Lojalitetsplikt versus ytringsfrihet og Varsling versus mobbing - Paradoks og problemstillinger HARALD PEDERSEN

Transkript

1 Lojalitetsplikt versus ytringsfrihet og Varsling versus mobbing - Paradoks og problemstillinger HARALD PEDERSEN

2 Ytringsfrihet Lojalitetsplikt

3 MAKRO - PERSPEKTIV Ytringsfrihet (varsling) Lojalitetsplikt Konflikt / Trakassering / Utstøting Oppsigelse / Avskjed

4 Spørreundersøkelse-168 rektorer /inspektører i Oslo og Akershus Nesten tre fjerdedeler mener kravene til lojalitet er blitt strengere de siste årene Det er stort sprik mellom skoleledernes syn på hvor de bør ha sin lojalitet og hvor de opplever at deres overordnede mener at skolelederne skal ha sin lojalitet Over to tredeler mener klimaet for offentlig å kunne kritisere kommunens administrative eller politiske ledelse er blitt dårligere de siste årene Halvparten mener klimaet også har blitt dårligere for overhodet å gi offentlig uttrykk for synspunkter på prioriteringene i skolesektoren

5 VARSLERE om arbeidstakere som sier ifra! Største breddeundersøkelse til nå i Norge (834 respondenter). Fire viktige funn: 1)Flertallet fikk gode tilbakemeldinger 2)En del (mindre enn forventet) opplevde negative reaksjoner 3)En tredjedel opplevde av det ikke hjalp 4)En tredjedel opplevde kritikkverdige forhold som de ikke sa fra om (frykt for represalier)

6 Viktige koblinger lojalitetsplikt < = > ytringsfrihet lojalitetsplikt < = > varsling lojalitetsplikt < = > oppsigelse / avskjed lojalitetsplikt < = > konflikter / trakassering lojalitetsplikt < = > habilitet

7 Grunnloven 100 Revidert (ny best. trådte i kraft 30.sept. 2004) Sentrale forarbeider: 1) Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 1997:27 pkt ) 2) Justisdepartementets Stortingsmelding nr. 26 ( ) punkt 4.11

8 Grunnloven 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

9 Den Europeiske Menneskerettskonvensjon Art 10. Ytringsfrihet 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet. NB! Det følger av Menneskerettsloven 2 at konvensjonen gjelder som norsk lov. Det følger av 3 at bestemmelsene ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

10 Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller (norsk oversettelse) Art Enhver skal ha rett til meningsfrihet uten inngrep. 2. Enhver skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn til landegrenser, enten i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg. 3. Utøvelsen av de rettigheter som er fastsatt i denne artikkels paragraf 2 medfører særlige forpliktelser og et særlig ansvar. Den kan derfor gjøres til gjenstand for visse begrensninger, som dog må være fastsatt ved lov, og være nødvendige av hensyn til: a.respekten for andres rettigheter eller omdømme. b.beskyttelsen av den nasjonale sikkerhet, den alminnelige samfunnsorden (ordre public), eller den offentlige helse eller moral.

11 Sivilombudsmannen I Sak Utgangspunktet er vide rammer for ytringsfriheten Det er ikke tilstrekkelig at uttalelsene har hatt ubehagelige virkninger for virksomheten, ledelsen, kolleger eller publikum Denne saken gjelder uttalelser om selve virksomheten og måten den ble drevet på. Dette er forhold som har offentlig interesse fordi det angår mange, og det gjelder måten offentlige midler blir forvaltet og brukt på. Åpenhet i virksomheten og tjenestemenns frihet til å ytre seg bidrar til en effektiv kontroll med virksomheten. Beskyttelse av tjenestemenns adgang til å uttale seg og deres frimodighet er derfor viktig.

12 Sivilombudsmannen II Sak Adgangen til å innskrenke ytringsfriheten Som påpekt innledningsvis, er det av stor betydning at offentlig ansatte vises tillit og gis et vidt spillerom for offentlig å gi uttrykk for personlige meninger om forholdene på sin arbeidsplass. De bånd som i tilfelle legges på adgangen til offentlig å si sin mening, skal være klart og tydelig forankret i skriftlige regler og må være påkrevet av samfunnsmessige hensyn og nødvendige for at virksomheten skal kunne utøves på en forsvarlig og for samfunnet ganglig måte.

13 Oppsigelse Arbeidsmiljøloven 15-7 (1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. (2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker.

14 Avskjed Arbeidsmiljøloven (1) Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

15 Arbeidstakers lojalitetsplikt Ulovfestet rettsregel nedfelt i rettspraksis og utviklet i juridisk teori: Arbeidstaker må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt fremme disse. Rt : Det må legges til grunn at det foreligger en alminnelig og ulovfestet lojalitets- og troskapsplikt i ansettelsesforhold.

16 Momenter for om en ytring er lojal / illojal Hvor varsles det (internt, tilsynsm., media) Er eventuelle interne prosedyrer fulgt Hva er hensikten bak varslingen (rette opp forholdene eller ivareta egne interesser - hevn mv) Forholdsmessighet (ikke skyte spurv med kanoner) Hva varsles det om (hvor kritikkverdig og allmenhetens interesse av å vite) Er måten det varsles på hensiktsmessig for å få rettet opp forholdene Er uttalelsene holdbare (konstaterbare faktiske forhold) Skille mellom faktaopplysninger og subjektive meninger Varsler bevisbyrde for påstander, arbeidsgiver for skade på bedriften Hvor stort er skadepotensialet for bedriften Tidspunktet for ytringen (før eller etter at endelige beslutninger er tatt) Varslerens stilling i bedriften (snevrere rammer jo høyere oppe i hierarkiet, tillitsvalgte større rammer osv.) Kan varsleren identifiseres med bedriften

17 Forvaltningsloven 6 (habilitet) En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a)når han selv er part i saken; b)når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c)når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d)når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e)når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.

18 GRUNNTREKK I KONFLIKTESKALERING Saksorientert - fokus på å løse saken, opptrer på lovlige arenaer, alliansebygging for å løse saken Personorientert - fokus dreid fra sak til person, opptrer også på uformelle arenaer, aktiv alliansebygging hvor hensikten er å få andre til å forstå hvor farlig / slem / ond / slu motparten er Full krig - ingen vei tilbake, full konfrontasjon som medfører at begge parter raskt bringes opp på samme nivå, det er enten han eller meg

19 Fase II: Personlige motsetninger, blokkeringer, sabotasje (4-6) Fase I: Sakskonflikt kjernepunkt (1-3) 1. Begynnende frustrasjon Eskalerende konflikt Fase III: Motpartens verdi som menneske benektes (7-9) 4. Søke støtte hos utenforstående 3. Klar til kamp 6. Trusler og åpne angrep 5. Motpart uten moral og sunn fornuft 2. Partene ser hverandre som motpoler 9. Mål: endelig seier 8. Full krig: alt er lov 7. Ødelegge motpartens våpen (Glasl, 1980)

20 Arbeidsmiljølovens vern mot gjengjeldelser etter varsling Rett til å varsle og forbud mot gjengjeldelser, aml 2-4 og Arbeidstakerne skal i henhold til aml 4-1 andre ledd og aml 4-3 første og tredje ledd ikke utsettes for : a) uheldige psykiske belastninger b) krenking av integritet og verdighet c) trakassering eller annen utilbørlig opptreden Forbud mot gjengjeldelse når noen sier ifra om diskriminering, jf aml kap 13 (se også diskrimineringslov og likestillingslov) Oppsigelse må være saklig, jf aml 15-7 Avskjed må være rettmessig, jf aml 15-14

21 Lovpålagt varsling Arbeidstakere har plikt til å varsle arbeidsgiver, verneombud mv ved fare for liv og helse, trakassering, skader aml 2-3 (2) b, d, e Verneombud plikt til å varsle Arbeidstilsyn / AMU hvis arbeidsgiver ikke følger opp, aml 6-2 (3) Helsepersonell skal varsle tilsynsmyndighetene om forhold som kan medføre fare for pasientenes sikkerhet, helsepersonelloven 17

22 Aml 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

23 Aml 2-5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

24 Ot.prp. nr.84 ( ) Retten til å varsle (side 37 tredje avsnitt under hva som kan være kritikkverdige forhold ): Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske er det ikke naturlig å regne som varsling, som for eksempel sykepleiere som går ut med kritikk av budsjett- eller bemanningssituasjonen på sykehuset der de arbeider.