Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs



Like dokumenter
Den systemteoretiske analysemodellen

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Mal for vurderingsbidrag

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

Metodehefte; STASJONSARBEID

To likninger med to ukjente

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

Drop-In metoden.

Ungdomstrinn- satsing

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Minfagplan.no. Brukermanual. Veiledning for lærere. Dokumentnummer: BV-001. Revision 1.4. August 25 th

Komme i gang med Skoleportalen

Arbeidsplan 6. klasse

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Mal for vurderingsbidrag

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Referat fra møte i Os KFU 18. juni 2013

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

Veiledning for innlevering av Årsrapport

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Talentutviklingsprogrammet

Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

Romfartskarriereprosjektet 2016

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Differensiering og tilpasset opplæring. Are Kjellså 3. April Akershus

Paradigmer i føreropplæringen

Vibeke Molandsveen 21. november Erfaringer med bruk av KIKORA

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Mal for vurderingsbidrag

STUDIETEKNIKK og gode vaner

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

Endres i topp-/bunntekst 1

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Kan vi klikke oss til

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Undervisningsopplegg Skolejoggen trinn

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kom i gang med Nysgjerrigper

Mal for vurderingsbidrag

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Foreldreundersøkelsen

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

7.Februar april :26. Side 1 for Bakgrunn

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Rammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren Brett delt ut 9. sept års varighet - Omfang - Én av tre

1 Kompetanser i fremtidens skole

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Transkript:

Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs

Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis

Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt undervisning: Hjemme På skolen

TIMSS / PISA Om norske elever: De har lav indre motivasjon for matematikk Svært lav utholdenhet for å jobbe med matematikk Få elever på de to høyeste ferdighetsnivåene Om norsk undervisning: Ensformig matematikkundervisning Elevene er i mindre grad kognitiv aktive Mindre grad av aktiviteter som strukturerer læringen Klasser med undervisningsmetoder som diskusjon og argumentasjon rundt faglig innhold oppnår bedre resultater

Et hovedmål med undervisningen er: «Det må legges til rette for at både jenter og gutter får rike erfaringer som skaper positive holdninger og en solid fagkompetanse. Slik blir det lagt et grunnlag for livslang læring» (Fra Læreplanen i Matematikk Formål med faget)

Når vi lykkes med undervisningen: Er elevene faglig interesserte Jobber elevene godt i faget Oppnår elevene gode faglige resultater Hvordan? Ved å skape motiverte elever Hvordan? Ved å gi elevene passelige utfordringer som de kan mestre. Både hjemme og på skolen

Med Omvendt Undervisning får alle elever oppgaver de kan mestre, både i leksene hjemme og i arbeidet på skolen:

Hva foretrekker du, tradisjonell undervisning eller omvendt undervisning? Helt klart omvendt undervisning Omvendt undervisning er litt bedre Vet ikke Tradisjonell undervisning er litt bedre «Fordi videoene ikke klarer å utfordrer meg intellektuelt» «Min personlige mening er omvendt undervisning Helt fungerer klart tradiasjonell mye bedre, undervisning ettersom jeg tidligere slet med å lære meg realfag på ungdomsskolen.» 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % «synes dette opplegget er supert! lærer bedre og fortere nå enn før, i tillegg synes jeg at matte er morsommere nå enn på ungdomskolen»

Statistikk fra siste uke i 1T-klassen:

Bruker du mer tid på matematikk hjemme enn i andre fag 1: Mye mindre 5: Mye mer 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 1 2 3 4 5

Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere vil oppnå gode faglige resultater (?) Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis

Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere vil oppnå gode faglige resultater (?) Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis

Læring: en to-trinns prosess Overføring Prosessering

Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 1. Overføring: Eleven eksponeres for nytt stoff ved Læreren presenterer nytt stoff for klassen. Lekser i lærebok 2. Prosessering av informasjonen Elevene jobber med regneoppgaver på skolen og får regneoppgaver i hjemmelekse. Ulemper?

Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 1. Overføring av informasjon Elever er ulike Tempo Kjent stoff? Tidspunkt På dagen / i uken Sulten? Elevene er passive Konsentrasjon Forstyrrelser

Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning Overføring av informasjon Alle elevene får overført informasjonen på samme måte uansett faglige forutsetninger og motivasjon. Hvor stor andel av elevene «treffer» vi med innhold / tempo / vanskelighetsgrad?

Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 2. Prosessering av informasjonen Regneoppgaver som hjemmelekse Vanskelighetsgrad Mengde Refleksjon? Fokus på å få unnagjort leksene? Mestring? Motivasjon?

Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Eleven eksponeres for nytt stoff ved Teoriundervisningen legges på videoer som elevene ser hjemme før timene på skolen. Integrerte kontrollspørsmål 2. Prosessering av informasjonen Foregår på skolen Elevene jobber blant annet med regneoppgaver Fordeler?

Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Elevene er ulike: Elevene kan lære stoffet i sitt eget tempo Tilpasset undervisning De kan selv velge tidspunkt for undervisningen Vanskelighetsgrad Familie? Lærebok? Notater?

Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Elevene er aktive: Korte videoer kontrollspørsmål Egenvurderinger Lite multitasking

Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Mestring Motivasjon

Hva sier elevene: Jeg liker omvendt undervisning kjempe godt. Jeg lærer kjempebra og det er bare positive sider ved det. «Man kan se videoene flere ganger og da kan man lære seg noe bedre. 1T blir gått igjennom ganske fort og da er det fint å kunne se videoene flere ganger hvis man sliter» Foretrekker omvendt undervisning ettersom det kan læres i eget tempo hjemme. Jeg kan bruke så lang tid jeg vil på å skjønne temaet, uten å bli stresset av andre ting Jeg synes omvendt undervisning funker veldig bra. Vi ser videoer som lekse hjemme, da kan vi spole fram og tilbake så mye vi vil til vi har sørget får å skjønne stoffet vi har om. Hvis vi har noen spørsmål stiller vi dem i timen etterpå og ellers jobber vi med oppgaver vi ønsker. Omvendt undervisning funker også veldig bra før prøver, fordi vi da kan se gjennom alle videoene og gå gjennom stoffet på den måten. «Hvis det er noe jeg lurer på eller ikke fikk med meg kan jeg gå tilbake og se videoen en gang til. Eller hvis jeg skal øve til prøve kan jeg gå inn å se alle videoene for å få repetert kapittelet.»

Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 2. Prosessering av informasjonen Omvendt undervisning frigjør tid i klasserommet og legger til rette for å utnytte klasseromssituasjonen bedre: Elevene kommer bedre forberedt til timene Kan gå mer rett på «vanskeligere» oppgaver Tid til å variere arbeidsmetodene Gruppearbeid Diskusjoner Læreren får mer tid til enkeltelever / tettere relasjoner med elevene (?)

«Hvis det er noe man lurer på etter å ha lært teorien hjemme kan man spørre læreren slik at han kan gå gjennom det. Derfor er omvendt undervisning mye mer effektiv» «når jeg kommer på skolen har jeg ro og tid til å jobbe med oppgaver, samtidig som jeg kan få hjelp hvis jeg trenger det» «Siden det er bedre å få hjelp med oppgaver på skolen, enn å sitte hjemme og ikke få lik mulighet til hjelp.» «Også blir hjelpen på skolen utnyttet kjempebra, han får mere tid til elevene» «får man brukt tiden i klassen på en bra måte ved at vi bruker tiden på å gjennomgå vanskelige oppgaver i stedet for å lære teori som for enkelte kan være enkelt» «Vi dekker mye stoff på kort tid. Ved hjelp av omvendt undervisning vet man hva læreren prater om i klassen. Da kan man starte å jobbe med mer utfordrende oppgaver fra starten av»

Oppsummering av fordeler med OU - 1 Elevene lærer seg teorien før de kommer til timen elevene kommer bedre forberedt enn med vanlige lekser stoffet får modnet seg hos elevene før timene på skolen Obligatoriske kontrollspørsmål knyttet til videoene Elevene får umiddelbare tilbakemeldinger på egen innsats Læreren ser om teorien er forstått før skoletimene starter Læreren ser hvem som har gjort leksene Læreren kan lettere tilpasse timen til klassens faglige nivå Timen fokuserer på anvendelse av teorien fremfor innlæring Elevene jobber på et høyere kognitivt nivå mens læreren er tilgjengelig Læreren har bedre tid til hver enkelt elev Tid til å variere arbeidsmetodene utnytte fellesskapet til å lære av hverandre

Oppsummering av fordeler med OU - 2 Elevene ansvarliggjøres må selv avgjøre hva som trengs av innsats for å lære stoffet Tidsdifferensiering Tempodifferensiering Nivådifferensiering? selv ta initiativ om hjelp ved behov egenvurdering før hver time Teorien ligger permanent lagret og er alltid tilgjengelig Fleksibelt (sykdom, (idretts)fravær) Repetisjon før prøver eller ved behov

Oppsummering av fordeler med OU - 3 Det aller viktigste med omvendt undervisning er at flere elever erfarer MESTRING i faget og dermed blir mer MOTIVERTE og dermed gjør en bedre FAGLIG INNSATS og dermed oppnår BEDRE RESULTATER

Bakgrunn / erfaringer Fordi omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere oppnår gode faglige resultater Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis

Omvendt Undervisning i praksis - Hjemmedel Undervisningsvideoer - 2 muligheter: Lage egne videoer + Elevene «får samme lærer» hjemme og på skolen + Full kontroll over alt innhold - Tidkrevende - God teknisk kvalitet krever godt utstyr og rolige omgivelser God teknisk kvalitet på lyd og bilde bedømmes av elevene som meget viktig Bruke tilgjengelige videoer + Mange lærere legger ut egne videoer på f.eks Youtube + Mange har høy kvalitet + Læreren kan i stedet bruke tiden sin til å forberede timene på skolen

Lage egne videoer -1 Utstyr: Skjermopptaksprogram: Camtasia Studio PC: Microsoft Surface (Pc hvor man kan skrive på skjermen) Mikrofon: Blue Yeti Ekstra PC skjerm

Lage egne videoer - 2 STFK: Mediasite «Sør-Trøndelag fylkeskommune har på oppdrag fra fylkestinget anskaffet en teknisk løsning for å ta opp og dele videoer, skjermopptak og lignende. Systemet egner seg godt til bruk med metodikken omvendt undervisning.»

Bruke andres videoer Håvard Tjøstheim Per Husum Elisabeth Engum Tom Jarle Christiansen

Bruke andres videoer - Campus Inkrement Komplette kurs Ulike forelesere Ulike læreverk Redigerbare

Campus Inkrement: Redigering av videoer

Campus Inkrement: Kontrollspørsmål

Campus Inkrement: Kontrollspørsmål

Campus Inkrement: Kontrollspørsmål

Campus Inkrement Statistikk - Klassen Kontrollspørsmål Lekseoppgave Egenvurdering Videoer

CI Statistikk Enkeltelev - Enkelttime

CI Statistikk Enkeltelev - Kurs Tekstsider Kontrolloppgaver Egenvurdering Videoer

Campus Inkrement - Tilpasninger Matematikk: 1T: Benytter kurset slik det er. R1: Laget noen videoer / alle kontrollspørsmålene.

Campus Inkrement - Tilpasninger Fysikk 1: Videoene er lagt ut som støtte til læreboka Benytter statistikkdelen slik at alle skal skrive inn et tekstsvar på 1 3 sentrale spørsmål fra leksen

Omvendt Undervisning i praksis Hjemmedel - Konklusjon Lettere å være lærer: Elevene kommer bedre forberedt Kjenner klassens faglige nivå Kan tilpasse undervisningen

Omvendt Undervisning i praksis På skolen Tar utgangspunkt i statistikken fra Campus Inkrement: Kontrollspørsmål som skapte problemer? Egenvurderingene fra elevene Spesifikke spørsmål fra enkeltelever Oppsummering i klassen Microsoft OneNote og prosjektor Elevene har tilgang til programmet gjennom Office-pakken Programmet er gratis å installere på andre PC-er Benytter én OneNotebok i hvert fag, lagres på nett. Elevene i klassen har lese og skriverettigheter til boken.

OneNote - Notisbok på PC med: Uendelig mange sider Uendelig store sider Boken organiseres i seksjoner / sider / undersider

Lager et «skjelett» for timen på forhånd Viser på prosjektor Tablet-PC Alt synkroniseres med elevenes PC

Lager et «skjelett» for timen Vanskelige kontrollspørsmål

Oppgaveregning Henter oppgavene fra elektronisk lærebok Brettboka / Lokus

Avansert bruk av Geogebra

Alt lagres også på elev-pc-ene, lett å finne frem.

Elevene har skriverettigheter - Skrivebrett

Elevene har skriverettigheter: Mobilbilder

Elevene har skriverettigheter: Mobilbilder

Elevene har skriverettigheter Skrive med tastatur

Elevene har skriverettigheter Innlevering av forsøk

OneNote Class Notebook Creator: App på Sharepoint - OneNote bok spesielt tilpasset undervisning Boken har ulike seksjoner med ulik tilganger og rettigheter: Lærerområde (Content Library) Lærer har skrive og lesetilgang Elever har bare lesetilgang (kan kopiere stoff) Fellesområde (Collaboration Space) Tilsvarende «vanlig» OneNote. Både lærer og elever har lese og skrivetilgang Elevområder (Student Notebooks) Hver elev har sin egen seksjon. Denne eleven og læreren har lese og skrivetilgang Ingen andre elever har tilgang

OneNote Class Notebook Creator:

OneNote Class Notebook Creator Lærerområde:

OneNote Class Notebook Creator:

OneNote Class Notebook Creator Fellesområde:

OneNote Class Notebook Creator:

OneNote Class Notebook Creator Elevområder

Omvendt Undervisning i praksis På skolen - Oppsummering Starter timen med oppsummering / diskusjon Stoffet har fått modnet seg også hos svakere elever flere kan delta Leksegrupper / pargrupper Microsoft OneNote, TabletPC og prosjektor Godt verktøy for forberedelse, formidling, organisering og samarbeid Synkroniseres med elevpc er Onenoteboken kan forbedres fra år til år Animasjoner / videosnutter.. Lærere i Team

Konklusjon: Hva er bra med Omvendt Undervisning? Tilpasset opplæring som fungerer Alle elever gis anledning til å lære seg faget i sitt eget tempo når det passer dem Frigjør tid i klasserommet For læreren For eleven Til å variere arbeidsmetodene Elevene erfarer mestring Hjemme På skolen

Konklusjon: Hva er bra med Omvendt Undervisning? Et hovedmål med undervisningen er: «Det må legges til rette for at både jenter og gutter får rike erfaringer som skaper positive holdninger og en solid fagkompetanse. Slik blir det lagt et grunnlag for livslang læring» (Fra Læreplanen i Matematikk Formål med faget)

Spørsmål kommentarer? Takk for oppmerksomheten