DE TRADISJONELLE FAMILIEBEDRIFTENE

KAPITTEL 4: DE TRADISJONELLE FAMILIEBEDRIFTENE Det fins altså 21 «tradisjonelle» kommersielle, privatdrevne institusjoner for eldre i Norge. Fagertun sykehjem på Jaren i Gran kommune, 60 kilometer nord for Oslo, er et eksempel. Vi vil først presentere dette hjemmet: 4.1 Fagertun sykehjem 4.1.1 Historie Fagertun sykehjem er et typisk eksempel på de privateide, mindre sykehjemmene som i årtier har drevet virksomhet for Oslo kommune. Fagertun var et av rundt 40 pensjonater på Hadeland i etterkrigstiden. På 60-tallet ble faren til nåværende eier oppsøkt av representanter for Oslo kommune som ønsket å benytte Fagertun pensjonat til sykehjem. Bakgrunnen var stor mangel på slike plasser i hovedstaden. Siden 1965 har familien derfor drevet 20 sykehjemsplasser for Oslo kommune. Avtaleprinsippet er svært enkelt. Kommunen overfører en sum penger som skal dekke alle utgifter til drift av hjemmet. I 2001 var beløpet 7,2 millioner kroner. For dette forplikter Fagertun seg til å holde 20 sykehjemplasser som minimum oppfyller alle lovpålagte krav. Det er Oslo kommune som tildeler pasienter/beboere til plassene som kommunen kjøper på Fagertun. Men sykehjemmet er avhengig av at beboerne ønsker å flytte til Jaren og bo på Fagertun. Derfor drives det markedsføring, både via brosjyrer og på internett (egen hjemmeside), overfor privatpersoner, sykehus og enheter som leier sykehjemsplasser. Fagertun er med i en sammenslutning av privateide sykehjem (Eidsiva Omsorg) som også driver felles markedsføring av tilbudene. Oslo kommune organiserer kjøp av plasser gjennom Formidlingsenheten som organisatorisk ligger under Grorud bydel. Det er en dialog mellom sykehjemmets ledelse og Formidlingsenheten om utvalget av beboere (samlet pleietyngde, fordeling på kjønn, diagnoser osv.). Eier antar at han kan oppnå ekstrabetaling ved spesielt tunge pasienter, men det har ikke skjedd til nå. 4.1.2 Rutiner og kontroll Fagertun innførte for ti år siden et system med primærkontakter. Systemet framstilles slik i Fagertuns brosjyre: 50

«Primærkontakt er at to eller tre av personalet har primæransvaret for fem av beboerne. Ellers har hele personalet sekundæransvaret» En pleier har hver dag ansvar for dagens oppfølging av fire beboere. Dette ansvaret innebærer både vask av rom og av beboertøy, men sykehjemmet har felles vaskeri. Husøkonom har ansvaret for beboerens penger, regnskap og innkjøp. Det er dessuten ansatt aktivitør. Bydelen sørger for tilsyn med sykehjemmet ved jevnlige tilsynsbesøk ved sykepleier. Siste besøksrapport er fra 14.mars 2001. Det ser ut til at tilsynssykepleieren har vært spesielt opptatt av en knapp sykepleierdekning. Kontroll blir ellers utført av statlige tilsyn som har samme ansvar for privatdrevne sykehjem som for kommunale. I henhold til Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenester skal kommunen ved avtale sikre seg at forskriften også blir fulgt i den private partens utførelse av tjenesten. Det ser ikke ut til at en slik avtale finnes, men eier har laget lett tilgjengelige skriftlige prosedyrer og internkontrollsystemer. Ifølge Lov om helsetjenester skal enhver som yter helsetjenester etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift. Det eksisterer skriftlige stillingsbeskrivelser for alle stillinger og nøyaktige planer for og beskrivelser av de enkeltes vanlige, daglige arbeidsoppgaver. Håndbøkene er utarbeidet i samarbeid med de ansatte som gjør jobbene. Det er etablert loggbok for medisinutdeling til hver enkelt pasient/beboer. Hjelpepleiere deler ut ferdigdoserte medisiner. Avvik blir fulgt opp av sykepleier. Det arrangeres ukentlige møter for personalet med ulikt faglig (eller annet) innhold. 4.1.3 Drift Driften av Fagertun er organisert som et enkeltmannsforetak. Sykehjemmet har karakter av typisk liten familiebedrift. Mannen i huset er daglig leder, regnskapsfører, gartner, snekker, sjåfør, snørydder m.v, mens både kone og datter, begge sykepleiere, er engasjert i virksomheten, datteren som assisterende bestyrer og faglig ansvarlig. I alt brukes det ca. 19 årsverk, administrasjon, vikarer og helgevakter inkludert. De aller fleste er faglærte. To ufaglærte går på hjelpepleierutdanning. Sykepleierbemanningen består av assisterende bestyrer, en avdelingsykepleier med 78 prosent stilling og en helgevakt. Når det ikke er sykepleier på vakt, er det sykepleier på bakvakt. Administrasjonen består av daglig leder og en husøkonom. I tillegg til personalet som går i turnus, er det kjøkkenpersonale og aktivitør. Det blir laget felles mat til alle, og det arrangeres i prinsippet felles måltider i spisestue/matsal. 51

Turnusen blir stadig omorganisert. For tida er det fem på dagvakt, alle møter klokka 0740 - avmønstring varierer noe. Det er to på kveldsvakt (1500-2200) og en nattevakt. (2150 0750) Det er altså 10 minutters overlapp mellom vaktene for rapport m.v. Det er for tida faste nattevakter som bare jobber natt. 4.1.4 Rekruttering og tariff Fagertun ligger i et middels stort lokalmiljø (Gran kommune har 12.500 innbyggere) med en drøy times reiseavstand til Oslo. Arbeidskraften er stabil. Det er god søkning og ingen problemer med å fylle ledige stillinger. Fagertun har i likhet med flere av de små private utførere vært medlemmer av Apo, en arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med tilknytning til det offentlige. Apos avtaler var blåkopier av avtalene i KS-området, hvilket i praksis betydde at de ansatte på disse bedriftene fulgte i utgangspunktet kommunale ordninger både når det gjaldt lønn, arbeidstid, pensjonsavtaler osv. I 2000 ble Apo fusjonert inn i Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon, en organisasjon som ikke er med i NHO, men på en del områder er et supplement eller en konkurrent til NHO-forbund. HSH har tradisjonelt vært en del av privat sektor. Den viktigste motpart på LO-siden er Handel og Kontor. Avtalene i HSH-området likner normalt på andre avtaler i privat sektor. Mot slutten av 2000 ble det framforhandlet nye avtaler for det halvoffentlige Apoområdet. De er nå omdøpt, men likner fortsatt mye de kommunal avtalene. Det er imidlertid åpenbart at HSH ser på dette som første skritt i retning av å føre reelle forhandlinger, ikke bare kopiere KS-oppgjøret. På Fagertun oppfattes tarifflønnen oppfattes som et minimum. Utover den gis det administrative, individuelle tillegg uten forhandlinger. Tillegg gis på bakgrunn av utdanning, «uunværlighet» og ytelse. En nyansatt, nyutdannet omsorgsarbeider (mann) har fått ltr. 28 («for å få noen menn inn i omsorgen»), en ung hjelpepleier har også fått ltr. 28 («trenger noen unge som bidrar med nytenkning og ny kunnskap, ellers stivner vi»). En hjelpepleier gikk opp fem lønnstrinn (fra 26 til 31) etter å ha tatt tilleggsutdanning i psykiatri. De fleste hjelpepleiere ligger på lønnstrinn 26. Fire av de ansatte er organisert i Norsk Helse- og Sosialforbund. Fylkeslaget i NHS har liten kontakt med disse medlemmene, men de organiserte er fornøyd med forholdene og sier de «får brukt sine kunnskaper». Norsk Kommuneforbund har ingen medlemmer på Fagertun. Apo-avtalen hadde i likhet med med KS-avtalen en «lokal pott» som ble avtalt sentralt. Den lokale potten ble tidligere fordelt i Oslo. Da måtte medlemmer av fagforeningene sende sin krav inn til disse forhandlingene. Hvis de ble innfridd, ble lønnstilleggene utbetalt på Fagertun. Ved fjorårets revisjon ble systemet for lokale forhandlinger endret. Fra 2001 skal de lokale forhandlingene foregå lokalt. Det betyr at man for første gang vil føre lokale 52

forhandlinger (om en sentralt fastsatt pott) på de mindre private sykehjemmene som er medlemmer i HSH. Potten på Fagertun vil bli fordelt etter det nåværende systemet, det vil si atenkeltansatte eller fagforeninger må komme med begrunnede krav som så avgjøres av bestyrer, som også gir lønnstillegg etter egne initiativ. Alle slags ekstraoppgaver og initiativ fra ansatte kan gi ekstra lønn. Eier mener de ansatte selv må sørge for å følge med i avtalene og kreve lønnsøkning hvis de har krav på det. Det foregår ikke ordinære lønnsforhandlinger mellom NHS og ledelsen på institusjonen Institusjonen får tilleggsbevilgninger for å dekke lønnsøkninger ved sentrale tariffoppgjør. Bestyrer mener at det ikke gis full kompensasjon. Øvrige individuelle lønnstillegg må dekkes over driften på vanlig måte. Som arbeidsplass er det rimelig å sammenlikne sykehjemmet med standarden i Gran kommune Ansatte med hjelpepleierutdanning hadde i 1998 en regulativlønn i Gran som lå klart under lønnen i Oslo, men 0,5 prosent over landsgjennomsnittet. Hvis vi antar at hjelpepleiere i Gran kommune fortsatt tjener fem promille mer landsgjennomsnittet, kan det se ut til at de ansatte ved Fagertun, som ligger på lønnstrinn 26, har noe bedre lønnsbetingelser enn de kommunalt ansatte hjelpepleierne. Men lønnsystemet er altså uryddig med et klart element av ikke-forhandlet individuell lønn. Sykefraværet, som var helt ned i et par prosent på midten av 90-tallet, er nå på 7-8 prosent. De ansatte er innmeldt i Kommunal Landspensjonskasse og har pensjonordninger som er identiske med de kommunale. 4.1.5 Økonomi Betalingen Fagertun får fra Oslo kommune tilsvarer en kurdøgnpris på 979 kroner. Den fastsettes ensidig av kommunen, på basis av et forslag fra sykehjemmet, som uten forhandlinger normalt blir vesentlig redusert (i år med ca. 1 million). Bygget er tilsynelatende godt vedlikeholdt. Men sykehjemmet er gammelt og planløsningen tilfredsstiller ikke moderne krav. Rommene er forholdsvis små og ikke alle har eget bad. Ombygging og eventuell utvidelse krever imidlertid investeringer som ikke er mulige å finansiere for nåværende eier. De midlene som Husbanken disponerer til sykehjemsutbygging forutsetter 20 års bindingstid til sykehjem, og kommunen vil ikke inngå 20 års driftsavtale med private sykehjem. Hvis ikke dette regelverket endres, kan Fagertun på litt lengre sikt ikke fortsette som sykehjem. 53

4.2 Uryddige forhold Påfallende mange av de tradisjonelle sykehjemmene har hatt et kjølig forhold til fagbevegelsen. Vi har registrert ulike uregelmessigheter ved i hvert fall fjerdedelen av dem. Maribu sykehjem i Tønsberg ble startet i 1980. Men det tok mange år å oppnå tariffavtale. I en større reportasje i NHS-bladet Basis i 1997 heter det at NHS har «de tre siste årene» forsøkt å få til en tariffavtale uten det har blitt noe av. Dette førte blant annet til at NHS ikke fikk til lokale forhandlinger. Daglig leder Kari Lofstad ved Maribu uttalte at «Maribu AS er en bedrift på 110 ansatte. Det er ikke så mange private bedrifter som har tariffavtale i dag. Vi vil nå vurdere pensjonsordning for de ansatte, og regner med å ha dette på plass i løpet av neste år. Da først kan vi tegne en tariffavtale» (Basis nr. 12/97) Arbeidstakerne ved Maribu ville være anonyme da de ble intervjuet av Basis, men understreket at de «blir tatt godt hånd om og tatt på alvor» I dag har Maribu gått inn i Servicebedriftenes Landsforening som har overenskomst med NHS. Norsk Kommuneforbunds medlemmer på Maribu har forsøkt å få opprette egen avtale. De blir bare tilbudt NHS-avtalen som NKF synes er for dårlig. Maribu var ikke alene om å skape problemer for NHS i Vestfold: «På alle de fire private institusjonene i Tønsberg har vi forsøkt å få opprettet tariffavtaler, men arbeidsgiverne har ikke villet inngå slike. De hevder at de følger tariffen», sa Inger Skjeggerud i NHS Vestfold til Basis 10/96 Maribu avviste for øvrig i fjor en henvendelse fra Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen om å delta i deres undersøkelse om privatisering. Hatlestad eldresenter ved Bergen har hatt betydelige problemer på flere fronter det siste året. Kommuneforbundets blad Arena skrev at ledelsen trakk de ansatte for pensjonsinnskudd, men ikke meldte dem ikke i noen pensjonsordning. Begrunnelsen var at de ikke hadde råd. Bedriften trengte angivelig pengene til arbeidet med å utvide eldresenteret. Bergensavisen skrev om saken i desember 2000: 54

«Regnskapstall, som BA har innhentet, vitner om en bedrift i et økonomisk uføre. De to siste årene har bedriften hatt underskudd på driften. I 1999 var egenkapitalen negativ. Gjelden er større enn verdien av bedriftens eiendeler. Til Arena forteller ansatte at telefonen har blitt stengt og at fyringsolje og bestilte varer har uteblitt. 12 ansatte på dag, ni på kveld og tre på natt skal ta hånd om 72 pasienter. Siden oktober i år har tre av de fem sykepleierne ved institusjonen sagt opp. Vi er kjent med problemstillingen knyttet til dette med sykepleiere. Byrådet ber Fana bydel om å påse at Hatlestad etablerer en forsvarlig sykepleierdekning. Vi vil se til at avtalen mellom oss og eldresenteret blir fulgt, sier helsebyråd Kristin Ravnanger (KrF). Hun har tidligere gått i mot at Bergen skal kjøpe flere sykehjemsplasser på Hatlestad i forbindelse med utbyggingen. Byråden var i tvil om pris, kvalitet og leveringsdyktighet» (Bergensavisen 20.12.00) Heia sykehjem i Ås kommune har både tariffavtale, tillitsvalgte og fagorganiserte. Men både Norges Helse og Sosialforbund i Akershus og Ås kommuneforening uttrykker at det har vært tungt å få til normalt fagforeningsarbeid på institusjonen. Det var en lang periode vanskelig for NKF å få overført kontingenttrekket. NHS har medlemmer som ikke ønsker noen form for kontakt med fylkesorganisasjonen. I utgangspunktet ønsket vi å bruke Heia sykehjem som eksempel på denne kategori sykehjem i denne undersøkelsen. Men eieren nektet å delta i undersøkelsen fordi «han ikke hadde tid» og «ikke ville få noen nytte av det». Ved Granås sykehjem, som ligger i samme vei som Heia, er forholdene i følge de tillitsvalgte «enda vanskeligere». 55