Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn. 0
Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 2 1.1 Innledning, formål og politisk behandling... 2 1.2 Planprogrammets forutsetninger og hensikt... 2 1.3 Overordnede rammer og forutsetninger for planarbeidet... 2 2. Kort om Askim... 3 3. Organisering av planarbeidet... 3 4. Programdel... 3 4.1 Generelt... 3 4.2 Politiske forutsetninger for arbeidet med kommuneplanens arealdel... 4 4.3 Behov for dokumentasjon i temakart, rapporter og utredninger... 5 4.4 Utredningsprogram... 6 5. Medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog... 6 5.1 Generelt... 6 5.2 Kritiske suksessfaktorer... 7 5.3 Forutsetninger for medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog... 7 5.3.1 Politikere... 7 5.3.2 Innbyggere, grunneiere, næringsvirksomheter, utbyggere og frivillige organisasjoner... 7 5.3.3 Statlige og regionale myndigheter... 8 5.3.4 Administrativ/faglig kompetanse og kapasitet... 8 6. Aktivitetsplan... 8 7. Vedlegg:... 9 1
1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Innledning, formål og politisk behandling Kommuneplanens arealdel 2008-2019 ble vedtatt av bystyret 27.09.07, sak 77/07. Det er forutsatt at arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel skal igangsettes etter at ny samfunnsdel ble vedtatt i juni 2015. Formålet med kommuneplanens arealdel er å fastsette forutsetninger for bruk og forvaltning av arealer i Askim fram til 2050, inkludert rekkefølge for utbygging (vedtak i Planutvalget 23.09.15, sak 47/15). Bestemmelser om rekkefølge for utbygging i byggeområder for boliger, næringsvirksomheter og offentlig og privat tjenesteyting skal fastsettes for periodene 2016-2027, 2028-2039 og 2040-2050. Planutvalget vedtok å varsle oppstart og legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn i møte 11.11.15, sak 66/15. Programmet stiller krav til innhold, redegjør for behovet for utredninger, samt beskriver organisering, prosess, framdrift og forutsetninger for medvirkning og deltakelse i planarbeidet. Planprogrammet skal vedtas av bystyret etter at det har vært lagt ut til offentlig ettersyn og Planutvalget har vedtatt innstilling. 1.2 Planprogrammets forutsetninger og hensikt Planprogrammet er utarbeidet etter forutsetningene i plan- og bygningsloven 4-1,11-12 og 11-13, og er en plan for arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel: Hensikten med å utarbeide og vedta et planprogram er å planlegge planleggingen, slik at det blir enklere å styre både innhold og framdrift i planprosessen. Planprogrammet vil dermed bidra til å skape forutsigbarhet i planarbeidet. Ved å varsle oppstart og legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn inviteres det til dialog. Samtidig gis det mulighet til å fremme forslag til nye og endrede forutsetninger for bruk og forvaltning av arealer. 1.3 Overordnede rammer og forutsetninger for planarbeidet Det er redegjort for overordnede rammer og forutsetninger for planarbeidet i notat datert 20.10.15: Lovgrunnlaget i plan- og bygningsloven Statlige forutsetninger Regionale forutsetninger Forutsetninger i Askim kommunes planer og vedtak. Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 ble vedtatt av bystyret 18.06.15, sak 54/15. To av forutsetningene i den vedtatte planen har betydning for behovet for arealer til nye boliger, nye næringsvirksomheter samt nye bygg for offentlige virksomheter: Det tilrettelegges får en årlig befolkningsvekst på 1-1,5 %. Arbeide for at nye og eksisterende næringsvirksomheter øker antall arbeidsplasser i Askim minst i samme takt som befolkningsveksten. Arealer for nye bygg må skaffes til veie ved fortetting, transformasjon og nye byggeområder. Dette er en av de sentrale utfordringene i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Målene og strategiene i kommuneplanens samfunnsdel representerer bystyrets politiske forutsetninger for arbeidet med kommuneplanens arealdel. 2
2. Kort om Askim Askim har et areal på 69 km² med et kompakt sentrumsområde. Det sentrale tettstedet med omkringliggende bebyggelse utgjør ca. 7 km². Ca. 80 % av arealet er dyrka mark og produktiv skog. Antall innbyggere i Askim 01.01.15 var 15 513. I perioden 2000 2014 har befolkningen økt med ca. 140 innbyggere per år, det vil si en befolkningsøkning på 14,1 % fra år 2000. I samme periode var arbeidsplassveksten 4 %. 3. Organisering av planarbeidet Planutvalget har det politiske ansvaret for arbeidet med planen og har ansvar for følgende hovedaktiviteter: Vedta forslag til planprogram som legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til statlige og regionale myndigheter. Vedta innstilling til bystyret om planprogram. Vedta forslag til kommuneplanens arealdel som legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til statlige og regionale myndigheter. Vedta innstilling til bystyret om kommuneplanens arealdel. I bystyrets møte 18.06.15, sak 46/15 ble det vedtatt å opprette en politisk styringsgruppe bestående av ordfører, varaordfører, saksordfører og partienes gruppeledere. Denne gruppa bistår administrasjonen med politiske vurderinger og forberedelser til den politiske behandlingen i Planutvalget. Strategienheten har det administrative ansvaret på vegne av rådmannen. Fler ansatte i administrasjonen vil bli involvert og skal delta i arbeidet med planen. Det kan bli aktuelt å engasjere ekstern bistand. Behovet for ekstern bistand er avhengig av omfang og innhold på de utredningsarbeider som blir nødvendige. 4. Programdel 4.1 Generelt Arbeidet er administrativt og politisk krevende og omfattende. Det skal tas politiske standpunkt både til overordnede prinsipielle forutsetninger og detaljerte forutsetninger, med betydning for framtidig arealbruk. Ny plan- og bygningslov har omfattende krav til dokumentasjon, innhold, form og prosess. Planen skal omfatte følgende dokumenter: Plankart og temakart Juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse Konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Utredninger og rapporter Plan- og bygningsloven 11-5 til 11-11 angir rammer og for kommuneplanens arealdel (rettsvirkning, arealformål, hensynssoner, generelle bestemmelser og bestemmelser til 3
arealformål. Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 forutsetter økt arealeffektivitet ved fortetting, transformasjon og høy tetthet I nye byggeområder. Planen forutsetter blant annet at kommunene I Østfold i sine kommuneplaner (arealdelen) skal vedta rekkefølgebestemmelser for tre planperioder fram mot 2050. Konsekvensen av denne forutsetningen I fylkesplanen kan innebære at Askim allerede har tilstrekkelige nye byggeområder, satt av I kommuneplanens arealdel 2008-2019, for første planperiode (2016-2027). Kommuneplanens arealdel skal ha bestemmelser og retningslinjer for framtidig utbygging. Planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn i form av en konsekvensutredning (fra plan- og bygningslovens 4-2.). Kommuneplanens arealdel vil omfatte forutsetninger for arealbruk som har betydning for det videre arbeidet mot ny kommunestruktur. En sentral politisk utfordring i en ny kommune vil være framtidig arealbruk og utbygging i de ulike tettstedene. Kommuneplanens arealdel for Askim må legge opp til en framtid med nye kommunegrenser. Det må legges til rette for at byen Askim kan videreutvikles med en tydelig rolle og funksjon. Det må likevel ikke bli slik at vedtatt plan oppfattes som et bundet mandat for framtidige politiske beslutninger om videreutvikling av tettstedene i en ny kommune. 4.2 Politiske forutsetninger for arbeidet med kommuneplanens arealdel Bystyret vedtok Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 i møte 18.06.15, sak 54/15. Mål og strategier i samfunnsdelen representerer vedtatte politiske forutsetningerog for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Planutvalget tok standpunkt til viktige problemstillinger som skal avklares i planarbeidet i møte 23.08.15, sak 47/15: Forutsetninger for arealbruk, utbygging og tetthet i kommunens byggeområder basert på målene og strategiene i kommuneplanens samfunnsdel Ta standpunkt til søknader om ny arealbruk, basert på arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel samt regionale og statlige planforutsetninger Arealer for Askim kommunes byggebehov (skole, barnehage, boliger og andre offentlige bygg) Arealer for samferdsel (tog, buss, bil, sykkel og gange) Arealbruk i sentrumsdelen av tettstedet Natur- og landskapsressurser i LNF-områdene Arealer for rekreasjon og friluftsliv i LNF-og tettstedsområdene Kulturminner i LNF- og tettstedsområdene Spredt boligbygging og næringsutvikling på landbrukseiendommer i LNF-områdene Flomveier i LNF-og tettstedsområdene Fareområder i LNF- og tettstedsområdene. Bedre folkehelse og reduserte klimagassutslipp. 4
Punktene under beskriver tema, problemstillinger og utfordringer som utfyller de politiske forutsetningene i bystyrets vedtak om kommuneplanens samfunnsdel i sak 54/15 og planutvalgets vedtak i sak 47/15, om viktige problemstillinger som skal avklares. Vurdere og fastsette strategier, bestemmelser og retningslinjer for arealeffektivitet/tetthet i byggeområder. Vurdere og fastsette strategier, bestemmelser og retningslinjer for fortetting i eksisterende boligområder. Behovet for nye eneboligtomter medfører behov for ny vurdering av strategier, bestemmelser og retningslinjer for tetthet i nye byggeområder for boliger (retningslinje om 3 boliger pr. dekar i kommuneplanens arealdel 2008-2019). Mål i kommuneplanens samfunnsdel om reduserte klimagasutslipp medfører økt behov for å legge til rette for flere sammenhengende gang-/og sykkelveier enn de som er tatt med i kommuneplanens arealdel 2008-2019. God tilrettelegging med høy sikkerhet og god framkommelighet for gående og syklende vil medføre at fler innbyggere enn i dag velger å gå eller sykle. Mål i kommuneplanens samfunnsdel om høy arealeffektivitet, årlig befolkningsvekst på 1-1,5% og mål om at Askim skal være attraktiv for besøkende medfører behov for å legge til rette for nye aktivitetsområder. Mål i kommuneplanens samfunnsdel om nye arbeidsplasser i minst samme takt som befolkningsveksten medfører behov for flere næringsarealer enn det som er satt av i kommuneplanens arealdel 2008-2019. Det skal vurderes å legge til rette nye byggeområder for næringsvirksomheter ved Krosby. Mål i kommuneplanens samfunnsdel om fortetting og utbygging med høy arealutnyttelse med kort avstand til kollektivknutepunkt (jernbanestasjonen) medfører behov for å utvide sentrumsdelen av tettstedet Forslag og søknader om nye byggeområder som ikke er satt av i kommuneplanens arealdel 2008-2019 skal beskrives og vurderes etter mal og veileder for konsekvensutredning av nye byggeområder, datert 19.10.15. Vurdere og fastsette om hvilke nye byggeområder som skal tas inn i arealdelen samt fastsette strategier, bestemmelser og retningslinjer for utbygging og rekkefølge for utbygging for periodene 2016-2027, 2028-2039 og 2040-2050. Målet om en årlig befolkningsvekst på 1-1,5% i kommuneplanens samfunnsdel vil medføre at Askim kommune vil få behov for nye bygg. Med utgangspunkt i mål om befolkningsvekst kartlegges og analyseres virksomhetenes behov for bygg, med sikte på å sette av tilstrekkelige arealer i arealdelen. 4.3 Behov for dokumentasjon i temakart, rapporter og utredninger Som grunnlag for vurderinger, anbefalinger og beslutninger som skal legges til grunn for utarbeidelse av planforslag skal det utarbeides rapporter, utredninger og temakart: Rapporter og utredninger: Byutvikling og bystruktur i sentrumsområdene (bygg, uteoppholdsarealer, bolig/næring, parkering og samferdsel) Ny boligbygging (fortetting, transformasjon, nye områder, boligbehov og boligtyper) Mulighetene for nye byggeområder for boliger i Kykkelsrudområdet 5
Mulighetene for nye byggeområder for næringsvirksomheter ved Krosby Utredning nye næringsvirksomheter (fortetting, transformasjon, nye områder og typer næringsvirksomheter) Behov offentlige bygg Utvikling i LNF-områdene (vern, bolig, landbruksnæring og annen næring) Virkemidler i arealplanlegging som legger til rette for god folkehelse Virkemidler i arealplanlegging som legger til rette for reduserte klimagassutslipp Temakart: Flomveier Faresoner Støysoner Landskap, natur og friluftsliv (grønnstruktur) Kulturminner/bygningsmiljø 4.4 Utredningsprogram Askim Bystyre skal gjennom kommuneplanens arealdel vedta en egen selvstendig politikk for framtidig forvaltning av arealene og naturressursene i Askim. Utgangspunktet for Askim kommunes politikk, med tilhørende rammer og premisser for revidering av arealdelen, er at den reviderte arealdelen skal være et verktøy for å gjennomføre Askim kommunes visjoner, mål og strategier (avsnitt 7.1). Konsekvensutredning for denne revideringen av kommuneplanens arealdel skal utarbeides på bakgrunn av planprogrammet og skal gjennomføres etter følgende Utredningsprogram: A. Planbeskrivelse og konsekvensutredning (plan- og bygningslovens 4-2) B. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse (plan- og bygningslovens 4-3) C. Beskrive og vurdere nye planforutsetninger med bakgrunn i statlige og regionale forutsetninger. Beslutninger om ny arealbruk og nye tiltak skal baseres på dokumentasjon/kartlegging og analyse av de temaene som inngår i Utredningsprogrammet. 5. Medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog 5.1 Generelt I arbeidet med planen skal alternativer utarbeides og presenteres og mange hensyn må tas. Ulike virksomheter på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå må involveres til informasjon og dialog i arbeidet med planen. Det kan bli aktuelt å utfordre statlige og regionale forutsetninger i arbeidet med planen. Den planen som til sist skal vedtas skal være et resultat av en lokaldemokratisk prosess. Statlige og regionale forutsetninger skal inngå som et sentralt grunnlag for vurderinger og beslutninger. Det vil være nødvendig med ulike møter, ulike faglige utredninger og aktiviteter som muliggjør deltakelse og medvirkning for innbyggere, grunneiere, utbyggere, næringsvirksomheter og frivillige organisasjoner. Plan- og bygningsloven har forutsetninger for både innhold og prosess. En særskilt utfordring er knyttet til ivaretakelsen av barns oppvekstsvilkår, slik Plan- og bygningslovens formålsparagraf forutsetter ( 2). 6
5.2 Kritiske suksessfaktorer Tabellen under definerer de kritiske suksessfaktorene i planprosessen, knyttet til fire ulike aktørgrupper som skal delta og medvirke i planprosessen: Kritiske suksessfaktorer Involvering av politikere Involvering av innbyggere, næringsvirksomheter, utbyggere, grunneiere og organisasjoner Involvering av statlige og regionale myndigheter Involvering av administrativ/faglig kompetanse og kapasitet Beskrivelse God deltagelse i de ulike aktivitetene med dialog og debatt innad i partiene. Gode deltakelses- og medvirkningsaktiviteter der de innspill som kommer blir grundig vurdert og at det blir gitt klare tilbakemeldinger om resultatene. Gode og åpne dialogprosesser basert på politiske og faglige begrunnelser for å unngå innsigelsessituasjoner. Mange virksomheter involveres med kompetanse og kapasitet for å sikre omfang og kvalitet på de utrednings- og dokumentasjonsarbeidene som må gjennomføres. De politiske beslutningene skal bygges på et godt faglig grunnlag. 5.3 Forutsetninger for medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog De fire neste avsnittene under beskriver de sentrale forutsetningene for medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog mellom de ulike aktørgruppene, med punktvise forutsetninger. Det er viktig å få til en åpen og aktiv dialog på tvers av aktørgruppene. 5.3.1 Politikere Planutvalget som har det politiske ansvaret for arbeidet med revideringen av arealdelen involveres løpende og aktivt i de vurderinger og beslutninger som er nødvendige for å utarbeide planforslag. Planutvalget skal fatte vedtak om å legge planprogram og planforslag ut til offentlig ettersyn og vedta innstilling til Bystyret. Politikerne deltar i den offentlige debatten gjennom medvirknings-, deltakelses-, informasjons- og dialogaktiviteter. Politikerne gjennomfører en aktiv debatt innad i partiene. Ungdommens Bystyre tas med på råd når det gjelder arealer, anlegg og veinett som barn og unge benytter. 5.3.2 Innbyggere, grunneiere, næringsvirksomheter, utbyggere og frivillige organisasjoner Kunngjøring/informasjon ved avisannonser og gjennom Askim kommunes hjemmeside på Internett. Det gis mulighet for innspill og tilbakemeldinger ved E-post. Informasjon, orientering og dialog med grunneiere/interessenter i områder der det gjennomføres konkrete vurderinger, så tidlig som mulig. Møter med frivillige organisasjoner. Møter med representanter fra næringslivet. Invitere til åpne møter for alle. 7
5.3.3 Statlige og regionale myndigheter Løpende kontakt med offentlige myndigheter for å avklare konkrete problemstillinger og utfordringer på et så tidlig tidspunkt som mulig. Representanter fra statlige og regionale myndigheter involveres i informasjons- og dialogaktiviteter. 5.3.4 Administrativ/faglig kompetanse og kapasitet Administrasjonen sørger for praktisk gjennomføring av alle aktivitetene. Administrasjonen sørger for et best mulig faglig grunnlag for den offentlige og politiske debatten og for de politiske beslutningene. Utarbeidelse av revidert arealdel forutsetter stor faglig bredde og kapasitet. Administrative arbeidsgrupper, med kompetanse og arbeidskapasitet, og ekstern bistand er nødvendig for å få dette til. Barnerepresentanten tas med på råd ved gjennomføring av dokumentasjon og vurderinger. Møter med virksomhetslederne. 6. Aktivitetsplan I bystyrets møte 18.06.15, sak 46/15 ble det vedtatt at arbeidet med kommuneplanens arealdel skal startes opp september 2015 og gjennomføres i løpet av 2015 og 2016. Sak om oppstart av arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel ble lagt fram for Planutvalget i møte 23.09.15, sak 47/15. Aktivitetsplanen er utarbeidet med sikte å få til en mest mulig oversiktlig planprosess allerede i oppstartfasen. Mange aktiviteter og tidsfrister med en stram tidsplan skal koordineres. Det kan bli aktuelt å revidere aktivitetsplanen på senere tidspunkt. Vi kjenner ikke alle innspill, synspunkt og forslag som skal tas med i vurderingene fram mot en endelig vedtatt plan. Aktivitetsplanen i tabellen under beskriver hovedaktivitetene i arbeidet med planen. I tillegg til denne aktivitetsplanen vil det bli utarbeidet en prosessplan med detaljert beskrivelse av aktiviteter og beslutningspunkter. Hovedaktivitet 1. Planutvalget vedtar å varsle oppstart og sende forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn. 2. Høring og offentlig ettersyn (minst seks uker). Informasjon og dialog med innbyggere, grunneiere, næringsvirksomheter, utbyggere, frivillige organisasjoner og statlige og regionale myndigheter. 3. Vurdere innkomne uttalelser og utarbeide endelig forslag til planprogram. 4. Planutvalget vedtar innstilling til bystyret om endelig forslag til planprogram. Tidspunkt/tidsrom November 2015 November desember 2015 Januar 2015 Februar 2016 5. Bystyret vedtar planprogrammet. Februar 2016 8
6. Utarbeide planforslag med bestemmelser og retningslinjer, temakart, planbeskrivelse, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse. Mars mai 2016 (Mars juni 2016) 7. Planutvalget vedtar å sende planforslag til høring og offentlig ettersyn 8. Høring og offentlig ettersyn (minst seks uker). Informasjon og dialog med innbyggere, grunneiere, næringsvirksomheter, frivillige organisasjoner og statlige og regionale myndigheter. 9. Vurdere innkomne uttalelser, avklare eventuelle innsigelser fra stetlige og regionale myndigheter og utarbeide endelig planforslag. 10. Planutvalget vedtar innstilling til bystyret om endelig planforslag. Juni 2016 (September 2016) Juli august 2016 (Oktober - november 2016) September - oktober 2016 (Desember 2016) November 2016 (Februar 2017) 11. Bystyret vedtar planen. Oktober 2016 (Februar 2017) 7. Vedlegg: - Overordnede rammer og forutsetninger for arbeidet med kommuneplanens arealdel 2016-2050, notat datert 20.10.15 - Mal og veileder for konsekvensutredning av nye byggeområder, datert 19.10.15 - Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050, vedtatt av bystyret 18.06.15, sak 54/15 9