KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006-2017 GENERELLE OPPLYSNINGER Kommuneplanens arealdel består av oversiktskart i målestokk 1:75 000 og kommunedelplaner for følgende tettsteder/områder: Segalstad Bru, Forset og Svingvoll i målestokk 1: 10 000, samt utfyllende bestemmelser og retningslinjer. Kommunedelplanene for Follebu, Skei og Veslesetra er revidert i de senere år, og omfattes derfor ikke av denne revisjonen. Etter Plan- og bygningslovens (PBL) 20-6 første ledd skal kommuneplanens arealdel legges til grunn ved planlegging, utbygging og forvaltning innenfor planområdet. Plankartet og de utfyllende bestemmelsene med ramme rundt teksten, er juridisk bindende, jfr. PBL 20-6 annet ledd. Øvrig tekst er ikke rettslig bindende og er av oppfordrende eller informerende karakter. Planen forutsettes revidert en gang hver kommunestyreperiode. Det faste utvalget for plansaker (planutvalget) kan gi dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel når særlige grunner foreligger, kfr. PBL 7. Kommunen bør kontaktes før eventuelt reguleringsplanarbeide igangsettes, jfr. PBL 30, 1.ledd. Plankartet og de utfyllende bestemmelsene trer i kraft fra den dato kommuneplanen er vedtatt av kommunestyret, dersom det ikke er reist innsigelse mot planen etter PBL 20-5 femte ledd. Planen kan ikke håndheves før den er kunngjort. I områdene som inngår i kommunedelplanene for Svingvoll, Forset, Segalstad bru og Follebu er det innført 0-konsesjon, jfr. Forskrift 1197-10 17 nr. 1135 Forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Gausdal kommune, Oppland. Eiendommer som ligger innenfor de ovennevnte kommunedelplanområdene og som er eller som har vært i bruk som helårsbolig, må dermed ha konsesjon før de eventuelt kan omdisponeres til fritidsbebyggelse. UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER De utfyllende bestemmelsene med ramme rundt teksten, er juridisk bindende, jfr. PBL 20-6 annet ledd. Øvrig tekst er ikke rettslig bindende og er av oppfordrende eller informerende karakter. 1. Generelle opplysninger Det er forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet i en sone inntil 100 m fra vassdrag i spredtbygd strøk og 30 m i tettbygd strøk (vassdragsbelte) jfr. PBL 20-4, 2.ledd pkt. f. Dette gjelder ikke tiltak og anlegg som inngår i godkjent reguleringsplan. Kantvegetasjonen langs vann og vassdrag bør minimum være 6 m i spredtbygde og 2 m i tettbygde strøk.
I de tilfeller der det ikke er samsvar mellom kommuneplanens arealdel og eldre reguleringsplaner, når man tar hensyn til forskjellig målestokk og detaljeringsgrad, gjelder kommuneplanens arealdel foran reguleringsplanen og tjener som veiledning for framtidig omregulering, jfr. PBL 20-6 siste ledd. FOLLEBU Ark.nr Godkjent dato Opphevet Del av Follebu L12.11 16.06.1982 Reguleringsendring 02.06.1987 Reguleringsendring 07.09.1993 Treningsbane Follebu L12.12 24.02.1984 Follebu sentrum (fortau/gang- og sykkelveg L12.13 19.04.1988 Kornhaug og Sole m.m. L12.15 28.01.1992 Granheim og Børresenlykkja m.m. L12.16 22.05.1990 30.06.1992 Reguleringsendring 30.06.1992 delv.12.09.95 Reguleringsendring Børresenlykkja 95 12.09.1995 13.05.1997 Reguleringsendring Børresenlykkja 97 13.05.1997 Reguleringsendring Bjerke/Larshus 99 28.09.1999 Finna boligfelt L12.18 27.11.1990 Klufta L12.19 01.09.1998 Neversjøen L12.20 17.12.1996 Masseuttak Rusten L12.21 15.06.1999 Kornhaugområdet L12.24 26.08.2004 SEGALSTAD BRU Segalstad bru sentrum m.m. L12.41 11.03.1985 Reguleringsendring Samf.huset og Furulund 22.09.1992 28.09.1999 Bebyggelsesplan Samf.huset og Furulund 20.11.1992 28.09.1999 Segalstad bru II (Sollia boligfelt) L12.42 27.06.1980 delvis Reguleringsendring 09.11.1982 Reguleringsendring 03.11.1984 Reguleringsendring 23.05.1989 Reguleringsendring 25.06.1996 Steinshagen L12.43 19.03.1973 Trisnipp L12.44 08.01.1991 23.09.1997 Birkelund og Røysa L12.46 06.05.1986 Hørslum 04.02.1986 Trisnipp - Segalstad bru vassforsyningsomr. L12.48 23.09.1997 Fjerdrumsenga L12.49 15.12.1998 Gang- og sykkelveg Fjerdrum - Volegutua L12.50 14.12.1999 Segalstad bru Sør L12.51 28.09.1999 Linflåa næringsområde L12.52 27.01.05 Delvis 23.09.97 Rv.255 L12.53 22.06.05 SVINGVOLL Svingvoll sentrum L12.71 19.10.1978 Haugom i Svingvoll L12.72 10.08.1984 Svingvoll (ovenfor sentrum) L12.73 29.10.1982 Kankerud Fjelltak L12.74 16.11.1999
FORSET Forset sentrumsområde L12.91 16.12.1977 27.03.2001 Reguleringsendring 27.07.1978 27.03.2001 Reguleringsendring 02.08.1988 27.03.2001 Reguleringsendring - Flaten boligfelt 27.06.1989 27.03.2001 Forset sentrumsområde II L12.92 09.08.1982 delv.27.03.01 Reguleringsendring - Prestgardslykkja 07.04.1987 27.03.2001 Roåkrene L12.93 04.09.1975 Roåkrene del 2 L12.94 16.12.1977 Luksussvingen L12.96 22.06.2000 Veisten L12.98 28.01.1992 Grånligruva L12.99 14.02.1995 Forset sentrumsområde - 2000 L12.100 27.03.2001 "Skogstad" 34/9,11og "Brennum" 5/1 L12.101 11.11.1997 Masseuttak Grånlia - Svensrud 37/1 L12.102 28.09.1999 ANDRE GENERELT Bødalen 1 L12.121 13.06.1979 HYTTEOMRÅDER VESTRE DALFØRE Roaseter hytteområde L12.210 27.09.1994 Deler av teig 87/4, teig 87/1, Solhaug seter 87/28 og deler av Holesetra L12.202 17.09.1985 Deler av teig 79/2 og Lonhaugen sameie L12.203 13.02.1990 Værskei 2 L12.204 30.10.1990 Vassenden L12.205 08.11.1994 Synstgardsetra (Stubberud hyttegrend) L12.208 30.10.2001 Wiegaard skog L12.210 04.05.1999 Finntjernmarka L12.211 19.05.1998 Synstgardsetra Sør (Olaf Sønstegård/Hermod Brumoen) L12.212 13.02.2001 Viknekjølen og Helleberg Skoger L12.213 03.09.2002 Revåfoten grustak (Gausdal Statsallmenning) L12.214 26.08.2004 BEBYGGELSESPLANER Myrvang 2 - gnr 109 bnr 53 (Ola Eggen) L13.301 12.12.1992 2. Byggeområder For byggeområdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i PBL 81, 84, 86a, 86b og 93 (arbeid som krever byggetillatelse, meldepliktige bygg og andre varige konstruksjoner og anlegg) samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jfr 20-4, 2. ledd pkt. a. Under generelle bestemmelser er det gjort en opplistning over gjeldende reguleringsplaner innen delplanområdet. Innen disse områdene betraktes plankravet som tilfredsstilt dersom det er samsvar mellom kommunedelplanen og eldre reguleringsplan når man tar hensyn til forskjellen i målestokk.
Før det kan gis tillatelse til omdisponering av fritidshus til boliger, forutsettes godkjent vann-, avløps- og vegtilknytning- jfr. PBL 65 og 66. Ved utarbeiding av reguleringsplaner for utbyggingsområder bør det vurderes alternative løsninger som reduserer energiforbruket totalt, og elektrisitetsforbruket spesielt. Det skal i reguleringsplanen vurderes bestemmelser/løsninger som setter grense for effekt- og totalforbruk. OMRÅDER FOR FORRETNING, NÆRING OG INDUSTRI. Det forutsettes relativt stor tetthet i sentrumsområdene. Maksimal grad av utnytting for byggeområdene fastsettes i reguleringsplan. Det stilles strenge krav til materialbruk og bebyggelsens utforming. All ny bebyggelse skal som hovedregel ha saltak eller annen form for skråtak. Jfr. PBL 20-4 annet ledd punkt b, annet punktum. Kravet til estetikk er generelt høyere i sentrumsnære områder, og materialbruken m.v. må i alle tilfeller ligge innenfor rammen av PBL 74 nr. 2. FRITIDSBEBYGGELSE Innenfor disse områdene forutsettes konsentrert hyttebygging, graden av utnytting fastsettes i reguleringsplan. I byggeområder for fritidsbebyggelse er det på plankartet påført to tall: - første tall angir antall eksisterende hytter samt godkjente tomter i reguleringsplan - tallet i parentes angir antall nye tomter som kan reguleres inn Ved Strand Fjellstue er det avsatt kombinert område fritidsbebyggelse/service, det er ikke vist noe antall på hyttetomter, mengde tomter fastsetes i reguleringsplanen. Ny bebyggelse bør tilpasses terrenget og lokal byggeskikk. Plassering av hytter på bakkekammer og lokale topper i landskapet bør unngås, da slik plassering lett fører til at hyttene blir dominerende og ruvende i landskapet. Ved opparbeidelse av tomtene bør inngrepene gjøres mest mulig skånsomt. Tomtenes naturlige vegetasjon bør i størst mulig grad ivaretas. Den eksisterende trevegetasjonen i hyttefeltene bør bevares i størst mulig grad. I eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse der det ikke foreligger reguleringsplan er; - maksimalt tillatt bruksareal (T-BRA) 110 m 2, alle bygningene på eiendommen inngår i beregningsgrunnlaget - maksimal mønehøyde er 5 m målt fra overkant grunnmur - takvinkelen skal være mellom 20 og 30 grader. - grunnmuren skal ikke overstige 80 cm over gjennomsnittlige terrengnivå - for hytter som ikke er tilknyttet godkjent avløpsledning skal privetløsningen være biologisk toalett basert på formuldingsprinsippet. Løsningen skal være Svanegodkjent. - hytter skal ha smårutede vinduer. - det tillates inntil tre bygninger på hver hyttetomt/eiendom, maksimalt tillatt bruksareal (T- BRA) for bygningene nr.2 og 3 er 25 m 2 pr. bygning, jfr. PBL 25 2. ledd pkt b. Det skal stilles strenge krav til materialbruk og bebyggelsens utforming. Denne bestemmelsen må håndheves innenfor rammen av PBL 74 nr. 2.
Sammenhengende utbyggingsområder bør i størst mulig grad planlegges i fellesskap. I reguleringsplanen bør hensynet til turstier, skiløyper o.l vektlegges. Reguleringsplaner for hyttebygging skal tas opp til ny behandling 12 år etter at planen ble vedtatt i kommunestyret. Hvis planen da ikke er ferdig utbygd, vil kommunestyret vurdere om den skal oppheves eller fortsatt gjelde. Ingen av de gamle disposisjonsplaner for hyttebygging er lengre gyldige, disposisjonsplanene ble opphevet ved tidligere revisjon av kommuneplanens arealdel. 3 Landbruks-, natur- og friluftsområder I LNF-sonene er det et generelt forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, jfr. PBL 20-4, 2. ledd, pkt. c. I de nedenfor nevnte områdende er det tillatt med spredt boligbygging, med inntil så mange tomter som det fremgår. I disse områdene kan fradeling skje etter at det er utarbeidet en utbyggingsplan som viser atkomst, tomtedeling, vassforsyning og kloakkløsning, jfr. PBL 20-4, 2. ledd, pkt. c. Områdeavgrensningen fremgår av kartvedlegg til kommuneplanen. - Ulvengstua 3 tomter - Kjos 5 tomter - Flaten 3 tomter - Jordet 5 tomter - Nerlien 5 tomter - Helleberg 5 tomter Dersom det i løpet av de siste 10 årene har blitt fradelt tomter fra en eiendom, og det kommer inn en ny dispensasjonssøknad skal det kreves utarbeidelse av bebyggelsesplan, jfr. PBL 20-4, 2. ledd, pkt. c. For eksisterende hytter som ligger innen LNF-områdene gjelder følgende, jfr. PBL 20-4, 2. ledd, pkt. c; - maksimalt tillatt bruksareal (T-BRA) er 80 m 2, alle bygningene på eiendommen inngår i beregningsgrunnlaget. Innen byggeforbudsonen langs vassdrag gjelder ikke denne arealgrensen, da man er svært restriktive i dette området. - maksimal mønehøyde er 5 m målt fra overkant grunnmur - takvinkelen skal være mellom 20 og 30 grader. - grunnmuren skal ikke overstige 80 cm over gjennomsnittlige terrengnivå - for hytter som ikke er tilknyttet godkjent avløpsledning skal privetløsningen være biologisk toalett basert på formuldingsprinsippet. Løsningen skal være Svanegodkjent. - hytter skal ha smårutede vinduer. - det tillates inntil to bygninger på hver hyttetomt/eiendom, maksimalt tillatt bruksareal (T- BRA) for bygning nr.2 er 20 m 2 pr. bygning. Innenfor alle LNF- sonene er det tillatt med bygging i stedbunden næring, der byggingen er nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er forbudt, og krever dermed dispensasjon. En eventuell dispensasjon fra byggeforbudet krever særlige grunner. Bygging av for eksempel vinterstue på setrer eller kårboliger på småbruk vil normalt ikke være nødvendig av hensyn til driften, og kan av den grunn ikke påregnes å bli godkjent. Forenkling av arveoppgjør vil ikke bli vektlagt som argument for å innvilge dispensasjonsaker.
Bebyggelse som er tilknyttet landbruksboligen bør underordne seg den miljømessige og arkitektoniske karakteren i omgivelsene med hensyn til plassering, størrelse, takform, fasadeutforming, materialvalg og farger. Denne bestemmelsen må brukes innenfor rammen av PBL 74 nr. 2. Forholdet mellom de ulike interessene innenfor LNF- områdene blir regulert gjennom spesiallover som jordloven, skogbruksloven, naturvernloven og friluftsloven. I områder der en av interessene er dominerende, kan det i reguleringsplan legges ut særskilt landbruksområde, særskilt naturvernområde og særskilt friluftsområde. Slik underinndeling har ikke rettslig virkning før regulering er endelig vedtatt. Innenfor delplanområdene skal dispensasjonspraksisen være i tråd med LNF-1 kategorien. LNF-1: Sammenhengende, gode, lettdrevne jordbruksareal nede i bygda. Forbud mot spredt bebyggelse. LNF-2: LNF-3: Arealer i dalbunn og dalsider. I denne sonen kan det tillates med spredt boligbygging, mindre ervervsbebyggelse og omdisponering av bolig til fritidshus for å ta vare på eksisterende bebyggelse. Områder i fjellet med viktige frilufts-, vilt-, natur- og/eller landbruksinteresser. Nybygging, fradeling og omdisponering av eksisterende bebyggelse skal som hovedregel ikke tillates. Ved eventuell ombygging må det tas hensyn til bebyggelsens tradisjonelle utseende og bruk. Grensene mellom LNF-sonene kan justeres ved behandling av dispensasjonssaker. I soner hvor det kan gis tillatelse til spredt boligbygging, kan det samlet bygges opptil 50 boliger i planperioden. Ved dispensasjonssaker skal det tas særlige hensyn til jordvernet og tomter bør ikke legges på innmark eller dyrkbar mark. Av arronderingsmessige hensyn bør eventuelle tomter plasseres i tilknytning til eksisterende grenser og ikke midt på teiger. I dispensasjonsaker vedr. bygging i LNF er Fylkeskommunen og kommunal landbruksforvaltning alltid høringspart. Eventuelle andre høringsparter avgjøres i hver enkelt dispensasjonssak, avhengig av hvilke fagområder som saken berører. Områder med spesielle naturforvaltningsinteresser Revjøene, Dritudalen, Ulvdalen, Sjøsetermyra/Langmyra/Stormyra. For områdene nevnt ovenfor er det inngått privatrettslige avtaler med grunneierne som fastlegger regler for forvaltning og skjøtsel for å ta vare på områdenes kvaliteter. Tekniske inngrep er i utgangspunktet ikke tillatt. Områder med spesielle kulturlandskapsinteresser Disse områdene er: Follebu solside, Østre Gausdal solside med Lieshøgda og Øygardene, Auggedal solside, Bødal solside, Olstad, Nedre Svatsum solside, Dritudalen, Elvegata i Forsetgrenda, Blæstern, Nysetra, kulturstien Kittilbu, Ormtjernsetra, Hornsjøsetra, Gåsøya og Frøysesetra. I disse områdene bør alle nye tilbygg og bygninger underordne seg den miljømessige og arkitektoniske karakteren i omgivelsene med hensyn til plassering, størrelse, takform, fasadeutforming, materialvalg og farger.
Viktige elementer i kulturlandskapet bør så langt som råd bevares og skjøttes. Eksempler på slike elementer er: Rydningsrøyser, steingjerder, åkerreiner og holmer og større markerte trær. Retningslinjer til mikrokraftverk De områdene som er avmerket på kartet er av retningsgivende art. Det medfører at kommunen ser disse områdene som mulige områder, men at områdene ikke nødvendigvis ikke trenger å bli godkjent og at det heller ikke er umulig å få godkjent andre områder. Reguleringsplankravet må vurderes fra sak til sak, avhengig av hvor store inngrep utbyggingen innebærer. Normal saksgang før bygging av mikro- og minikraftverk: Rettighetsforhold avklares av tiltakshaver Forholdet til arealplaner for området avklares med kommunen Spørmål om vurdering av konsesjonsplikt etter vannressursloven sendes NVE (Vet man det er konsesjonsplikt, sendes konsesjonssøknad direkte) Dersom det ikke er konsesjonsplikt: Plan- og byggesaksbehandling i kommunen etter plan- og bygningsloven. Dersom det kreves konsesjon: Konsesjonssøknad sendes NVE. Saken vil da være unntatt byggesaksbehandling men ikke planbehandling. 4. Områder for råstoffutvinning For nye og eksisterende masseuttak i drift, begge med massereserver over 5000 m 3, skal reguleringsplan utarbeides innen 2 år etter kommunestyrets vedtak av kommuneplanens arealdel. Det presiseres at også mindre uttak også er søknaspliktige til kommunen, jfr. PBL 93 i.. Viktige forhold ved utarbeidelse av reguleringsplan samt driftsplan for uttaketskal være avslutning og etterbruk av området, støyhensyn, driftstider og hensynet til naturmiljøet. Reguleringsplan skal utarbeides for hele masseforekomsten og naturlig tilstøtende nærområder, uavhengig av arealbruk og grunneierforhold. For områder avsatt til råstoffutvinning skal arbeid og tiltak nevnt i PBL 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for massetaket, jfr. PBL, 20-4, 2. ledd pkt. a. Alle regulerte uttak skal ha driftsplan godkjent av Bergvesenet. Dersom det skulle bli aktuelt med gruvedrift i Espedalen, noe kommunen på generelt grunnlag er svært positive til, må området gjennomgå en bred reguleringsplanprosess. Da det foreløpig er uvisst om, og i tilfelle hvor det er drivverdige forekomster er området foreløpig avsatt til LNF. 5. Områder som er båndlagt eller skal båndlegges Planen inneholder eksisterende båndlagte områder samt et nytt område på Grøtåshaugen- Djupåa. Området på Grøtåshaugen-Djupåa er foreslått som en utvidelse av eksisterende naturreservat i forbindelse med utvidet vern av skog.
Det pågår arbeid med en eventuell utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark, avgrensningen av området er foreløpig uklart, området er derfor avsatt til LNF sone 3 og ikke som fremtidig båndlagt område. Elvegata/Ringen camping er av satt til båndlagt område har som formål å ivareta de kulturhistoriske verdiene i påvente av reguleringsplan for området. Båndlegging skjer i henhold til PBL 20-4, 1. ledd pkt. 4. Rettsvirkning for områder som skal båndlegges vil falle bort når det er gått 4 år siden kommunestyret vedtok planen, jfr. PBL, 20-6, 2. ledd. 5. Bruk og vern av vassdrag Følgende deler av vassdraget er markert på planen og gis vern av hensyn til kombinasjon naturvern- og friluftsinteressene etter PBL 20-4, pkt. 5: Espedalsvatnet, Veslesetervatnet, Dokkvatnet, Revsjøene, Gausa fra Lillehammer grense til elvemøte Jøra/Gausa (Vesleelva), deler av Gausa (Vesleelva), Raua og Finna, Svarthølen, Kråbølshølen og Børkhågåhølen i Jøra. Tiltak som er til ulempe for gjennomføring av planen kan ikke finne sted i disse områdene. Tilrettelegging for friluftsformål er i samsvar med planen, jfr. PBL, 20-6, 2. ledd. Andre deler av vassdragene inngår i LNF-sonene. Gausa og Jøra med sideelver samt Espedalsvatnet er varig verna mot kraftutbygging. 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet - Riksveg - Fylkesveg - Kommunale og andre viktige veger Holdningsklasser for avkjørsler fra riks- og fylkesveger er avmerket på kartet: S Streng holdning MS Mindre streng holdning LS Liste streng holdning Det er avsatt trase for ny veg mellom Olstad og Skei, før vegen kan bygges skal det foreligge godkjent reguleringsplan for veien.