Universitetet for miljø- og biovitenskap Veilederforum Seminar om veiledning på doktorarbeid 13. juni 2012 Torlaug Løkensgard Hoel 1
INNLEDNING Å bli medlem av ein fagkultur 1. Lese? 2. Veiledning? 3. Retningslinjer for teksten? 4. Modelltekster? 5. Skrive regelmessig? 6. Ulike typar skriving? 7. Responsgrupper, skrivegrupper? 8. Den nærmaste utviklingssona zone of proximal development (Vygotsky) 9. Miljøet? To begrep Stadieovergangar Interimtekster Veiledning på skriftlege tekster fem aspekt 1. Faget 2. Forskingsprosessen 3. Skriveprosessen 4. Produktet (avhandlinga) 5. Studenten og veiledaren (forholdet mellom dei) 2
SKRIVEPROSESSEN Myter om skriving Skriving er å skrive ned tankar ein alt har tenkt og formulert. Tenkeprosessen kjem før skriveprosessen. Ein må ha lese det meste av litteraturen før ein kan begynne å skrive. Ein må ha problemstillinga ferdig formulert før ein kan begynne å skrive. Ein må ha strukturen (disposisjonen) på teksten ferdig før ein kan begynne å skrive. Omskriving er teikn på at ein har planlagt skrivearbeidet dårleg. Den ferdige teksten avspeglar gangen i skriveprosessen. Det eg skriv, må vere originalt. Hoel, T. Løkensgard (2008) Skriving ved universitet og høgskolar. Oslo: Universitetsforlaget, s. 189 To funksjonar skriving kan ha for meg sjølv utforske, prøve ut tankar mange idear uorden ikkje vekt på det formelle for lesar eller lyttar formidle tankar utval av idear orden styrt av visse normer kritisk sans sortere ordne strukturere bearbeide 3
AKADEMISK TEKST IMRoD-strukturen Samandrag Innhaldsoversikt Innleiing o Tema for teksten o Bakgrunn for arbeidet o Problemstilling (spørsmål, formål, hensikt) o Avgrensing o Oversikt over teksten Kva er gjort tidlegare, status for forskinga Teori Undersøkinga o Materiale og metode o Analyse, tolking Resultat Diskusjon Samanfatning o Oppsummere innhaldet o Det du har ønska å belyse i teksten (problemstillinga) og korleis du har løyst dette o Kva har du bidratt med av ny kunnskap? Konklusjon o Blikk framover (f.eks.kva som kunne vere interessant å forske på, tilrådingar) Litteratur Vedlegg Nøkkelelement i akademisk skriving er å vere analytisk å vere kritisk å strukturere teksten logisk å utvikle ei sentral problemstilling å utvikle argumentasjon å underbygge argument å binde saman teori og empiri å dra konklusjon å bruke korrekt terminologi å bruke primærkjelder å tolke materiale å dokumentere kjelder å diskutere 4
å uttrykke eigne meiningar og underbygge dei å beherske formelle krav (referansar, sitat osv.) Dette er generelle punkt som får spesifikk utforming i ulike fag og skrivetradisjonar. To grunnleggjande praksisar finst i alle fagtradisjonar: å integrere informasjon frå kjelder med eigen kunnskap å tolke det ein les og tilpasse teksten til det som er formålet med den Dysthe, O.; Hertzberg, F. & Hoel, T. Løkensgard (2010): Skrive for å lære. Oslo: Abstrakt forlag. Fellestrekk ved gode akademiske tekster I Den gode opgave, som er skrevet spesielt for høyere utdanning, har forfatterne laget en liste over det de mener er fellestrekk ved gode akademiske tekster (Rienecker, L. & Stray Jørgensen, P. (2001). Den gode opgave. Fredriksberg: Samfundslitteratur s. 41 f.). Lista kan være en hjelp til å konkretisere spørsmålet om kvalitet. Lista er delt i to, den første delen gjelder innholdskriterier, mens den andre delen omfatter retoriske kriterier, eller kriterier som gjelder tekst og språk: Innholdskriterier Den gode teksten viser selvstendighet viser profesjonelt og eventuelt personlig engasjement bruker kunnskap dokumenterer omfattende kunnskap begrunner valg har pålitelig informasjon analyserer, tolker, argumentere, diskuterer, reflekterer, vurderer og peker på alternativer har en faglig velvalgt problemstilling bruker relevant(e) metode(r) og teori(er) bruker relevante og presise begrep og modeller bruker bare relevant litteratur bruker nyere litteratur, eller begrunner hvorfor den ikke brukes vurderer litteraturen følger vanlig dokumentasjonsetikk Tekstlige og språklige kriterier Den gode teksten retter framstillingen mot målgruppen teksten er bereknet på svarer på problemformuleringen har en klar logisk struktur har et resonnement som leseren kan følge bruker sjangerens tradisjonelle struktur (disposisjon), eller forholder seg bevisst til den henger sammen både på tekstnivå og setningsnivå 5
uttrykksmåte som samsvarer med fagets fagspråk språket er entydig og eksplisitt (leseren skal ikke behøve å gjette betydninger i teksten) metakommuniserer (leder leseren gjennom teksten ved f.eks. å fortelle hva leseren vil møte) følger vanlige retningslinjer for formalia og følger dem konsekvent har hensiktsmessig layout og typografi Tekstkvalitet Professor Christian Koch ved Institut for Filosofi, Pædagogik og Retorik ved Københavns Universitet har gjort seg noen tanker om kvalitetskriterier ved en universitetsoppgave. Generelt sier gode oppgaver noe presist og konkret om relasjoner mellom visse elementer, mens dårlige oppgaver bare ramser opp en rekke atskilte enkeltutsagn om de samme elementene. Hva dette betyr, blir utdypet nedenfor. 1. Kvalitet som gjelder emne, problemstilling og teser Du har noe bestemt du vil undersøke. Det du vil undersøke, har ikke andre undersøkt på en uttømmende måte. Det skal være en rimelig sjanse for at du kan gi et begrunnet svar på problemstillingen din. Du har ett formål hvis du har flere, er de forenet av en rød tråd eller en fellesnevner. Du når fram til et svar, en tese, et poeng eller en konklusjon Budskapet bør ikke være banalt, noe du kunne ha sagt selv før du undersøkte det utflytende, formulert med uklare begreper sirkulært, bygget på definisjoner som gjør at det ikke kan tenkes noe motbevis 2. Kvalitet som gjelder valg og bruk av metode Du har en bestemt måte du vil undersøke emnet på (metoden). Du beskriver metoden. Du begrunner metoden og forklarer hvorfor den kan gi innsikt i det du vil undersøke. Du tar hensyn til at det kan finnes innvendinger mot metoden. Du forklarer hvor mye du bygger på kjente metoder og hvor mye du avviker fra dem eller føyer nytt til dem, og i så fall hvorfor. 3. Kvalitet som gjelder valg og bruk av dokumentasjon, kildemateriale og argumentasjon. Du framfører dokumentasjon eller kildemateriale av relevant art, dvs. som kan hjelpe til med å besvare spørsmål/problemstillinger. Du forklarer, hvis det ikke er selvinnlysende, hvorfor denne typen kildemateriale er egnet til å belyse spørsmålet/problemstillingene. Hvert stykke kildemateriale er fulgt av argumenter for at disse dataene viser det du mener de gjør. Du analyserer og fortolker altså dokumentasjonen din slik at leseren selv kan se hva du mener den viser, og hvorfor den gjør det. Du tar hensyn til at det kan finnes avvikende tolkninger eller innvendinger mot dine tolkninger. Du spiller altså djevelens advokat. 6
Du kjenner relevant faglitteratur, men nevner bare den som sier noe som både er interessant og velbegrunnet om det som du vil finne ut. Denne typen litteratur er ofte av tre kategorier: a) Litteratur som du bygger videre på. Gjør det da klart hva som er poenget i det du bygger videre på hvorfor du også sier noe samme emnet og hva du har å tilføye som ikke allerede er sagt. Det du har å føye til, kan enten være et nytt utsagn eller noe nytt og bedre, og dette skal oppta det meste av plassen. b) Litteratur som du tar avstand fra. Her skal du lojalt gjøre klart hva som er poenget med den grunnleggende ideen som du er uenig i, men som du likevel er nødt til å nevne, og argumentere for ditt synspunkt. Denne argumentasjonen skal oppta det meste av plassen. c) Litteratur som har vært til stor hjelp og som har gjort deg i stand til å gjøre noe annerledes og bedre. Det kan være litteratur som har vært nyttig i arbeidet med metode, problemstilling og liknende. Kva er originalitet? Eit nytt bidrag til kunnskapsfeltet Bidrar til å ajourføre forskinga på feltet Bidrar til nye vinklingar på forskinga på feltet Prøver ut tidlegare kunnskap, til dømes nye tilnærmingsmåtar Brukar tidlegare forsking i nye samanhengar Vidarefører tidlegare forsking Tolkar tidlegare forsking på ein ny måte Føyer ny dokumentasjon til eit kjent område Bidrar til forsking på eit felt som hittil har mangla forsking Brukar ulike metodar i tverrfagleg eller tverrvitskapleg forsking Hoel, T. Løkensgard (2008) Skriving ved universitet og høgskolar. Oslo: Universitetsforlaget, s. 186 7
VEILEDNING Hva er formålet for veiledningen? Bli ferdig? Veiledning som læringsprosess? Innføring i fagkultur? Tilegne seg tenkning, metoder og fagets sjangrer? Bli faglig selvstendig? Utvikle faglig identitet? Grunnleggende spørsmål Hvilken fase er teksten i? Hvilket tekstnivå skal du gi tilbakemelding til? Hvilke krav blir stilt til teksten (faglige, sjanger osv.)? Hvilke behov har studenten? Hvor er studenten i sin egen utvilking? Hvilke strategier vil du velge? Hovedstruktur på tilbakemeldinger 1. Positiv/støttende: Hva er godt? 2. Kritisk/utfordrende: Hva må studenten arbeide videre med? Strategier hvordan skal jeg formidle responsen til studenten? 1. Hva er godt i teksten? 2. Spørsmål som strategi Oppklarende, pedagogiske, kontrollerende osv. 3. Andre strategier Undervise Reflektere ( Jeg forstår dette slik, Jeg tolker dette slik Vise alternativ Vise modeller Vise til teori Be studenten skrive prøvetekst (analyse, kategorier, diskusjon osv.) Gi råd Korrigere Gi direktiv (bør, må ) Sette tidsrammer Si fra når det er godt nok Si fra når studenten er på feilspor 8
Konstruktiv tilbakemelding 1. Forankret i konkrete punkt/aspekter i teksten 2. Viser hva som er godt 3. Peker på hva som bør bli bedre, gjerne med forslag 4. Knytter veiledningen til kriterier som teksten skal skrives opp mot 5. Kommer på et tidspunkt når studenten kan ha nytte av tilbakemeldinga 6. Er passe grundig 7. Er forståelig for skriveren Gibbs, G. & Simpson, C. (2004) Conditions under which assessment supports students learning. Learning and Teaching in Higher Education, nr. 1, 3-31. Lite konstruktiv tilbakemelding 1. Er generell og uklar 2. Mangler forslag til forbedring 3. Legg ensidig vekt på det negative 4. Er ikke knyttet til vurderingskriterier KONKRET SPESIFIKK PRESIS Tyngdepunkt og variasjon i veiledning Faser 1. Startfase Tema problemstilling formål/hensikt metode: famle- og letefase Oppmuntre, gi råd 2. Mellomfase Samle materiale prøveskrive utkast Støtte, stille spørsmål 3. Revidere utkast, skape sammenhengende tekst Kritisk/utfordrende/analytisk 4. Sluttfase Hva må rettes opp? Når er det bra nok? Etter G. Handal og P. Lauvås 9
Kva rettleier vi på? Tidlegare relevant forsking Problemformulering (forskbar, relevant, interessant, presist formulert ) Metode (korleis vil du finne ut ) Materiale, data Teori eller forklaringsmodell (kva teoriar er relevante ) Begrep, definisjonar, konsistens i bruk ) Analyse, behandling av data (finne kategoriar, skrive prøveanalyse ) Resultat (kva funn er relevant å trekke ut?) Diskusjon (kva får du ut av resultata?) Konklusjon (jf. problemstillinga) Kva har avhandlinga bidratt med til fagfeltet? Struktur (overordna, underordna) Samanheng i teksten Formalia (referansar, sitatbruk, litteraturliste) Bruk av kjelder Språkbruk Tre sentrale aspekt ved arbeidet: - undersøke - bruke (teoriar, metode) - dokumentere Veiledningssamtalen Tidspunkt er avtalt Begge er forberedt Tid, konsentrasjon, ro (telefoner, e-post, forstyrrelser utenfra?) La studenten få kommentarene på forhånd, tenke gjennom dem og så komme til samtale? Hvem snakker? Hvem spør? Hvem svarer? Hvem lytter? Hvem noterer? V: Alt er bra, lite konkret/generelle kommentarer V: Tar over teksten, veileder på egne premisser ( Jeg ville ha V: Snakker og doserer, studenten kommer ikke til orde V: Spør, studenter forsvarer seg, unnskylder, bortforklarer V. og student legger i fellesskap opp samtalen Veiledning via e-post? Veiledning via telefon? Rask tilbakemelding? 10
Huskelapp etter veiledningen Hva var de viktigste poengene i veiledningen? Hva fungerer godt i veiledningen? Hva fungerer ikke godt? Hva må rettes opp? Endres? Utvides? Presiseres? Osv. Hva er det viktigste problemet akkurat nå? Hva bør avklares? Hvordan fungerer strukturen? Er det noen deler av teksten som kan koples sammen? Hadde veilederen kommentarer til - begrepsbruk - empiri, teori, metode - formalia - spesielle sjangerkrav - stil, språk, uttrykksmåte Hva skal du i gang med nå? Hva har du behov for å ta opp på neste veiledning? Tema som sjelden blir tatt opp i veiledning 1. Studentens ambisjonsnivå 2. Hva som er veilederens vurdering av hvor oppgaven ligger med hensyn til karakternivå 3. Kva som er kriteriene for vurdering av oppgavene i fagmiljøet 4. Hvilken strategi veilederen arbeider etter og hvordan den forandrer seg undervegs 6. Hvilke oppfatninger om og forventninger til veiledningen som student og veileder har 7. Hvordan veileder og student snakker sammen og hvordan de opplever samtalen og relasjonen mellom dem (Etter G. Handal og P. Lauvås) Kva har studentane problem med? 1. Uklare krav og kriterium 2. Omfanget av arbeidet 3. Komme i gang med skrivinga 4. Ny type arbeid: sjølvstendig 5. Prestasjonskrav 6. Uklare forventingar til veiledaren 7. Indidviduell skrivekultur: isolasjon Dilemma i veiledning 11
12