Kron.hepatitt B: Er vi de siste 3 år kommet videre i behandlingen? Bent von der Lippe 2014



Like dokumenter
Hepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling

Hepatitt B Ilsetra Klinisk emnekurs HBV og nye behandlingsmuligheter

Nasjonal veileder hepatitt B Helseforetakenes hepatitt C-seminar Oslo, 11. januar 2018

Risiko Etnisitet - Geografi. Oslo 32 % Drammen 27 % Båtsfjord Lørenskog Norge 15,6 %

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Hepatitt C blant rusavhengige. Overlege dr med Olav Dalgard Akershus Universitetssykehus

KRONISK HEPATITT B OG C, DIAGNOSTIKK, BEHANDLING OG VAKSINERING. Professor Olav Dalgard Infeksjonsmedisinsk avdeling Akershus Universitetssykehus

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

Elastografi ved virale hepatitter: Fibrose og kliniske endepunkter

Diagnostikk av kronisk hepatitt B-infeksjon

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

strategirapport Laboratoriediagnostikk ved hepatitt B- og C- virus infeksjoner nye oppdateringer Strategimøte 6. november 2014

Nye legemidler til behandling av kronisk hepatitt C. Oppdatering av refusjonsrapport av for genotype 3.

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt C: Alle skal behandles - men hvordan nå pasientene?

Kroniske virushepa/0er HBV og HCV. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Partus-test ved overtidig svangerskap

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling

Behandling av PCT. Fire behandlings-akser. Fire mål med behandling. Hvilken behandling for meg? Overlege Aasne K. Aarsand.

Nye nasjonale behandlingsretningslinjer for hepatitt C. Olav Dalgard Infeksjonsmedisinsk avdeling Ahus

Rusrelaterte leverlidelser. Hege Kileng Gastromedisinsk seksjon Medisinsk klinikk UNN

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Hepatitt B-vaksinasjon

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

og behandling av hepatitt B

strategirapport Strategimøte 2007: Hepatitt B-virus Program Oppsummering Abstrakter

AbbVie. Severin Zinöcker Medisinsk rådgiver hepatitt C

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Behandling av kronisk hepatitt B-virusinfeksjon (HBV) (se pkt. 5.1) hos voksne med:

Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege


«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus

Viktig sikkerhetsinformasjon

Bruk av hepatitt C medikamenter. Status og diskusjon rundt nye grupper som kan være aktuelle. Prof O Dalgard Akershus University Hospital

Aktuell og framtidig behandling ved HCV. Olav Dalgard Akershus Universitetssykehus


Partus-test ved overtidig svangerskap

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Alkoholisk hepatitt. Og akutt på kronisk leversvikt

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Hepatitt C i Nord- Norge fra 1990

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Behandling av PCT. Fire behandlings-akser. Fire mål med behandling. Hvilken behandling for meg? Overlege Aasne K. Aarsand.

Ultralyd ved primær skleroserende cholangitt (PSC)

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Frisk fase hvordan hindre tilbakefall? Under behandling (blodtapping/klorokin) Er jeg frisk? Ja, jeg er frisk! Overlege Aasne K.

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Screening for ernæringssvikt

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Nye krav til sensitivitet ved kvantitering av HCV

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

Norsk Register for Barnediabetes

Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn

Screening i lavprevalent befolkning

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret )

Primærmedisinsk uke 2014 Tyreoidea - scintigrafi

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Helseeffekter av styrketrening

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

IFN-gamma baserte tester for TB: Muligheter og begrensninger

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Styrketrening i rehabilitering NSH

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

LIS-hepatitt C avtaler 2016 i perioden

Risiko for smitte med Hepatitt B, -C og HIV i og utenfor sykehus.

Frisk fase hvordan hindre tilbakefall?

Akutt og kronisk leversvikt

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Transkript:

Kron.hepatitt B: Er vi de siste 3 år kommet videre i behandlingen? Bent von der Lippe 2014 1

HBeAg-reversjon spontant og etter beh.. HBsAg-tap etter NA-beh.. HBeAg-reversjon etter spontan serokonversjon: 17 % Ann Intern Med. 2001;135:759-68. (McMahon BJ et al) HBeAg-reversjon etter IFN : 13% ( USA ) 4 mnd. beh.ann Intern Med.-91.114: 629-34(J.Korenman) 5% ( Paris ) 48 u beh. J.Hep 50;1084-92. 2009.(R.Moucari et al.) HBeAg-reversjon etter NA-behandling: 69 % (Holland) > 6 mnd.beh..gastroenterol.2010;139:491-8 ( 10-70% reversjon i andre studier) Relapse etter avsluttet 4-5 års Adefovir hos HBeAg-neg.: 45% relapse ( > 2000 HBVDNA/ ALAT forh.) 55% SR og 39% HBsAg-tap (Gastroenterol. 2012;143:629-36) 2

Følgende problemstillinger belyses 1a) SVR : karakterisere non-responder og derved redusere kostnader og bivirkninger 1b) SVR : karakterisere respondere 2) karakterisere de sanne HBsAg-bærere 3) karakterisere risiko for HCC-utvikling 3

I det følgende fokuseres på qhbsag = kvantitert HBsAg 4

qhbsag = kvantitert HBsAg God korrelasjon til intrahepatisk ccc-hbv DNA (genetisk substrat) 5

HBsAg-forekomster i blod 1) Hefter til overflaten av Dane-partikkelen (S, M og L proteinvarianter) 2) Fritt forekommende non- infeksiøse partikler 3) Subviralt HBsAg fra integrerte sekvenser. NB : Antistoffene i qhbsag-testene kan ikke skjelne mellom disse 3 forskjellige former og måler alt HBsAg. 6

7 7

Dane-partikler og subviralt HBsAg 8 Ott MJ et al. J Pediatr Health Care 1999; 13(5):211 216 Ribeiro RM et al. Microbes Infect 2002; 4:829 835 CDC. MMWR 2003; 52:1 33

99

IFN-beh. av 97 pas. med HBeAg-pos. KHB Beh.tid : 5,5 mnd ( 1,2-15.1 ) SVR : HBe-serokonversjon og neg.pcr 48 uker etter EOT 26% oppnådde SVR 12 SVR ble fulgt med qhbsag J Hepatol 2009; 50:1084-92 ( R.Moucari et al.) 10

11

12 12

forts.. Moucari-studien (2009) PegIFN hos HBeAg+ 13 Klinisk status etter 14 (median ) års oppfølging: 29% HBsAg neg / antihbs + 6/97 pas. utviklet HCC Ingen av disse hadde oppnådd HBsAg serokonversjon, men 2 pas hadde SVR (fortsatt neg.hbv DNA), alle 6 hadde cirrhose. (4 døde)

Genotypiske forskjeller ved LAM /entecavir-beh. av HBeAg+ pas.. HBsAg-tap og genotype: A: 15 (194) Beh. opptil 96 uker, B: 3 (145) resultater 6 mnd. off-treatment C: 1 (201) D: 7 (86) Res.: HBsAg-tap: gen. A : 7,7%, B : 2,1 % C : 0,5%, D : 8,1% J viral hepatitis 2010, 17; 16-22 14

qhbsag hos CHB med entecavir 0,5mg (HBeAg-pos /HBeAg-neg) HBeAg-pos.: 57 HBeAg-neg.: 38 ALT > 2 x ØNV eller signifikant fibrose/cirrhose (dekomp. exklud.) HBV genotype C HBV DNA > 2000 IU/ml Beh.tid minst 2 år, ingen f-u Hepatol 2011;53 (5):1486-93 15

... definisjoner VR ( = upåviselig HBV DNA ved 24 mnd.) SR ( Serolog. R = eag-tap hos HBeAg+ etter 24 mnd.) Primær non-respons: HBV DNA-reduksjon < 2 log ved 6 mnd. behandling. 16

Resultater VR etter 12 og 24 mnd.: 29 (50,9%) og 38 (66,7%) hos HBeAg-pos 33 (86,8%) og 36 (94,7%) hos HBeAg-neg 4 (7,0%) og 5 (8,8%) HBe- serokonverterte 3 (5,3%) fikk HBeAg-tap ALT normalisert hos 93,8% hos dem med forh.verdi ved baseline Ingen pasient ble HBsAg-negativ, 1 pas. var primær non-responder 17

qhbsag resultater Etter 2 års behandling: HBeAg-pos (57): log-fall fra baseline 3,73 til 3,49 HBeAg-neg (38): log-fall fra 3,42-3,21 Gradvis qhbsag-reduksjon i begge grupper I VR-gruppen for HBeAg+: Signifikant større reduksjon av qhbsag. 18

Prediktorer for VR og SR hos HBeAg-pos beh. med entecavir VR sign. hyppigere dersom: Høyere ALT,lavere HBV DNA,lavere qhbsag (91 vs 61, 6,68 vs 7,92, 3,48 vs 4,22 ) SR : relatert til qhbsag baselineverdi og til større reduksjon av qhbeag 19

HBeAg+ :Tenofovir serokonversjon Etter 4 års kontinuerlig Tenofovir-behandling: HBe-serokonversjon: 29% HBs-serokonversjon 7,7 % (HBsAg-tap hos 10,8 %) 20

EASL guidelines 2012 PegIFN ved HBeAg+ : Stopping rule HBeAg+ -pas. som etter 3 mnd. PegIFNbehandling ikke oppnår: A) HBsAg nivå < 20 000 IU/ml eller B) noen reduksjon i HBsAg-titer, bør vurderes for sep. av behandling 21

PegIFN beh. av HBe-neg. KHB: genetiske forskjeller i qhbsag-respons Ved baseline sign. forskjeller i qhbsag-titer: Gen.A > gen.d > gen.b > gen. C Genotypene A,B og D: større titerfall i qhbsag hos respondere enn hos non-respondere under beh. Hos gen.c: ingen forskjell i titerfall mellom resondere og non-respondere Etter 48 u beh. ble pas. fulgt i 5 år (J Hepatol. 2013;59: 1153-59. MR Brunetto et al) 22

EOT qhbsag relatert til long-time virological response = LVR Definisjon : LVR = HBV DNA <1786 IU/ml etter 5 år f-u Resultater: Gen.A :Av pas.med qhbsag < 400 IU/ml ved EOT oppnådde 75% (3/4 pas) LVR vs. 0 % (0/9) Gen.B:<50 IU/ml: 47% (7/15) vs 0% (0/49) Gen.C:<75 IU/ml: 71% (12/17) vs. 20% (15/74) Gen.D:<1000 IU/ml: 75% (6/8) vs 17% (4/23) (J Hepatol.2013, 59: 1153-59 ) 23

Guideline recommendations HBeAg- neg. CHB Peg-INF anses som førstelinje- behandling for HBeAg-neg. CHB: Høyere sustained off- treatment respons etter 1 års behandling enn NA Guidelines gir ingen anbefalinger om hvilken type pasienter som er best egnet 24

HBeAg negative: Marcellin-studien 5 år post-treatment med PegIFN ( 2009) Resultater i pasient-armen PegIFN-alfa 2a: HBsAg-tap 24 u etter EOT : 4,3% HBV DNA < 2 000 IU/ml : hos 21% (51/230) HBV DNA < 100 IU/ml : hos 17% (38/230) ALT normal (< 30 U/l ) : hos 22% (51/230) HBsAg tap : 12,2%, s-serokonversjon 7,0% Med < 100 IU/ml hadde 72% av pas. HBsAg-tap 25

Peg@2a-INF-beh. HBeAg-neg. CHB 3 studier er nå sluttført ( den siste 2012) og data fra disse er entydige. Inkluderte pas. i de 3 studier ( 102-85 - 75) Genotype/antall: A : 24 B : 18 C : 36 D : 172 Andre : 12 J Hepatol 2012; 56: 1006-1011 26

Inklusjonskriterier,beh.tid og SR Inklusjonskrit.: HBsAg-pos. > 6 mnd. HBeAg-neg/ antihbe-pos. ALT > 1-10 x ØNV HBV DNA > 20 000 IU/ml Beh.tid: 48 eller 96 uker SR (sustained response) 24 uker etter beh.slutt: Normal ALT HBV DNA < 2000 IU/ml 27

Resultater av de 3 studier SR i de 3 studier : 25%-38%-33% (genotypene var forskjellig fordelt i de 3 studier) SR hos genotype D: Beh.varighet 48 vs 96 uker ( studie 3 med 70/75 : 27% vs 41% SR 28

resultater forts.. SR hadde mer uttalt red. av qhbsag ( fall fra baseline til EOT :1,26+/- 1,43 vs 0,24+/-0,59 Fra uke 8 falt qhbsag betydelig mer hos SR-pas. enn hos non-sr pasienter. HBV DNA: ikke entydighet i de 3 studier.men generelt større red. i SR-gruppen. 29

HBeAg-neg og Peg_INF: EASL guidelines 2012 Stopping rule HBeAg-neg. pasienter (spesielt genotype D) som under PegIFN-behandling etter 3 mnd. ikke oppnår: noen reduksjon i HBsAg-titer og minst > 2 log reduksjon av HBV DNA, bør vurderes for behandlingsavbrudd 30

Ved anvendelse av stoppregelen: < 2 logs red. av HBV DNA og ingen red. av qhbsag etter 12 u beh NPV : 100% i PARC-studien og 95% de 2 valideringsstudier ( kun 1(gen.A )/22 fikk SR) PPV: 30% og 41% Data for kun genotype D : NPV: 100% i alle 3 studier PPV : 36% og 34 % 31

Stoppregelen relevant også for genotype D med 96 u beh.tid Kun 1 av studiene beh. denne genotype i 96 uker (PegBeLiver study), ialt 32 pasienter. 32

Anvendelsen av stoppregelen for HBeAg-neg-CHB Kan anvendes for genotyper A D, best dokumentasjon for genotype D 33

PegIFN hos HBeAg-neg KHB qhbsag < 100 IU/ml etter 48 u beh. korrelerte godt med HBV DNA < 400 kopier/ml 6 mnd. f-up og med vedvarende HBsAg-tap 3 år etter beh.slutt Hepatol 2009; 49: 1141-50 ( MR Brunetto et al) 34

Avtagende qhbsag predikerer serokonversjon hos pas. med inaktiv CHB ( ubeh. pas.. genotype B+C) Reduksjonen av HBsAg kons. aksellererer over en 3- års periode før HBs- serokonversjon inntrer. HBsAg-kons. < 200 IU/ml : høy prediktiv verdi for HBs-serokonversjon i løpet av kommende år Og > 1 logs reduksjon av HBsAg i løpet av 2 år kombinert med minst 1 kvantitering < 200 IU/ml ga PPV 100% Clin Gastroenterol Hepatol 2012 ; 10: 297-302 ( 46 pas. inkludert ) 35

Årlig HBsAg-tap ved minimal virusmengde HBeAg-neg. pasienter med HBV DNA < 60 IU/ml hadde årlig HBsAg-tap på 5,76% ( REVEAL,Taiwan) 36

qhbsag og HCC AASL-guidelines: HBeAg-neg. patients with HBV DNA < 2000 IU/ml and persistently normal ALT can be regarded as inactive HBsAg carriers,who may not need antiviral therapy owing to thier low risk of HCC. 37

qhbsag og HCC 2688 taiwanesere > 28 år med CHB (genotype B og C) fulgt over 14,7 år, 191 utviklet HCC Levercirrhose ekskludert ved baseline Menn, høyere alder, høyere ALT, HBeAg+, høyere HBV DNA og genotype C predikerte HCC Årlig insidens for HCC dersom HBV DNA <2000 vs. 2000-19,999 :180/ vs 369 /100 000 personår Gastroenterol 2012; 142: 1140-9 38

qhbsag og HCC av de 191 med påvist HCC i løpet av follow up var 3 pasienter med HBsAg < 1000 og HBV DNA < 2000 (baseline og etter 3 år) 39

Komb. av HBV DNA< 2000 og qhbsag: god prediktor for HCC-utvikling Ved subanalyse : Hos HBeAg-neg. med HBV DNA < 2000 IU var qhbsag en uavhengig prediktor for for HCC-utvikling. Med HBV DNA < 2000 + HBsAg < 1000 vs HBsAg > 1000: 58,2 vs 326,1 (meget liten risiko) (like stor risiko som med HBV DNA 2000-19.999 alene) 40

Inaktiv HBsAg+ / eag- bærer (EASL anbefaling) HBsAg-konsentrasjon gjenspeiler mengden av HBV ccc-dna intracellulært Anbefalt oppfølging: Livslang oppfølging. Første året kontroll med ALT og HBV DNA hver 3-4 mnd, deretter ALThver 6 mnd. og periodisk måling av,hbv DNA og qhbsag. ----------------------------------------------------------------------------------------- Sann inaktiv HBsAg-bærer karakteriseres ved : HBV DNA < 2000 IU/ml + HBsAg titer < 1000 IU/ml (Kun data fra non-cirrhotiske pasienter!) 41

Oppsummering: qhbsag og NA-terapi 42 1) HBsAg-reduksjon mindre uttalt enn ved Peg-IFN-terapi 2) HBsAg reduksjon mer uttalt hos HBeAg+ enn hos HBeAg-neg pasienter 3) HBsAg-reduksjon oftest mest uttalt det første året,deretter relativt stabilt under terapi med tenofovir hos HBeAg+ - pas. 4) Tidlig HBsAg-reduksjon hos dem som får HBeAg-seokonversjon

Oppsummering: qhbsag og NA-terapi hos HBeAg+ En rask HBsAg-reduksjon (i løpet av det første året) har vært relatert til høyere HBeAg-tap (under behandling med telbivudine og tenofovir). 43

Konklusjoner ved å inkludere qhbsag: 1) Anvende stoppregelen hos HBeAg-pos/eAg.-neg etter 3.mnd. beh. 2) Peke ut de fleste (alle?) non-cirrhotiske sanne inaktive bærere: (qhbsag < 1000 og HBV DNA < 2000) 4) Peke ut non-cirrhotiske med minimal risiko for progressiv leversykdom og HCC (qhbsag < 1000 og HBV DNA < 2000) 44

Uavklart problemstilling Mhp SVR og relapse: Entydelige qhbsag-data mangler mht predikering av SVR og relapse av NApasienter som avslutter behandling 45