HIV-infeksjon (B24) (Sist endret )

Transkript

1 Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret ) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi ved HIV-infeksjon ( Highly Active Antiretroviral Therapy, HAART-behandling), som i betydelig grad har endret leveutsiktene for personer med HIV-infeksjon, og i dag kan flertallet av pasienter som behandles med medikamenter og som klarer å gjennomføre behandlingen følges poliklinisk og leve et tilnærmet normalt liv. Noen med HIV smitte bevarer sitt immunforsvar (målt ved antall CD4 positive T-celler) uten behandling til tross for økt virusmengde i blodet. Behandling kurerer ikke infeksjonen, men virusmengden (HIV- RNA) i blod reduseres og immunforsvaret bedres. For vurdering kreves uttalelse fra spesialist i infeksjonsmedisin. Ubehandlet HIV-infeksjon C4 R1 Avslag Stabil siste 3 år: Forsikringstiden begrenses til 5 år - CD4 > 300 pr µl. - Virusload < kopier/ml. - Ingen HIV-relaterte kliniske manifestasjoner. - Regelmessig oppfølging av infeksjonsmedisiner, optimal adherence, ikke co-infeksjoner (hepatitt B, C). - Tilfredsstiller kriteriene i skjemaet Forespørsel til infeksjonsmedisiner. Behandlet HIV-infeksjon C4 R1 Avslag Stabil siste 3 år: Forsikringstiden begrenses til 5 år - CD4 > 200 pr µl. - Virusload <50 kopier/ml. - Ingen HIV-relaterte kliniske manifestasjoner. - Regelmessig oppfølging av infeksjonsmedisiner, optimal adherence, ikke co-infeksjoner (hepatitt B, C). - Ingen alvorlige bivirkninger av behandlingen. - Tilfredsstiller kriteriene i skjemaet Forespørsel til infeksjonsmedsiner. Ved opplysninger om stoffmisbruk: Se også bedømmelsen for dette.

2 Skjema for HIV-infeksjon (HIV) FORESPØRSEL TIL INFEKSJONSMEDISINER Ovennevnte søker forsikring i vårt selskap, og opplyser at han/hun er HIVpositiv. Nevnden for helsebedømmelse er et samarbeidsorgan underlagt Finansnæringens Hovedorganisasjon, hvor de fleste forsikringsselskaper som selger livsforsikringer i Norge er tilsluttet. Nevnden har anbefalt til norske forsikringsselskaper at personer med HIVinfeksjon kan få livsforsikring på visse vilkår. For å avklare hvorvidt ovennevnte fyller de anbefalte kriteriene for å kunne få tegne livsforsikring (forsikring ved død), bes følgende spørsmål besvart. Hvor lenge har han/hun vært fulgt av deg/ved denne avdelingen? Hvor lenge har han/hun vært kjent HIV-positiv? Antatt smittetidspunkt: Hvis ingen medikamentell behandling nå: har han/hun brukt anti-hiv medikamenter tidligere? hvis ja - hvilke? - i hvilket tidsrom? - årsaker til at behandlingen er avsluttet: er han/hun i et regelmessig kontrollopplegg nå? vil han/hun ønske og klare å følge et medikamentelt behandlingsopplegg på et senere tidspunkt dersom dette finnes medisinsk indisert? Hvis medikamentell behandling nå: hva slags behandling får han/hun? hvor lenge har han/hun fått denne behandlingen? har, eller har han/hun hatt, bivirkninger av behandlingen? vil han/hun klare å gjennomføre behandlingen videre? har han/hun full virussuppresjon (< 50 kopier/ml)? tar han/hun medikamentene slik de er foreskrevet? Side 1 av 2

3 For alle: CD4 tall fra siste 12 mndr (høyeste og laveste verdi): virusmengde (virusload, kopier/ml)fra siste 12 mndr (høyeste og laveste verdi): har han/hun hatt HIV-relaterte symptomer/sykdommer, i såfall hvilke: hvordan følger han/hun behandlingsopplegget? hvordan er adherence og samarbeidet med behandlende avdeling? har han/hun problemer med å forstå eller følge rådene om behandlings- og oppfølgingsopplegg? har han/hun andre infeksjoner (spesielt hepatitt B/C)? har det vært gjort resistensundersøkelse mot anti-hiv medikamenter? stoffmisbruk? Andre kommentarer (særlig knyttet til samarbeid, vilje og evne til å gjennomføre behandlingen, prognose)? Side 2 av 2 Sist endret

4 HIV-INFEKSJON Epidemiologi I Norge var det pr registrert HIV-positive personer, 1950 menn og 843 kvinner (70% menn, 30% kvinner). 46% av de HIV-positive er smittet heteroseksuelt, 32% er smittet homoseksuelt og 17% via sprøytebruk. I 2003 var det en kraftig økning av smitte blant menn som har sex med menn (57 nye tilfeller). Det kommer fortsatt et forholdsvis stort antall HIV-smittede asylsøkere og innvandrere til Norge. Insidensen av HIV-infeksjon varierer betydelig i ulike deler av verden. Patogenese Etter smitte angriper HIV spesielle celler i immunapparatet (de CD4 positive T- lymfocyttene) som spiller en sentral rolle i immunreguleringen og immunforsvaret. Med tiden utvikles hos mange en gradvis økende immunsvikt, og det oppstår ulike infeksjonssykdommer og kreftformer. Behandling Forløpet av HIV-infeksjonen endret seg etter at det første anti-hiv-midlet zidovudin ble tilgjengelig i Dette midlet hadde en viss, men forbigående effekt. Det store gjennombruddet kom i 1996 da man tok i bruk kombinasjonen av tre ulike antivirale midler ( Highly Active Antiretroviral Therapy, HAART-behandling). Hos de fleste pasientene har denne behandlingen meget god effekt både på immunforsvaret (målt ved antallet CD4-positive T-lymfocytter i blod) og på virusreplikasjonen (målt ved kvantitering av HIV-RNA i plasma). Målet med behandlingen er å undertrykke virusreplikasjonen for å redusere virusmengden i blod, helst til under det nivå vi kan måle ( full suppresjon ; HIV-RNA i plasma kan ikke påvises), slik at et godt immunforsvar gjenopprettes (målt ved antallet CD4-positive T-lymfocytter). I dag kan flertallet av pasienter som behandles med medikamenter og som klarer å gjennomføre behandlingen følges poliklinisk og leve et tilnærmet normalt liv. Helt avgjørende for et godt behandlingsresultat er imidlertid at pasientene forstår de råd og anvisninger de får, og at de klarer å følge opp behandlingen og kontrollene. Det er også flere HIV-positive som følges uten behandling, med tilfredsstillende immunstatus, over lang tid. En forutsetning for optimale leveutsikter også hos denne gruppen pasienter er at de følger anbefalte råd og kontrollopplegg. HIV-positive pasienter som får anti-hiv behandling, kontrolleres vanligvis hver 3. mnd., ubehandlede pasienter kontrolleres vanligvis hvert halvår. Indikasjon for behandling Immunstatus bedømmes i hovedsak ut i fra antallet CD4-positive T-lymfocytter i perifert blod. Indikasjon i Norge for antiviral behandling er når antall CD4-positive T-lymfocytter < pr µl blod. Man måler også rutinemessig virusreplikasjonen i perifert blod (antallet HIV-RNA kopier pr ml). Effektiv behandling - full suppresjon er når antallet er <50 kopier pr ml. En økning av antallet viruskopier hos pasienter som får medikamentell behandling kan bl.a. skyldes økende resistens mot medikamentene, som kan være forårsaket av at disse ikke tas regelmessig. Spesielle forhold Det er spesielle forhold knyttet til HIV-infeksjonens forløp, virusreplikasjonen, pasientens immunstatus og derigjennom leveutsiktene for den HIV-positive. Ubehandlet HIV-infeksjon. HIV-positive med tilfredsstillende immunforsvar hvor det ikke er indikasjon for behandling, følges med regelmessige kontroller. De kan ha samme leveutsikter på 5-10 års sikt, som pasienter på HAART-behandling.

5 Adherence ( samarbeid, følge legens råd ). Pasienter som får anti-hiv-behandling må bruke medikamentene regelmessig (vanligvis 2 ggr/dag). Det kan oppstå plagsomme bivirkninger, og behandlingen kan også ha langtids uønskede effekter. Det kan være krevende å følge kontrollopplegget som slik behandling forutsetter. En forutsetning for et optimalt behandlingsresultat er derfor at pasientene samarbeider godt, forstår råd og beskjeder, og følger den behandlende leges forordninger, kfr. skjemaet Forespørsel til infeksjonsmedisiner. Resistens. Flere pasienter utvikler resistens mot ett eller flere anti-hiv medikamenter. Risikoen for dette er særlig stor dersom medisinene ikke brukes som foreskrevet. Mistanke om resistens kan avdekkes ved kvantitering av HIV-RNA i plasma, som gjøres rutinemessig ved hver kontroll. Man kan også gjøre resistensbestemmelse: da påvises resistens-assosierte mutasjoner i viruset. Utvikles resistens, øker virusreplikasjon, og immunforsvaret svekkes; CD4-tallet vil falle og HIV-relatert sykdom kan utvikles. Resistens som oppstår vil arkiveres, og dermed begrenses utvalget av effektive medikamenter. Å ta medikamentene som foreskrevet ( adherence ) er derfor på lang sikt avgjørende for behandlingsresultatet. Sammenfatning Inntil behandlingsgjennombruddet kom i 1996 med HAART-behandling, var HIV-infeksjon en meget alvorlig sykdom, med stor sykelighet og høy dødelighet. I dag er leveutsiktene for HIV-positive langt bedre. Dette gjelder både for de ubehandlede med intakt immunforsvar, og de som får og følger opp den medikamentelle behandlingen. Fortsatt er det en overdødelighet i gruppen HIV-positive. Det er imidlertid godt dokumentert at overdødeligheten i spesielt utvalgte grupper HIV-positive, kan sammenlignes med dødeligheten for pasienter med vellykket behandling for enkelte kreftsykdommer, som tilbys forsikring. Forløpig mangler imidlertid resultater fra langtids oppfølging, fordi systematisk moderne behandling kun har vært tilgjengelig i begrenset tid. Referanser CASCADE collaboration. Determinants of survival following HIV-1 seroconversion after the introduction of HAART. The Lancet 2003; 362: Deeks S G. Treatment of antiretroviral-drug-resistant HIV-1 infection. The Lancet, 2003; 362: Frøland S S. 20 år med AIDS i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:3178. Jaggy C et al. Mortality in the Swiss HIV Cohort Study (SHCH) and the Swiss general population. Reserarch letter. The Lancet 2003; 362: MSIS-rapport nr 8, Paterson DL et al. Adherence to Protease inhibitor Therapy and Outcomes in Patients with HIV Infection. Ann Intern Med 2000;133:21-30.