Standpunktvurdering ved ------------ skole, skoleåret2013/2014 Fag: Standpunktvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget, og eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele ungdomsskoleløpet. Det er umulig å måle all fagkompetanse i alle fag den aller siste dagen før karakterene skal registreres, og ved vår skole gjennomfører vi derfor endelig vurdering av elevenes kompetanse i fagene de siste 8 ukene før standpunktkarakteren fastsettes. Det vil si at standpunktvurderingen i ------- i år vil foregå i ukene 17-20. Fram til dette tidspunktet har vi fokus på trening, læring og kompetanseutvikling i faget. Standpunktkarakteren skal bygge på et bredt og variert vurderingsgrunnlag, som viser elevens samlede kompetanse i faget, og eleven skal ha anledning til å vise sin kompetanse på ulike måter. Normalt vil det altså ikke være tilstrekkelig å vurdere elevens kompetanse ut fra én større vurderingssituasjon, selv om den er omfattende. Standpunktvurderingen i --------- vil gjennomføres ut fra de 4 vurderingssituasjonene som er beskrevet på de neste sidene. Eleven plikter å møte til og delta aktivt i faget slik at læreren får grunnlag til å vurdere elevens kompetanse. Manglende deltakelse i planlagte vurderingssituasjoner kan føre til at grunnlaget for standpunktkarakter mangler. Eleven og foreldrene vil i slike tilfeller varsles skriftlig. Dersom en elev er fraværende ved én eller flere av vurderingssituasjonene, eller læreren er usikker på hvilken standpunktkarakter eleven bør få, vil det kunne gjennomføres ekstra vurderingssituasjoner for eleven. Disse vil foregå i uke 23. Normalt skal de avsluttende vurderingene som omtales på de følgende sidene gi tilstrekkelig grunnlag til å fastsette elevens standpunktkarakter i faget. Samtidig har læreren også kjennskap til elevens kompetanse gjennom tidligere underveisvurderinger. Dersom en elev i de avsluttende vurderingssituasjonene ikke får vist sin faglige delkompetanse på like høyt nivå som han/hun har vist tidligere i opplæringsperioden, kan læreren trekke sin eksisterende elevkunnskap inn i karaktervurderingen. Tidligere vurderinger som viser lavere kompetanse kan derimot ikke benyttes. Regelverket for standpunktvurdering finner du her: http://www.udir.no/regelverk/lover-ogforskrifter/. Mest relevant er Forskrift til opplæringslov, kap 3: 3-2, 3-3, 3-4, 3-7, 3-17 og 3-18
Mal: Vurderingssituasjon 1: Hvor lang tid settes av til denne vurderingssituasjonen Timer: Når skal vurderingssituasjonen foregå Uke: Kort beskrivelse av vurderingssituasjonen De mest relevante kompetansemål i denne vurderingssituasjonen Kjennetegn på måloppnåelse i denne vurderingssituasjonen
Eksempel i Samfunnsfag og matematikk: Fag: Samfunnsfag. Vurderingssituasjon 1: Historie og utforskaren Det settes av 4 timer (+hjemmearbeid) til denne vurderingssituasjonen. Den skal foregå i uke 17. Oppgaven blir delt ut tirsdag 22/4 slik at elevene kan begynne å arbeide med den og/eller forberede seg hjemme. Elevene skal arbeide med oppgaven de to første og de to siste timene på onsdag 23/4. Oppgaven leveres på Fronter ved skoledagens slutt. Beskrivelse av vurderingssituasjonen: Samfunnet i endring 1814-2014- skriftlig fordypingsoppgave. Du må komme inn på disse temaene i oppgaven: - Årsaker til og konsekvenser av den franske og den amerikanske revolusjonen. - Norge, hvorfor og hvordan vi fikk vår egen grunnlov. Vårt forhold til Danmark og Sverige. - Utviklingen av demokratiet i Norge, demokrati for alle. - Flytting og urbanisering De mest relevante kompetansemål i denne vurderingssituasjonen: - finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og diskutere hvordan samfunnet kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes(h). - presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet og beskrive hvordan de peker fram mot samfunnet i dag(h). - gjøre greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Norge i dag(h). - gjøre greie for samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen(h) - gjøre greie for ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følger som dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge(H) - drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og reflekter over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger(h) - gi eksempel på hva samarbeid, medvirkning og demokrati innebærer nasjonalt, lokalt, i organisasjoner og i skolen(s) - analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyere tid(g)
- bruke samfunnsfaglige begrep i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy og bygge videre på bidrag fra andre(u) - skape fortellinger om menneske fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger(u) - skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av fagbegrep, grunngitte konklusjoner og kildehenvisninger(u) H= historie, S= samfunnskunnskap, G= geografi og U= utforskeren. Alle er hovedområder i læreplanen for faget. Kjennetegn på måloppnåelse i denne vurderingssituasjonen: Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 Kunne nevne noen hendelser som har formet Norge. Eleven kan i liten grad reflektere over hvordan utviklingen kunne ha gått dersom utviklingen hadde vært annerledes. Kjenne til de viktigste hendelsene i norsk historie fra 1800-1950. Kunne gi eksempler på hvordan disse hendelsene har påvirket dagens samfunn. Kunne si noe om hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon og gi eksempler på endringer som kom som følge av denne. Fortelle om frigjøringskampene i Amerika og Frankrike og hvilke konsekvenser dette fikk for Norge. Kunne forstå hvilke hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne sine valg av hendelser på en god måte. Kunne gjøre seg noen tanker om hvordan utviklingen kunne ha gått dersom utviklingen hadde vært annerledes, og kunne begrunne det. Være i stand til å velge ut noen viktige utviklingstrekk ved norsk historie fra 1800 til 1950 og gjøre rede for disse. Kunne forklare hvordan disse hendelsene har på virket dagens samfunn. Kunne forklare hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon. Gjøre rede for noen teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følge av denne. Forklare hva som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen. Gjøre rede for hvilke konsekvenser dette fikk for den demokratiske utviklingen i Kunne forklare hvilke hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne sine valg av hendelser på en svært god måte. Kunne tenke seg hvordan utviklingen kunne ha gått hvis utviklingen hadde vært annerledes, og kunne begrunne dette på en særdeles god måte. Være i stand til å avgjøre og begrunne hva som er de viktigste utviklingstrekkene i norsk historie fra 1800 til 1950. Kunne forklare hvordan disse hendelsene har på virket dagens samfunn. Kunne definere og tidfeste den industrielle revolusjonen og drøfte teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følger av denne. Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og reflektere rundt følgene som dette fikk for den demokratiske
Norge. utviklingen i Norge. Gi eksempler på hvordan samfunnet har endret seg i nyere tid. Hvilke nye endringer kan vi se for oss? Kunne gi noen årsaker til endringer i befolkningen og flytting i nyere tid. Kunne gi eksempel på demokrati i klasserommet og i lokale organisasjoner. Kjenne til den norske myndighetsalderen med tilhørende rettigheter. Trekke ut viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og finne ut hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger. Kunne gi noen årsaker til endringer i befolkninger og flytting i nyere tid. Kunne gi en enkel forklaring på hvordan demokratiet har utviklet seg i Norge og gjøre rede for hvordan en myndig person i Norge kan være med å påvirke det norske samfunnet. Drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger. Kunne drøfte og reflektere rundt befolkningsutvikling og flytting i nyere tid, inkludert urbanisering. Kunne greie ut om utviklingen av demokratiet i Norge. Kunne reflektere over hvordan muligheten til å delta i demokratiske beslutninger har endret seg gjennom tidene for ulike grupper i samfunnet. Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som er gjort greie for ovenfor.
Vurderingssituasjon 3: Samarbeidsoppgave Hvor lang tid settes av til denne vurderingssituasjonen Timer: 5 (3t forberedelse + 2t framlegg) Når skal vurderingssituasjonen foregå Uke 19. Kort beskrivelse av vurderingssituasjonen Målinger Grupper på 2-3 elever og framføring 20 min pr gruppe Dagen før får elevene tilgang til ulike figurer som sirkler, kuler, pyramider, sylinder, prismer og skal ut i fra dette gjøre beregninger I tillegg vil elevene få tilgang til ulike måleverktøy og ulike materialer til beregning av massetetthet og fart De mest relevante kompetansemål i denne vurderingssituasjonen gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk velge høvelige måleenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrument og målemetoder i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerhet gjøre greie for tallet pi og bruke det i beregninger av omkrets, areal og volum bruke tall og variabler i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekt med teknologi og design Hva skal du kunne: Regne ut areal og volum av ulike figurer Redegjøre for tallet pi Regne om mellom volumenhetene og mellom masseenhetene Gjøre beregninger med volum og overflater av ulike romfigurer Gjøre beregninger med tetthet og fart
Kjennetegn på måloppnåelse i denne vurderingssituasjonen MÅLING Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk velge høvelige måleenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrument og målemetoder i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerhet Høy Kan regne areal, omkrets, overflate og volum av ulike sammensatte geometriske figurer. Kan klassifisere vinkler. Kan gjøre rede for og finne massetetthet og fart ved regning. Kan bruke å bedømme hensiktsmessige benevninger. Middels Kan regne areal, omkrets, overflate og volum av ulike geometriske figurer. Kan klassifisere vinkler. Kan regne med fart og tid, og massetetthet. Lav Kan regne areal, volum og omkrets av enkle geometriske figurer. Kjenner til begrepene spiss, rett og stump vinkel. Kjenne til begrepene massetetthet og fart. Høy Kan bruke hensiktsmessige måleenheter og målemetoder til å forklare sammenhenger. Kan foreta omgjøringer til nødvendige utregninger. Kan vurdere presisjon og usikkerhet ved målinger og utregninger. Middels Kan bruke hensiktsmessige måleenheter til å forklare sammenhenger og til utregning. Kan foreta enkle omgjøringer. Lav Kan de mest vanlige måleenhetene for lengde, masse, areal, volum, fart og tid. 6 5 4 3 2 6 5 4 3 2 gjøre rede for tallet og bruke dette i beregninger av omkrets, areal og volum Høy Redegjøre for tallet pi. Behersker begrepet og kan bruke tegnet i ulike beregninger. Middels Kan bruke tegnet i formler hvor inngår. 4 3 Lav Kan identifisere tegnet og bruke det til utregning av areal og omkrets av en sirkel. 6 5 2 Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som er gjort greie for ovenfor.