Et eldrevennlig sykehus!

Like dokumenter
Den akutt syke gamle. Anette Hylen Ranhoff Geriatri for indremedisinere

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Bred geriatrisk utredning og behandling

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Den skrøpelige gamle pasient

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Geriatri. Jurek 2016

Skrøpelige syke eldre

Når trenger skrøpelige gamle sykehusinnleggelse?

Samhandlingsreformen

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Akuttgeriatri. Forelesning i anledning professor Olav Sletvolds 60-årsdag Trondheim 11. September 2009 Anette Hylen Ranhoff

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Noen konklusjoner og anbefalinger NSHs konferanse om helsetjenester til eldre, Terese Folgerø, Eldreoverlege Dr. med Tromsø kommune,

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

«Den gode død i sykehjem»

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Gode grep for eldres helse Hvor går geriatrien?

Hva er demens - kjennetegn

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Underernæring og sykdom hos eldre

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Den gamle hjertepasienten

samhandlingen mellom kommuner og

SENTER FOR ELDREMEDISIN

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Opp å gå etter brudd POP

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN.

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Depresjonsbehandling i sykehjem

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Akuttgeriatri - pleietung avdeling i teknologitungt sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus

Den geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Årsaker til fall hos eldre

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim


Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Transkript:

1 Et eldrevennlig sykehus!

Fakta om geriatriske pasienter 35-40% av pasienter som innlegges akutt er 80+ år av disse har minst 1 av 4 demens, mange er multimorbide og skrøpelige. Pasienter med kroniske lidelser (for eksempel demens) og skrøpelighet har økt risiko for komplikasjoner som øker plagene, gjør dem mer hjelpetrengende og gir lengre sykehusopphold. Delirium (akutt forvirring) i forbindelse med akutt innleggelse er svært vanlig og opptrer særlig hos personer med demens. Av eldre medisinske pasienter får ca 25% delirium Av eldre med hoftebrudd får 30-50% delirium Delirium, fall og andre komplikasjoner kan forebygges. Med geriatrisk tverrfaglig behandling av akutt syke gamle overlever flere, færre blir hjelpetrengende. 2

Helsetjenester til eldre 3 Akuttgeriatrisk enhet Slagenhet Enhet for eldre med brudd Disse enhetene har spesialkompetanse for å behandle eldre og skrøpelige personer med akutt sykdom eller skade. Geriatrisk poliklinikk Alderspsykiatrisk avdeling

Behandlingslinjer Behandlingslinjer som inneholder skriftlige rutiner for tverrfaglig håndtering og behandling av skrøpelige og multisyke eldre inklusive vurdering av kognitiv funksjon, behandling og forebygging av delirium: Akutt funksjonssvikt Hjerneslag Eldre med hoftebrudd 4

5 Vi har et ryddig og oversiktlig sykehus uten korridorsenger!

Geriatrisk poliklinikk Utredning av kognitiv svikt Utredning av fall og falltendens Utredning av synkope Geriatrisk vurdering funksjonssvikt Legemiddelpoliklinikk Tverrfaglig spesialistutredning: Spesialsykepleiere, ergoterapeut, fysioterapeut og geriater Daghospital og hjemmebesøk Tidsriktig utredning deltar i registerstudien for hukommelsesklinikker 6

LMS kurs For pårørende til personer med demens Etter hjerneslag Etter hoftebrudd 7

Den geriatriske pasient og den geriatriske metode Anette Hylen Ranhoff, Overlege dr med, professor Med. Avd. Diakonhjemmets sykehus Kavli forskningssenter for aldring og demens, Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen

En geriatrisk pasient 87 år gammel mann, selvhjupen, kognitivt (mentalt) velfungerende inntil det aktuelle Cancer prostata, atrieflimmer, bruker Marevan 2-3 uker økende falltendens, redusert gangfunksjon, forvirret, blek, hudblødninger. Innlagt med akutt funksjonssvikt Hjertestans i akuttmottaket

En annen geriatrisk pasient 82 år gammel kvinne, bor alene, litt glemsk, hypertensjon, koronarsykd, osteoporose, mager. Bruker 8 medisiner. Innlegges på grunn av slapphet og forvirring Temp. 37.3, puls 78, EKG uendret. Auskultasjon av cor og pulm ua. CRP 470

En tredje geriatrisk pasient 84 år gammel kvinne med en mild demenstilstand og hypertensjon, koronarsykdom og osteoporose. Hun er i løpet av 3-4 måneder blitt økende slapp. Det påvises anemi og blod i avføringen. Hun utredes og det finnes en lettblødende tumor i colon ascendens.

En geriatrisk pasient Aldersforandringer som har betydning for sykdom, diagnostikk og behandling Kronisk sykdom (>3 mnd) Funksjonssvikt (eller høy risiko for det) Og ofte et eller annet klinisk problem på toppen

Aldersforandringer: 85+ år the master survivors er den raskest økende gruppe eldre Noen er spreke Alle har uttalte aldersforandringer i mange organer Aldersforandringene gir nedsatt reservekapasitet og er ikke enkelt å måle

Organfunksjon Normal Opphørt Flaatten HUS

Viktige aldersforandringer Redusert organfunksjon Hjernefunksjon Redusert antall nevroner redusert reservekapasitet Høy risiko for delirium Hjertefunksjon Redusert reservekapasitet: tap av myocytter, redusert funksjon av autonome nervesystem, redusert minuttvolum og diastolisk dysfunksjon

Aldersforandringer forts. Lungefunksjon Stivere thoraxvegg med redusert muskulatur dårligere ventilasjon I lungene: tap av elastisitet og kollaps av alveoler og små lufteveier redusert diffusjonsoverflate Ventilatorisk respons på hypoksi og hyperkapni er vesentlig redusert (mer enn 50%) Nyrefunksjon Fra 25 til 85 års alder tapes 40% av nefronene (sklerose) GFR reduseres med ca 50%

Redusert homeostase likevekt Endret kroppssammensetning: redusert muskelmasse, økt fettandel, redusert væskeandel Væskebalanse: økt fare for dehydrering og overhydrering Temperaturregulering: økt risiko for hypo- og hypertermi Ernæring: økt risiko for ernæringsvikt Redusert autoregulering av cerebral blodgjennomstrømning: økt risiko for bevissthetsforstyrrelser og delirium ved lave sbt og økt risiko for hjerneblødning ved høye sbt

Høy alder - skrøpelighet

Prevalens av demens i Norge (02)

Eldres (kroniske) helseproblemer Aldersdemens Hjerneslag Hjertesykdom (koronarsykdom og hypertensiv hjertesykdom) Lungesykdommer (KOLS) Osteoporose med brudd Artrose Syn og hørselssvikt Angst og depresjon

Sykdomspresentasjon Diffuse og generelle symptomer Smerter kan være lite fremtredende Feber kan mangle ved infeksjoner Aldersforandringer, andre sykdommer og medisiner kan kamuflere symptomer Funksjonssvikt Den gamle blir hjelpetrengende

Årsaker til akuttinnleggelser av eldre St.meld.nr. 43 Om akuttmedisinsk beredskap 61-70 år 71-80 år 81-90 år >90 år Brystsmerter Brystsmerter Brystsmerter Hoftebrudd Magesmerter Hjerneslag Hjerneslag Pneumoni Hjerneslag Pneumoni Hoftebrudd Hjerneslag Pneumoni Hoftebrudd Pneumoni Brystsmerter Hjerteinfarkt Magesmerter Hjertesvikt Hjertesvikt

Når gamle blir hjelpetrengende - sykdom eller aldring? Akutt funksjonssvikt er alltid sykdom Kronisk funksjonssvikt er kroniske sykdommer senfølge av skader og sykdommer aldring Ofte akutt på toppen av kronisk (den typiske akuttgeriatriske pasient) sykdommer senfølger av sykdom og skade aldring

Akutt funksjonssvikt oppstått eller forverret siste 1-2 uker Redusert mobilitet Falltendens Dehydrering og underernæring Mental svikt - delirium Inkontinens

Vanligste årsaker til akutt funksjonssvikt (kilder: OUS Ullevål, OUS Aker, UNN, Diakonhjemmet) Infeksjoner Pneumoni UVI Sepsis Cerebrovaskulære sykdommer Insulter i bakre skallegrop Cardiovaskulære sykdommer AMI Arrytmier Hjertesvikt Anemier

Vanlige årsaker Skader Innkilt lårhalsbrudd Subduralt hematom Metabolske forstyrrelser Hypo-/ hyperglykemi Thyroideaforstyrrelser Hypo- og hypertermi (ofte sekundært) Syre-base- og elekrolyttforstyrrelser Legemiddelbivirknnger Sedativer og alkohol ev. abstinens

Bred geriatrisk vurdering Comprehensive geriatric assessment - CGA En systematisk tverrfaglig, multi-dimensjonal diagnostisk prosess som fokuserer på skrøpelige, eldre pasienters ressurser og begrensninger Fysisk helse Psykisk helse Funksjon Sosiale forhold Hensikt Presis diagnostikk Utforming av en koordinert og integrert plan for behandling og oppfølging, inklusive rehabilitering Rubenstein LZ in Geriatric Assessment Technology 1995

Høy alder (75+)? Funksjonssvikt Skrøpelighet Alvorlighetsgrad Geriater og organspesialister Tverrfaglig, holistisk Overføring til skreddersydd omsorg i kommunen Assoc Professor Sue Kurrle, Geriatrician Hornsby Ku-ring-gai Hospital Sydney, Australia

BEDRE OVERLEVELSE BEDRE FUNKSJON VED UTSKRIVNING FLERE BODDE HJEMME TRE MÅNEDER ETTER INNLEGGELSE Research Effectiveness of acute geriatric units on functional decline, living at home, and case fatality among older patients admitted to hospital for acute medical disorders: meta-analysis Baztán et al BMJ 2009

Akutt syke gamle ideelt behandlingsforløp Innleggelse Diagnostikk Medisinsk behandling Forebygge komplikasjoner (fall, delirium ) Rehabilitering

Standard for utredning og behandling av akutt syke skrøpelig gamle Norsk geriatrisk forening 2005 A. Utredning B. Behandling C. Forebygging

A. Utredning 1. Premorbid funksjon (ADL) og mental funksjon 2. Funksjon (ADL) og mental funksjon ved innleggelse/tidlig i oppholdet 3. Delirium 4. Ernæring 5. Eliminasjon (Urininkontinens, urinretensjon, avføringsinkontinens, obstipasjon) 6. Medikamenter 7. Sansesvikt (syn og hørsel) 8. Hud (sår, utslett / eksem) 9. Smerter (akutte og kroniske) 10. Pårørende / Sosialt nettverk 11. Bolig (hensiktsmessig i forhold til pasientens funksjon og situasjon?) 12. Hjelp i hjemmet (formell, uformell) 13. Bilkjøring og våpen

B. Behandling Optimal medisinsk behandling Individuell tverrfaglig behandlingsplan Planlegge utskrivning fra dag en

C. Forebygging Funksjonssvikt ved mobilisering Fall (i avdelingen og etter utskrivning) Iatrogene hendelser (inkl. bivirkninger, infeksjoner og trykksår) Tromboser (inkl. medikamentell profylakse) Vurdere vaksinering influensa og pneumokokksykdom

Beslutning om behandling Premorbid status Robust Intermediær Lett Funksj.hem. Alvorlig Funksj.hem. Avhengig Komorbiditet Leveutsikter Akutt sykdom OUTCOME

Optimal behandling og oppfølging av personer med kroniske alders-relaterte sykdommer (for eksempel demens), Kane R Outcome Observed Expected Time