Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås



Like dokumenter
Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Funkisfisk for folk flest

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.

Bærekraftig verdikjedesamarbeid

Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Forskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar. Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Bærekraftige fôrressurser

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Havet som matfat i globalt perspektiv

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Fett fisk fôring. Påvirkning

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Havet som matfat i globalt perspektiv

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Makroalger- fremtidens såkorn

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

ER DET MULIG Å ENDRE SALT OG FETT I SPEKEPØLSE?

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Ørret og laks ikke ett fett?

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

NYE RÅSTOFF TIL FISKEFÔR. Krill og annet plankton H A V F O R S K N I N G S T E M A

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Omega er ikke ett fett for fiskehelse

Frokostmøte. 15. Juni Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Gjødslingskonsepter i hvete

Nye norske råvarer til fôr er mulig!

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

KONTROLL AV PLANTEMORFOLOGI VED HJELP AV TEMPERATUR OG UV-LYS

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Fra fiske- til humanhelse

Sjømat og helse hos eldre

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Separasjon og tørking av lakseblod

Transkript:

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt i 2011: 873 Mill Tonn Fiskefôr: 28.7 Mill Tonn Fra ulike kilder

Inclusion of plant protein (%) NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES E * Planteproteiner i Norsk laksefôr Planteoljer ~ 40% 50 45 40 ~40% 35 30 25 20 15 ~15% 10 5 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Modified from Torrissen et al. (2011)

Fiskefôr fra planteråvarer Planter i fôret tilfører både protein og fett som fisken trenger Verken smak eller ernæringsmessig kvalitet av fisken som menneskemat blir påvirket av om proteinet i fôret kommer fra planter eller fiskemel Derimot vil erstatning av fiskeolje med planteolje i fôret føre til at fisken inneholder mindre mengder omega-3 fettsyrer

Muligheter og ulemper ved bruk av planteråvarer Fordeler Tilgjengelighet Lav pris Miljøprofil Ulemper Ubalansert næringsprofil Lavt fôropptak Antinæringssstoffer (ANF) Ingen EPA eller DHA 5

De viktigste antinæringstoffene 1. Enzyminhibitorer 2. Glukosinolater 3.. Saponiner 4. Tanniner 5. Lektiner 6. Steroler 7. Alkaloider 8. Fytinsyre 9. Gossipol 10. Østrogener 11. Oligosakkarider 12. Fiber 13. Fytosteroler 14. Ukjente

Målrettet fôrprosessering for å redusere antinæringsstoffer (ANF)

Varmestabile ANF blir redusert ved fôrprosessering Maling: ~40-50ºC Kondisjonør: ~90ºC Ekstruder: ~110-140ºC Tørking: ~90-110ºC

Protein fordøyelighet NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Oppgradering av planteråvarer ved varmebehandling og syresalt Ektrusjon %? C Positive effekter Protein denaturering/unfolding Inaktivering av varme-labile antinæringsstoffer Negative effekter Aminosyreinteraksjoner CHO-protein interaksjoner (Maillard)

Oppgradering av planteråvarer ved varmebehandling og syresalt Proteinfordøyelighet hos laks 86,0 85,5 85,0 Med syresalt 84,5 84,0 83,5 83,0 82,5 82,0 90 100 110 120 130 Without KDF With KDF Økende temperatur i expander, før ekstrudering KDF = kalium diformat Kilde: Storebakken et al. 2010, ISNFN 2010

Nye og innovative metoder for å redusere varmestabile ANF i planteråvarer Inkubator med optimale temperatur og vannforhold Fôrensym Fytase Fytinsyre Inkubering av soyakonsentrat ga 86% reduksjon i fytinsyre nivå IP6, g kg -1 12 10 8 6 4 2 b 0 25 30 b c 35 b Moisture, % 40 b b b 45 d b 50 c 60 70 b 80 90 a Temperature, o C

Fosfor (P) budsjett hos laksefisk fôret med ubehandlet soyaprotein og defytinisert soyaprotein Talla viser tap av kg P pr tonn fisk produsert Fosfor i fôret 7,1 kg Fisk 3,02 kg 43% 4% 100% Tap in urin (Metabolsk tap) 0,28 kg Bruk av defytinisert soyaprotein i fiskefôr: Redusert tap i gjødsel = 1.3 kg Redusert løselig P tap = 0.2 kg Total reduksjon i P tap: 1,5 kg pr tonn fisk produsert 53% Tap i gjødsel 3,75 kg Kilde: Zhang, 2011

l NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Fiskemel-fritt fôr til laksefisk Optimal kombinasjon for best fôrutnyttelse Contour plot 0.780 Erter + potet A: P-MIX 1.0 2 Vi har oppnådd gode resultater med 95% planteproteiner og 5% krillmel 2 0.788 0.0 0.0 0.799 2 2 0.850 1.0 B: C-MIX 0.832 Raps +Potet 2 Men: 0.850 0.817 problemfritt for laksen. 2 0.0 FCR 0.832 Noen observasjoner tyder på at dette ikke er helt 2 1.0 C: S-MIX Soya Source: Zhang et al., 2012, Aquaculture

ENVIRONMENTAL IMPACTS OF PLANT INGREDIENTS IN SALMON DIETS Hvor bærekraftige er planteråvarer? Bør vi bruke menneskemat til fiskefôr? Shearer, K.D. (2011, pers. comm.); Pictures from google.com/images 14

Mikrobielle fôrråvarer Bakterier Methylococcus capsulatus Gjærsopp Candida Utilis Mikroalger Phaeodactylum, Chlorella, Kilde: Bakterier, Øverland m. fl. 2010, Romarheim m. fl., 2011, 2013a,b Gjær, Øverland m. fl., 2013 Mikroalger, Skrede m. fl., 2011

Hvordan løse utfordringene ved bruk av planteoljer? Fiskeolje har en unik fettsyreprofil med høgt innhold av omega-3 fettsyrer (EPA, DHA) Planteoljer har et høgt innhold av oljesyre, linol og α-linolensyre, men inneholder ikke EPA og DHA Erstatning av fiskeolje med planteoljer påvirker derfor den ernæringsmessige kvaliteten av fisken Løsning: Finne andre omega-3 kilder som f.eks. mikroalger Endre plantene ved hjelp av genmodifisering Endre fiskens evne til å utnytte omega- 3 fettsyrer fra planter

Konklusjon Den sterke veksten i oppdrettsnæringa er muliggjort gjennom økt bruk av planteråvarer For å sikre høg næringsverdi og for å unngå ernæringsrelaterte sykdommer må planteråvarene forbehandles Prosessering må tilpasses slik at en oppnår høg næringsverdi og lave produksjonskostnader Fremtidas fiskefôr bør baseres på bærekraftige fôrråvarer som ikke konkurrerer med direkte bruk til menneskemat