Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009



Like dokumenter
Innføringskurs om autisme

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Tidlige tegn på autisme

Innføringskurs om autisme

Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju (ASDI) For tenåringer og voksne

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Asperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Autismespektervansker

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse

Psychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud

Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

8 temaer for godt samspill

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø,

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Autismespekterforstyrrelsar Kva er det, og kva slags vanskar og utfordringar kan slike diagnosar føra med seg?

En guide for samtaler med pårørende

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Elevenes læringsmiljø

Hva gjør sorgen med oss over tid?

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Til deg som har opplevd krig

Skrevet og utarbeidet av Askøy folkebibliotek v/irene Hantveit Kilde Sitat; bank, bank, bank på. Fra boken; Banke på av Anna-Clara Tidholm.

Fra bekymring til handling

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Liste over trinn i opplæring

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Tilleggsintervju: PSYKOTISKE LIDELSER KIDDIE-SADS

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Mennesker med autisme er forskjellige

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

Se meg helt ikke stykkevis og delt

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Transkript:

Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For School Aged Children (6-18 years) Intervjupersonens forbokstaver Intervjudato Intervjuer NTNU Det medisinske fakultet Regionsenter for barn og unges psykiske helse

Intervjupersonens navn:.. Intervjupersonens fødselsdato Intervjuer Dato for intervjuet 2

AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER / GJENNOMGRIPENDE UTVIKLINGSFORSTYRRELSE (Pervasive development disorder - PDD) 1. Manglende spontan atferd for å dele glede, interesser eller prestasjoner med andre Foreldre: Da barnet ditt var liten, pleide han/hun å vise deg leker og andre ting som han/hun var interessert i, eller pleide han/hun å leke for seg selv uten å dele opplevelsene sine noe særlig med deg? Pleier barnet ditt å spontant fortelle deg om når noe bra skjer nå, f.eks. at han/hun har fått skryt på skolen eller gjort noe annet bra? Forteller han/hun vennene sine det når det skjer noe bra? : Hvis noe bra skjer, f.eks. at du får skryt på skolen eller du gjør noe annet bra, pleier du å holde det for deg selv eller forteller du det til mor, far eller noen andre? NB: Skal ikke skåres positivt dersom symptomene bedre kan tilskrives en annen psykisk lidelse som angst, psykose, depresjon, atferdsforstyrrelse, eller vanlig tenåringsatferd. 2 2 2 Under terskelnivå: Prøver noen gang å dele, men ikke ofte eller spontant. 3 3 3 Terskelnivå: Deler ikke gleder, interesser eller fremgang med andre spontant, eller kun når det handler om det han/hun er særskilt opptatt av. 3

2. Manglende utvikling av venneforhold med jevnaldrende eller barn på samme utviklingsnivå Dette kan komme til syne på ulike måter i ulike aldre. Veldig små barn har gjerne liten eller ingen interesse av å bli venner med andre barn. Litt større barn kan være interessert i å få venner, men ha en mangelfull forståelse av normer for sosial samhandling. Foreldre: Har barnet ditt noen gode venner på sin egen alder? Treffer barnet ditt andre barn etter skoletid eller i helgene? Trives barnet ditt bedre sammen med yngre barn eller voksne enn sammen med barn på sin egen alder? Foretrekker han/hun å være for seg selv? Vil ditt barn gjerne være sammen med andre barn, men klarer ikke å få venner? Vil barnet ditt gjerne få venner, men vet ikke hvorfor de andre barna ikke vil være venn med han/henne? 2 2 2 Under terskelnivå: Har noen personlige relasjoner, mest i gruppesituasjoner eller primært begrenset til spesielle interesseområder. 3 3 3 Terskelnivå: Manglende utvikling av venneforhold som er adekvate i forhold til utviklingsnivå. Manglende evne til å tolke reaksjoner hos jevnaldrende i sosiale situasjoner. Kan barnet ditt forstå hvordan andre barn reagerer i sosiale situasjoner? Eller misforstår han/hun eller klarer ikke å tone seg inn på de andre barnas reaksjoner i sosiale situasjoner? Hender det at andre utnytter han/henne? Kan barnet ditt bare være sammen med andre barn på sine egne betingelser? : Liker du å være sammen med andre barn på din egen alder eller liker du best å være for deg selv? Har du en bestevenn? Pleier dere å være sammen etter skoletid eller i helgene? NB: Sørg for å sammenligne barnets opplysninger med annen informasjon. Skal ikke skåres positivt dersom symptomet hovedsakelig skyldes andre psykiske lidelser som ADHD, sosial angst, schizofreni, schizoid personlighetsforstyrrelse. 4

3. Manglende sosial eller emosjonell gjensidighet Smilte barnet ditt spontant tilbake da han/hun var liten dersom du eller noen andre som barnet kjente godt smilte til han/henne? Når barnet ditt ser deg for første gang når du kommer hjem etter å ha vært ute en stund, smiler han/hun til deg? Hvordan reagerer han/hun hvis en jevnaldrende eller voksen han/hun ikke kjenner sier noe hyggelig til han/henne eller nærmer seg han/henne på en vennlig måte? Kan barnet ditt ha en gjensidig dialog med en jevnaldrende eller voksen han/hun ikke kjenner så godt? Vet han/hun hvordan man bygger videre på et spørsmål eller svar for å holde en dialog gående? Hvordan reagerer barnet ditt dersom han/hun ser noen som gråter eller er lei seg? Kan du se noen forandring i humøret eller ansiktsuttrykket hans/hennes? Vil han/hun forsøke å trøste, bli opprørt eller ignorere situasjonen? Pleier barnet ditt å spontant dele ting med deg? Med venner? 2 2 2 Under terskelnivå: Noe redusert evne til sosial eller emosjonell gjensidighet. 3 3 3 Terskelnivå: Klart manglende evne til sosial og emosjonell gjensidighet som enten skyldes manglende evne til å oppfatte andres følelser, eller manglende kunnskap om hvordan å svare. : Hva gjør du hvis du ser noen i familien din eller en venn som gråter? Hva om noen du ikke kjenner smiler til deg eller sier hei? NB: Skåres ut fra svar og observasjoner. 4. Vedvarende opptatthet av deler av gjenstander Inkluderer upassende bruk av leker ut i fra barnets utviklingsnivå. Foreldre: Leker barnet ditt med leker på en annen måte enn slik det er tenkt at leken skal lekes med? For eksempel, snur han/hun lekebiler opp ned og snurrer på hjulet i stedet for å kjøre med den? Hender det at han/hun stiller opp lekene på rekke og rad eller bruker overdrevent mye tid på å sortere de etter farge eller form fremfor å leke med de (f.eks. klosser)? Når barnet ditt leker med ting, blir han/hun veldig opptatt av visse deler at tingen? 2 2 2 Under terskelnivå: Leker noen ganger på upassende måte med lekene. Noe opptatt av visse deler av gjenstander, men ingen betydelig funksjonssvikt. 3 3 3 Terskelnivå: Vedvarende opptatthet av deler av gjenstander. Leker nesten aldri med leker slik de er ment å brukes. Medfører funksjonssvikt sosialt. NB: For alle spørsmål over, spør om det begynte da barnet var lite (f.eks. tidlig barnehagealder) eller om det begynte nå. For autismespekterforstyrrelse må alle formene for atferd ha startet da barnet var lite. vurder om barnet kan ha tvangslidelse, alvorlig sosial fobi, er mentalt retardert, har vært utsatt for mishandling eller omsorgssvikt og kulturelle faktorer som kan forklare symptomene. 5

5. Svikt i kommunikasjon eller sosial interaksjon som er vanlig hos pasienter med Aspergers syndrom: a. Ensidig ordflom: Pleier barnet ditt å nærmest holde lange taler om en bestemt ting fremfor å ha en samtale? Hender det at folk sier at han/hun nesten er som en liten professor? b. Svekket pragmatisk språkforståelse: Har barnet ditt problemer med å forstå mer subtile sider ved språket, som turtaking i samtaler, vite hva noen mener når de bruker sarkasme eller analogier (f.eks. Hun er stor som et hus )? c. Avvik i stemmebruk/prosodi: Er det noe uvanlig med barnets intonasjon? Er stemmen hans/hennes monoton? Har han/hun dårlig volumkontroll eller legger trykket på uvanlige steder i talen? d. Stadig eller lite sensitiv kontaktsøking mot andre: Pleier barnet ditt å stadig søke kontakt med andre, selv når de ikke virker interessert i å snakke eller ha kontakt med han/henne? Er det vanskelig for han/henne å lese sosiale signaler fra andre? NB: Skåres ut fra svar og observasjoner. 6

Trekk ved pasienter med autisme: 6. Forsinkelse i utviklingen av kommunikasjonsferdigheter Alder når sa første ord: Hvor gammel var barnet ditt da han/hun sa sitt første ord, annet enn mamma eller pappa? Kan du huske det første ordet han/hun sa for å uttrykke noe? Alder når sa første setning: Hvor gammel var barnet ditt da han/hun satte sammen to eller tre ord til en liten setning, som få melk, vil ha kake? MERK: MAMMA ELLER PAPPA SKÅRES IKKE R VURDERER ENKELTORD, INKLUDER ALLE ANDRE SPONTANE LYDER SOM LIGNER VIRKELIGE ORD. I NORMAL UTVIKLING FOREKOMMER ENKELTORD FØR 24 MÅNEDERS ALDER OG SETNINGER FØR 33 MÅNEDER. 2 2 2 Under terskelnivå: Forekomst av enkeltord eller bruk av setninger innen 3 måneder av det som forventes ved normal språkutvikling. 3 3 3 Terskelnivå: Forekomst av enkeltord eller bruk av setninger mer enn 3måneder senere enn forventet. Alder enkeltord: Alder setninger: 7. a. Sosial isolasjon: Har barnet ditt foretrukket å være alene helt fra han/hun var liten? Hva med nå? Virker han/hun uinteressert i venner eller annen sosial kontakt? b. Ekkolali: Pleier barnet ditt å gjenta fraser/uttrykk han/hun har hørt andre si, eller meningsløse fraser om og om igjen? NB: Skåres ut fra svar og observasjoner. 7

8. Utviklingshistorie: a. Aldersadekvate selvhjelpsferdigheter. 9. Funksjonsnedsettelse: a. Sosialt (sammen med jevnaldrende): b. Sammen med familien: c. På skolen: 8

10. Aspergers syndrom DSM-IV-kriterier A. Kvalitativ svikt i sosial interaksjon som viser seg ved minst to av følgende: (1) betydelig svikt i bruken av nonverbal atferd slik som blikkontakt, ansiktsuttrykk, kroppsholdninger og mimikk for regulering av sosial interaksjon (2) manglende evne til å utvikle vennskap med jevnaldrende på tilsvarende utviklingsnivå (3) mangel på spontan atferd for å dele glede, interesser eller prestasjoner med andre (f.eks. ved mangel på å vise fram, ta med seg eller peke på ting som er av interesse) (4) mangel på sosialt eller emosjonelt gjensvar B. Begrensete gjentatte og stereotype mønstre av atferd, interesser og aktiviteter, som viser seg ved minst ett av følgende: (1) omfattende fiksering ved en eller flere stereotype og begrensete interesser som er abnorme i intensitet eller fokusering (2) tilsynelatende ubøyelig fiksering ved spesifikke, ikke-funksjonelle rutiner eller ritualer (3) stereotype og gjentatte motoriske manérer (f.eks. vifte med eller vri hender eller fingre, eller kompliserte bevegelser av hele kroppen) (4) overdreven opptatthet av deler av ting C. Lidelsen fører til klinisk betydningsfull funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre måter viktige funksjonsområder D. Det er ingen klinisk betydningsfull generell forsinkelse i språkutvikling (f.eks. bruk av enkeltord ved to års alderen, kommunikative fraser ved tre års alderen) E. Det er ingen klinisk betydningsfull forsinkelse i kognitiv utvikling eller utvikling av aldersadekvate selvhjelpsferdigheter, adaptiv atferd (annet enn i sosial interaksjon) og nysgjerrighet på omgivelsene i barndommen F. Kriteriene for en annen spesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller for schizofreni er ikke oppfylt. 11. Autismespekter forstyrrelse INA DSM-IV-kriterier Denne kategorien skal brukes ved alvorlig og omfattende svikt i utviklingen av gjensidig sosial interaksjon eller verbal og nonverbal kommunikasjonsevne, eller når stereotyp atferd, interesser og aktiviteter er tilstede, men kriteriene er ikke oppfylt for en spesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, schizofreni, schizotyp eller unnvikende personlighetsforstyrrelse. For eksempel, omfatter denne kategorien atypisk autisme som ikke oppfyller kriteriene for autisme på grunn av sen debut, atypisk eller subklinisk symptomatologi. 12. Andre autismespekterforstyrrelser MERK: De følgende forstyrrelsene kan ikke diagnostiseres uten å samle tilleggsinformasjon. Denne versjonen av K-SADS-PL innhenter ikke all nødvendig informasjon. Det anbefales å bruke ADI og ADOS, og IQ test. I henhold til tidligere evalueringer, foreldrerapport, og/eller klinikerens observasjoner oppfyller barnet DSM-IV-kriteriene for: A. Autisme B. Retts syndrom C. Disintegrativ forstyrrelse hos barn HVIS JA PÅ 12 A-C, SKAL DET KRYSSES AV FOR ANNEN PSYKISK LIDELSE PÅ OPPSUMMERINGSARKET. FREMTIDIGE VERSJONER AV K-SADS KOMMER TIL Å INNEHOLDE MER SPESIFIKKE DELER FOR DISSE FORSTYRRELSENE. 9