For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima

Like dokumenter
Gjødselvatning. pr daa:

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Fylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag. Vegar Brenne - Rådgiver landbruksbygg

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

FYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA Tonje Fjermestad Aase

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Våtere og villere agronomi og energi

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

Velkommen til fagdag dekk!

ERSTATNING VED KLIMABETINGA SKADE GEIR SKADBERG

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Elgen og klimaet. Innhald

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

Klimatilpassing planlegging for det ukjente

God agronomi er godt klimatiltak

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

Agronomiske utfordringar for fjellandbruket

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

billeg mat har ein høg pris

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget. Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy. Tony Barman, prosjektleder

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Ny næring, innovasjon og teknologi for klimatilpassing i Sogn?

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Potensialet i norsk kornproduksjon

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

God agronomi er godt klimatiltak

Haustbehandling av fleirårig raigras

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET

Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»

Klima- og energiutfordringar for teglbygg

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Landbrukets klimautfordringer

Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd

God agronomi er godt klimatiltak

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 24. mai LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk.

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Norsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Viktige moment ved drenering:

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

Transkript:

For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima 3. september 2019 Jakob Simonhjell

Sesongen 2018 eit Annus Horribilis i norsk jordbruk Kritisk situasjon for fôrtilgang, øydelagte beite, sterkt auka kostnader Kornavling totalt: 57 % av snitt siste fem år Dårlige avlingar av frilandsgrønnsaker til feil tid Varierande og til dels gode avlingar av frukt, bær og potet Geografi: Sør-Noreg: Svært låge avlinger av korn, gras og grovfôr Trøndelag: brukbare avlingar i snitt men store geografiske forskjeller Vestlandet og Trøndelag sommartørke avløyst av svært våt haust krevande innhausting Nord-Norge - kald og våt vår og forsommar

2018 - KRISE og krisetiltak Tidleg juni første diskusjonar om tørke og tiltak Første veka i juli kriseforståing etablert «Krisestab i landbruket» Status og kunnskapsdeling Felles forståing Tørkemøte for berørte stor oppslutning Konkrete tiltak og råd: Fôring, vantnig, tilpasningar Felles skjebne HMS! Samarbeid mellom organisasjonane, faglaga og myndigheitene Fôrimport Dispensasjoner (Mattilsynet) Økonomisk krisepakke til jordbruket Samhandling med bankar og leverandørindustri ifht økonomi

Sesongen 2019 Jamt over bra! MEN: Frost i blomstring Styrtregn Store konsekvensar lokalt

Klima vs ver «men vêret har da alltid skifta» Klima summen av ver «Summen av ver er i endring» Klimaet endrar seg

Meir nedbør, flom og tørke. Korleis sikre norsk matforsyning frå norsk jordbruk?

1 Må sikre areala

2 Avkastninga på areala må sikrast - arealproduktivitet

3 Må sikre ei velfungerande, bærekraftig*) verdikjede og god samhandling mellom næring, forsking, og myndigheitene *) Bærekraft:

Sikring av areala Vern mot nedbygging Jordvern Vern mot øydelegging flom og erosjon Elveløp forebygging Bekkeløp, kulvertar, bekkesider, avløp og stikkrenner Kanalar Skogsvegar med takrenneeffekt

Sikring av arealproduktiviteten (utnytte potensialet med høgare temperatur) Moglegheiter / Plussar! Auka avlingspotensiale Nye artar og sortar Betre kvalitet (grovfôr) Fleire haustingar Forlenga beitesesong Større areal med potensiale for frukt, bær og grønsaker Truslar / Minusar! Meir krevande driftsforhold pakking og rettidsfaktor (få avlinga i hus) Meir vinterstress (lite snødekke) dårlegare høstherding Meir ugras Meir sjukdom Nedbørsskade Vindskade Tørkeskade Sviskade

Kunnskapsbehov i Jordbruket Agronomi klassisk agronomi vil aldri gå av moten Optimal dyrkingsteknikk Kva? Kor? Når? - Rettidsfaktor Gjødsling, plantevern, økologi Fokus på jord! Teknologi Bruk av eksisterende utstyr Riktige beslutningar Mykjy på gang Alt vi ikkje har sett enda Tydelege markedssignal Rett prising ifht etterspurd kvalitet Langsiktig trendforståing for å kunne gjere rette val Politisk forståing Påvirkning av rammevilkår Aksept for å gjennomføre tiltak

16 Bygge et robust jordbruk: Koble forsking, rådgiving, praktisk jordbruk og virkemiddelapparatet utvikle ny kunnskap om Sortar og artar som tåler tørke og mykje fukt Sorts og artsblanding Jordarbeiding som tek vare på jorda Optimal handtering og bruk av husdyrgjødsel Drenering og vatning Teknologi for forhausting som både er effektiv, fleksibel og tek vare på jorda Utnytte mulighetene i teknologien - Presisjonsjordbruk Sesongværvarsel

Nokre avsluttande refleksjonar Jordbruket er ei kunnskapsnæring! Må bygge vidare på vår gode historie med samspel mellom forskning, myndigheiter og næring.«matproduksjon så langt nord er krevede trenger egne kunnskapsmiljøer og egen forskning» Forskningsfinansiering Brukerstyrt forskning vs behov for langsiktighet Forskningsformidling Viktig at «nokon» har, og utviklar, rollen mellom gardbrukaren og forskarane Utdanning fagutdanning og høgare utdanning