Forelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg
Preludium en verden i dilemma Straffeloven 185 Hatefulle ytringer 1. pkt: «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.» Grunnloven 100 Ytringsfrihet Ytringsfrihet omfatter retten til å meddele og motta ytringer, samt forholde seg taus.
Oversikt over dagens forelesning 1. Praktiske eksempler på kontroversielle ytringer 2. Ytringsfrihet vs ytringsansvar 3. Ulike aktører/roller på ytringsarenaen 4. Hva menes med ytringer? 5. Oversikt over Grunnloven 100 6. Oversikt over EMK artikkel 10 7. Hvordan løse en praktikum om ytringsfrihet?
1. Eksempler: Kontroversielle ytringer Fra virkelighetslitteraturen: 1. Karl Ove Knausgård outer privatlivet til seg selv og alle rundt seg i boken «Min Kamp». 2. Vigdis Hjorth beskylder i boken «Arv og miljø» indirekte sin far for incest gjennom bruk av pseudonym.
1. Eksempler: Kontroversielle ytringer Fra politikken: 1. Sylvi Listhaug (FrP) legger ut en FB-side. 2. Liv Signe Navarsete (Sp) mottar en lite hyggelig sms fra en/flere partikollegaer på hyttetur.
1. Eksempler: Kontroversielle ytringer Fra kulturlivet: 1. Charlie Hebdo: Karikatur fra kvinnenes fotball-vm 2019. 2. Fuck for Forest: Sex på scenen under Quart-festivalen 2004. 3. Satiriks NRK: Tegneseriesketsj med ordet «jødesvin» NRK 2019.
1. Eksempler: Kontroversielle ytringer Fra sosiale medier til politikere: «Hu der skulle det vært skuddpremie på». «Du bør se deg bak ryggen neste sommer». «Du er snart ferdig».
2. Ytringsfrihet vs ytringsansvar Hvorfor ytringsfrihet? Hensyn til individets egenutvikling Hensyn til meningsbrytning og demokrati Sannhetssøken? Hvorfor ytringsansvar? Hensyn til andre individers rettigheter (privatliv, likhet mv) Hensyn til demokrati ved å forhindre «nedkjøling» av ytringer Sannhetssøken? Ytringsansvar vs «ytringsansvar» Grensen mellom rettslig ansvar og sosialt/moralsk ansvar Det er ikke sammenfall mellom rettslig og moralsk ansvar dvs. ikke sammenfall mellom jus og etikk
3. Ulike aktører og roller Noen aktører har et sterkere ytringsvern enn andre 1. Pressen (omtales som pressefrihet) 2. Politikere (omtales som styrket vern om politiske ytringer) 3. Kunstnere/forfattere (omtales som kunstnerisk frihet) 4. Professorer/forskere (omtales som akademisk frihet) I noen roller har man et svakere ytringsvern enn andre 1. De som er underlagt taushetsplikt eller sikkerhetsklarering Enten etablert gjennom lov eller avtale 2. Arbeidstakere har (begrenset) lojalitetsplikt til arbeidsgiver 3. Lærere og elever i grunnskolen, jf opplæringslova kap 9A
4. Hva menes med ytringer? Ytringer er formidling av informasjon, meninger eller ideer, og kan fremsettes gjennom tekst, tale, tegninger, symboler eller ekspressive handlinger.
4. Hva menes med ytringer? Tolkning av ytringer: Subjektiv eller objektiv tilnærming? Rt. 2002 s. 1618 (Boot Boys) mottakers umiddelbare oppfatning (objektiv) Men stemmer det alltid?
5. Oversikt over Grunnloven 100 Formell ytringsfrihet 4. ledd Frihet fra forhåndssensur: Ytringer kan ikke stanses før de har nådd frem til mottaker. Unntak: Unntak for barn og unge Unntak for brevsensur Ulovfestet unntak, ved krav om midlertidig forføyning. Rt 1952 s 1217 (To mistenkelige personer) Rt 2007 s 404 (Brennpunkt), særlige omstendigheter
5. Oversikt over Grunnloven 100 Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant Politiske og ikke-politiske ytringer Unntak i lov (klart definerte grenser) og etter konkret interesseavveining Hvor «forsvarlig» er det å gjøre inngrep i ytringsfriheten? Svaret vil variere med hvor politiske, samfunnsviktige etc. ytringene er og hvor samfunnsviktige mothensynene er (andres menneskerettigheter, rikets sikkerhet, ro og orden, skjerming av barn etc.) Vurderingen er konkret. Vurderingen må gjøres av både lovgiver og domstoler
6. Oversikt over EMK art 10 1. ledd Rettigheten «Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.» Omfatter retten til å ytre seg og retten til informasjon (utvidende fortolkning). Omfatter positiv plikt for staten til aktivt å treffe tiltak for å beskytte individers bruk av ytringsfrihet (utvidende tolkning) Innskrenkende tolkning, særlig i møte med privatlivets fred, jf. EMK art 8, tas i forbindelse m/ forholdsmessighetsvurderingen.
6. Oversikt over EMK art 10 2. ledd Inngrepet i Rettigheten «Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.» Terskelen for forhåndssensur høy, jf EMD Observer & Guardian 1991. Loven må ikke være vilkårlig, må være tilgjengelig og presis. «Nødvendig» presserende behov for tiltaket og forholdsmessig. Skjønnsmargin større for vurdering av nødvendig og forholdsmessig.
7. Hvordan løse en praktikum om ytringsfrihet? 1. Fastslå at det foreligger domstolskontroll og avgjør prøvingens intensitet. 2. Ta stilling til hva som prøves: 1. Utgangspunkt i Grl 100? 2. Utgangspunkt i EMK art 10? 3. Utgangspunkt i Grl 100 tolket i lys av EMK art 10? Aldri motsatt. 3. Ta stilling til innfallsvinkel: 1. Utgangspunkt i ordinær lovtekst gjenstand for prøving? 2. Utgangspunkt i overordnet rettsregel (Grl/EMK)? (Vi tester utgangspunkt i 2-1 og 3-2 på neste slide)
7. Hvordan løse en praktikum? Med utgangspunkt i Grl 100: 1. Kort om prøving og prøvingsintensitet, jf. 89. 2. Foreligger en ytring? (Og hvordan tolke/forstå den?) 3. Reiser saken spm om formell eller materiell ytringsfrihet? (Hvis begge deler, ta en ting om gangen). 4. Hvis materiell ytringsfrihet: a) Politisk ytring? b) Foreligger lovhjemmel for inngrep? c) Foreta en «forsvarlighetsvurdering» (saklig grunn og forholdsmessighet) 5. Hvis formell ytringsfrihet: a) Foreligger unntak i Grl? b) Foreligger unntak på ulovfestet grunnlag? (Særlige grunner og hjemmel i lov).
7. Hvordan løse en praktikum? Med utgangspunkt i lovtekst (slik HR normalt gjør): 1. Kort om prøving og prøvingsintensitet, jf. 89. 2. Går til ordinær lovhjemmel og spør om vilkårene etter loven for å stanse, straffe eller kreve erstatning for ytringen er oppfylt. 3. Gjennomgår vilkår for vilkår, og foretar en tolkning av hvert eneste vilkår i lys av ytringsfriheten, dvs. tar hensyn til at vilkåret kanskje skal tolkes innskrenkende fordi vi er på ytringsfrihetens område. 4. Konkluderer til sist om vilkårene er oppfylt. 5. Reiser deretter spørsmål om denne konklusjonen kan være et inngrep i EMK art 10. a) Slår fast at vi er innenfor art 10 (1) b) Slår fast at det foreligger lovhjemmel for inngrep etter 10 (2) c) Reiser spm om saklig grunn for inngrep d) Vurderer om inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn
7. Hvordan løse praktikum? Balansetesten mot øvrige rettigheter Rettigheter som særlig kommer i konflikt med ytringsfrihet: Privatlivets fred Big Brother, Bryllupsfoto, Bokhandleren i Kabul. Diskrimineringsvern Kjuus, Boot Boys, Vigrid, Dørvakt. Normalt vil disse rettighetene ha et vern i også ordinær lovgivning (som en forlenget arm fra Grl) Vilkår i ordinær lovgivning gjennomgås en etter en, for å avklare om det er tilstrekkelig lovhjemmel for inngrep i ytringsfriheten. Ordinær lovgivning tolkes i noen grad innskrenkende i lys av ytringsfriheten slik balanseres rettigheter i praksis i norske domstoler. Noen paragrafer er nær «ferdig fortolket» i lys av ytringsfriheten fordi de har vært prøvet så mye for domstolene.
Postludium Eksempel: Straffeloven 185 Hatefulle ytringer Vilkårene for straff etter 1. pkt: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. (Farger er tilfeldig valgt)