Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret 2015 Norheimsund
Risikofaktorer økosystempåvirkning fra oppdrett Taranger m.fl. 2012;2014
Risikofaktorer økosystempåvirkning fra oppdrett Smittespredning (spesielt parasitter og virus) Rømming og genetisk påvirkning - ville bestander Eutrofiering (lokalt og regionalt) Organisk utslipp (lokalt og regionalt) Utslipp av medisinrester og fremmedstoff Bruk av rensefisk (fiske, genetikk og sykdom) Interaksjon oppdrett og fiskeressurser Taranger m.fl. 2012;2014
Risikovurdering fiskeoppdrett Havforskningsinstituttet har gitt ut årlige risikovurderinger siden januar 2011.
GESAMP 2008
Elementer i risikovurdering rømt laks
Tema i årets rapport Risikovurdering lakselus 2014 (kap. 4) Annen smitte (kap. 5) Genetisk påvirkning av rømt laks (kap. 6) Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg (kap. 7) Legemidler og fremmedstoff (kap. 8) Interaksjon mellom havbruk, fiskeressurser og gyteplasser (kap. 9) Risiko ved bruk av rensefisk i norsk oppdrett (kap. 10) Dyrevelferd i lakseoppdrett (kap.11)
Risikovurdering lakselus 2014 (kap. 4) Infeksjoner av lakselus på vill laksefisk har vært en stor utfordring siden 90-tallet Lakseoppdrett har økt antall verter i kystnære farvann dramatisk Det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk En rekke undersøkelser har vist at lakselus kan påvirke ville bestander av laksefisk negativt gjennom økt dødelighet og redusert vekst i områder med mye oppdrett Voksne lakselus
Daglige utslipp av lakseluslarver 2014
Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2014 Overvåkning og lakselusmodellering Ruser, vaktbur, tråling og modellering
Luserelatert dødelighet laksesmolt 2014 Risikovurderingen er basert på ruse- og garnfanget sjøørret i mai og juni samt tråling av utvandrende postsmolt laks. Estimert dødelighet % pga lakselus Lav < 10 Moderat 10-30 Høy >30
Luserelatert dødelighet sjøørret 2014 Risikovurderingen er basert på ruseog garnfanget sjøørret utover sommeren, senere i nord Estimert dødelighet % pga lakselus Lav < 10 Moderat 10-30 Høy >30
Romsdalssystemet
Modellert, ukene 24 26 Smoltbur, ukene 24 26 Modellen indikerer mye lus i Vatnefjorden, relativt lite i Romsdalsfjorden (Måndalen), og lite i Frænfjorden.
Mål om operativt system for områdebasert risikobasert overvåkning i 2015 og bærekraftmodell i 2017 Fase I baserer seg på varslingsmodell, varslingsindikator, intensiv tilstandsbekreftelse på vill laksefisk i områder med høy risiko og mindre intensiv overvåkning i kontrollområder, og påfølgende råd om miljømessig bærekraft til forvaltningen. Etter hvert som varslingsmodell blir bedre validert og kalibrert mot smittepress på vill laksefisk, kan tilstandsbekreftelsen reduseres og råd om miljømessig bærekraft i større grad baseres på modell (Fase II).
Annen smitte (kap. 5) Oppdatert kunnskapsstatus om smitte fra oppdrett til villfisk for de viktigste sykdomsagensene i norsk oppdrett Status overvåking av patogener i vill laksefisk
Virussykdommer i lakseoppdrett Virale sykdommer: Pankreassykdom (PD): SAV Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB): PRV Infeksiøs lakseanemi (ILA): ILAV Infeksiøs pankreasnekrose (IPN): IPNV Kardiomyopatisyndrom (CMS): PMCV Antall årlig sykdomsutbrudd i oppdrett Sykdom 2010 2011 2012 2013 2014 PD 88 89 137 99 142 HSMB 131 162 142 134 181 ILA 7 1 2 10 10 IPN 198 154 119 56 48 CMS 53 74 89 100 107 Fiskehelserapporten 2014, Veterinærinstituttet. Fiskehelserapporten 2014, Veterinærinstituttet
Patogenovervåking i vill laksefisk Screening av patogen i: - Sjøørret - Tilbakevandrende- og gytelaks - Utvandrende smolt - Ungfisk i elvene - Rømt laks
Sammendrag overvåking virussmitte SAV (PD) - Alminnelig i oppdrettslaks på Vestlandet - Vanlig i rømt laks på Vestlandet (12 98 %) - Ikke påvist i villaks - Ikke påvist i sjøørret! PRV (HSMB) - Alminnelig i oppdrettslaks - Svært vanlig i rømt laks (>75 %) - Forekommer i villaks (5 14 %) - Uvanlig i sjøørret (1%). - Ingen klar sammenheng mellom HSMB-utbrudd i oppdrett og PRV i villfisk
Konklusjoner virussmitte Så langt tyder overvåkingsdata på lite virussmitte fra oppdrett til vill laksefisk i sjøen. Stor andel rømt laks er virussmittet Kan representere smittefare for ungfisk (parr) i elver Kartlegge smittestatus i ungfisk i utvalgte elver med varierende andel rømt laks
Rømming og genetisk påvirking (kap. 6)
Rømming og genetisk påvirking (kap. 6)
Resultater fra 2014 Årsprosent i 86 elver Konfidensintervallene er store Vanskelig å plassere elv i 0-4, 4-10 og >10% kategoriene Utviklet et forenklet system basert på: Lavt til moderat innslag <10% Middels innslag ~10% Høy innslag >10% (= brukt på140 elver) Anon. 2015
Hovedresultater Innslag i 140 elver basert på alt tilgjengelig data: Lavt til moderat (< 10%) = 85 elver Middels (~ 10%) = 25 elver Høyt (> 10%) = 30 elver Uveid gjennomsnitt over 140 elver (median): Sportsfiske = 5,4% (2,6%) Høstfiske = 11,2% (6,2%) Årsprosent = 8,6 % (6,5%) NB. Årsprosent kun estimert i 86 vassdrag Anon. 2015
Innslag av rømt laks 2014 Lavt til moderat innslag (<10%) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10%) Lavt til moderat innslag (<10%) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10%) Anon. 2015
Gjennomsnittlig % rømt oppdrettslaks i høstundersøkelsene viser en nedadgående trend for årene 2006 2014 (53 elver) Anon. 2015
Genetisk innblanding Genetisk innblanding er målt i 20 elver (2 47 %, median 9 %) (Glover m.fl. 2013) Fangst og % rømt laks kan forklare 51 % av variasjonen i genetisk innblanding i disse elvene (Heino m.fl. 2015) Fortsatt usikkerhet knyttet til biologiske konsekvenser av genetisk innblanding av rømt fisk, men flere større nasjonale og internasjonale prosjekter pågår
Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg (kap. 7) - Det er store utslipp av nitrogen og fosfor fra matfiskanleggene -1,2 mill. tonn laks: 40 000 tonn nitrogen og 6 500 tonn fosfor (løst og partikulært)
Partikulært materiale lokalt ved anlegget Overvåkes av MOM B-undersøkelsen > 90 % av alle anlegg lå i 2014 innenfor vedtatte miljømål Miljøtilstand 2011 2012 2013 2014 1 Meget god 70,1 % 72,1 % 70,4 % 75,4 % 2 God 19,9 % 19,8 % 22,5 % 18,8 % 3 Dårlig 8,8 % 6,7 % 6,3 % 5,3 % 4 Meget dårlig 1,1 % 1,4 % 0,8 % 0,5 %
Påvirkning i nærområdet (MOM C) 93 % av fjernstasjonene ved undersøkte anlegg i 2011-2014 var i tilstandsklasse meget god og god 7 % var i tilstandsklasse moderat (n=174)
Organisk materiale og næringssalter: Lokal og regional påvirkning - Lokal påvirkning: Over 90 % av norske anlegg driver innenfor de miljømål som er satt, men metodikken for hardbunnslokaliteter er utilstrekkelig - Risikoen for regional påvirkning regnes med dagens produksjon som lav, men behov for å undersøke flere områder - Risikoen øker med økende produksjon og er høyest i fjordene - Lite kunnskap om sårbare habitater/arter/gytefelt Regional sone Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2014 Lokal sone Overgangssone Anleggssone
Legemidler (kap. 8.1) Midler mot lakselus (kg aktiv substans) Normal kilde: Folkehelseinstituttet
Oppdatert kunnskapsstaus om risiko ved bruk av flubenzuroner (kap. 8.1) Økende bruk av flubezuroner til avlusing Flubenzuroner vil være til stede i sedimentet i lang tid etter medisinering Børstemarker som er nøkkelarter i omsetningen av organisk materiale ser ut til å være lite påvirket Fare for spredning til andre krepsdyr Norl
Oppdatert kunnskapsstaus om risiko ved bruk av flubenzuroner (kap. 8.1) Høye doser gir effekt på hummeryngel (dødelighet og misdannelser) Innledende studier med europeisk hummer og reker (strandreker, dypvannsreker) viser at begge rekeartene er mer sensitive for teflubenzuron enn europeisk hummer Lite kunnskap om effekten på krepsdyr ved langtidseksponering for lave konsentrasjoner av flubenzuroner Misdannelser Normal
Videre arbeid ved Havforskningsinstituttet Videre arbeid ved Havforskningsinstituttet Pågående studium: Langtidseksponering (3 ulike doser) av strandreker med lavere doser av teflubenzuron, gitt per oralt. Planlagte studier Effekt av langtidseksponering av hummeryngel og dypvannsreker med lavere doser av teflubenzuron, gitt per oralt. Målet er å bestemme LOEC/NOEC verdi for oralt administrert teflubenzuron. Vil langtidseksponering med teflubenzuron gi endret genuttrykk i hummer og reker? (NIFES samarbeid).
Bruk av leppefisk i matfiskoppdrett (kap 10) Risikofaktorer og kunnskapsbehov Bestandene og gyteperioder Flytting av fisk (genetikk, sykdom) Velferd for rensefisk i merden (skjul, fôr, håndtering, dødfiskhåv, sykdom, overvintring.) Bruke rett mengde og kombinasjon av rensefisk
Dyrevelferd i lakseoppdrett (kap. 11) Velferdsutfordringer ved lusetiltak Velferd triploid (steril) laks
Velferdsutfordringer ved lusetiltak Operasjoner knyttet til avlusing og bruk av rensefisk representerer velferdsproblemer Økt resistens mot medikamenter har ført til økt bruk av kraftige behandlingstiltak, inkl. hydrogenperoksid Tilfeller av høy dødelighet ved avlusing Høy dødelighet av leppefisk Nye teknologier for avlusing og preventive metoder for unnvikelse av lusepåslag er under utvikling Krever økt nivå av overvåkning og kontroll
Velferd triploid (steril) laks Tilpasset diett hindrer deformiteter Korrekte nivåer av fosfor og histidin Etablert temperaturgrenser gjennom flaskehalser i produksjonen Velferd ved produksjon i åpne merder er betinget av geografisk beliggenhet (unngå temperaturer over 15 o C)
Oppsummering (1) Relativt lavt lusesmittepress på våren og lav effekt på smolten i de fleste områdene Høyt infeksjonspress utover sommeren og moderate til store effekter på sjøørret i de fleste områdene Lakselusmodell beregner økende utslipp fra mai i Sør og Midt- Norge, stor økning utover juli, og god overensstemmelse med observasjoner Så langt tyder overvåkingsdata på lite virussmitte fra oppdrett til vill laksefisk i sjøen Stor andel rømt laks er virussmittet, og kan representere smittefare for ungfisk (parr) i elver Innblanding av rømt fisk er undersøkt i 140 elver av det nasjonale overvåkingsprogrammet I 30 elver var innslaget av rømt laks (årsprosent) > 10 %
Oppsummering (2) Over 90 % av norske anlegg driver innenfor de miljømål som er satt (MOM B og MOM C), men hardbunnsmetodikken er utilstrekkelig Lav risiko for regional overbelastning av næringssalter og organisk materiale Økende forbruk av lakselusmidler de siste år - Trenger mer kunnskap om økologiske effekter Det er en rekke risikofaktorer med bruk av leppefisk som rensefisk Operasjoner knyttet til avlusing og bruk av rensefisk kan medføre dårlig fiskevelferd Velferdsutfordringene knyttet til triploid fisk er på vei til å bli løst
kningsinstituttet - risikovurdering 2014 Takk til medforfattere Jon Albretsen, Lars Asplin, Britt Bang-Jensen**, Raymond Bannister, Marius Berg*, Reidun Bjelland, Pål Arne Bjørn, Per-Gunnar Fjelldal, Bengt Finstad*, Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Tom Hansen, Mikko Heino, Vivian Husa, Ingrid Askeland Johnsen, Egil Karlsbakk, Tore S. Kristiansen, Tina Kutti, Rosa Maria Serra Llinnares, Abdullah Madhun, Stein Mortensen, Rune Nilsen, Håkon Otterå, Sonal Patel, Ole B. Samuelsen, Nina Sandlund, Anne Sandvik, Jofrid Skarðhamar, Anne Berit Skiftesvik, Ove Skilbrei, Øystein Skaala, Cecilie Skår, Lars H. Stien, Bjørn-Steinar Sæther***, Ingebrigt Uglem*, Terje van der Meeren og Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet, NINA*, VI**, NOFIMA***