KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER

Transkript

1 KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER Planbestemmelser og retningslinjer Ei levende bygd. På landet nær byen Vedtatt av kommunestyret sak 107/09 saknr 08/576

2 1 Generelle opplysninger Kommuneplanens arealdel består av oversiktskart i målestokk 1: og utsnitt av Jevnakers tettest bebygde områder i målestokk 1:15 000, samt utfyllende bestemmelser og retningslinjer. Etter Plan- og bygningslovens (PBL 1985) 20-6 første ledd, skal kommuneplanens arealdel legges til grunn ved planlegging, utbygging og forvaltning innenfor planområdet. Plankartet og de utfyllende bestemmelsene med ramme rundt teksten er juridisk bindende, jfr. PBL (1985) 20-6 annet ledd. Øvrig tekst er ikke rettslig bindende og er av oppfordrende eller informerende karakter, eller styrt av annet lovverk. Plankartet og de utfyllende bestemmelsene trer i kraft fra den dato kommuneplanen er vedtatt av kommunestyret, dersom det ikke er reist innsigelse mot planen etter PBL (1985) 20-5 femte ledd. Planen kan ikke håndheves før den er kunngjort. Planen forutsettes revidert en gang hver kommunestyreperiode. 2 Utfyllende bestemmelser De utfyllende bestemmelsene med ramme rundt teksten, er juridisk bindende, jfr. PBL (1985) 20-6 annet ledd. 2.1 Plankrav for utbyggingsområder For byggeområdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i PBL (1985) 81, 86a, 86b og 93 (arbeid som krever byggetillatelse eller meldeplikt), samt fradeling til slikt formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jfr. PBL (1985) 20-4, 2. ledd pkt. a. Tiltak på eksisterende bolig er unntatt fra plankravet, jfr pkt Under pkt er det en liste over gjeldende reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. For disse områdene er plankravet tilfredstilt. Sammenhengende utbyggingsområder skal i størst mulig grad planlegges i felleskap. 2.2 Bygging langs vassdrag Med mindre annet er bestemt i reguleringsplan eller kommuneplan, er det ikke tillatt å sette i verk bygge- og anleggsvirksomhet som nevnt i PBL (1985) 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slike formål langs vassdrag innenfor følgende avgrensning (vassdragssone): i en sone på 100 m fra Randsfjorden. i en sone på 50 m fra øvrige vann og vassdrag Unntatt fra forbudet er bygge- og anleggsvirksomhet som ledd i vannforsyning, avløpsanlegg, alminnelig samferdsel eller enklere tilrettelegging for friluftsliv, jfr. PBL (1985) 20-4, 2. ledd, pkt. f. Eksisterende bebyggelse vil som hovedregel tillates gjenoppbygd. Det skal tilstrebes fri ferdsel langs strandlinja. Tiltak for å sikre den frie ferdselen langs strandlinja kan tillates. All utvidelse/påbygging/nybygging av eksisterende bygninger skal som hovedregel skje i retning vekk fra vassdraget. Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 2

3 For å bevare vassdragsnært plante, fugle- og dyreliv, bør områder med naturlig kantvegetasjon bevares. Naturlig strandvegetasjon og skogkruller bør ikke fjernes. Kantvegetasjonen langs vann og vassdrag bør minimum være 6 m i spredtbygde og 2 m i tettbygde strøk (jf PBL ). Naturlig vegetasjon kan stelles/skjøttes. Ny utbygging skal ikke være i konflikt med flom, erosjon eller ras, jfr. gjeldene retningslinjer fra NVE 2.3 Byggeområder Generelt for utbyggingsområder Bestemmelser om utbyggingsrekkefølge, jfr. PBL (1985) 20-4, 2. ledd bokstav b. For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før nødvendig infrastruktur er bygget for veg, vann og avløp, trafikksikker adkomst for gående og syklende, samt strømforsyning. Uteareal og felles lekeareal skal være ferdigstilt samtidig med ferdigstillelse av bebyggelsen. Andre krav til byggeområder, jfr PBL (1985) 20-4, 2.ledd bokstav d: Lekeareal Uansett hustyper skal det avsettes minimum 200 m 2 til felles nærlekeplass for hver 5. bolig, og minimum 2 daa til ball-lekeplass/park for hver 20. bolig, i eller i nærheten av boligområdet Lekeareal skal ha en skjermet plassering, ikke være nordvendt eller skyggelagt større deler av dagen, ikke plasseres i nærheten av høyspent og skal ha universell utforming. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsbestemmelser og vilkår i byggetillatelser. Det tillates ikke etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for en 200 årsflom, med mindre det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom. Radon Det må gjøres nødvendige tiltak slik at konsentrasjonen av radon i oppholdsrom ikke overstiger 200 Bq/m3 med mindre det er dokumentert at byggegrunnen ikke krever slike tiltak. Byggeområde 1A og tilhørende småbåthavn skal være åpen for allmenheten Universell utforming (jfr PBL annet ledd bokstav b og d.) Ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplaner skal det utarbeides bestemmelser om universell utforming. Byggeområder med tilhørende utearealer planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 3

4 framkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Bygg og anlegg planlegges med god tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne. I sentrumsnære områder skal det tilstrebes å skape gode oppvekst- og lekearealer for barn. Nødvendig parkering skal løses på egen tomt. For enebolig- og tomannsbolig skal det legges til grunn 2 p-plasser pr. boenhet (36 m 2 ), øvrig boligbebyggelse skal ha 1,5 p- plass pr. boenhet. For forretningsbygg skal det være minimum 1 p-plass pr. 50 m 2 bruksareal. I arbeidet med reguleringsplaner for nye boligområder skal det foreligge en vurdering av skolevei. Nye boliger bør ligge minimum 15 meter fra midtre fase på høgspentlinje <66kV og 50 meter for høgspentlinje fra og med 66kV Tillegg for byggeområder; boliger For tiltak på eksisterende boligeiendommer, der det ikke foreligger reguleringsplan, gjelder følgende, jfr PBL (1985) 20-4, 2.ledd bokstav b. Byggehøyder og krav til form Boliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Bygning skal ha takform som er tilpasset omkringliggende bebyggelse. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 7,5 meter målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå rundt bygningen til overkant møne. Grad av utnytting Boligeiendommer (som ikke er regulert) kan bebygges med en utnyttelsesgrad på inntil 25% BYA. Areal til parkeringsplass (min 36m 2 ) blir tatt med i utregning av %BYA. Samlet bruksareal (BRA) for garasje skal ikke overstige 70 m 2. Fradeling av nye tomter i eksisterende byggeområder vil kunne utløse krav om regulering Tillegg for byggeområde; erverv. 1E, 2E og 3E jfr PBL (1985) 20-4, 2.ledd bokstav d Områdene kan benyttes til generell næringsvirksomhet. Det tilltaes ikke virksomhet som medfører støy, lukt eller fare for tilgrensende boligområder. Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 4

5 2.3.4 Tillegg for byggeområde; fritidsbebyggelse I byggeområder for fremtidig fritidsbebyggelse foreligger det plankrav, jfr For tiltak på eksisterende fritidseiendommer, der det ikke foreligger reguleringsplan, gjelder følgende, jfr PBL (1985) 20-4, 2.ledd bokstav b; Områder innefor vassdragssonen (se 2.2) kan maksimalt tillatte bebygd areal (BYA) kan ikke overstige 80 m 2. All utvidelse/påbygging/nybygging av eksisterende bygninger skal skje i retning vekk fra vassdraget. For hytter som ligger mindre enn 25 m fra vann, tillates det ikke gjerding i retning fra hytta mot vannet. Områder utenfor vassdragssonen (se 2.2) kan maksimalt tillatte bebygd areal (BYA) ikke overstige 120 m 2. Krav til form og bygghøyder Bygningene skal ha saltak. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget og nærliggende bebyggelse, med hovedmøneretning og byggets lengderetning parallelt med høydekotene. Maksimal gesimshøyde er 3,0 m og maksimal mønehøyde er 5,0 m, målt fra overkant grunnmur. Grunnmuren skal ikke overstige 50 cm over ferdig planert terreng. Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1.5 meter. Tak og fasader skal ha mørke og matte flater. Fradeling av nye tomter i eksisterende byggeområder vil kunne utløse krav om regulering Ny bebyggelse bør tilpasses terrenget og lokal byggeskikk. Plassering av hytter på bakkekammer og lokale topper i landskapet bør unngås, da slik plassering lett fører til at hyttene blir dominerende og ruvende i landskapet. Ved opparbeidelse av tomtene bør inngrepene gjøres mest mulig skånsomt. Tomtenes naturlige vegetasjon bør i størst mulig grad ivaretas. Den eksisterende trevegetasjonen i hyttefeltene bør bevares i størst mulig grad. I reguleringsplanen skal hensynet til turstier, skiløyper o.l. vektlegges. 2.4 Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) Innenfor alle LNF-sonene er det tillatt med bygging i stedbunden næring, der byggingen er nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er forbudt. Veilederen Plan- og bygningslovens og Landbruk pluss, skal være veiledende for hva som kan tillates i form av landbrukstilknyttet næringsvirksomhet. Ved dispensasjonssaker skal det tas særlige hensyn til jordvernet, landskapsvirkning, kulturminner og natur- og friluftskvaliteter. Tomter bør ikke legges på innmark eller dyrkbar mark. Av arronderingsmessige hensyn bør eventuelle tomter plasseres i tilknytning til eksisterende grenser og ikke midt på teiger. Ved dispensasjonsbehandling til spredt boligbygging, kan det ikke gis tillatelse til mer enn 50 tomter i planperioden. Ved fradeling av boligtomter bør ikke tomtestørrelsen overstige 1,5 daa. Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 5

6 2.4.1 Marka Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven (2008) 1-6, for eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven (2008) 1-3 annet ledd eller som inngår i vedtak etter 6-4 tredje ledd i samme lov. Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering anses for å være klart større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser. For mer informasjon T-3/09 Iverksetting av markaloven LNF-marka sone 1, PBL 20-4, 2. ledd c Eksisterende hytteområde ved Vestend/Mylla, jfr PBL (1985) 20-4, 2.ledd bokstav b. Maksimalt tillatte bebygd areal (BYA) kan ikke overstige 80 m 2. All utvidelse/påbygging/nybygging av eksisterende bygninger skal skje i retning vekk fra vassdraget. For hytter som ligger mindre enn 25 m fra vann, tillates det ikke gjerding i retning fra hytta mot vannet. Krav til form og bygghøyder Bygningene skal ha saltak. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget og nærliggende bebyggelse, med hovedmøneretning og byggets lengderetning parallelt med høydekotene. Maksimal gesimshøyde er 3,0 m og maksimal mønehøyde er 5,0 m, målt fra overkant grunnmur. Grunnmuren skal ikke overstige 50 cm over ferdig planert terreng. Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1.5 meter. Tak og fasader skal ha mørke og matte flater Eksisterende boliger i LNF-områder, PBL 20-4, 2. ledd c For eksisterende boliger som ligger i LNF-områder gjelder følgende, jfr PBL (1985) 20-4, 2.ledd bokstav b Byggehøyder og krav til form Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Bygning skal ha takform som er tilpasset omkringliggende bebyggelse. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 7,5 meter målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå rundt bygningen til overkant møne. Grad av utnytting Boligeiendommer (som ikke er regulert) kan bebygges med en utnyttelsesgrad på inntil 25% BYA. Areal til parkeringsplass (min 36m 2 ) blir tatt med i utregning av %BYA Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 6

7 2.4.4 Eksisterende hytter i LNF-områder, PBL 20-4, 2. ledd c I byggeområder for fremtidig fritidsbebyggelse foreligger det plankrav, jfr For tiltak på eksisterende fritidseiendommer gjelder følgende, jfr PBL (1985) 20-4, 2.ledd bokstav b; Områder innefor vassdragssonen (se 2.2) kan maksimalt tillatte bebygd areal (BYA) kan ikke overstige 80 m 2. All utvidelse/påbygging/nybygging av eksisterende bygninger skal skje i retning vekk fra vassdraget. For hytter som ligger mindre enn 25 m fra vann, tillates det ikke gjerding i retning fra hytta mot vannet. Områder utenfor vassdragssonen (se 2.2) kan maksimalt tillatte bebygd areal (BYA) ikke overstige 120 m 2. Krav til form og bygghøyder Bygningene skal ha saltak. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget og nærliggende bebyggelse, med hovedmøneretning og byggets lengderetning parallelt med høydekotene. Maksimal gesimshøyde er 3,0 m og maksimal mønehøyde er 5,0 m, målt fra overkant grunnmur. Grunnmuren skal ikke overstige 50 cm over ferdig planert terreng. Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1.5 meter. Tak og fasader skal ha mørke og matte flater. 2.5 Område for råstoffutvinning For områder avsatt til råstoffutvinning, skal arbeid og tiltak nevnt i PBL (1985) 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slikt formål, ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for masseuttaket, jfr. PBL 1985, 20-4, 2. ledd pkt. a. Alle regulerte uttak skal ha driftsplan godkjent av Bergvesenet. 2.6 Områder som er båndlagt I kommuneplanen er det innarbeidet eksisterende båndlagte områder. For områdene gjelder det spesifikke bestemmelser fastlagt i egne fredningsvedtak, skjønnsvedtak og lignende: Naturvernområder fredet etter naturvernloven. I tillegg er vedtaksfredete og automatisk fredete kulturminner automatisk båndlagte områder jfr. kulturminnelovens 4, 6, 8 og 15. Kulturminner fra 1537 og eldre er automatisk fredet i medhold av Lov om kulturminner 4, 6 og 8. Automatisk fredet er også de til enhver tid stående byggverk med opprinnelse fra perioden Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 7

8 2.7 Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag I sørlige deler av Randsfjorden samt et område utenfor Sløvika skal det tas særlige hensyn til naturvern- og friluftsinteressene, jfr PBL (1985) 20-4, pkt 5. Tiltak som er til ulempe for naturvern- og friluftsinteressene kan ikke finne sted i disse områdene. Tilrettelegging for friluftsformål er i samsvar med planen. 2.8 Randsfjorden Jevnaker kommune ønsker å ta vare på de naturkvalitetene, friluftslivsverdiene, landskapskvalitetene, fiskeressursene m.m. som Randsfjorden representerer og samtidig ønsker kommunen å legge til rette for utvikling og verdiskaping, basert på de kvalitetene fjorden og strandområdene gir. I kommuneplanens arealdel er dette fulgt opp på følgende måte: På arealplankartet er områder langs fjorden som inneholder viktige kvaliteter og områder der en ønsker å legge til rette for utvikling avsatt som byggeområder (eks strekningen Nesbakken - Hadeland glassverk), friområder, spesialområder (eks søndre deler av Randsfjorden). I arealbestemmelsene er det innført en byggeforbudssone langs Randsfjorden på 100 meter. I retningslinjene for saksbehandling fastlegges rutiner for behandling av enkeltsaker og dispensasjonsbehandling. Hovedregelen er at alle vesentlige bygge- og anleggstiltak i 100-metersbeltet langs Randsfjorden skal avklares i kommuneplanens arealdel. Bare unntaksvis kan slike utbyggingstiltak avklares gjennom reguleringsplan i strid med gjeldende kommuneplan, men da bare etter avklaring med berørte fagmyndigheter, nabokommuner m.fl. 2.9 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Holdningsklasser for avkjørsler for riks- og fylkesveger, merket A D legges til grunn i planleggingen. Klassene viser Statens vegvesen sin holdning til etablering av nye avkjørsler og utvidelser langs eksisterende vegstrekninger. Holdningsklassene er market på plankartet. Riksveg Holdningsklasse Fylkesveg Holdningsklasse 35 A Meget streng 1 C Mindre streng 240 B Streng 2 D Lite streng 241 B Streng 3 C Mindre streng 245 C Mindre streng 4 C Mindre streng 2.10 Estetikk Det skal stilles strenge krav til materialbruk og bebyggelsens utforming, innenfor rammen av, jfr PBL (1985) 74 nr. 2. Nye bygge- og anleggstiltak skal harmonere med omkringliggende bygningsmiljø og stedets byggeskikk. Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 8

9 For ny bebyggelse eller endringer av eksisterende bebyggelse, skal det stilles krav til fasaders utseende. Ved utarbeidelse av reguleringsplan eller andre større byggeprosjekter, kreves illustrasjonsplan for utendørs arealer og anlegg for å sikre en god estetisk utforming av disse Kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatiske fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Alle tiltak som vil, eller kan berøre slike kulturminner, skal legges fram for kulturminnemyndigheten for godkjenning (Oppland fylkeskommune). Dette gjelder også tiltak som kan medføre fare for skade på automatiske fredete kulturminner, og tiltak som vil kunne utilbørlig skjemme slike kulturminner, jf. samme lovs 3. Det skal tas hensyn til eksisterende kulturminner, og miljøene rundt kulturminnene skal tas vare på. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal oppfylles på reguleringsplannivå, evt. gjennom konsekvensutredningskrav. Før reguleringsplaner kan vedtas, må planene være avklart i forhold til Oppland fylkeskommunes kulturvernavdeling Energi Byggverk bør lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible energiløsninger, avhengig av lokale forhold Forholdet til gjeldende planer Følgende reguleringsplaner går foran kommuneplanens arealdel. For reguleringsplaner som er merket med * gjelder kommuneplanen foran, der arealbruken i de to plantypene er ulik.: Nr. Navn Dato godkjent 6 Bergermoen vest del 1 07/01/ * Bergermoen vest del 2 07/01/ Nordbytangen 19/04/ Bergermoen del 2 16/03/ Bergermoen del 1 30/03/ Brørby/Nordby sameie 06/09/ Kongehaugenområdet 24/10/ Kinge tomtefelt 12/12/ Berger 25/08/ Bergerbakken syd 12/12/ Del av Bergergrinda 01/03/ Toso 20/06/ Haugerlandet 18/06/ Bergermarka 1 16/12/ Del av gnr. 141 bnr.1 15/12/ Nesbakken Øst - Glassverket - 29/08/2000 Hermannstjern 37 Sagtomta/Tveter 16/02/1999 Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 9

10 38 Bergermoen del gnr. 150 bnr. 6 29/06/ RV 35 parsell Olimb - Hallum 13/12/ RV 35 parsell Jevnaker - Olimb 02/07/ Frydenlund nord 14/12/ Bratvalsgrinda 139/60 02/05/ Bergerbakken 150/9 21/09/ Røisli 25/05/ Ringen 27/04/ Del av Bergermarka 1 14/12/ Kvelsrud 07/05/ Søndre Brørby 21/09/ Øvre Nøkleby 21/09/ Nesbakken 31/05/ Retningslinjer for saksbehandling og dispensasjonspraksis Nedenfor er det gitt en oversikt over hvordan kommunen vil håndtere søknader om dispensasjon (jfr. PBL ) fra vedtatt arealbruk. Ved dispensasjon fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3.1 Etablering av nye boligeiendommer og eksisterende ubebygde boligtomter i LNF-områder Kommunens holdning til dispensasjoner ovenfor nye boligeiendommer beliggende i LNFområder skal være restriktiv, men kan vurderes dersom forutsetningene som er nevnt nedenfor er oppfylt. Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomten kan ikke være lokalisert i vassdragssonen jfr. 2.2 eller innenfor marka. Tomten skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner. Dersom det er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må plasseringen av tomten vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune som rette myndighet. Tomten skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold og viltområder. Tomten skal ikke berøre A- eller B-områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Tomten skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer), slik at en eventuell utbygging vil fremstå som fortetting. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven 66. Bolig eller tomt skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. støyretningslinje T Vurderinger vedrørende tomtens eksponering og estetisk vurdering av bygningen ilegges særlig vekt i forbindelse med vurderingene. Bolig eller tomt skal ikke etableres dersom vegen mellom bolig og skole eller bolig og nærmeste busstoppested er definert som særlig trafikkfarlig av kommunen (opplæringsloven). Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 10

11 3.2 Plankrav Det kan gis dispensasjon fra krav om å reguleringsplan for mindre områder som er lagt ut til fremtidig byggeformål. En forutsetning er at utbyggingen ikke omfatter mer enn 3 boliger/fritidsboliger. Det presiseres at slik saker vedr. fradeling/bygging av boliger/fritidsboliger må oversendes berørte etater for uttalelse, at de behandles som dispensasjonssaker jfr PBL Brygger Under følgende forutsetninger kan kommunen være positiv til dispensasjon til å føre opp brygge: Bryggen er et felles tiltak for flere eiendommer (minimum 5), Bryggen kan benyttes av allmennheten Tiltaket ikke vil ha for stor inngrepen i det biologiske mangfoldet og vil ikke medføre unødig fylling i strandsonen eller unødig fjerning av kantvegetasjon Universell utforming må vektlegges i forbindelse med utforming og adkomst Arkivsak: 08/576 Arkivkode: 140 Sakstittel: Kommuneplanen Kommuneplanens Planbestemmelser og retningslinjer 11