplevelsesrike opplegg i uteskolen. Vi har og bygget opp en solid skistall med 30 par moderne skipar, støvler og staver. På denne måten kan vi årlig arrangere obligatorisk skidag for alle elevene, der alle stiller med ski. Spesielt har dette vært viktig for de minoritetsspråklige elevene. Skøytestall har vi og etablert, og benytter Bergenshallen flittig. 4.3 Håndtering av atferdselever. Fridalen skole har 430 elever fra en boområde som er svært variert. De siste 12 årene har vi jobbet mye internt med tilpasning av personalets holdninger til atferdskrevende elever. Vi har jobbet med kompetanseheving rent faglig, og gjennom veiledning i samarbeid med reiselærerordningen. Totalt ser vi at dette har hatt stor betydning for personalet, og vi regner oss som en skole med en stor, bred og god kompetanse innen håndtering av atferdstunge elever. I den forbindelse har vi sett behovet for å etablere ordninger med alternative læringsarenaer, og har på andre året hatt en fast dag pr. uke for elevgrupper på Frotveit gård på Bontveit. Dette er så verdifullt, at vi utvider bruken av Frotveit gård fra kommende skoleår. 4.4 Fridalen skole som arbeidsplass. Personalet ved Fridalen skole gir uttrykk for å trives godt, og betegner det psyko-sosiale miljøet som godt. Skolen har satset store summer på å etablere praksis for et godt HMS-arbeid, med faste møter hver måned. Videre har vi etablert faste opplegg knyttet til juleavslutning der vi inviterer alle ansatte til julelunch på Byen. Vi har variert fra SAS-hotellet og Norge til Hurtigruten etc. Vi prøver hvert år å finne fram til et sted der det er en hyggelig atmosfære rundt god mat. Til sommeren avslutter vi med blåtur i skolens regi. Vi har vært på Lyngheisenteret og ned Flåmsdalen etc. Dette er alle tiltak vi ser gir gode resultater for personalets trivsel. De føler seg verdsatt og ivaretatt. Fridalen skole er en skole som følger med i utviklingen og tar de utfordringer som kommer. Skolen er oppdatert faglig, og ser frem til å få de midler som skal til for å gjøre små, men nødvendige bygningstekniske endringer innvendig. En investering i Fridalen skole vil gjøre elever og ansatte enda bedre i stand til å utvikle skolens innhold. Side 10 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen 5. Bygningsmessige forhold En viktig faktor i høringsutkastet fra 2004 var bygningsmassens tilstand. Vi vil dokumentere at Fridalen skole ikke er i så dårlig stand, og at man her har gode muligheter til bedre utnyttelse og tilpasning til Kunnskapsløftet til en langt lavere kostnad enn det skolebruksplanen legger opp til. Detaljer i kalkylene både fra 2004 (rapport 1) og fra i dag (rapport 2) kan du lese i vedlegg 1. 5.1 Oppussing/rehabilitering av Fridalen skole Høringsnotatet hevder: Fridalen har den dårligste bygningsmassen og er den skolen som det haster mest å få gjort noe med. I utkastet til ny skolebruksplan blir det antydet at det vil koste kr 105 millioner å rehabilitere Fridalen skole. BBE har laget et erfaringstall på kr 14.000,- pr kvm basert på kostnadene som påløp ved rehabilitering av Kristi Krybbe og Krohnengen skole. Dette tallet er altfor høyt. I denne rapporten vil vi dokumentere at det kun er behov for kr 17,1 millioner ekstra til å rehabilitering skolen ferdig både utvendig og innvendig etter nye pedagogiske metoder. Kristi Krybbe og Krohnengen skole har begge en totalt annen konstruksjon og størrelse enn Fridalen Skole. Standard før rehabilitering var dessuten svært mye dårligere. Fridalen skole er i betydelig bedre stand enn det man får inntrykk av når man leser de rapporter som foreligger. Det pågår dessuten utvendig rehabilitering av skolen, som er beregnet ferdig i august 2006. Utførende entreprenør er 100 % enige med oss og bekrefter at bygget er i mye bedre forfatning en det de trodde før arbeidet ble satt i gang. Det er bevilget kr 13 millioner, og dette beløpet er tilstrekkelig til å rehabilitere ca 80 % av fasadene, utskifting av ca 80 % av vinduene og vedlikehold av taket. Skolen er et monumentalt skolebygg, solid bygget med gjennomgående gode materialer. Byantikvaren i Bergen kommune vurderer skolen som verneverdig først og fremst med hensyn til hovedform og fasade. Likevel, etter mange tiår med nærmest fraværende ytre vedlikehold, fremsto skolen inntil nylig i en heller slitt forfatning. Som kjent er det nå satt i gang en oppussing utvendig. Skolen har installert heis og 2 forholdsvis moderne garderober i tilknytning til gymsalene på skolen. Vi har foretatt en nøye kontroll og befaring av bygget både i 2003 og i april 2006. Vi innhentet tilbud på rehabilitering av bygget i 2003, og vi har oppjustert disse prisene iht. prisstigningen og den høyere standard BBE legger opp til i de arbeidene som for tiden pågår. Vi har også sammenlignet med de enhetsprisene som for tiden benyttes ved oppussing av tilsvarende bygg i Bergen. Videre har vi denne gangen lagt inn forslag til endringer innvendig for å møte kravene i den nye metodikken Kunnskapsløftet om mer fleksible løsninger. Rapport nummer 1 (som FAU utarbeidet i desember 2003) konkluderte med at utomhusanlegg, tak og fasader burde ordnes og vinduer/dører i fasaden burde skiftes. Det er gledelig at dette arbeidet er igangsatt, og det meste vil bli utført innenfor den rammen som er avsatt, kr 13 millioner inklusive mva. I rapport 1 ble dette kalkulert til kr 5,5 millioner + mva = kr 6.875.000 inkl mva. Årsaken til at dette arbeidet blir dyrere enn vi antydet er at BBE har brukt langt dyrere metoder enn det vi la opp til i vår kalkyle fra 2003. I tillegg har det vært en betydelig prisstigning i Bergen de siste årene. Skolens fasader har dessuten forverret seg de siste 3 år pga at løs puss ble hugget løs for 3-4 år siden, uten at fasaden deretter ble pusset i og forseglet med maling. Side 11 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Bilde nr 1: Et parti med nye vinduer som ble skiftet våren 2006. De metoder BBE har valgt er selvsagt bedre enn de metoder vi anbefalte, men som nevnt betydelig dyrere. For å fullføre de arbeider som konklusjonen i vår rapport 1 anbefaler, etter den standard kommunen har lagt opp til i den rehabiliteringen som pågår nå, er det behov for ca kr 4,5 millioner inkl mva i ekstra bevillinger. Man vil da få ferdig alle utvendige arbeider. I mars 2003 laget Betongconsult A/S en teknisk tilstandskontroll, hvor de anslo et investeringsbeløp på kr 30 millioner (inkl. moms) for å utbedre fasade, tak, vinduer, leskur, elektrisk anlegg og VVS-anleggene. Bergen Bygg og Eiendom (BBE) økte i et nyere anslag dette beløpet til kr 50 millioner for å øke det igjen til kr 99 millioner i november 2003. Så ser vi av skolebruksplanen at tallene ennå en gang er oppjustert til 105 millioner kroner, til tross for at utvendig rehabilitering nå nesten er ferdig. De siste anslagene inkluderer nærmest en total rehabilitering/ombygging av skolen innvendig for å imøtekomme nye pedagogiske krav til åpne og fleksible arealer framfor klasserom. Fridalen skole har imidlertid på en utmerket klart å drive undervisning i mindre grupper med dagens romløsning. Vi har likevel sett nærmere på om det finnes andre enkle løsninger som kan gi ennå bedre fleksibilitet enn i dag. Vi har i våre tanker tatt hensyn til at et skolebygg har lengre levetid enn en skolereform og at bygget derfor også må kunne tåle en ny reform 5 år frem i tid. Vi har laget skisser som gir bedre utnyttelse av de store korridorene som finnes på skolen etter modell fra Harvard University i USA. Den bygningen som vi der har tatt utgangspunkt i ligner til forveksling på fasaden ved Fridalen skole, se bilde nr 2 og 3. Det er her snakk om en løsning som gir behov for mindre utvidelser i forbindelse med to vindusfelt i hver korridor fra 1. etasje til over 3. etasje. Dette vil gi til sammen 12 grupperom i korridoren og dermed en mye bedre Side 12 av 54

Fridalen skole Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen utnyttelse av arealene enn i dag. Denne løsningen krever også beskjedne investeringer i noen flere radiatorer i hver korridor. Totalt sett har vi lagt denne modellen inn i vår kalkyle. Bilde nr 2: Fasade på Harvard University i USA Bilde nr 3: Korridoren ved Harvard med grupperomløsning til venstre. Side 13 av 54

Fridalen skole Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Vi har fått en arkitekt til å lage noen litt mer spenstige skisser som viser hvordan det kan gjøres med andre løsninger utvendig i et moderne samfunn. Denne skissen viser to varianter av såkalte Studiehager. Her et eksempel på hvordan en studiehage kan se ut i praksis. Side 14 av 54

Fridalen skole Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen En annen variant av en studiehage vises i denne skissen Her har vi en skisse som viser andre løsninger innvendig som kan være ennå rimeligere enn det som er skissert ovenfor. Denne skissen viser utnyttelse av korridor til både garderobe og grupperom. Side 15 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Her er en skisse på en mer fleksibel og åpen løsning til klasserommene. Vi har også laget kalkyler på hva det vil koste å gjøre noen av klasserommene fleksible ved å erstatte skilleveggen mellom 2 og 2 klasserom med en foldevegg jf skissen over og vedlegg 1. Vi har også sett på muligheten for å få bedre toalettløsninger ved å desentralisere disse med 6 toalettanlegg med til sammen 16 toalett. Denne løsningen vil også kunne frigi de fine buerommene som da kan brukes til andre aktiviteter som grupperom, ustillingsrom el, jf. skissen nedenfor. Side 16 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Videre har vi tenkt litt på å bedre uteområdene for å få åpnet opp og få en bedre romfølelse slik som vist på skissen over og bildet under med åpning gjennom skuret og en balkong på andre siden. Trappen ned mot ballbanen vil da kunne benyttes til utendørssamlinger i undervisningen. Side 17 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Etter en nøye befaring og kontroll av skolebygget har vi utarbeidet nye og relativt detaljerte kalkyler for hva en oppussing/rehabilitering av skolen faktisk vil koste (se Vedlegg 1). Kalkylene, som inkluderer alle de momenter som etter vår oppfatning er nødvendig for at skolen skal kunne møte den nye pedagogikken på en god måte, kan oppsummeres som følger: Kostnadsart Sum Kommentar: Ferdigstillelse av utvendige arbeider 4.500.000 Etter den standard BBE hittil har brukt Utomhusanlegg 100.000 Åpning ut til ballbane og balkong, resten er inkludert i neste post Den nye inntakskabelen som var tiltenkt El. Anlegg, sikringskap mv. 2.500.000 sentralvarmeanlegget kan benyttes pga at fjernvarme er installert. Nye himlinger og lys i en del rom 1.000.000 Sanitær, varme, luft og SD anlegg 1.500.000 Skolen er allerede koblet til fjernvarme. Opprinnelig ventilasjonsanlegg reetableres Kunnskapsløftet- grupperom i korridor 4.100.000 Etter Harvard modellen Kunnskapsløftet fleksible klasserom 1.350.000 Åpne mellom to klasserom i hver korridor, desentralisere toaletter Innvendig maling 1.000.000 Klasserom og øverste del av korridorer/himlinger Uforutsette utgifter og administrasjon 1.000.000 Nødvendige ekstra bevillinger Iht våre beregninger: 17.100.000 Betongconsult AS mars 2003 30 mill Teknisk tilstandsrapport BBE økte anslaget like etterpå til 50 mill BBE gjorde ny beregning nov. 2003 99 mill BBE sin beregning nå 105 mill Alle våre kalkyler er inkl mva. Ikke inkludert de 13 millioner som allerede er bevilget og som vil være oppbrukt i august 2006 Når skolebruksplanen hevder at Fridalen skole behøver ca. 105 mill. for å drive videre, er det således slett ikke i samsvar med realitetene. En opprustning slik vi har skissert ovenfor vil være fullt ut tilfredsstillende sett fra brukernes side og gi en skole som er Trygg, Tett, Varm og Sunn og samtidig meget godt tilpasset den nye pedagogikken. 5.2 Etablering av barnehageplasser ved Fridalen skole I skolebruksplanen står det: I forbindelse med struktursaken ble det planlagt en barnehage i bygningen til Fridalen skole, men det er fortsatt usikkert om barnehagen får den nødvendige godkjenning. Dette er nå snart to år siden og ingen barnehage er åpnet. Kommunen har som kjent plukket ut en privat aktør som skal få drive barnehagen, men godkjenning er altså ikke gitt ennå. Det er paradoksalt at grunnen til at det ikke er gitt tillatelse er at kommunens egne etater nekter å avgi tilstrekkelige arealer til nødvendig uteareal og parkering. På forespørsel fra BBE fikk vi i januar 2006 opplyst at det til da var brukt ca. kr. 1,5 millioner kroner til dette prosjektet uten at en spiker er slått i. Side 18 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Etter vår mening er det på tide at noen skjærer igjennom og tar en avgjørelse som gjør at bydelen får de 70 80 sårt tiltrengte barnehageplassene som er planlagt på skolen. 5.3 Salg eller riving av Fridalen skole Høringsutkastet har som alternativer å selge eller rive skolen og bygge ny på alternativ tomt eller på samme tomt. Fridalen skole er bygget som skole, med de følger dette har for romdisponering o.l. Skal bygningen selges og evt. omgjøres til leilighetskompleks vil det selvsagt koste langt mer enn de beløpene som er skissert til rehabilitering av skolen. Det vil bli meget kostbart å endre skolens hovedstruktur, og byggets særlige karakter gjør at man neppe vil få tillatelse til å gjøre fasadeendringer eller bygge på flere etasjer. I tillegg vil man neppe få tillatelse til å rive skolen av verneverdige årsaker, jf. punkt 5.1. Dersom man velger alternativ som går på å rive skolen og bygge ny på samme tomt vil kostnadene til riving estimeres til ca 15. millioner. På toppen av en investering på 154 mill (ifølge skolebruksplanen) kroner for å bygge ny skole på samme tomt, vil dette bli svært kostbart og etter vår oppfatning slett ikke lønnsomt. 5.4 Oppsummering bygningsmessige forhold Fridalen skole kan oppusses/rehabiliteres ferdig på en tilfredsstillende måte (trygg, tett, varm og sunn) og slik at det tilfredsstiller ny pedagogikk for ca. 17,1 mill. kr. Metodene BBE benytter til den oppussingen som nå pågår utvendig gir mye høyere kostnader enn det som er nødvendig for å skape en god skole Noen må skjære igjennom og ta en avgjørelse som gjør at bydelen får de 70 80 barnehageplassene som er planlagt Salg eller riving av skolen vil ikke lønne seg. 6. Trafikkforhold og trafikksikring Høringsutkastet hevder: Skolene Fridalen, Kronstad, Landås og Slettebakken bør vurderes under ett slik det også ble gjort i skolestruktursaken i 2004, der Fridalen ble foreslått nedlagt. Avstandene mellom skolene er små. En av våre arbeidsgrupper vurderte i 2004 de trafikkmessige konsekvensene av en eventuell nedlegging av Fridalen skole. Denne vurderingen er oppdatert til dagens situasjon og går frem av vedlegg 3. Fridalen området ligger som en oase mellom de største innfartsårene i Bergensdalen, og de aller fleste av elevene har en kort og trygg skolevei. Mindre enn 15 % av dagens elever må krysse hovedveier, hvorav de fleste krysser Inndalsveien. Her er imidlertid trafikken redusert i senere år, og så godt som alle fotgjengeroverganger er lysregulert. En evt. nedlegging eller flytting av Fridalen skole vil drastisk forverre skoleveien for svært mange elever. Avstand er her ikke vår største bekymring, selv om vi faktisk vil mene at 2 km er et godt stykke å gå for en første- og andreklassing. Det som derimot opptar oss meget sterkt er at opptil flere trafikkfarlige veier vil måtte krysses til og fra skolen. Høringsutkastet nevner Side 19 av 54

Høringssvar til skolebruksplanen 2007-2016 i Bergen Nattlandsveien som spesielt må utredes, men det er betydelig fare også knyttet til Hagerups vei selv om det her foregår sikringsarbeid som vil gjøre situasjonen noe bedre. Forprosjektet til det såkalte Landåsprosjektet, gjennomført av Statens Vegvesen og Bergen kommune, har allerede gjort en vurdering av de trafikksikkerhetsmessige forholdene på Landås. Av prosjektrapporten fremgår det at det er anslagsvis 20 trafikkulykker med personskader per år. Landås karakteriseres som det mest trafikkfarlige området i Bergen. Dersom alternativ 3 om nedleggelse av skolen velges vil bortimot 200 barn få sin skolevei over Nattlandsveien, og nesten like mange over Hagerups vei. En stor økning av antallet elever som skal delta på ulike fritidsaktiviteter i regi av skolen (eller andre brukere av skolene) vil være en annen trafikkmessig risikofaktor. Langt flere elever enn i dag vil måtte passere de samme trafikkerte veiene også på mørke ettermiddager og kvelder. Foreldrenes standpunkt her er klinkende klart: Vi har absolutt ikke et eneste barn å miste. Vi forlanger at både Nattlandsveien og Hagerupsvei sikres på en slik måte at vi får tilnærmet like trafikksikre veier som i dag dersom før en flytting overhodet er aktuelt å diskutere. Landåsprosjektet (forprosjektet fra 2003) har beregnet at de foreslåtte trafikksikkerhetstiltakene vil koste ca. 10 mill.kr. Det er også imidlertid verdt å merke seg at Sletten Kjøpesenter har økt sine butikkarealer betydelig. Dette vil ytterligere øke trafikken på de aktuelle veiene, særlig Hagerups vei. Kostnader til tilfredsstillende trafikksikring, og det økte behovet ved en eventuell nedlegging av Fridalen skole, er ikke tatt med i skolebruksplanens beregninger. Farligere skolevei vil føre til at svært mange foreldre, og spesielt de med barn på de laveste alderstrinnene, vil se seg tvunget til å kjøre sine barn til skolen, med de negative konsekvensene det vil ha. Beregninger fra Transportøkonomisk Institutt viser at vel én tredjedel av barna blir kjørt til skolen dersom avstanden er lenger enn 1 km. Det finnes intet kollektivt transporttilbud på tvers i bydelen. Trafikken i nærområdene til de respektive skoler vil øke sterkt, og de store trafikkproblemer som allerede i dag hersker rundt skolene vil bli enda verre. Siden færre barn vil gå til skolen vil det også være klart i strid med alle intensjoner om økt fysisk aktivitet som ligger i Aksjon Skolevei. Helse- og sosialdirektoratet er koordinator for prosjektet Aksjon skolevei, en nasjonal satsning for å få flere barn til å gå eller sykle til skolen. Dette er et ledd i arbeidet for å motvirke langsiktige trender som viser at barns fysikk blir gradvis dårligere. Også Politidirektoratet, Trygg Trafikk og Statens Vegvesen står bak prosjektet. Fridalen FAU ser på Aksjon skolevei som et viktig satsingsområde, og har gjennomført kampanjer i 2004, 2005 og nå senest i januar 2006. Det er åpenbart at en nedleggelse av Fridalen skole vil føre til økt foreldrekjøring, både fordi mer enn 400 elever må krysse sterkt trafikkerte veier hver dag, og fordi skoleveien blir mye lengre enn i dag. En nedleggelse av Fridalen vil med andre ord stride mot den nasjonale satsningen på barns helse. Økt kjøring av barn til og fra skolen vil også øke den miljømessige belastningen i Bergensdalen, som allerede er betydelig. En evt. nedlegging av Fridalen skole vil ikke være et skritt i riktig retning i så måte. Det vil i steden forverre situasjonen ytterligere. Side 20 av 54