Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik.

NARVIK KOMMUNE Areal og Byggesak Saksframlegg Arkivsak: 11/1029 Dokumentnr: 1 Arkivkode: K1-031 Saksbeh: Rune Hjallar SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskap 12.05.2011 024/11 RUH Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik. Jeg viser til merknadene og vil foreslå følgende innstilling: 1. Narvik Bystyre tar fremlagte saksfremlegg til etteretning som en alternativ løsning til utarbeidet ROS-analyse av Ofoten Brann IKS. De skisserte risiko,-og sårbarhetsforholdene anses som akseptable. 2. Brannsjefen utarbeider en ny brannordning ut fra dette saksfremlegget, der fremtidig brannordning for Narvik brannstasjon mannskapsmessig innordnes innenfor den økonomiske rammen i alt. 2. 3. Oppmøtetid på brannstasjonen for alle mannskaper og bopolikt ihht oppmøtetid fastsettes i brannordningen. 4. Ny justert driftsramme innordnes i Ofoten Brann IKS sine budsjetter. 5. Økte utgifter for Narvik kommune medtas for økonomiplanperioden fom 2013. 6. Det søkes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon for utførelse av de kompenserende tiltak til 01.06.2014. 7. Det søkes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon for utrykningstiden i Beisfjord. Dette med bakgrunn i de avdekkede risiko- og sårbarhetsforholdene en er fremkommet til i denne saksutredningen. Rådmannen i Narvik, 27. april 2011

Wiggo Lauritzen Rune Hjallar Enhetsleder Saken oversendes formannskapet for behandling. Ordføreren i Narvik, 27. april 2011 Karen Margrethe Kuvaas

SAKSUTREDNING : 1. Innledning Den 16.12.2010 fattet Narvik Bystyre flg. vedtak i sak 104/10: Narvik bystyre tar fremlagte dokument vedrørende organisering og dimensjonering av Ofoten Brann IKS til orientering. Dokumentet med brannsjefens konklusjoner og anbefalte tiltak danner grunnlaget for de forhold som gjelder i Narvik kommune ved utarbeiding av ny felles branndokumentasjon for kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord. Med hensyn til kartlagte risiko vedtar bystyret: 1. Lengre utrykningstid enn forskriften fastsetter til Skjomen, øvre deler av Håkvikdalen samt områder langs E 10 mot Sverige er en risiko en må leve med. 2. Lengre utrykningstid til sykehus i Håkvik enn forskriften fastsetter er en risiko en må leve med. Som særskilte tiltak skal bygningene ha automatiske brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenets alarmsentral samt at bygningene skal ha spesiell oppfølging fra forebyggende avdeling. En skal spesielt vektlegge bygningenes branntekniske standard, øvelser og personalets kompetanse mht brann. 3. Med bakgrunn i et større antall bygg hvor brannvesenets høydematerieell er alternativ rømningsvei opprettes beredskap som ivaretar denne funksjonen. 4. Narvik kommunes andel av driftstilskuddet til Ofoten Brann IKS opprettholdes på 2010 nivå. 5. Administrasjonen bes legge frem forslag til kompenserende tiltak for avvik på innsatstiden i henhold til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesenet.brannsjefen fremmer forslag til ny brannordning basert på forskriftens minimumsløsning og innenfor eksisterende driftsramme senest 31 mars 2011.03.11 6. Brannordningen i Bjerkvik opprettholdes, slik at kontrakten med forsvaret ka opp fylles fra Bjerkvik brannstasjon. 2. Faktadel Ofoten Brann IKS utarbeidet i 2010 en Risiko,- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse. Denne ble faglig kontrollert av NEAS Brannconsult i skriv av 11.05.2010. Bakgrunnen for utarbeidelse av en ROS-analyse, er at norske brannvesen skal tilfredsstille en rekke krav i lover og forskrifter. Blant disse er Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften) som definerer en rekke spesifikke krav til hvordan norske brannvesen skal organiseres, utrustes og bemannes, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal Dimensjoneringsforskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger (Dimensjoneringsforskriftens 1-1) i kommunen. Det er i hovedsak den enkelte kommune som skal bestemme hvilke ressurser brannvesenet skal disponere på basis av avdekket risiko og sårbarhet. Det er imidlertid gitt en del begrensninger for det kommunale selvstyret i form av definerte minstekrav. Minstekravene skal sikre at det i alle kommuner blir utført et minimum av brannforebyggende oppgaver, og at kommunene har en slagkraftig beredskapsstyrke med tilstrekkelig kompetanse og utrustning. Beredskapsstyrken skal kunne settes inn ved branner og andre ulykker innenfor kravene til innsatstider. Minstekravene er

satt på basis av generell risiko i forhold til tettsteder, innbyggertall og objekter med krav til innsatstid. Alle kommuner må vurdere om minstekravene til organisering og dimensjonering av brannvesenet er tilstrekkelige i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet. Dimensjoneringsforskriftens 2-4 krever at kommunen dokumenterer at kravene til organisering, utrustning og bemanning oppfylles. En slik dokumentasjon skal omfatte og baseres på en risiko,- og sårbarhetsanalyse. Dersom kartleggingen av risiko og sårbarhet avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Dimensjoneringen av kommunens brannvesen skal altså baseres på kartlagt risiko og sårbarhet og de minstekrav Dimensjoneringsforskriften setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Disse forholdene har Ofoten Brann IKS gjennomgått i sin ROS-analyse. I denne saksutredningen gjennomgås kun den beredskapsmessige delen for Narvik brannstasjon. I ROS-analysens pkt. 2.2 har en listet opp de objekter en mener er satt krav om til innsatstid, innstastiden er satt med utgangspunkt i kasernert vakt og med hjemmevakt,og en har foreslått kompenserende tiltak der innsatstiden er ut over det lovpålagte. Dette med utgangspunkt i en minimumsløsning på beredskapssiden. Tiltak som er foreslått er; døgnkasernering, økt forebyggende aktivitet med øvelser og tilsyn samt direktevarsling til 110- sentralen. Objekter en ikke klarer å rekke innenfor innsatstiden, eller har funnet kompenserende tiltak for, er av en slik karakter at de er foreslått at en kan leve med. For å svare på pkt. 5 fra Bystyrets vedtak, så har rådmannen valgt å se nærmere på følgende elementer i ROS-analysen; krav til organisering av brannvesenet i Narvik Kommune, forskriftens krav til innsatstider for objekter samt kompenserende tiltak ved fravik på innsatstider eller risiko og sårbarhet. 2.1 Organisering og informasjon Ofoten Brann IKS Ofoten Brann IKS er et eget interkommunalt selskap med eget representantskap og eget styre. Selskapet eies av kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord. Det har vært avholdt flere informasjonsmøter mellom Narvik Kommune og ledelsen i Ofoten Brann IKS i perioden denne saksutredningen har pågått. Til stede fra ledelsen i Ofoten Brann IKS har vært; styreleder, brannsjef, leder forebyggende avdeling og leder beredskapsavdeling. Som eget selskap ivaretar de alle interne prosesser i egen organisasjon, s.s. informasjonsflyt videre og sikre nødvendig behandling og involvering videre til de ansatte og tillitsvalgte i egen virksomhet. Dette er også bekreftet i møte med brannsjef og styreleder. Ved opprettelse av selskapet ble det inngått en trygghetsavtale med alle de ansatte tilhørende i Narvik kommunes organisasjon. Denne avtalen gjør det mulig, for de som ønsker det, å få gjenintre i organisasjonen til Narvik Kommune. Dersom gjennomføringstidspunktet går ut over avtalens varighet vil denne blir forlenget tilsvarende. Det har også vært avholdt egne informasjonsmøter med representantskap og styre i selskapet.

2.2 Krav til organisering av brannvesenet i Narvik Kommune Minimumskrav for Narvik brannstasjon er ihht dimensjoneringsforskriftens 5-3 organiserte lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke jfr. 5-3, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. Dette er utgangspunktet for dimensjonering av brannvesenet. 2.3 Forskriftens krav til innsatstider for objekter 4-8 i Veiledning til organisering av beredskap og innsats sier flg. om innsatstider: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/ sykehjem m.v. og strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Innsatstid defineres i 1-5som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brann-/skadested. Forskriften gir nå kommunene anledning til å ha lenger innsatstid enn 10 minutter når det er etablert ytterligere forebyggende tiltak i alle disse objektene, i motsetning til etter tidligere forskrift, da kommunen kun hadde denne muligheten for sykehus/sykehjem. I nevnte veiledning til Organisering av beredskap og innsats, så er kriteriene for om objekter er underlagt spesifikk innsatstid videre utdypet. For sykehus/sykehjem, så er det utdypet at dette gjelder for pleieinstitusjoner som krever assistert rømning. For strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende, så er det eksempelvis nevnt : - store kjøpesenter (bruttoareal større enn 4000-5000 m2) - konsentrert industri/ handelsområde for eksempel næringspark osv hvor mange mennesker (arbeidstakere/publikum) og store verdier er samlet. Når det gjelder kjøretiden til ulykkesstedet, som er en del av innsatstiden, beregnes kjøretiden etter fartsgrensene på aktuelle strekninger. Fartsgrensen er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strekningen ut i fra en risikobetraktning, og brannvesenet bør derfor ikke planlegge for kjøring med høyere hastighet. 3 Kompenserende tiltak ved fravik av innsatstider eller risiko og sårbarhet. I pkt. 1.5 i Risiko,- og sårbarhetsanalysen, avsnitt Dimensjonering av beredskapen, så er det listet opp de objekter som i analysen er beregnet som objekter med krav til innsatstid.

Rådmannen vil i det nedenstående gjennomgå hvert objekt med kommentarer ut fra ovenstående gjeldende regelverk og egne vurderinger/ undersøkelser i sakens anledning. Som grunnlag for de vurderinger som er gjort, så har en gjennomgått tilsvarende brannordninger og ROS-analyser for andre kommuner, derav sett på hvilke vurderinger disse kommunene har gjort. Det har også vært kontakt med andre brannvesen. I tillegg har det vært avholdt en halv dags møte/ gjennomgang med DSB, samt videre kontakt etter dette. En har videre også valgt å spesielt vurdere punkter i utarbeidede ROS-analyse opp mot tilsvarende ROS-analyse utført av Salten Brann IKS. Grunnen for dette, er at denne ROSanalysen er bygd opp etter Norsk Standard NS5814 sine retningslinjer, og denne analysen baserer også sannsynligheten for brann og ulykker opp mot nasjonal statistikk. ROS-analysen for Ofoten Brann IKS er bygd på annen metodikk enn Norsk Standard NS5814. En har heller ikke funnet hvilken statistikk mulige hendelser er basert på. Forskjellen på den fremlagte ROS-analysen opp mot Norsk Standard, er i hovedsak at sannsynlighetskategoriene og konsekvenskategoriene er delt i 4 kategorier i Ofoten Brann sin ROS-analyse, mens den er delt i 5 kategorier ihht Norsk Standard sine retningslinjer. I en ROS-analyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsens sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner; grønn som er akseptabel risikoavbøtende tiltak er ikke nødvendig. Gul som er akseptabel risiko, men avbøtende tiltak bør vurderes og til sist rød som gir uakseptabel risiko, der avbøtende tiltak er nødvendig. Ved 4 versus 5 kategorinivåer risikerer en at samme type uønskede hendelse endrer status fra eksempelvis gul til rød sone. Dette viser sammenligningen av de 2 typer ROS-analyse. Ved gjennomgang av de bygg/ områder som er gjennomgått i framlagte ROS-analyse fra Ofoten Brann IKS, så har en i denne saksutredningen lagt vekt på samme metodikk som fra Salten Brann IKS sin ROS-analyse for avbøtende tiltak. Disse er listet opp slik: Avbøtende tiltak Med avbøtende tiltak menes sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De avbøtende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves vertikalt eller horisontalt i matrisen. RØDE HENDELSER RISIKOREDUSERENDE TILTAK ER NØDVENDIG Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av akseptkriteriene sier at vi ikke kan leve med. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnvis omfatter dette tiltak som retter seg opp mot årsakene til hendelsen, og derigjennom søke å redusere sannsynligheten for at hendelsen skal inntreffe. GULE HENDELSER TILTAK BØR VURDERES Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig.

GRØNNE HENDELSER AKSEPTABEL RISIKO Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene. Følgende utsnitt fra veiledningen til dimensjoneringsforskriften er også lagt til grunn i rådmannens vurderinger: Veiledningen til dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken (4/5 mansk) skal kontrollere en liten brann, eksempelvis frittliggende bolig eller lite branncelle. Dersom brannen ikke lar seg slokke innenfor start-branncellen forventes det at minst 12-14 personer av en minsteberedskap på 16 personer skal befinne seg på brannstedet innen 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Det forventes at hovedstyrken skal kunne forhindre brannspredning til andre brannseksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs. en større brann. Dersom dette ikke vurderes som mulig må kompenserende forebyggende tiltak iverksettes (for eksempel sprinkling). Det forventes ikke at brannvesenet skal kunne håndtere de aller største branner eller ulykker. Innsatsen må da baseres på bistand i akuttsituasjoner, rekvirering av personell og utstyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. I slike tilfeller vil bl.a. innsats fra sivilforsvaret være til hjelp. Til hjelp i gjennomgangen av de ulike objektene, har det vært avholdt møter med Cargo-Net, Lkab, Narvik Næringsforum og REC-Scansell samt telefonmøter med Narvik Havn og Unn, Narvik Sykehus. For Narvik Havn vil det ikke få noen betydning for deres drift om det velges døgnkasernert eller dagkasernert vaktordning. Narvik brannstasjon: Utrykningstider med minimumsberedskap innkallingsmannskaper med krav om oppmøtetid maksimalt 6 minutt på kvelds-/nattetid, 1 minutt klargjøring til utkjøring, 1 minutt klargjøring til innsats etter at brannbilen er fremme på skadestedet: Sykehus i Håkvik: 22 minutter Dette gjelder 2 objekter; Nordlandsklinikken og Ofoten Psykiatriake senter. Det er sjekket mot begge objektene, at disse ikke har pleietrengende og sengeliggende pasienter. Det vil i så tilfelle være helt unntaksvis at det vil forekomme. Det er således usikkert om det følger et krav om innsatstid på 10 minutter til disse. Nordlandsklinikken er helsprinklet, og derved godt dekket med hensyn på rømningssikkerhet. Ofoten Psykiatriske senter skal på sikt samlokaliseres med rus og somatikk i nytt sykehusbygg. Dette ihht vedtak i styret for UNN av 23. mars 2011. En foreslår derfor å avvente å ta stilling til hvordan en håndterer dette bygget inntil avklaring foreligger. ROS-analysen fra Ofoten

Brann IKS foreslår å øke forebyggende innsats samt å direktekoble brannalarm til 110- sentralen. Dette tilsuttes som en akseptabel løsning inntil nødvendig avklaring foreligger. Sykehjem Ankenes (ABS): 17 minutter krav 10 minutter Sykehjemmet er delvis sprinklet og oppgradert brannsikkerhetsmessig de siste årene. Dette bygget nås ikke uansett om det er døgnkasernert eller dagkasernert vakt. Det foreslås å helsprinkle bygget som kompenserende tiltak. Sykehjem Furumoen: 13 minutter krav- 10 minutter Sykehjemmet er sprinklet og det er etablert seksjoneringsvegger ihht brannsikkerhetsstrategi. Bygget framstår som robust brannsikkerhetsmessig, og det bør følges opp av forebyggende avdeling at det fortsetter slik. Narvik Sykehus: 12 minutter krav 10 minutter Narvik Sykehus har i flere år vært i en dårlig forfatning når det gjelder det brannsikkerhetsmessige. UNN har i styremøte 23. mars 2011 bevilget midler til helsprinkling av bygget samt midler til øvrige nødvendige branntiltak for bygget. Ut fra telefonmøte med UNN, er det bekreftet at dette arbeidet nå vil starte snarest mulig. I tillegg har UNN startet arbeidet med å etablere ny avskillende seksjoneringsvegg i bygget, som erstatning/ i tillegg for den eksisterende mot gamle Narvik sykehjem, for å sikre rømning til sikkert sted. Summen av disse tiltakene vil øke rømningssikkerheten betydelig ut fra dagens standard, og en anser her at kompenserende tiltak for fravik i innsatstid er ivaretatt. Det må også sikres at sykehuset er bemannet på en slik måte med vaktordning at en kan utføre horisontal evakuering i bygget til sikkert sted. Økt innsats med forebyggende aktivitet utover lovens minimumsløsning med øvelser og tilsyn bør utføres inntil tiltakene og annet forebyggende arbeid er på plass. Næringsområde LKAB/BALO: 13 minutter LKAB/BALO er et industriområde med en industriaktør med i overkant av ca. 100 arbeidstakere spredt på flere arbeidsplasser innenfor området. Det er stor spredning mellom de forskjellige bygnings,- og anleggsdelene, slik at fare for spredning av eksempelvis en brann er liten. Ut fra deres ståsted er et worst-case scenario en brann ved for eksempel en bilkræsj i SILA- tunnelen eller brann tilknyttet Balo anlegget. Driftsstans i lengre tid vil være en økonomisk belastning for selskapet. Bedriften er underlagt krav om industrbrannvern, slik at den første innsatsen ved en evt. ulykke skal bedriften selv ivareta. Ofoten Brann utfører i dag opplæring innenfor brannsikkerhet med ansatte på Lkab. I tillegg har Ofoten Brann overtatt røykdykkerinnsatsen til Lkab tilknyttet deres behov/ krav innenfor industribrannvernet. Ut fra samtaler med Lkab, så ønsker de fortsatt at Ofoten Brann IKS

øvelser og befaringer av anlegget som tidligere avtalt. Lkab ønsker også å fortsette kjøp av røykdykkertjenester så langt de kunne se på nåværende tidspunkt. En endring av brannordningen skal da ikke påvirke avtalen mellom Ofoten Brann IKS og Lkab økonomisk. Pga krav om industrivern, følger at førsteinnsatsen ved ulykke hos Lkab skal ivaretas av bedriften selv. Objektet/ bedriften vil derfor ikke være dimensjonerende for brannordningen. Objektet ligger ut fra ovennevnte ikke innenfor kriteriene for å være et objekt med krav til innsatstid 10 minutter. Næringsområde Fagernes: 11 minutter På næringsområdet er det flere typer bedrifter spredt på et større område, samt noen bedrifter i randsonen av næringsområdet. Det er bl.a. flere grossistlager og utsalg, kjøttfabrikk, byggvarehus, transportør (Cargo Net) etc. Generelt for området, er at byggene er enkeltstående med god avstand mellom byggene. Det er liten spredningsfare mellom byggene. Det er ingen del av området som kan klassifiseres innenfor sjangeren næringspark, der mange arbeidstakere og publikum er samlet. Veilederen tilsier at type næringsparker skal omfattes av kravet om 10 minutter innsatstid. Dvs at flere større næringsbedrifter er samlet tett, og at ved en ulykke på et sted i området, så kan dette smitte over til andre steder fort, slik at mennesker og store verdier kan bli berørt. Ved en dagkasernert løsning i Narvik, så vil næringsområdet på Fagernes nås på 6 minutter innenfor ordinær arbeidstid. Felles for de aller fleste av objektene, er at disse i hovedsak er åpne/ i drift innenfor ordinær arbeidstid. Noen få har en redusert drift over andre tider av døgnet, men disse er ikke åpen for publikum i denne tiden. Unntaket er noen få bedrifter som har delvis åpent ut over 15.30. Cargo-Net, som transportør av bl.a. farlig gods, bør følges opp tett, slik at de til enhver tid er i stand selv til å både forebygge og evt. ivareta den viktige førsteinnsatsen selv i størst mulig grad, jfr. Brann og eksplosjonsverloven 21; Beredskapsplikt for virksomheter som a) håndterer farlig stoff, b) utgjør en særskilt brann- eller eksplosjonsrisiko, eller c) transporterer farlig gods på veg eller jernbane og som omfattes av særskilte kriterier fastsatt i forskrift, skal etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner. Utgjør virksomheten en risiko for en storulykke, kan sentral tilsynsmyndighet bestemme at beredskapen etter første ledd også skal omfatte områdene nær virksomheten. I møte med Cargo-Net ble det opplyst at bedriften ikke har hatt tilsyn fra brannvesenet de siste årene ang. lagring av farlig gods. Det er ikke mye farlig gods som transporteres. Det er i så fall stykkgods samlet med annet gods. Ca. 1 gang i året kan det komme tank med 10.000 liter propan. Schenker AS har overtatt noe av deres tidligere transporter. Det anbefales at brannvesenet utførerer tilsyn med Cargo-Net og Schenker AS, der aktuelle løsninger kan være å iverksette tiltak ved transport av store mengder farlig gods, egne lagringsområder for farlig gods/ inngjerdet. Det har aldri vært alvorlige ulykker ved anlegget. Objektene/ området ligger ut fra ovennevnte ikke innenfor kriteriene for å være et objekt/ område med krav til innsatstid 10 minutter. Næringsområde Teknologibyen (REC) 11 minutter Området er ikke å betrakte som type næringspark. Derav ikke krav om innsatstid 10 minutter.

REC er den bedriften som er den mest risikofylte bedriften i området. De produserer solceller. I produksjonen anvendes bl.a. farlige stoffer som silan som er eksplosivt. Ved en storulykke her, er det ikke ihht dimensjoneringsforskriften tatt høyde for at brannvesen alene kan ivareta en slik ulykke. Det må etableres avtaler med også andre relevante aktører. Bedriften er underlagt storulykkeforskriften og de har krav om og etablert industribrannvern. 1. innsats skal derved ivaretas av bedriften selv. Bedriftens virksomhet vil ikke være dimensjonerende for Narvik Kommune s brannordning. Bedriften er helsprinklet og har direktevarsling til brannvesenet. I møte med bedriften, ble det opplyst fra deres side at de i deres egen ROS-analyse for bedriften har tatt høyde for 5- minutters innsatstid fra Ofoten Brann IKS. Ved en økning til 11 minutter innsatstid var de usikker hva det ville kunne si for deres eget beredskapsbehov. Bedriften må revidere sine egne analyser og risikobilde og se hvilke ekstra oppgraderinger de evt. må foreta i eget industribrannvern eller om det de har i dag er tilfredsstillende. Objektene/ området ligger ut fra ovennevnte ikke innenfor kriteriene for å være et objekt/ område med krav til innsatstid 10 minutter. Tettbebyggelse Håkvik 20 minutter krav 20 minutter 22 minutter innsatstid er målt til enden av tettbebyggelsen, ved Nordlandsklinikken.Starten på tettbebyggelsen vil nås innenfor 20 minutter. Ved krav om oppmøtetid på 5 minutter, vil en nå til ca. midt i tettbebyggelsen på 20 minutter. Innbyrdes avstand mellom byggene i tettstedet er i hovedsak over 8 meter. Faren for spredning fra et bygg til et annet er minimal. Forskriftskravet anses her oppfylt. Tettbebyggelse Beisfjord (Gropveien) 25 minutter krav 20 minutter Målepunkt Gropveien er i ytterkant av definert tettsted i Beisfjord. Starten av tettstedet (butikken) vil nås i løpet av ca. 22 minutter. Forskriftskravet på 20 minutter er ikke oppfylt. Beisfjord har de seneste årene vært utsatt for flere ras, som har stengt vegforbindelsen til bygda. I den forbindelse har det vært vurdert om en skal opprette et branndepot med beredskap i bygda. Det bør derfor utredes å få etablert et branndepot i bygda med frivillige mannskaper tilknyttet dette depotet. Dette både som en løsning for brannsikkerheten i forbindelse med bla. ras, samt et kompenserende tiltak for innsatstiden. Alternativt kan Narvik Kommune søke dispensasjon for kravet om innsatstid. Dette med bakgrunn i spredningsfaren av brann i bygda, som anses som liten. Det er heller ingen objekter i tettstedet som anses som spesielt risikofylte. Spredt bebyggelse Skjomen, Grønvoll 56 minutter bør 30 minutter Kraftstasjon Båtsvann 103 minutter bør 30 minutter

Ved overgang til dagkasernert brannvesen er forskjellen fra dagens ordning 5-6 minutter forskjell i innsatstid. Denne økningen har ingen/ liten praktisk betydning. En risiko å leve med. Kompenserende tiltak: direktevarsling till 110-sentral fra kirke i Skjomen. For øvrig en risiko å leve med. Trafikkulykke Vidrek (E6) 31 minutter bør 30 minutter Generelt trafikkulykker: En hendelse med trafikkulykke vurderes å kunne medføre fatale konsekvenser for mennesker. Gjennomsnittlig omkommer det 1 person i 89,1 % av dødsulykkene. I 10,7% av dødsulykkene omkommer det 2-4 personer. I 0,2% av dødsulykkene omkommer det 5 eller flere personer (Hentet fra SSB). For visse strekninger i kommunen vil innsatstiden på 30 min (som er et bør krav )ikke nås uavhengig av hvilken brannberedskap en velger. Det vil ikke være mulig innefor et fornutfig kostnadsperspektiv å nå alle områder, og dette vil være en risiko å leve med. Kraftstasjon Nygård (E10) ca. 30 minutter bør 30 minutter Trafikkulykke Riksgrensen 46 minutter bør 30 minutter Tilsvarende som for trafikkulykke Vidrek og generelt En risiko å leve med Amfi-senteret ca. 10 minutter krav 10 minutter Kjøpesenteret er sprinklet, har direktevarsling av brannalarm til 110-sentralen og har røykventilasjon via takluker. Senteret er åpent inn mot kjernen i bygget som er videre åpent opp mot tak. Dette gjør samlet at senteret er godt utrustet for sikker rømning. Storsenteret innenfor 10 minutter krav 10 minutter Installert sprinkler Coop Hypermarked m ishall og div. butikker 11 minutter krav 10 minutter Installert sprinkler, brannvarslingsanlegg med direktekobling mot 110-sentral, brannventilasjon i øverste etasje mot ishallområdet, rømningssikkerhet med tanke på disponibel bredde for publikum med god margin, jfr. brannsikkerhetsstrategi. Bygget er nytt og har svært gode forebyggende tiltak i bygget. Det anbefales at bygget blir fulgt nøye av forebyggende avdeling, slik at det også i fremtiden vil være robust brannsikkerhetsmessig. Rådmannens vurdering: Ovennevnte saksutredning tilsier at en kan bemanne Narvik brannstasjon ut fra en minimumsløsning med dagkasernert vakt, jfr pkt 2.1 i saksutredningen. Innenfor samme

vaktorganisering må en i tillegg ha en støttestyrke på 1 mann kasernert på dagtid og med hjemmevakt utenfor ordinær arbeidstid. Dette for å bemanne brannvesenets høydemateriell (stigebilen). Grunnlaget for dette, er at det i Narvik Kommune er gitt tillatelse til alternativ rømningsvei fra 82 bygg via brannvesenets høydemateriell. Dette er det definerte minstekravet som Narvik Kommune ved Bystyret må forholde seg til. Ut fra dette er det Bystyret som bestemmer hvilke ressurser brannvesenet skal disponere på basis av avdekket risiko og sårbarhet. Bemanning: Dimensjoneringsforskriften 5-1 sier flg: Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats innsats i hele kommunen innenfor krav om innsatstid etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer hvorav minimum 4 personer skal ha kvalifisering som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsteder hvor slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Første innsats skal iverksettes med minst 4 mannskaper. Innen 10-15 minutter etter at første innsats er iverksatt skal minst 12-14 mannskaper kunne være i innsats på skadestedet. I pkt. 2.1 i denne saksutredningen var det videre vist til at dimensjoneringen for Narvik Kommune (8000-20000 mennesker i tettstedet) tilsier at utrykningslederne skal ha brannvern som hovedyrke. I vedlegg s. 65 er det listet opp 5 forskjellige alternativer for organisering av Narvik Brannstasjon. Her vises det i alternativene til bemanning i stillingsprosent, diverse kostnader for vaktordninger og innkallinger tilhørende disse alternativene. De økonomiske konsekvensene i en 4 årsperiode vil bli som følger ut fra de forutsetninger med bemanning og budsjett man har pr. i dag: Alternativ 5 Alternativ 4 Alternativ 3 Alternativ 2 Alle tall i 1000 kroner Akkumulert 2010 2011 2012 2013 2014 2011-2014 Inntekter 42000 42000 43050 44126 45229 174406 Utgifter 42000 2500 44500 46725 49061 51514 191801 Driftsresultat 0-2500 -3675-4935 -6285-17395 Inntekter 42000 42000 43050 44126 45229 174406 Utgifter 41004 42200 44310 46526 48852 181887 Driftsresultat 2253-200 -1260-2399 -3622-7482 Inntekter 42000 42000 43050 44126 45229 174406 Utgifter 41004 42200 44310 46526 48852 181887 Driftsresultat 2253-200 -1260-2399 -3622-7482 Inntekter 42000 42000 43050 44126 45229 174406 Utgifter 41004 40300 42315 44431 46652 173698 Driftsresultat 2253 1700 735-305 -1423 708

Alternativ 1 Inntekter 42000 42000 43050 44126 45229 174406 Utgifter 41004 36700 38535 40462 42485 158182 Driftsresultat 2253 5300 4515 3664 2745 16224 Eksterne inntekter øker med 5% pr. år (inntekter fra eksterne utgjør om lag 50% av samlede inntekter. Alt 1,2 og 3 inkluderer årlige driftsutgifter til depot i Beisfjord. Driftsutgiftene for depot er inkludert fullt ut fra år 2011. Utgifter øker med 5% pr. år. Ulempen med å vedta en brannordning ihht alternativ 1, vil bl.a. være at brannvesenet vil miste mye kompetanse, det vil være vanskeligere å være sikret en løpende vaktordning med kvalifisert personell og en er veldig sårbar ved sykdom, ferieavvikling og kursing. Rådmannen anbefaler derfor at en beholder 10 fast ansatte brannkonstabler i en minimumsløsning for brannvesenet.dette vil sikre en god turnusløsning og vil i større grad sikre kompetansetilgangen enn ved en løsning med bare 5,32 faste stillinger. Min. 4 av disse faste stillingene forutsettes vil være kvalifiserte utrykningsledere. Minimumsbehovet for røykdykkere, med utgangspunkt i at en ønsker å beholde løpende beredskap for røykdykkere, vil være 12-14 ihht alt 4 og 5, samt 8-10 for alternativ 2. Tilsvarende tall for antall kjemikaliedykkere vil være 4-6 uavhengig av alternativ. Det er i de forskjellige alternativene vurdert hvilke som krever kompenserende tiltak, og hvilke kostnader disse berører kommunen økonomisk. Ut fra det valg bystyret fatter, så må økte kostnader ut over dagens ramme legges inn i budsjettet i økonomiplanperioden. Alle tall med minus foran, må da innreguleres i økonomiplanen. I alternativ 1, 2 og 3 er det foreslått å helsprinkle Ankenes bo-og omsorgssenter (ABS) med en kostnad på ca. 2,0 mill kr. I tillegg er det også i disse alternativene foreslått å etablere en beredskap i Beisfjord. Dette forslaget er også begrunnet i forhold til rasproblematikken som har vært i Beisfjord, med stengte veier m.m. Alternativt kan Narvik Bystyre velge å søke dispensasjon for utrykningstiden til Beisfjord. Dette ut fra de forhold at man rekker dit på 22 minutter i alternativene 1,2 og 3, samt at bebyggelsen i Beisfjord er slik at spredningsfaren anses for liten ved en evt. brann. Det er heller ikke særlig risikofylte bygg, jfr. opplistingen over i denne sak, i Beisfjord. Ved valg av alternativ 4 og 5 vil innsatstiden til Beisfjord bli innenfor 20 minutter og innenfor forskriftens krav. Kompenserende tiltak kan her da utelates. Det foreslås imidlertid å helsprinkle ABS både i alternativ 4 og 5, da innsatstiden her vil ligge over 10 minutter både i alt. 4 og 5. Dette vil være en bedre kompenserende løsning enn det som er foreslått i Ofoten Brann IKS sin ROS-analyse. I tillegg vil dette medføre en oppgradering av sikkerhetsnivået på bygget totalt, ut fra dagens standard. Når det gjelder mulig økte kostnader til forsikringspremie ved valg av minimumsløsning på beredskapen, så har Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemd (FG) anbefalt rabattsatser basert på avstanden til nærmeste brannstasjon og innsatstider.

Brannvesene er her klassifisert ut fra størrelse og brannordning. Klassene er her da delt fra A til D ut fra disse kriteriene. Ved en endring for Narvik Brannstasjon fra dagens løsning til en minimumsløsning, vil en da endre klassifiseringen i denne skalaen fra B til C. Ut fra FG sine anbefalte rabattsatser til forsikringsselskapene vil da rabattsatsene endres fra 15-10% ved avstand til brannstasjonen 0-5 km. Ved avstand 5-10 km endres rabattsatsen fra 7,5%- 5% og ved avstand ut over 10 km er det ingen endring i satsene. Ut fra en samlet vurdering av økonomi og risiko/sårbarhet for de forskjellige alternativene, så anbefaler rådmannen Narvik Bystyre å velge alternativ 2. Med bakgrunn i vedtak fra 16.12.2010, anbefaler rådmannen Narvik Bystyre å fatte: Forslag til vedtak: 1. Narvik Bystyre tar fremlagte saksfremlegg til etteretning som en alternativ løsning til utarbeidet ROS-analyse av Ofoten Brann IKS. De skisserte risiko,-og sårbarhetsforholdene anses som akseptable. 2. Brannsjefen utarbeider en ny brannordning ut fra dette saksfremlegget, der fremtidig brannordning for Narvik brannstasjon mannskapsmessig innordnes innenfor den økonomiske rammen i alt. 2. 3. Oppmøtetid på brannstasjonen for alle mannskaper og bopolikt ihht oppmøtetid fastsettes i brannordningen. 4. Ny justert driftsramme innordnes i Ofoten Brann IKS sine budsjetter. 5. Økte utgifter for Narvik kommune medtas for økonomiplanperioden fom 2013. 6. Det søkes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon for utførelse av de kompenserende tiltak til 01.06.2014. 7. Det søkes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon for utrykningstiden i Beisfjord. Dette med bakgrunn i de avdekkede risiko- og sårbarhetsforholdene en er fremkommet til i denne saksutredningen. Vedlegg: Underlagsmateriell til saken