Anfallsobservasjon og praktiske råd
Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer
Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret? SSE, Avdeling 13. sept. for kompleks 2019, Iren epilepsi K. Larsen - SSE
Deles i tre faser: Før anfallet Under anfallet Etter anfallet Anfallsobservasjon Viktig å kjenne til den vanlige anfallsutformingen SSE, Avdeling 13. sept. for kompleks 2019, Iren epilepsi K. Larsen - SSE
Før anfallet Forvarsel - Prodromer - Aura SSE, Avdeling 13. sept. for kompleks 2019, Iren epilepsi K. Larsen - SSE
Under anfallet Hvordan starter anfallet? Bevissthetsnivå Muskelforandringer Kramper/rykninger Øye- hodedreining Automatismer Lyder Forandringer i ansiktsfarge Respirasjon Eliminasjon Sikling, fråde Varighet, behov for medikasjon? SSE, Avdeling 13. sept. for kompleks 2019, Iren epilepsi K. Larsen - SSE
Etter anfallet Hvor raskt kommer personen til seg selv? - Bevissthet - Våkenhet - Smerter - Taleproblemer - Bevegelsesevne - Utilpasshet - Psykiske symptomer - Skader SSE, Avdeling 13. sept. for kompleks 2019, Iren epilepsi K. Larsen - SSE
Perioder da det er særlig viktig med anfallsobservasjon
Dokumentasjon Beskrivelse av anfallstyper og frekvens Kun symboler for anfall Medisiner Dagsform og trivsel Kun en kalender! Et kommunikasjonsverktøy SSE, Avdeling 13. sept. for kompleks 2019, Iren epilepsi K. Larsen - SSE
SSE, Avdeling 13. sept. for kompleks 2019, Iren epilepsi K. Larsen - SSE
Ved legebesøk Ved legebesøk, bruk anfallskalenderen som dokumentasjon på anfallstype og frekvens og effekt av behandlingstiltak
Anfallshåndtering Forebygge Beskytte mot skade Sosiale konsekvenser
Hvordan håndtere et fokalt anfall? Ta tiden Beskytt mot skader Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Ikke hindre bevegelse eller handlinger Kan anfallet brytes? Vurder behovet for anfallskuperende behandling
Etter anfallet Mange har behov for å snakke om hva som skjedde etter anfallet Etter større anfall er det vanlig å ha en reorienteringsfase
Reorienteringsfase Tretthetsfølelse/hvilebehov Problemer med å snakke Forvirring Følelsesmessig påvirkning Gjør uhensiktsmessige handlinger Varighet fra minutter til timer Reorienteringsfasen kan være vanskelig å skille fra fokalt anfall
Hva skal man gjøre ved et GTK? Ta tiden Hindre skade Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Vurder behovet for anfallskuperende behandling, evt. ring 113 hvis du ikke har tilgang på anfallskuperende behandling
Etter anfallet Frie luftveier Stabilt sideleie Tilrettelegg for hvile ved behov Se til personen med jevne mellomrom Dokumenter
Å ta tiden ved et GTK Fra tilstivningen starter til de regelmessige rykningene er over Små rykk eller korte anfall i forkant/etterkant regnes ikke med
Status epilepticus Anfallsaktivitet som varer mer enn 30 minutter, eller gjentatte krampeanfall uten oppvåkning mellom anfallene En akutt medisinsk tilstand ring 113
Anfallsutløsende faktorer Stress Uregelmessig medikamentinntak Uregelmessig livsførsel Mangel på søvn Feber Hormoner Obstipasjon Alkohol Spesifikke sansestimuli
SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen Tilrettelegging Kommunikasjon og struktur i hverdagen kan bidra til: oversikt og forutsigbarhet opplevelse av mestring redusere angst, frustrasjon og atferdsproblemer forebygge anfall
Trygghet - å snakke om anfall Tilpass ut ifra modenhet og behov Spør hva de selv tenker og vet Gjør det enkelt og konkret
Oppsummering Observasjon og dokumentasjon - Hvorfor og hvordan? Anfallshåndtering ulike anfallstyper Anfallsutløsende faktorer forebygge anfall ved å tilpasse miljøet
GLEDE + AKTIVITET + MESTRING = ANFALLSFOREBYGGENDE