KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne
Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti Margrethe Mortensen, UiO Tuva Aune Wettland, NSO Sekretær: Birgitte Levy, UHR Konsulent: Asbjørn Bjørnset, UiB 2
5-årig syklus for karakterundersøkelser 2012 Samfunnsvitenskapelige fag 2013 Helse- og sosialfag, designutdanning 2014 Idrett, kjønnsforskning, lærerutdanning, økonomisk-administrativ utdanning 2015 Teknologiutdanning, realfag, juridiske fag 2016 Humanistiske fag, arkitektur- og landskapsutdanning 3
Karakterpanel A B C D E F G medisin, ernæring, odontologi, psykologi farmasi sykepleierutdanning, tannpleierutdanning bioingeniørutdanning, radiografutdanning audiografutdanning, optometri og synsvitenskap, ortopediingeniørutdanning, tannteknikerutdanning ergoterapiutdanning, fysioterapiutdanning barnevernspedagogutdanning, sosionomutdanning, vernepleierutdanning 4
Autorisasjon og karakteren E Bestått utdanning gir i dag autorisasjon som helsearbeider. Flere karakterpanel mener karakterbeskrivelsen for E ikke er forenlig med kravene til autorisasjon: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. 5
Karakterpanel A vil revidere karakterskalaen og fjerne E. Karakterpanel E mener at heller ikke karakteren D Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet burde gi autorisasjon, ettersom en autorisert helsefagsarbeider skal kunne arbeide helt selvstendig Karakterpanel F mener beskrivelsen av karakteren E bør diskuteres 6
Karakterkrav for autorisasjon? Karakterpanel A gir som eksempel - Gjennomsnittskarakter minst C - Minst C i noen store, essensielle fag - Ingen E i noen forhåndsdefinerte store, essensielle fag Forslaget vil også kreve at utdanningene samordnes Karakterpanel A vil også innføre en autorisasjonseksamen Analysegruppen vil ikke foreslå endringer i karaktersystemet 7
Analysegruppen mener man kan diskutere karakterbeskrivelsene for A F i lys av Kvalifikasjonsrammeverket Analysegruppen foreslår at man vurderer karakterkrav for autorisasjon, og viser til kravene for å bli statsautorisert revisor eller registrert revisor, som begge krever autorisasjon av Kredittilsynet, og som begge har karakterkrav 8
Hvor går grensen for bestått? I emner som også kan vurderes etter gradert skala A F så varierer grensen mellom B og D eller C og D. Flere karakterpanel (B, C, E) oppfatter dette som problematisk, og anbefaler en samordning av praksis Karakterpanel B anbefaler at krav til bestått harmoniseres mellom institusjonene og gjøres sammenfallende med kravet til karakteren C Karakterpanel D2 sier grensen for bestått varierer mellom C og D etter emnets art, og at det er uproblematisk 9
Analysegruppen anbefaler samordning, men mener dette bør skje ved å tydeliggjøre kravet til bestått gjennom læringsutbyttebeskrivelsene Analysegruppen anbefaler at UHR nedsetter en arbeidsgruppe som vurderer retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått. 10
Valg av karakterskala Det er store forskjeller mellom institusjonene i hvilken karakterskala som blir brukt, også innenfor samme utdanning. Karakterpanel A anbefaler at man bruker gradert skala ved emneeksamener, og bestått/ikke bestått ved vurdering av praksis Karakterpanel F melder at karakteren bestått ofte blir omregnet til karakteren C ved opptak til videre studier. Analysegruppen mener dette ikke er en heldig ordning, særlig når ulike institusjoner bruker forskjellig karakterskala 11
Bacheloroppgaver Bacheloroppgaver har flere lignende trekk med masterfagsoppgaver, og tilsvarende tiltak er aktuelle Karakterpanel B foreslår fagspesifikke karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver. Karakterpanel B foreslår harmonisering av læringsutbyttebeskrivelsene, og av vekting av muntlig presentasjon av oppgaven Panel C anbefaler sterkere samordning mht omfang og vurderingskriterier, samt individuell oppgave 12
Karakterpanel D2 anbefaler mer like rammer rundt bacheloroppgavene ved ulike institusjoner. Dette inkluderer emnebeskrivelse, innhold i veiledning og antall veiledningstimer Karakterpanel F anbefaler mer likt omfang av bacheloroppgaven 13
Sensorordninger Innen flere utdanninger er det betydelige forskjeller i karakterfordelinger, som ikke kan tilskrives forskjeller i opptaksgrunnlag. Flere karakterpanel foreslår utvidet bruk av ekstern sensur, særlig på bacheloroppgaver. Karakterpanel B anbefaler ekstern sensor på alle bachelor- og masterfagsoppgaver, og gjerne også i enkeltemner på alle nivåer. Karakterpanel C anbefaler jevnlig innslag av ekstern sensur 14
Karakterpanel G anbefaler nærmere analyse av karakterforskjellene mellom ulike utdanninger. Sensorordningene bør gjennomgås, ikke minst bruk av ekstern sensor og tilsynssensor Analysegruppen støtter dette, og har som oppfølging av SØF-rapporten anbefalt UHR å vurdere sensorordningene og utarbeide retningslinjer for sensur. 15
Vurdering av skikkethet Løpende skikkethet skal foregå gjennom hele studiet. Det har vært få saker om skikkethet. Mulige saker søkes løst på lavest mulig nivå, for eksempel ved at studenten veiledes ut av studiet. Analysegruppen anbefaler at særskilt skikkethetsvurdering vurderes i slike tilfeller. Karakterpanel A anbefaler å skjerpe kravet til skikkethetsvurdering, ved forhåndsvurdering før studiestart Karakterpanel A anbefaler at kulturelle utfordringer, mentale og fysiske funksjonshemninger, evne til kommunikasjon drøftes mhp skikkethet 16
Karakterpanel A, B og D2 vil ha vurdering av krav til språkkompetanse i norsk Karakterpanel B anbefaler at institusjonene innarbeider rutiner slik at skikkethetsvurdering inngår i hele studieforløpet i hvert enkelt emne. Karakterpanel B og C tar opp behov for tydeliggjøring av kriteriene for skikkethet for studenter og praksisveiledere, samt at veilederes ansvar klargjøres Karakterpanel D1 anbefaler en nasjonal diskusjon om skikkethetsvurdering ved løpende vurdering av praksis 17
Karakterpanel E ønsker tydeligere nasjonale føringer for hva som skal inngå i kriteriene for å sikre mer likeverdige vurderinger 18
Vurdering av praksis Praksis vurderes gjennomgående med bestått/ikke bestått Karakterpanel D1 ønsker en nasjonal diskusjon om løpende vurdering av praksis, hvor målet er harmonisering av generelle kriterier for løpende vurdering Karakterpanel D2 vil ha vurdering av krav til bestått praksis, og om tilsvarende karakteren D er tilstrekkelig. 19
Karakterpanel D2 vil ha tydeligere rollefordeling mellom institusjon og praksis når det opprettes avtaler Karakterpanel E vektlegger viktigheten av god opplæring av praksisveiledere, og av å kunne gjennomføre praksisbesøk Karakterpanel F nevner krav til tilstedeværelse som et eksempel som varierer mellom utdanningene Karakterpanel G anbefaler felles læringsutbyttebeskrivelser for praksis 20
Karakterpanel G vil ha klarere retningslinjer for praksisfeltet som læringsarena og tydeligere krav til faglige kvalifikasjoner og veiledningskompetanse for praksisveiledere Analysegruppen støtter forslagene om samordning av læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier av praksis innen den enkelte utdanning. Rammeplanene for helse- og sosialfagene er fra 2005 og 2008. Kriterier for vurdering av praksis vil kunne harmoniseres ved en revisjon av rammeplanene. 21
Forslag om læringsutbytte, arbeidskrav og vurderingsform Karakterpanel B anbefaler at institusjonene går gjennom valg av vurderingsformer i ulike emner, slik at alle ønskede ferdigheter (skriftlig, muntlig, kommunikativ, selvstendighet, etc.) blir tilfredsstillende vurdert, samt hvordan løpende vurderinger kan stimulere studenter til å ta ansvar for egen læring m.v. 22
Karakterpanel C anbefaler at felles vurderingskriterier utledes fra studieprogrammets beskrivelse av sluttkompetanse, i tråd med presentasjonen i rammeplanen Karakterpanel D1 og D2 anbefaler at studieprogrammene går gjennom emnebeskrivelser og sikrer god sammenheng mellom læringsutbytte, arbeidskrav og vurderingsform 23
Karakterpanel D1 og D2 anbefaler harmonisering av læringsutbyttebeskrivelser, eksamensform og vurderingskriterier 24