Norsk sykehus- og helsetjenesteforening NSH-Nytt 2/06 NSH presenterer den nye stortingsmeldingen om omsorg...side 3 Gode erfaringer med nettbasert individuell plan...side 3 Forskningsbasert behandlingskjede for slag ved St.Olavs Hospital...side 4 Vil sykehus fortsette å være sykehus?...side 5 Når hodet begynner å ta kontroll over kroppen er den overvektige på god vei...side 6 Epikrisekravet; Helse Førde er best i klassen...side 7 D i n t v e r r f a g l i g e m ø t e p l a s s
En nasjonal plan Det er akkurat lagt fram en ny nasjonal helseplan. I Soria Moria-erklæringen ble det lagt opp til at Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert fjerde år. Den skal første gang legges frem i tilknytning til St.prp. nr. 1, Statsbudsjettet i oktober. Det mangler ikke på planer, vi har opptrappingsplanen, kreftplan, individuelle planer strategiske planer, handlingsplaner og plan for brukermedvirkning. Nettopp dette gjør at tiden er moden for en nasjonal helseplan for å trekke opp en ramme for utviklingen av helsetjenesten. I mai måned ble det sendt ut et foreløpig høringsutkast som var ganske beskrivende i sin form, mens veivalgene ikke var tydeliggjort. Det er stor interesse for planen og det gjør at mange vil sende inn sine høringssvar før sommeren. Derfor har vi store forventninger til den endelige planen som kommer i oktober. NSH er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet for å få til en lansering av den nasjonale helseplanen når den legges frem. NSH har det siste året arrangert en tankesmie i samarbeid med ukebrevet Mandag Morgen. Tankesmien har hatt 16 medlemmer som har diskutert fremtidens pasient, fremtidens helsearbeider og organisasjonsmodell, forebygging, finansiering og prioritering. Vi har laget inspirasjonsnotat til hver av de fem hovedområdene og det er verdifull lesning både om norske og internasjonale forhold. Informasjon kan lastes ned fra våre nettsider www.nsh.no om omsorg, der hovedtema blir framtidas former for omsorg og assistanse til eldre, mennesker med funksjonshemming og andre med behov for bistand. Likeledes har vi en spennende tverrfaglig helsefaglig utdanningskonferanse i slutten av oktober. Hva forventer helseforetakene av nyutdannet helsepersonell og hvordan skal vi få til et godt samspill mellom høgskoler og helseforetak er noen sentrale spørsmål som stilles. I tillegg tenker vi lengre frem; hvilke behov skal fremtidens helsepersonell møte, om 5-10-15 år? Utdanner vi helsepersonell for fremtiden? NSHs tradisjonsrike Psykiatri- og ruskonferanse blir 11. og 12. oktober. Opptrappingsplanen, akuttpsykiatri, ulik praktisering av tildeling av rett til nødvendig helsehjelp og asylsøkere og psykisk helse er noen av stikkordene. Følg med på NSHs nettsider for mer informasjon. Første halvår har vært preget av svært høy aktivitet i NSH med mange konferanser og mange deltakere. Sekretariatet har slitt med for lav bemanning i en lengre periode, men fra høsten regner vi med at ting har kommet på plass, slik at vi kan begynne forberedelsene til NSHs 70-års jubileum i 2007. NSHs konferanseprogram for høsten 2006 begynner å ta form. I oktober har vi en konferanse om den nye Stortingsmeldingen Med sommerlig hilsen Erik Normann, styreleder
NSH presenterer den nye omsorgsmeldingen tirsdag 10. og onsdag 11. oktober. Stortingsmeldingen kommer mandag 9. oktober, og tar for seg framtidas former for omsorg og assiastanse til eldre, mennesker med funskjonshemming og andre med behov for bistand. Vi vil få store utfordringer med raskt økende eldrebefolkningen i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet presenterer noen strategier for å møte framtidas omsogrsutfordringer og noen tiltak for å styrke lokal pleie- og omsorgstjeneste samt spesialisthelsetjenesten. NSH har lagt opp til et meget aktuelt program over to dager, se på www.nsh.no NSHs konferanse om brukermedvirkning NSHs konferanse om brukermedvirkning 1. og 2. juni 2006 En bred sammensatt konferanse med deltakere fra brukerråd, brukerorganisasjoner, helseforetak og høgskoler som ble innledet av Finn Aasheim og Ann Nordal fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Aasheim og Nordal orienterte om SHdirs nye plan for brukermedvirkning som er utarbeidet i samarbeid med brukerorganisasjonene. Den nye planen sendes ut i juni. Et av hovedmålene for psykisk helse mot 2008 er å involvere brukere og å gi dem innflytelse. - Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen, sier rådgiver Ann Nordal i SHdir. Kunnskap og oversikt Den nye planen for brukermedvirkning er ment som hjelp for brukere av tjenestene til å få mer kunnskap om brukermedvirkning, og til å få en oversikt over formelle krav som foreligger. Den skal gi oversikt over mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen. - Rapporter fra NIBR og SINTEF viser at brukere og pårørende opplever at de ikke får nok informasjon, og at de ikke får medvirke. Det var derfor behov for en plan som kan stimulere til videreutvikling av brukermedvirkning i tjenesteapparatet, sier Nordal. God effekt Brukermedvirkning innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk. Foruten å være en lovregulert rettighet og et gode i seg selv, har brukermedvirkning en terapeutisk effekt. Det er også et viktig virkemiddel for å forbedre tjenesten. Individuell plan - et viktig hjelpemiddel for et godt samarbeid Alle som behandles i psykisk helsevern har rett til en individuell plan. Det samme gjelder ved behov for langvarige og koordinerte tjenester i kommunene. Planen skal bidra til å klargjøre ansvarsforhold og samordne tiltak og tjenester. Således skal planen angi hva slags behandling pasienten kan forvente å få, hvem som skal gi den og til hvilken tid. Individuell plan kan være sammensatt av flere delplaner som ivaretar de behovene en pasient har, for eksempel behandlingsplan og opplæringsplan. Utfordringen for mine hjelpere er at det er min plan, min journal!, sa Ole Jo Vold om sin nettbaserte individuelle plan Anne Hollingen er prosjektleder for utbredelse av nettbasert individuell plan i Helse Midt-Norge. Møre og Romsdal har vært et av pilotfylkene som har prøvd ut dette innen psykisk helsevern med 45 brukere. Ole Jo Vold har vært deltaker i dette prosjektet og fortalte om sine erfaringer, og han var veldig fornøyd med å være koordinator. - Det er mange fordeler med en nettbasert plan; den er oppdatert til enhver tid med mine ønsker og krav og det samme for mine hjelpere. - Jeg har selv opplevd hvor mye utskifting det er av helsepersonell og da er det en stor trygghet at alle har lest min plan før de kommer på hjemmebesøk, sa Ole Jo Vold. - Jeg har selv unngått innleggelse fordi jeg selv kunne sitte og skrive inn mine problemer og beskrive hvordan jeg følte det og så be min kontaktsykepleier lese det. Når jeg har time hos min psykiater, kan vi begynne direkte på det som er vanskelig og ugreit i stedet for å bruke tid på å oppsummere hva som har skjedd siden sist, og psykiateren er oppdatert for han har lest min plan. Ved å bruke den nettbaserte planen slipper jeg å bruke mye tid på å ringe eller bestille time for småting. Når jeg er innlagt har både sosialkontor, trygdekontor, kontaktsykepleier og psykiater fått beskjed. Det virker mye lettere og alle snakker med alle, avsluttet Vold.
Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten på St. Olavs Hospital En forskningbasert slagbehandlingskjede Bent Indredavik NSH og Kunnskapssenteret samarbeidet om en dagskonferanse om kunnskapsbasert praksis 4. mai. En av innlederne var Bent Indredavik, som har jobbet mange år ved slagenheten ved St. Olavs Hospital. Indredavik har gjort et banebrytende arbeid for aktiv og strukturert behandling av pasienter med hjerneslag som er godt kjent internasjonalt. Hovedspørsmålet for Forskningsprogrammet for slagbehandling ved St. Olavs Hospital har vært: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Slagpasientens forløp Og oppgaver så bør løses i forløpet. Inndeling fra Slagenheten -Trondheim I litteraturen fant vi mye synsing og tro, men lite viten. Ingen medikamenter, operasjoner, rehabiliteringstiltak eller andre tiltak med dokumentert effekt. - Vi ble opprørte, sa Bent Indredavik. - Vi mente personer som blir rammet av en så alvorlig sykdom som hjerneslag hadde krav på å bli møtt av helsepersonell som behandler ut fra forskningsbasert kunnskap,ikke ut fra synsing og tro! Vi har da prøvd i det små med begrensede ressurser å bidra til mer dokumentasjon, sa Indredavik. Hva kjennetegner slagpasienter? Alder > 60 år > 90 % Hjertesykdom > 50 % Hypertoni > 50 % Tobakk > 40 % Høy kolesterol > 30 % Atrieflimmer > 25 % Tidligere slag > 20 % Tidl hjerteinfarkt > 20 % Diabetes > 20 % TIA < 15 % Høygrad carotisstenose < 10 % Komplikasjoner akutt > 80 % Vår hypotese var at det er ikke nok kun å behandle fokal lesjon i hjernen. En bred tilnærming med behandling av hele pasienten i ulike faser er nødvendig for å oppnå gode behandlingsresultater, altså en behandlingskjede. Konklusjon: En slagbehandlingskjede koordinert av et ambulerende team, med fokus på nært samarbeid med primærhelsetjenesten og tidlig utskrivning til hjemmet, og mer rehabilitering mens pasienten bor hjemme ser ut til å: øke funksjonsnivå øke livskvalitet redusere opphold i institusjon redusere kostnader - sammenlignet med tradisjonell slagbehandling Kostnader versus alvorlighet av slaget Funksjonsnivå dag 3-5 sier mye om framtidige kostnader: Ranking Funksjonshemning NOK 0-1 Ingen/helt lett 150 000 2-3 Moderat 450 000 4-5 Alvorlig 800 000 Hvis vi ved effektiv akuttbehandling kan redusere funksjonshemming, har det i tillegg til betydningen for den enkelte pasient også økonomisk meget positive implikasjoner. Ved hyperakutt innleggelse kan mange pasienter flyttes ett eller to trinn opp i funksjonsnivå. Vi har ikke råd til å la være å gi god akuttbehandling! Hjerneslag bør behandles like raskt som hjerteinfarkt! Slag er fortsatt farlig, men litt mindre farlig hvis vi bruker forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis og: Etablerer raske/gode prehospitale tjenester Behandler slagpasienter i evidencebaserte slagenheter Samarbeider med primærhelsetjenesten om tidlig utskriving og mye av rehabiliteringen mens pasienten bor hjemme. Hjerneslag bør behandles like raskt som hjerteinfarkt og her er helsepersonells holdninger et problem for å implementere denne kunnskap, avsluttet Bent Indredavik. Alle pasienter med symptomer på akutt hjerneslag skal innlegges som øyeblikkelig hjelp WHO og Statens Helsetilsyn Slagenhetmodellen utviklet i Trondheim er den slagenhetmodellen som er best dokumentert Cochrane Collaboration Behandling av akutte slagpasienter som ikke skjer i en slagenhet kan ikke lenger anses som akseptabelt, sa den svenske socialstyrelsen i 2005. I Norge får fortsatt bare 2 av 3 slagenhetbehandling.
Vil sykehus fortsette å være sykehus? Tekst: Knut Bergsland Sykehusutbygging mot 2025 - en samarbeidskonferanse mellom NSH og Arkitektforum for helsebygg På konferansen ble sykehusbegrepet tøyd, vridd og strukket, både i overordnet funksjonsfordelingsperspektiv og på mer detaljert nivå. Det ble også spurt om vi i det hele tatt vil ha sykehus slik vi kjenner de i dag om 20 år. Lokalsykehusenes innhold Det er mye som stenger for forståelsen av sykehuset både som begrep og innhold. Vi vet for lite om sykehusene i dag, og vi har lite oversikt over kreftene som påvirker blant annet konsekvensene av digitalisering og teknologiutvikling. Tarald Rohde fra SINTEF Helse pekte på at sykehusene er for orienterte mot de kliniske spesialitetene, og at dette stenger for å forstå sykehusenes funksjonelle innhold. Lokalsykehusene ble viet oppmerksomhet fra flere, som Tor Øystein Seierstad fra Helse Finnmark som mente at lokalsykehusene i dagens versjon neppe hadde noen framtid. Man må tenke og utforme behandlingskjeder bygget på at sykehusene skulle ha både breddekompetanse og spisskompetanse, tenke kjeder i stedet for revir og innhold i tjenesten i stedet for hus. Myndighetene bidrar i dag ikke til å drive fram den viktige diskusjonen om lokalsykehusenes innhold. Politikken så langt synes å være ikke en stein skal bli snudd. Behandlingstun Direktør Unn Teslo la fram de positive erfaringene med behandlingstun i sengeområdene ved Ringerike sykehus. Hvert behandlingstun, eller sengetun, har 8 senger - bare ensengsrom. Den T-formede løsningen av sengeområdene gjorde hvert tun fritt for gjennomgangstrafikk. Dette skapte ro og trygghet i sengeområdet, og bedre forhold for pasienter, pleiere og leger. Mungo Smith Arkitekt Mungo Smith fra England presenterte lokalsykehuset i Kidderminster, et prisbelønt, ombygd sykehus i Midt-England med en rekke kvaliteter. For å skape godt dagslys til de aller fleste rom ble det laget en sentral lysgård i det tradisjonelle sykehusbygget. Dette gjorde det mulig å lage et publikumsvennlig bygg, med et godt trafikkmønster. Kvalitetsnivået var høyt, med parkett på gulvet i det sentrale området. Konferansen samlet 170 deltakere, og presentasjonene finner du på www.nsh.no Må prioritere strengere Stadig større krav til kostnadskutt ved sykehusene fører til strengere medisinske prioriteringer. Det kan bety økte forskjeller i behandlingstilbudet. Medlemmer av tankesmien Visjon helse 2015 advarer helseminister Sylvia Brustad mot manglende fokus på å etablere systemer og insentiver for mer enhetlig behandling av pasienter. Sprikende praksis fører til at hver helseregion bygger opp overlappende ekspertise og utstyr. Det fører til mindre helse per krone, og lavere kvalitet på behandlingene. Tankesmien mener at det haster, for de venter et betydelig økende press mot ressursene i helsetjenesten de neste fem årene. Dette presset har ikke helsevesenet et system for å håndtere. Konsekvensen kan bli en kraftig utgiftsvekst i en sektor som de siste årene har est ut. Problemet er at helsemyndighetene og helseregionene mangler data og styringssystemer som standardiserer riktig og kostnadseffektiv behandling av ulike sykdommer. Dermed overlates beslutninger om behandling og prioritering av pasienter til legene, pasientgrupper eller politikere og resultatene spriker i alle retninger. Tilfeldigheter som bosted og sosial status avgjør ofte hvem som får behandling. Uansett hvilket område vi ser på, så er det store regionale forskjeller. Hvor lenge blir det akseptert? Flere av tankesmiens medlemmer peker på at manglende nasjonale retningslinjer for behandling vil forsterke disse allerede store forskjellene. Beslutninger fattes på grunnlag av preferansene og kompetansen til den enkelte lege. Tankesmien har hatt 5 samlinger hvor temaene har vært: fremtidens pasient, fremtidens helsearbeider og organisasjon, modeller for forebyggende helsearbeid, finansiering og prioritering. Til hver samling er det laget inspirasjonsnotater som er bygget på grundig research og analyser. Disse inspirasjonsnotatene kan hentes på våre nettsider: www.nsh.no
Pasientenes rolle i fremtidens sykehus Tekst: Solveig Gram, Mandag Morgen Sykehusutbygging mot 2025 Pasientenes forventninger og krav til sykehusene vil fortsatt øke de kommende år. Samtidig vet vi svært lite om hvordan pasientene reelt opplever sykehusene i dag. Derfor bør det satses på forskning på området allerede nå, mener Pernille Weiss Terkildsen. Pasientenes oppfattelse av sykehusene bør spille en langt større rolle enn i dag. Det var hovedargumentet fra Pernille Weiss Terkildsen, som leder sundhedsafdelingen i det danske arkitektfirma Arkitema. For det første vet man i utgangspunktet svært lite om dem, for det andre vil pasientene forvente bedre og mer individorientert service. For det tredje vil de som betaler MED KROPPEN I HODET Tekst: Bitten Munthe-Kaas NSHs Brukermedvirkningskonferanse - Ved sykelig fedme har kroppen gått sin egen vei og tatt kontrollen over matinntaket. Når hodet derimot begynner å ta kontroll over kroppen, er den overvektige på god vei. Grethe Støa Birketvedt, leder for Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom, Aker universitetssykehus holdt et tankevekkende foredrag om brukermedvirkning ved behandling av sykelig fedme på NSHs brukermedvirkningskonferanse nylig. Ved Aker LMS er det startet et overvektprosjekt der søkelyset nettopp rettes mot uhensiktsmessige mønstre og atferdsendringer i forhold til mat og fysisk aktivitet. Deltakerne lærer av hverandre gjennom en dialog der fagkunnskap og brukererfaring er sidestilt. Vår erfaring er at det gir et meget godt resultat, sa Birketvedt. Hun viste til at Aker LMS har ansvaret for forberedelse og ettervern i forbindelse med det som er kalt Likevekt -opplegget. - Det innledes med en Startgruppe på vei mot likevekt. Deltakerne er sammen i tre timer en gang i uken ca. 10 ganger. I disse gruppene møter mennesker med sykelig fedme både fagfolk og personer som selv har erfaring med ulike former for overvektsbehandling. Slik blir deltakerne en del av et støttende nettverk og får hjelp til å komme inn i et varig treningsopplegg. Med utgangspunkt i den enkeltes erfaring med mat og fysisk aktivitet starter vi så prosessen på det som for de aller fleste for helsetjenestene fremover forvente best mulig samspill mellom ytelse, bl.a. den arkitektoniske, og effekten av behandlingen. Pernille Weiss Terkildsen er utdannet sykepleier og arkitekt, og hun har undersøkt hvordan pasientene opplever sykehuset og personalet. Resultatene av hennes undersøkelser viser at det er et meget stort avvik er en lang og kronglete vei, sa Grethe Støa Birketvedt. Brukerkompetansen Hun ble etterfulgt av Per Møller Axelsen. Sammen med tolv andre deltok han i planleggingen av Overvektprosjektet ved Aker LMS i 2004. Siden har han gått ned mellom 85-90 kilo. Møller viste til at gruppen blant annet skulle finne frem til hva som skal til for å lykkes med vektreduksjon. - Etter grundige diskusjoner ble vi enige om at det primært ikke handler om å fokusere på hva man spiser, men hvorfor. Dette har siden vært Overvektprosjektets innfallsvinkel. Axelsen er i kraft av egen brukerkompetanse i dag ansatt ved Aker LMS. Han ser sin egen vektreduksjon som et resultat av at han i kjølvannet av Overvektprosjektet har opplevd anerkjennelse, fått kunnskap og ikke minst blitt en del av et nettverk med andre mennesker som selv har erfaring med overvektsbehandling. Pernille Weiss Terkildsen fra hva pasientene reelt ønsker, til hva de får. Generelt har pasientene faktisk lave forventninger. Én av dem som var med i undersøkelsen uttalte: Det er slett ikke noe hyggelig. Og det skal det selvfølgelig heller ikke være. Pasientene forventer altså ikke at sykehusene bruker ressurser på også å være et trivelig sted. Allikevel er frustrasjonen faktisk enorm når innsatsen som gis fra systemets side, er langt fra den ønskelige, slik at den virker provoserende. Av den grunn fikk Pernille Weiss Terkildsen disse tilbakemeldingene fra pasienter som var innlagt på en avdeling som nylig var pusset opp: Jeg synes det er et dårlig forsøk på å få inn noe annet her. Det synes jeg fungerer dårlig. En annen sa følgende: Det virker som personalet har sagt: vi skal bare ha noe interiørmessig påklatting det virker bare ikke. Det virker motsatt, som en provokasjon... Et annet vesentlig poeng er hvordan pasientene opplever sengepostene. For eksempel er det slett ikke alltid at de foretrekker å ligge på enerom. Tvert imot bygges det opp et verdifullt samhold på fellesrommene som gir trygghet. Til slutt er det viktig å tenke på at personalet har enorm betydning for pasientenes opplevelse av sykehuset. Alle disse punkter understreker, ifølge Terkildsen, hvor lite man egentlig vet om pasientene. Derfor bør det settes inn mer ressurser på forskning slik at sykehusene står bedre rustet til fremtidens utfordringer. Blant de vesentligste områder er relasjonen mellom roller og rom i sykehuset, pasientsegmentering og den arkitektoniske balansen mellom, på den ene siden individet og på den andre siden organisasjonen. For mer informasjon om Overvektprosjektet www.mestring.no
Helse Førde jobber aktivt for å nå epikrisekravet NSHs konferanse for kontorfaglig helsepersonell 8. til 9. mai Det er et resultatkrav i bestillerdokumentet at 80% av epikrisene skal sendes innen 7 dager etter utskrivning. Helse Førde er det foretaket i Norge som er nærmest i å nå kravet. Kort epikrisetid er viktig for å sikre kvalitet i pasientbehandlingen mellom ulike nivå i helsetjenesten og for å sikre rett informasjon til pasient og samarbeidsorgan, sa Anne Margrethe Øvsthus, direktør for kirurgisk klinikk ved Helse Førde. Anne Margrethe Øvsthus, klinikkleder ved Helse Førde Epikrisetid ved Helse Førde 2005 Vi må få alle til å forstå hvorfor dette er viktig, utarbeide retningslinjer og prosedyrer som sikrer gjennomføring og organisere hverdagen slik at det kan gjennomføres. Deretter er det viktig å følge opp i alle ledd, sier Øvsthus. Helse Førde sender ut oversikt over epikrisetid på den enkelte avdeling/klinikk hver måned og det har ført til konkurranse om å klare kravet. Sykehusledelsen må bli enige om mål, gjennomføring og frist for å nå kravet. I Helse Førde har vi gått gjennom hvordan vi organiserer og prioriterer oppgaver: Sikre oppgavefordeling slik at legen får nok tid til utskrivingssamtale og diktering Rydde plass i kontorpersonalets rutiner Pasienten bør få kopi av epikrisen ved utskriving NSHs nasjonale Psykiatriog ruskonferanse 2006 Torsdag 12. og fredag 13. oktober 2006, Oslo Nasjonal opptrappingsplan for psykiatri- og rusfeltet - ny veileder for DPS v/ Bjørn Inge Larsen, direktør SHdir Regjeringen ønsker å styrke retten til helsehjelp for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusavhengige Asylsøkere og psykiatri Hvordan er den faglige vurdering i forhold til tildeling av rett til nødvendig helsehjelp? Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter hvordan imøtekomme kravene til rusfeltet når det gjelder pasientrettigheter, ventelister, rettighetsvurdering m.m. Akuttpsykiatri hvem skal behandles hvor? - trenger akuttpsykiatrien flere senger eller andre tiltak? Du er kommet til rett sted Nye nasjonale faglige standarder for ambulante akuttjenester ved DPS nasjonal tverrfaglig helseutdanningskonferanse Mandag 30. og tirsdag 31. oktober i Oslo NSH inviterer til konferanse for å bidra til økt kvalitet og relevans i utdanningene. Hvilke samfunnsbehov skal fremtidens helsearbeidere imøtekomme? Helsefaglig utdanning som partnerskap - hvordan gjøre hverandre gode? Hva er sykehusenes ansvar for helsefaglig utdanning betydningen av praksis i utdanningen Profesjonskvalifisering og eksperter i team Internasjonalisering Sett av datoene, program legges på www.nsh.no i august Hva hindrer oss i å nå målet? Øvsthus sier det handler om manglende forståelse hos ledere for at dette er viktig, lite omstillingsvilje og evne eller at diagnose og prøveresultat ikke er klart ved utskriving.
Returadresse: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Nedre Slottsgate 7 0157 Oslo B Avtale nr. 171210/ 119 MedILog 2006 16. og 17. november høstens viktigste konferanse om logistikk og IT i sykehussektoren De høyaktuelle temaene står i fokus på den årlige konferansen om logistikk og IT i helsesektoren. Konferansen har som mål å heve kompetansen og være en pådriver innen disse fagfeltene i helsesektoren. Konferansen arrangeres i år for femte gang, og arrangører er NSH, Dataforeningen og NIMA Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Utdrag av programmet: Felles varebetegnelse og innkjøpsløsning for hele helseregionen Forventninger og virkelighet fra Helse Nord Hvordan sikre gode løsninger for vareflyt og pasientstrøm i Nye Ahus? Elektronisk pasientjournal med stadig bedre løsninger RFID. Brikken som gir nye muligheter for styring av vareflyt og medisinsk-teknisk utstyr Målgruppe: Konferansen er myntet på alle innen helsesektoren, som er opptatt av hvordan vi kan gi pasientene strømlinjeformet tilbud innenfor strenge økonomiske rammer, ledere av helseforetak, klinikker og avdelinger, økonomidirektører, IT, innkjøp- og logistikk-ansvarlige. Og ikke minst leverandører til helseforetak, rådgivere, konsulenter og alle andre kompetansemiljøer tilknyttet helsetjenesten. konferanser høst/vinter 2006 Sett kryss om du ønsker tilsendt program! Tema: OMSORGSKONFERANSE Tirsdag 10 og onsdag 11 oktober 2006, Oslo Omsorg for fremtiden ny stortingsmelding Hvordan løses og driftes omsorgstjenesten i små og store kommuner? Forskning og ny kunnskap, samhandling Praksiskasuistikk fra Drammen, Østfold, Trondheim og Haugesund NSHs NASJONALE PSYKIATRI- OG RUSKONFERANSE Torsdag 12. og fredag 13. oktober 2006, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo Tema: Opptrappingsplanen og nye mål for psykisk helse 2008 Med rusomsorg inn i psykiatrien Retten til helsehjelp for barn og unge Asylsøkere og psykiatri Akuttpsykiatri Tema: Tema: Tema: VISJON HELSE OG NASJONAL HELSEPLAN Dagskonferanse i slutten av oktober 2006, Oslo Fremtidens pasient Fremtidens helsearbeider og organisasjonsmodell Forebygging, finansiering og prioritering Lansering av nasjonal helseplan NASJONAL HELSEFAGLIG UTDANNINGSKONFERANSE Mandag 30. og tirsdag 31. oktober 2006, Ingeniørenes Hus, Oslo Hvilken kompetanse/helseutdanning har samfunnet behov for i fremtiden? Utdanning som partnerskap mellom sykehus og utdanningsinstitusjoner Hvordan gjøre hverandre gode? de gode læringsarenaene Internasjonalisering MEDILOG 2006 HELSE, IT OG LOGISTIKK Torsdag 16. og fredag 17. november 2006, Oslo Kongressenter, Oslo HELSE, JUS OG ETIKK Torsdag 23. og fredag 24. november 2006, Felix Konferansesenter Krysspress og dilemmaer Varsling Meldekultur og avvik ØKONOMIKONFERANSE Uke 49, Clarion Hotell Royal Christiania, Oslo LEDERKONFERANSEN 2007 Torsdag 1. og fredag 2. februar, Oslo Kongressenter, Oslo Konferanseprogrammene er ferdig til utsending ca. to måneder før konferansen arrangeres og legges på våre nettsider www.nsh.no. NSH-NYTT utgis av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Ansvarlig redaktør: Erik Normann, styreleder i NSH Redaktør: May Britt Buhaug, sekretariatsleder Design/Layout: Magnolia design as TIPS OSS: Vi tar gjerne imot tips til NSH-NYTT Telefon: 22 40 25 50 Faks: 22 40 25 51 e-post: nsh@nsh.no Kontor Nedre Slottsgate 7, 0157 Oslo e-post: nsh@nsh.no, www.nsh.no Sekretariatsleder, May Britt Buhaug Kurskonsulent, Trine Hillestad Økonomikonsulent, Ann Kristin Larsen Kontormedarbeider, Naz Habibzadeh