Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)



Like dokumenter
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

EbolaVirusDisease EVD

Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak)

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Noen helseberedskapstemaer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

CBRNe-senteret Akuttmed.avd., Med. klin. Oslo universitetssykehus HF PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo, Norge (kontortid)

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Fylkesmannen i Østfold. Postboks MOSS

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Utgave EVD 1.0 [oppdatert , E.R.N.] NESTE OPPDATERING: NOVEMBER 2014

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Nordlandssykehuset. Bodø. Vesterålen. Nytt sykehusbygg i Bodø Lofoten

Ebola i Vestafrika Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Samarbeidsrutine ved

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Norovirus i helseinstitusjoner

Mistanke om snoking i kjernejournal

Kommuneoverlegen i Midtre Namdal. Orientering fra prosjektleder

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.


CBRNe CBRNe og og helsevesenet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Disclaimer. Background. Jeg er ikke infeksjonsmedisiner, mikrobiolog eller smi0eoverlege Jeg eier aksjer i Epiguard AS (smi0evern)

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Smittemåter og smittespredning

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Tjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.

Tjenesteavtale 3 og 5

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Sektor helse og velferd

Til ansatte i Overhalla kommune

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Oppfølging av meslingetilfeller

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Beredskap i Gildeskål

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

Mottak for seksuelle overgrep (MSO) ved SSHF. Regionale samarbeidsutvalg - RS

Psykiatrisk Ambulanse

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten /Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp?

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Smittevern ved ebolavirussykdom

Sørlandets sykehus HF 08. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Forum 2015 Når ebola leker gjemsel med alle ledelsesledd Risikovurdering og prioritering. 15. oktober 2015

Legevaktbil Tønsbergregionen LV. Tønsberg LVB

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Transkript:

Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelser ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD- Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker, utgave 2.0. 27.10.14. http://www.fhi.no/dokumenter/645538e033.pdf Varslingsplikt Varslingsplikt: Ambulanse skal umiddelbart varsle AMK ved mistanke om EVD. AMK er pålagt å varsle AMK-lege, infeksjonsmedisiner (se under) og kommunelege, evt. Folkehelseinstituttet. Ved oppdrag av en slik art, vil det bli en beredskapsforhøyning ved sykehuset. Avdelingssjef skal bli varslet om hendelsen. Ikke forberedt oppdrag med mulig/ sannsynlig EVD. Ambulansepersonell mistenker ebola-sykdom først etter samtale/ undersøkelse av pasienten I tilfeller der ambulansepersonell mistenker at pasienten kan være smittet med ebola (se tabell for vurdering av smitterisiko) og har symptomer forenelig med EVD: Influensasymptomer som o hodepine o feber o uttalt slapphet o muskelsmerter o sår hals evt. etterfulgt av oppkast, diaré, utslett nyre- og leversvikt evt. indre og ytre blødninger Ved SIV skal Infeksjonsmedisinsk bakvakt (tlf 1088) konfereres ved enhver henvendelse om mulig ebolasmittet pasient. Dette skal alltid gjøres via AMK. Ved STHF skal overlege ved infeksjonsenheten konfereres (35004863) (nyrevakt benyttes ellers i døgnet mobil 959 32 516), ved enhver henvendelse om mulig ebolasmittet pasient. Dette skal alltid gjøres via AMK. Ved mistenkte tilfeller om bord på fly skal kommuneoverlege bli kontaktet umiddelbart og vurdere smitterisiko og behov for ytterlige tiltak. 1

Ved behov for rask / umiddelbar transport til sykehus (hastegrad rød, oransje, gul) Ordinært ambulansekjøretøy benyttes Ambulansepersonell ifører seg personlig smittevernutstyr, se anbefalt personlig beskyttelsesutstyr Det opprettes om mulig, en ekstra beskyttelsesbarriere rundt pasienten i form av plastunderlag (bobleplast). Selvpustende pasient påsettes ånderettsvern 1883+ Mottaende sykehus varsles umiddelbart av AMK for klargjøring av isolatrom og for å kunne bistå ambulansepersonell med rens/draktavkledning etter avlevering Pasientens tilstand og transportavstand til sykehus avgjør valg av sykehus: - Primært skal innleggelse skje ved høysikkerhetsisolatet ved OUS Ullevål - Sekundært SIV eller STHF - Tertiært ved annet lokalt sykehus med isolat og infeksjonsmedisinsk avdeling Forberedt oppdrag med mulig/sannsynlig EVD Akutte/ haste oppdrag I tilfeller der medisinsk operatør på AMK under utspørring av innringer mistenker / får opplysninger om at pasienten kan være smittet med ebola (se tabell for vurdering av smitterisiko) og har symptomer forenelig med EVD, skal: Ambulansen varsles etter vanlige rutiner og informeres om EVD-mistanke Infeksjonsmedisinsk bakvakt ved SIV eller overlege ved infeksjonsenheten ved STHF (nyrevakt på kveld og natt) kontaktes for medisinsk rådgivning. Ved mistenkte tilfeller om bord på fly skal AMK kontakte kommunelegen for vurdering av smitterisiko og videre tiltak Ambulansepersonell ifører seg personlig beskyttelsesutstyr(se anbefalt personlig beskyttelsesutstyr), ved behov for øyeblikkelig hjelp ytes nødvendig akutt helsehjelp Bestilte oppdrag Rekvirering av ambulansetransport skjer gjennom AMK etter vanlige rutiner. I tilfeller der AMK mistenker at pasienten kan være smittet med Ebola virus (se tabell for vurdering av smitterisiko) og har symptomer forenelig med EVD, skal infeksjonsmedisinsk bakvakt ved SIV eller overlege infeksjonsenhet ved STHF (nyrevakt kveld og natt) kontaktes for rådgivning. Planlagte transporter Ved planlagt transport eller overflytting mellom sykehusene benyttes personell med kjennskap til transportisolator. 2

Vurdering av grad av risiko for at pasienten er smittet ut fra eksponering for ebola virus Henvendelser til AMK, legevakt, fastlege og sykehus som gir mistanke om Ebola- virussykdom, vurderes ut fra estimert smitterisiko og kliniske tegn, slik disse til enhver tid er beskrevet på Folkehelseinstituttets hjemmeside. Vurdering av mistenkt ebolavirussykdom baseres på tre hovedspørsmål: 1. Har vedkommende vært i endemisk område i løpet av de siste 21 dagene? Hvis ja; 2. Har vedkommende vært i kontakt med mistenkt/bekreftede ebola-syke personer? - og; 3. Har vedkommende selv symptomer forenlig med ebolavirussykdom? Hvilke? * Hvis spørsmål (2) besvares JA benyttes tabell til å estimere risiko for smitte http://www.fhi.no/tema/ebola/raad-til-helsepersonell#ehandbook1113701, rådene er oppdatert 07.10.14 * Helsepersonell som har arbeidet med EVD under organsiserte forhold og benytter adekvat beskyttelsesutstyr, vil normal bli vurdert under lav risiko for smitte. Ambulansepersonellet skal tilstrebe og fjerne synlig tilsølning av kroppsvæsker i omgivelsene hos pasienten, for å hindre ytterligere smittespredning. Tilsølningen skal tørkes opp og medbringes som smitteavfall og håndteres etter gjeldene prosedyre for håndtering av smittefarlig avfall. Deretter skal overflaten desinfiseres etter vanlig rutine med Perasafe. 3

Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr - se veiledning Ebola smittesett, utvidet luftsmitte, en beskrivelse av teknikk for påkledning og avkledning Åpning mellom pasient og førerkabin tilstrebes å tettes med plast og tape hvis mulig. Påkledd beskyttelsesutstyr skal kun tas av med assistanse fra trent personell fra sykehuset. Ambulansen er ikke lufttett, altså det er ikke en sikker sone i førerkupe ved potensiell luftsmitte. Dette innebærer at sjåfør må bruke likt beskyttelsesutstyr som pasientbehandler, også under transporten. Medisinsk utstyr som ikke forventes benyttes, ambulansearbeidstøy og personlige eiendeler (ink. mobiltelefon) pakkes i egne plastposer og tilstrebes å settes i følgebil (evt. i førerkabin). Standard operasjonshette Heldekkende vernedrakt med hette. (Microchem 3000, EN 14126:2003 + AC:2004) Fotposer (Microgard) Ånderettsvern FFP3 (3M Aura 1883 +). Skjegg er uforenlig med FFP3 ånderettsvern. Personell med skjegg skal fjerne dette. Tettsittende beskyttelsesbriller (ATOPEPSI). Innerhansker (EN 374-2 med nivå 3 beskyttelse. Ansell, Touch N Tuff) Disse hanskene skal være innerst, deretter skal du ikle deg ytterhanskene. Utenfor ytterhanskene skal du ha på ytterligere et par innerhansker. Ved enhver berøring av pasient eller potensielt smittestoff, skal ytterste lag hansker byttes. Ytterhansker G 31 H (EN 374-2 med nivå 3 beskyttelse). Heldekkende visir med festestrikk rundt hodet (Bollè). Brukes av behandlende personell som ekstra beskyttelse mot aerosoler og dråper ved utførelse av prosedyrer og ved annen tett pasientkontakt. Brukes utenfor de tettsittende beskyttelsesbrillene. Duct tape (til taping av evt. rifter i drakt eller evt. potensielle åpninger for eksempel mellom drakt og hansker) Plastforkle Spesialutstyr CBRNe vernedrakt med tilhørende gassmaske og kullfilter. Brukes ved risikofylt håndtering av pasient med stor lekkasje av mulig smitteførende kroppsvæsker (for eksempel bæring, avkledning og vasking av pasient som er tilgriset av oppkast, blod og avføring). Innsats i denne type drakt er lite egnet, og bør begrenses til 1 time pga varmeutvikling. Anbefales derfor ikke som primærutrustning. Anbefalt beskyttelsesutstyr til smittebærer 1. Selvpustende pasient påsettes ånderettsvern 1883+. 2. Det opprettes om mulig, en ekstra beskyttelsesbarriere rundt pasienten i form av plastunderlag (bobleplast). 3. Ved håndkontakt med mistenkt smittemateriale skal ytterste hanske byttes umiddelbart. Oppfølging etter gjennomført oppdrag Personell fra sykehuset skal assistere ambulansepersonell med korrekt desinfisering og avkledning av personlig verneutstyr, slik det er beskrevet i Faglig råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD-Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker, 22.09.14). vedlegg 5. 4

Kjøretøy tas ut av drift etter avlevering av pasient for desinfisering/ avfallshåndtering, slik det er, Faglig råd for prehospital håndtering, vedlegg 4 og 5 Ved lav eller høy risiko for smitte tas ambulansen ut av tjeneste og holdes låst inntil svar på pasientprøver foreligger. Hvis Ebola bekreftes, desinfiseres bilen i hht. Faglig råd for prehospital håndtering, vedlegg 6. Det skal vurderes om ekstra personell og kjøretøy innkalles for å erstatte bil/mannskap. Personell som har vært eksponert for kroppsvæsker fra mulig smitteførende pasient gjennom ubeskyttet kontakt (bar hud), skal raskt avkles for skånsom vask (bøtte med svamp) iført munnbind og tette briller slik at smittefarlig materiale ikke kommer i kontakt med munn/øyne/slimhinner. Evt. smittemateriale i øyne skylles umiddelbart med rikelig vann. Deretter dusj i isolatposten eller i nærmeste dusj. Tilsølte klær og engangsutstyr håndteres som smitteavfall. Ambulansepersonell som har behandlet antatt smitteførende pasient bør dusje før rent arbeidstøy tas på. Gravide og immunsupprimerte skal ikke delta i behandling eller transport av ebola-pasienter. Videre oppfølging av personellet avtales av avdelingssjef ambulanse som samarbeider med infeksjonsmedisinsk lege om videre avgjørelser. 5