Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen

Kystverket Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen Godkjent planprogram 2014-11-26 Oppdragsnr.: 5141822

02 26.11.14 Endelig godkjent planprogram JHSVE ASBJ JHSVE 01 24.10.14 Revidert planprogram etter høring JHSVE ASBJ JHSVE 00 18.6.14 Forslag til planprogram JHSVE ASBJ JHSVE Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim 2014-11-26 Side 2 av 23

Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Planprogrammets formål 5 1.3 Melding om reguleringsplanlegging 6 2 Beskrivelse av reguleringsområde og tiltak 7 2.1 Planområder, plantype 7 2.2 Dagens situasjon 8 2.3 Kragerø havn 10 2.4 Tiltak i planområdet 10 3 Metode 13 3.1 Prinsipper for videre utredning 13 3.1.1 0-alternativet 13 3.1.2 Forkastede alternativer 13 3.1.3 Valgt alternativ 14 4 Forslag til utredningsprogram 15 4.1 Konsekvensutredningstema ikke prissatte konsekvenser 15 4.1.1 Naturmiljø 15 4.1.2 Kulturmiljø 15 4.1.3 Konsekvenser for samfunn 16 4.1.4 Friluftsliv 16 4.2 Konsekvensutredningstema - Prissatte konsekvenser 16 4.2.1 Nytte-/kostnadsanalyser 16 4.3 Andre forhold 16 4.3.1 Grunnforhold 17 4.3.2 Strømningsforhold 17 5 Organisering av planarbeidet 18 5.1 Organisering av planarbeidet 18 5.2 Informasjon og medvirkning 18 5.3 Planlagt fremdrift 19 6 Mottatte innspill til planprogram og varsel om reguleringsplanoppstart 20 Vedlegg 23 2014-11-26 Side 3 av 23

Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen Godkjent planprogram Revisjon: 00 Forord Kystverket Sørøst planlegger tiltak for å bedre sikkerhet og fremkommelighet i farleden inn til havneanleggene i Kragerø kommune. Planprogram for «Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen» omhandler et av flere utdypingstiltak i farleden, og ble fastsatt 26.11.14. Etter plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Kragerø kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Kommunen fremmer planen til vedtaksbehandling. Kystverket la ut forslaget til planprogram på høring og offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner 27.6.2014, med frist for innspill 1.9.2014. Samtidig ble det varslet oppstart av arbeidet med reguleringsplanene. Planprogrammet er revidert etter offentlig ettersyn, og på bakgrunn av merknadene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det kom inn 11 høringsuttalelser til planprogrammet. Planprogrammet er revidert på bakgrunn av høringsuttalelsene, og endringene omfatter i hovedsak: Kapittel 3.1.2 Valgt alternativ: Gjennomført nautisk vurdering av valgt farled, i henhold til naturmangfoldloven 12 om lokalisering. Kapittel 4.1.1 Naturmiljø: Mulige konsekvenser for hummer inkluderes i konsekvensutredningen. Tydeligere vektlegging av kunnskapsgrunnlag i henhold til Naturmangfoldloven og Vannforskriften. Kapittel 4.1.2. Kulturminne: Forhold rundt marinarkeologiske undersøkelser, kontrakt skrevet med Norsk Maritimt Museum den 08.09.14. Kapittel 4.1.3 Konsekvenser for samfunn: Vurdering av stabiliteten til massene ved utdyping og utfyllingstiltak i sjø. Vurdering av fare for undersjøiske skred og skredgenererte flodbølger i ROS-analysen. Planprogrammet er utarbeidet av Jill Hammari Sveen og Aslaug Bjørke i Norconsult AS på vegne av Kystverket Sørøst, i samarbeid med Geir Solberg, Kystverket og Kragerø kommune. Trondheim 26.11.2014 2014-11-26 Side 4 av 23

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN I forbindelse med Nasjonal transportplan, NTP 2014-2023 er utbedringstiltak i innseilingen til Kragerø prioritert i 2018-2023. Kystverket har forvaltningsansvar og myndighet i farleden inn til Kragerø havn. Hensikten med planleggingen er å bedre sikkerheten og fremkommeligheten innenfor planområdet ved å legge til rette for sprengnings- og utdypingstiltak i farleden ved Knubbhausen og Jomfrulandsrevet. Innseilingen til Kragerø er grunn, uoversiktlig, trang og er karakterisert som meget vanskelig. Kyststrømmen og kraftig sidevind fra sydvest er et betydelig problem. I perioden 1982-2007 er det registrert 8 grunnstøtinger. Innseilingen ligger i eller nært opp til verdifulle naturområder, og uhell vil kunne påvirke området negativt. 1.2 PLANPROGRAMMETS FORMÅL Formålet med planprogrammet: Redegjøre for hensikt og mål med prosjektet Redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet Beskrive tiltak i farleden Beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode Beskrive organisering og framdrift i planarbeidet Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet Plan- og fagmyndigheter, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter skal få mulighet til å gi innspill til hva som bør utredes for foreslåtte tiltak i innseilinga til Kragerø. 2014-11-26 Side 5 av 23

1.3 MELDING OM REGULERINGSPLANLEGGING Reguleringsplanoppstart for alle utbedringstiltakene i Kragerø meldes samtidig med at planprogram for «Detaljregulering for innseiling Kragerø, Knubbhausen» legges ut til offentlig ettersyn. Reguleringsarbeidet og tilhørende planprogram utføres på oppdrag fra Kystverket Sørøst av Norconsult AS. Figur 1-1 Oversiktskart som viser innseiling til Kragerø og Kystverkets tiltaksområde ved Knubbhausen Hensikten med planleggingen er å legge til rette grunnlaget for sprengnings- og utdypingstiltak i farleden i det aktuelle farvannet ved Knubbhausen. Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden og øke seilingsdybden til 15,0 m, slik at dypgående fartøyer inntil 12,5 m kan seile her. Det skal avklares hvilke steder i sjøen i nærheten som kan benyttes til utfylling av rene stein- og løsmasser. I tilknytning til utbedringen av farleden vil det bli utarbeidet en plan for oppmerking av farleden. 2014-11-26 Side 6 av 23

2 Beskrivelse av reguleringsområde og tiltak 2.1 PLANOMRÅDER, PLANTYPE Det ble avholdt et oppstartsmøte med Kragerø kommune 5.5.14. For tiltaket skal det utarbeides en detaljreguleringsplan. Planområdet omfatter strekningen fra Jomfrulandsrevet sydvest for Jomfruland til området ved Stangbåen. Det kreves konsekvensutredning for detaljreguleringsplan for Knubbhausen som følge av at planområdet ligger innenfor utredningsområdet for Jomfruland nasjonalpark. Planområdet ligger innenfor vannregionen Vest-Viken, og vannforekomstene Jomfruland-sørvest og Rødskjærgapet. Det er ikke foreslått tiltak i området ut i fra Vanndirektivet. Farleden ved Jomfrulandrevet er justert mot øst for å redusere behov for retningsjustering under navigering, samt minimere behov for utdyping. Det er flere grunne områder mellom 9 og 13 m som må utdypes innenfor planområdet. Disse er merket i kartet under. Figur 2-1 viser foreslått planavgrensning for Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen. Planområdet er på ca. 998 daa. Linjene innenfor planavgrensningen synliggjør farledens tiltaksbredde/korridor. Figur 2-1 Detaljreguleringsplanens planavgrensning 2014-11-26 Side 7 av 23

2.2 DAGENS SITUASJON Innseilinga til Kragerø havn er på 12,5 km, og er merket med faste og flytende navigasjonsinstallasjoner. Det foreligger egne retningslinjer (forskrift) knyttet til innseilinga i Kragerø 1. Ved Knubbhausen stilles det krav til maksimalt 7 meter dypgående fartøy. For Rødskjærgapet stilles det krav til maksimalt 9 meter dyptgående fartøy, og at all seilas skal foregå i dagslys. Figur 2-2 viser innseilingsleden til Kragerø (rød stiplet linje) og nåværende alternativ innseiling via Rødskjærgapet (blå stiplet linje). Planområdet har en utstrekning på ca. 2,6 km, fra Jomfrulandskjæret i sør til Stangbåen i nord. Figur 2-2 Sjøkart over planområdet med innseilingsleder. Rødstiplet linje er hovedled inn til Kragerø. Blåstiplet linje i øst er Rødskjærgapet og linje i vest er seilingsleden til Risør. Det er stor trafikk i området ved Knubbhausen. Med unntak av fartøyer som kommer fra Sverige, Danmark, England, går de fleste langs kysten og starter innseilingen ved Knubbhausen. Det er årlig ca. 1000 passeringer av skip i kommersiell drift (lastebåter, forskning, fiske, forsvaret, taubåter etc.). I sommerhalvåret er området mye brukt av fritidsflåten. 1 LOS 9.7.9. SSA Begrensninger for losoppdrag Kragerø i Telemark, Brevik losstasjon 2014-11-26 Side 8 av 23

Figur 2-3 Kartutsnitt som viser fartøybevegelser over et år. Planområdet vist med stiplet omriss. Kilde: Kystverket AIS-data Tabell 1Seilingsklareringer av Sjøtrafikksentralen Sjøtrafikkavdeling 2009 2010 2011 2012 Brevik 6484 7583 7672 8063 2014-11-26 Side 9 av 23

2.3 KRAGERØ HAVN Kragerø havnemyndighet har forvaltningsmyndighet i kommunens sjøområde (unntatt hovedled og biled), offentlig kai (Jernbanekaia) og har tilsynsmyndighet på alle offentlige og private kaianlegg og brygger. Havneanleggene i Kragerø brukes av fergeselskapet, taubåter, cruiseskip, forsvaret, Kystverket, etc. Følgelig er det svært lite import / eksport av gods over denne kaia. De siste årene har det kun vært noe stykkgods som tas ut av lokale entreprenører. Det er fire private kaianlegg; Valberg, Snekkevika, Litangen og Strand. I hovedsak er det eksport av stein over de tre førstnevnte kaiene. Fra Strand kai er det noe eksport av tømmer/tremasse. I 2012 er det registrert 674 anløp med en bruttotonnasje på ca. 1 048 000 tonn over Kragerø havn. Dette er fordelt på 414 000 tonn på skip i innenriks fart og 633 000 tonn på skip i utenriksfart. I Kragerø er det etablert en gjestehavn med gjestebrygger på nordsiden ved Dampskipskaia og sydsiden av broen (Barthebrygga) over til Øya. Dette er med på å generere mye fritidsbåttrafikk i Kragerø. Fritidsbåtene er ofte på kryssende kurs med store fartøyer i farvannet ved Kragerø sentrum (Galeiodden). I tillegg er det taxi-båter som går til øyene rundt Kragerø. For å opprettholde sikkerheten er det viktig å få på plass en enkel og bredere farled. 2.4 TILTAK I PLANOMRÅDET Hensikten med planleggingen er å bedre sikkerheten innenfor planområdet ved å legge til rette for sprengnings- og utdypingstiltak i farleden ved Knubbhausen og Jomfrulandsrevet. Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide seilingsfarleden til en bredde på 150-180 m og en dybde på 15,0 m. Dette innebærer at man i reguleringsplanen må legge til grunn en teoretisk utdyping ned til 17 m. På grunn av sterk strøm og krevende vindforhold ved Jomfrulandrevet skal farleden her utvides til bredde ca. 180 meter og ved Stangskjær til bredde ca. 150 meter. Endelig krav til farledsbredde tas i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Det er behov for ca. 15 utdypingstiltak innenfor farleden. Ved utdypingstiltakene skal det sees på områder i sjøen som kan benyttes for deponering av masser. Det er satt en 100 meters buffersone rundt tiltaksområdet for å ivareta behov for små endringer av utdypingstiltak og areal til deponering av masser. 2014-11-26 Side 10 av 23

Figur 2-4 Utsnitt av kart som viser planavgrensning. Utdypingstiltak og utfyllingsområde ved Stangbåen Figur 2-5 Utsnitt av kart som viser planavgrensning. Utdypingstiltak og utfyllingsområde ved Knubbhausen 2014-11-26 Side 11 av 23

Figur 2-6 Utsnitt av kart som viser planavgrensning. Utdypingstiltak og utfyllingsområde ved Jomfrulandsrevet 2014-11-26 Side 12 av 23

3 Metode 3.1 PRINSIPPER FOR VIDERE UTREDNING Konsekvensutredningen skal gi en begrunnelse for tiltaket. Formålet med tiltaket og viktige målsettinger for tiltak skal ivaretas. Konsekvensutredningen skal beskrive dagens situasjon i området og konsekvenser ved gjennomføring av tiltak. Planlegging og konsekvensutredning tar utgangspunkt i bestemmelsene om bærekraftig bruk i Naturmangfoldlovens kap. II. Beslutningene i saken skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmiljøet. Lokalisering, driftsmetoder og teknikk skal i utgangspunktet være basert på at skader på naturmiljøet skal unngås eller begrenses. Håndbok V712 Konsekvensanalyser, utarbeidet av Statens vegvesen gir en metodisk plattform for «samfunnsøkonomiske analyser», og vil være et viktig redskap i forbindelse med vurdering av tiltakenes konsekvenser. 3.1.1 0-alternativet 0-alternativet skal beskrives, og benyttes som sammenlikningsgrunnlag for å få fram de ulike konsekvensene. Med 0-alternativet menes at det aktuelle tiltaket ikke gjennomføres som forutsatt. En utredning/beskrivelse av 0-alternativet kan omfatte konsekvensene sett fra tiltakshavers ståsted (dvs. en nærmere begrunnelse for at tiltaket gjennomføres), og utviklingen i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. 3.1.2 Forkastede alternativer Vurdering av alternative løsninger: 1) Etablering av en nord/sydgående led: Alternativet vil medføre en lengre utseilt distanse for all trafikk som skal til losbordingsområdet i Langesundbukta for å hente los. 2) Etablering av andre leder inn til Kragerø vil føre til mer kurvatur ved manøvrering og øke risikonivået for sammenstøt og navigasjonsuhell med fare for forurensning av naturverdiene i området. 3) Øst/vest aksen nord for Jomfrulandsrevet er vurdert som ny led, men utgår da den har høy risiko også ved dagsseilas. 2014-11-26 Side 13 av 23

Foreslått trase i kap. 2.4 er den mest optimale for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet. Det vil kun utredes en farledstrase i forbindelse med tiltak og konsekvensutredning. Den eksisterende østlige farleden vil på dette grunnlaget bli fjernet som alternativ led etter gjennomført prosjekt. 3.1.3 Valgt alternativ Farled og tiltak som vurderes er presentert i kap. 2.4. I konsekvensutredningen skal det gis en kort beskrivelse av vurderte løsninger og begrunnelse for valgt løsning for utretting, utvidelse og utdyping av farleden. Fysiske inngrep i anleggsperioden samt midlertidige og varige deponi/utfyllingsområder som er relatert til tiltaket skal inngå i konsekvensutredningen. For både prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres der dette er hensiktsmessig. Generelt for alle temaene vil arbeidet bli lagt opp slik: Avgrensning av plan- og influensområde Kartfesting og beskrivelse av registrerte områder. Om nødvendig suppleres dette med nye registreringer og bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, ressurspersoner, m. fl. Verdivurdering. Rangering (glidende skala) liten middels - stor verdi med skriftlig begrunnelse. Omfang. Rangering med skriftlig begrunnelse Konsekvenser. Rangering på en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Denne rangering skal gis med skriftlig begrunnelse Konsekvenser i anleggsfasen Forslag og vurdering av avbøtende tiltak Forslag til oppfølgende undersøkelser Avbøtende tiltak fra gjennomførte konsekvensutredninger skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom avbøtende tiltak fra konsekvensutredningene er viktige forutsetninger i reguleringsplanen, må også disse kostnadene tas med i anleggskostnadene. Det samme gjelder for eventuelle tiltak som er nødvendige for å realisere forutsatte miljøforbedringer. 2014-11-26 Side 14 av 23

4 Forslag til utredningsprogram 4.1 KONSEKVENSUTREDNINGSTEMA IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER 4.1.1 Naturmiljø Biologisk mangfold Det er utført en rekke undersøkelser av konsekvenser for natur, miljø og samfunn av de aktuelle tiltakene som er omtalt i dette planprogrammet. Det norske Veritas (DNV) har utført biologisk kartlegging av de planlagte utdypingsområdene og vurdert konsekvenser. Konsekvensutredningen baseres på disse. Når forslag til deponiområder foreligger skal det imidlertid vurderes om det er behov for utvidede undersøkelser knyttet til biologisk mangfold og grunnforhold. Disse undersøkelsene vil sammen med eksisterende undersøkelser bli tatt inn i konsekvensutredningen til reguleringsplanen. Konsekvenser av utdypingstiltakene, deponering og eventuell spredning ved deponering av masser skal omtales. Det skal spesielt drøftes om det er perioder av året som det er uheldig å gjennomføre utdypingsarbeid. Eventuelle endringer av det biologiske mangfold i anleggsfasen skal også omtales. Avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser av tiltak skal beskrives. Naturmangfoldloven Alle offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfold skal vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12, og vurderingene skal fremgå i konsekvensutredningen til reguleringsplanforslaget. Fiskeri- og akvakulturinteresser Dagens situasjon skal omtales både når det gjelder artsomfang, og om det er spesielle tidsrom i året fiskebestandene er sårbare. Det må omtales hvilke konsekvenser tiltaket kan få for fiskeriinteresser i anleggsfasen. Gyteområder og eventuelle konsekvenser for disse vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Avbøtende tiltak omtales. 4.1.2 Kulturmiljø Marine kulturminner Norsk Maritimt Museum har utført en marinarkeologisk undersøkelse av området. Det er registrert et skipsvrak fra 1870, M/S Gulli mellom to av utdypingsområdene. Funnet må vurderes i forhold til 14 i kulturminneloven. 2014-11-26 Side 15 av 23

Kystverket Sørøst har inngått kontrakt med Norsk Maritimt Museum den 8.9.2014 knyttet til utvidet registrering av tiltaksområdet. Dersom det gjøres funn av marinarkeologisk verdi under anleggsarbeid skal dette stoppes inntil Norsk Maritimt Museum har vurdert funnet. Det utarbeides ingen konsekvensutredning for dette temaet. Resultat fra registreringer innarbeides i reguleringsplanens planbeskrivelse. 4.1.3 Konsekvenser for samfunn Sjøverts trafikk Følgende vurderinger skal utføres: Risikovurdering, fare for sammenstøt og grunnstøting Endring av seilingsforskriften og ny merkeplan for farvannet Det må omtales hvilke begrensninger skipstrafikken vil få. Bedrede seilingsforhold i leden omtales og det angis hvilke gevinster dette kan få bl. a. gjennom endring av seilingsforskriften og muligheter for raskere gjennomseiling. Beredskap og ulykkesrisiko (ROS-analyse) Det skal utarbeides en risikoanalyse i forhold til ny skipstrafikken i farleden. Behov for los og merking må omtales. Det må vurderes tiltak både i anleggsfasen og i driftsfasen for å stå best mulig rustet mot eventuelle ulykker. 4.1.4 Friluftsliv Friluftsinteresser Tiltaket vurderes til ikke å gi store konsekvenser for friluftsinteressene i området. Det utarbeides ingen egen utredning for dette tema, men friluftsinteressene omtales i konsekvensutredningen og i reguleringsplanens planbeskrivelse. Med bakgrunn i vurderingen av trafikk i farleden belyses eventuelle konsekvenser for fritidsflåten. 4.2 KONSEKVENSUTREDNINGSTEMA - PRISSATTE KONSEKVENSER 4.2.1 Nytte-/kostnadsanalyser Det skal utarbeides kostnadsoverslag for aktuell utbygging av ny farled. Kostnadene beregnes ved hjelp av en usikkerhetsanalyse i henhold til anslagsmetoden. Beregningene skal ligge innenfor et nøyaktighetsnivå på +/- 10 %. Med bakgrunn i anleggskostnader og vurdering av nytte skal Kystverket utføre nytte- /kostnadsanalyser av tiltak. 4.3 ANDRE FORHOLD For disse forholdene utarbeides det ingen egne konsekvensutredninger etter konsekvensutredningsmetodikken. 2014-11-26 Side 16 av 23

4.3.1 Grunnforhold Sedimenter Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utført en geofysisk og miljøtekniske undersøkelser av området. Det er lite løsmasser over fjell i de områdene som skal utdypes, og det er ikke funn av forurensede masser. Nødvendig beredskapstiltak i anleggsperioden skal vurderes for å redusere tilslamming og eventuell forurensning. Det skal gjøres en vurdering av spredning av sedimenter i forhold til: Utdyping av farleden Deponering i deponiområdene Det skal redegjøres for hvilke områder som kan bli berørt av spredning av masser i vann og hvilke naturverdier som finnes i disse områdene. Konsekvensene av en eventuell spredning vil bli belyst i konsekvensutredningen for Naturmiljø. Avbøtende tiltak for å forhindre spredning av partikler i forbindelse med tiltaket skal beskrives. Grunnforhold og stabilitet Det skal gjøres en vurdering av stabiliteten til massene ved utdyping og utfyllingstiltak i sjø, og der det er relevant skal det vurderes fare for undersjøiske skred og skredgenererte flodbølger. 4.3.2 Strømningsforhold Tiltakenes påvirkning av strømforholdene i området er vurdert av NGI. Det vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser i forbindelse med endelig utforming av utdypingstiltak og ved utfylling i sjø. Undersøkelser, beregninger og modellforsøk skal omtales i reguleringsplanen. Det skal også omtales forslag til sikring mot videre erosjon eller behov for vedlikeholdsmudring. 4.3.3 Vanndirektivet Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Vanndirektivet har som generelt målet at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. Alle offentlige beslutninger som kan berøre innlands overflatevann, overgangsvann, kystvann og grunnvann skal vurderes etter vanndirektivet. Vurderingen skal fremgå i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. 2014-11-26 Side 17 av 23

5 Organisering av planarbeidet 5.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Kystverket mener at det er viktig at alle aktører i planprosessen er enige i premissene for planleggingen og at det blir fastsatt en prosess for det videre planarbeidet. Kystverket Sørøst er initiativtaker og tiltakshaver. Kontaktperson er Geir Solberg. Etter Plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Kragerø kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Dette innebærer at Kystverket legger planforslag ut til høring og offentlig ettersyn og behandler innspillene i sluttbehandlingen. Kommunen fremmer så planen til vedtaksbehandling. Arbeidet med planprogrammet, videre utredninger og utarbeidelse av reguleringsplan vil bli framlagt på møter i referansegruppa, som forutsettes å bestå av representanter fra: Kystverket Kragerø havn Naturvernforbundet Los Kragerø kommune 5.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING Planprogrammet utarbeides av Norconsult på vegne av Kystverket Sørøst. Før planprogrammet kunngjøres og legges ut til offentlig ettersyn, skal Kragerø kommune ha planprogrammet til vurdering. I tråd med PBL 5-2 sendes planprogrammet ut til berørte parter og til statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Høringsperioden for planprogrammet er 6 uker. Lag, foreninger og offentlige myndigheter varsles med brev og gis anledning til å komme med uttalelser til planprogrammet. 2014-11-26 Side 18 av 23

Plan- og bygningslovens krav til medvirkning gjennom hele planprosessen vil sikres gjennom: Kunngjøring - varsling om oppstart/berørte grunneiere/parter varsles med brev Høring av planprogram Fastsetting av planprogram - utsending av fastsatt planprogram til de som har gitt uttalelser Samråd med innsigelsesmyndigheter underveis i planprosessen. Åpent møte i forbindelse med høring av reguleringsplan Vedtak reguleringsplan som offentliggjøres 5.3 PLANLAGT FREMDRIFT Juni 2014 November 2014 August januar 2014 Februar 2014 Januar 2015 Mars april 2015 Melding om påbegynt reguleringsplanlegging, høring av forslag til planprogram Fastsettelse av planprogram Utarbeidelse av reguleringsplan og KU Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan og KU Åpent informasjonsmøte i Kragerø Avsluttende kommunal behandling av reguleringsplan og KU 2014-11-26 Side 19 av 23

6 Mottatte innspill til planprogram og varsel om reguleringsplanoppstart Det kom inn 7 høringsuttalelser til planprogrammet. Alle merknader er vedlagt planprogrammet. Planprogrammet ble revidert og oversendt til Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig godkjennelse. Deres innspill til planprogram ble sendt 14.11.14. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga følgende merknader til planprogrammet: 1. Det bør gjennomføres undersøkelser av bunnforholdene i aktuelle deponiområder for å sikre tilstrekkelig kunnskap, og unngå disponering av masser på en slik måte at det endrer bunnforhold som har viktig funksjon for naturmangfoldet i området, bl.a. som leveområder for fisk og bunndyr eller som beiteområder for dykkende sjøfugl. Kommentar: Områdene som vurderes for utfylling/deponi ligger dypere enn 25 m. Det vokser sjelden tare ved disse dypene i Skagerrak. Utfylling på slike dyp vil heller ikke påvirke dykkende sjøfugl. Det er få naturtyper som en må ivareta på så dypt vann. Grunnforholdene består av morenemasser, og det er ikke påvist forurensing av massene. Utfylling av masser vil dermed ikke føre til noen økt risiko knyttet til spredning av forurensing. Det planlegges ikke nye undersøkelser i forbindelse med konsekvensutredningen, og det tas utgangspunkt i eksisterende informasjon fra gjennomførte undersøkelser og pågående arbeid med Jomfruland nasjonalpark. 2. Relevant informasjon fra arbeidet med Jomfruland nasjonalpark bør nyttiggjøres, slik at informasjon om naturverdiene fra denne prosessen kan tas hensyn til ved gjennomføring av prosjektet. Kommentar: Innspill tas til etterretning. Det vil bli innhentet informasjon fra arbeidet med Jomfruland nasjonalpark, som benyttes i vurderingene av tiltakene. 3. Det må gjennomføres utredninger som er tilstrekkelige til å kunne vurdere tiltakene etter Vannforskriften 12. Kommentar: Innspill tas til etterretning. Alle tiltak skal vurderes etter vanndirektivet. Vurderingen skal fremgå i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Det foreslås ingen egen konsekvensutredning knyttet til dette temaet. 2014-11-26 Side 20 av 23

Øvrige innspill i forbindelse med melding om reguleringsoppstart: 1) Norsk Maritimt Museum (NMM) datert 02.07.14 Tar opp forhold vedrørende behov for ytterligere marinarkeologiske undersøkelser. Kommentar: Kontrakt skrevet med NMM den 08.09.14 knyttet til utvidet registrering av tiltaksområdet. Tatt inn i kapittel 4.1.2 Kulturminne. 2) Statens vegvesen datert 18.08.14 Statens vegvesen har ingen merknader til prosjektet. Kommentar: Tar uttalelsen til etterretning 3) NVE datert 28.08.14 Ønsker en vurdering av stabiliteten til massene ved utdyping og utfyllingstiltak i sjø. Videre vurdering av der det er relevant fare for undersjøiske skred og skredgenererte flodbølger sjekkes ut i ROS-analysen. Kommentar: Vurderes nærmere men deponering i groper og sprengning av faste masser vil i liten grad generer fare for skred og påfølgende flodbølge. Tas i sin helhet inn i planprogrammet i kapittel 4.1.3 Konsekvenser for samfunn. 4) Forsvarsbygg datert 01.09.14 Kan ikke se at planen vil berøre våre interesser. Kommentar: Tar uttalelsen til etterretning. 5) Telemark Fylkeskommune datert 04.08.14 Telemark Fylkeskommune har ingen innvendinger mot oppstart av planarbeidet og viser til uttalelse fra Norsk Maritimt Museum. Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning. 6) Fiskeridirektoratet Region Sør datert 02.09.14 Fiskeridirektoratet ba om utsettelse av høringsfrist ut uke 36 i e-post fra 27.08.14. Dette ble imøtekommet av Kystverket. Fiskeridirektoratet er ikke kjent med at det er spesielle fiskeriinteresser i dette farvannet som trenger spesiell beskyttelse. Det foregår fiske med passive redskaper (teiner og garn) som vil kunne påvirkes av tiltaket. Området er mye brukt til hummerfiske. I forbindelse med gjennomføringen av tiltaket ønskes vurdering av avbøtende tiltak. Tiltaket har ifølge Telemark fiskerlag ikke noen innvirkning på deres aktiviteter i området. Forventer videre at man iverksetter avbøtende tiltak for å forhindre spredning av partikler i forbindelse med tiltaket. Anbefaler at arbeidene foretas i perioden oktober mai. Kommentar: Tatt inn som presisering i planprogrammet kapittel 4.1.1 Naturmiljø. 2014-11-26 Side 21 av 23

7) Fylkesmannen i Telemark datert 29.08.14 Forurensning: Tiltaket kan medføre fare for forurensning og må reguleres i en tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen er allerede i dialog med Kystverket når det gjelder behandling etter forurensningsloven. Naturmangfold: Viser til at området er viktig med naturverdier av regional og nasjonal betydning og etablering av Jomfruland nasjonalpark. Ønsker en vurdering av om seilingsleden kan justeres noe for å redusere de negative konsekvensene. Kunnskapsgrunnlaget bør være så godt som mulig siden nasjonale interesser kan bli berørt av tiltaket. Konsekvensutredningen bør videre vurdere eventuelle avbøtende tiltak dersom det gjøres tiltak i områder av regional eller nasjonal verdi. Av hensyn til de spesielle naturverdiene innenfor foreslått nasjonalpark bør deponiområder generelt legges utenfor nasjonalparkområdet, eller tas opp på land. Minner for øvrig om naturmangfoldlovens 7 saksbehandlingsrutiner, og spesielt til 12 som stiller krav til vurdering av lokalisering, herunder vurdering av eventuelle trasealternativer. Kommentar: Oppfølging av naturmangfoldloven 7 gjøres i planprogrammet presiseres i kapittel 4.1.1 Naturmiljø. Vurdering av deponiområder utføres i forbindelse med konsekvensutredning for naturmiljø. Foreslått trase er den mest optimale for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet. Vurdering av farled beskrevet i kapittel 3.1.2 Forkastede alternativ. Foreslått farled med tilhørende tiltak beholdes. 2014-11-26 Side 22 av 23

Vedlegg Vedlegg 1 Mottatte innspill i forbindelse med oppstartsvarsel av reguleringsplan Vedlegg 2 Tilbakemelding på planprogram fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014-11-26 Side 23 av 23