Regulering Sætre sentrum øst innkomne uttalelser til forslag til planprogram/varsel om oppstart av planarbeid. Høringsperiode: 05.07.10 03.09.10. Hurum kommune Sætre sentrum øst Plan- og utviklingsutvalget har i møte 02.03.2010 vedtatt å igangsette arbeid med regulering i Sætre sentrum: "Sætre sentrum, øst" jfr Plan- og bygningslovens (PBL) 12-8. Illustrasjon 1: Planområdenes avgrensing Planområdene omfatter eksisterende sentrumarealer og hensikten med planarbeidene er å avklare rammer for vekst og utvikling. Til grunn for planarbeidene ligger kommuneplanens mål for områdeutvikling, jfr også «Arealstrategi for Sætre sentrum». Kommunen har vurdert planarbeidet i forhold til Plan- og bygningslovens (PBL) 12-9. Det er kommunens vurdering at spørsmålstillingene knyttet til dette planarbeidet vil kunne ha virkning for miljø og samfunn. Derfor er det utarbeidet forslag til planprogram etter reglene i PBL 12-9 for dette arbeidet. Som det framgår har planarbeidet flere kontaktflater med det tilstøtende planarbeidet «Sætre sentrum vest», noe som trolig forutsetter samordning av plan- og utredningsarbeid. NOTAT GJENNOMGANG AV UTTALELSER Innhold: - Liste over høringsuttalelsene med mottaksdato. - Sammendrag av hver uttalelse Oversikt over parter som har avgitt uttalelse: Part Dato Kiwi Eiendom AS 03.09.10 Fylkesmannen i Buskerud 10.09.10 Oslofjordens Friluftsråd (OF) 08.09.10 Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen 06.09.10 Foss Gårdene 3 AS 03.09.10 Bodil Riisberg 02.09.10 Sigrun Giil Fugleberg 02.09.10 Olav Meland og Merete Haug 01.09.10
Sætre Nærmiljøforum 31.08.10 Sætre Båtforening 24.08.10 Oslo Bygningsarbeiderforening 29.09.10 De enkelte uttalelsene i sammendrag (kommunens oppsummering): Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen anser at forslag til planprogram er oversiktlig framstilt og drøfter forholdet til nasjonale og regionale ansvarsområder. Støy. Forutsetter at det dokumenteres støyforhold tilfredsstillende og at nasjonale føringer ivaretas. Eventuelle motiverte avvik fra nasjonale retningslinjer må framgå tydelig på plankartet. Landskap, grøntstruktur og RPR for Oslofjorden. Planforslaget anbefales utarbeidet i tråd med nasjonale føringer, kfr RPR for Oslofjorden og Den Europeiske landskapskonvensjonen. Vassdrag og naturmiljø. Planforslaget bør ta tilstrekkelig hensyn til vassdragsinteresser og naturmiljø. Barn og unges interesser. Fylkesmannen forventer at det legges tilrette for og avsettes tilstrekkelige arealer til uteopphold og lek. Nødvendige bestemmelser må inngå i planforslaget. Handel, klima og energi. Fylkesmannen er positiv til at det utarbeides en handelanalyse. Intensjoner i fylkesdelplan må følges opp. Fylkesmannen minner om RPR for kjøpesentre og prinsippene til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging. Fylkesmannen opplyser at en vil måtte fremme innsigelse til planforslag for Sætre sentrum øst dersom dette ikke er i tråd med gjeldene nasjonale miljøføringer. Oslofjordens Friluftsråd (OF) Park, grønntstuktur, turvei: Sjø og kaifront øst for Øraveien bør kunne gjøres mer attraktiv. Det anbefales at det avsettes et 20-m-belte langs sjøen til rekreasjon/grøntstruktur. Bade-/friområde: Attraktive og sentrumsnære strender nord i planområdet bør bevares og tilrettelegges for friluftsaktiviteter. Småbåthavn: OF anbefaler at en mindre småbåthavn nordøst i planområdet (10-12 plasser) flyttes inn i eksisterende småbåthavn lenger sør. Det bør avsettes et tilstrekkelig antall gjesteplasser i småbåthavnen. Vestfjorden er et mye brukt utfartområde i indre Oslofjord. Naturområde: Næringsrike og grunne sjøområder i sør bør i størst mulig grad bevares. Området er et lokalt viktig næringsområde både for sjøørret og våtmarksfugl. Grøntområdet innenfor bør også søkes bevart/sikret. Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen anser at forslag til planprogram er oversiktlig framstilt og tar for seg relevante plantema. Det presiseres imidlertid at Fylkesplanen nå er erstattet av Regional planstrategi for Buskerud 2009-2012. Det forutsettes at denne og Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur legges til grunn for kommunens planarbeid. Ved fortetting pekes det på nødvendigheten av å sikre areal og tilgjengelighet til gode uterom og lekearealer. Mål om tilgjengelighet med privatbil forutsettes ikke gå på bekostning av myke trafikanter innenfor sentrumsområdet. Utviklingsavdelingen anbefaler forøvrig at det tilrettelegges for barn og unges medvirkning i planarbeidet. Planprogrammet synes etter avdelingens skjønn å ivareta tilstrekkelig eksisterende nyere tids kulturminne i sentrumsområdet øst. Sætre Nærmiljøforum Generelle kommentarer:
Nærmiljøforumet peker på planprogrammets forutsetting om å tilrettelegge for utviklingsrammer som gjør det interessant å investere i Sætre sentrum. Hovedutfordringen anses da å bli balansegangen mellom investors ønsker og mål om å ivareta/forsterke Sætres kvaliteter. Forumet er positiv til en mulig samlokalisering av kommunens adminstrasjonsbygg og forretningslokaler for Kiwi og Coop. Det pekes på at dersom handelsvirksomheten flyttes til Sætre vest, så åpner dette nye muligheter for områdene i øst. Forumet drøfter nødvendig kundegrunnlag i Sætre i forhold til befolkningsutvikling. Det pekes på at dersom det ikke skjer en vekst i Storsandområdet så kan en alternativt tilrettelegge for boligutvikling i Sætreområdet (Orica/Dyno AS's eiendommer). Forumet peker forøvrig på Røyken kommunes utvikling av industriområde på grensen mot Hurum. Det anbefales at Hurum kommune vurderer å tilrettelegge attraktive tomter i nærhet til industriområdet. Sætre sentrum øst: Det pekes på at trafikkbildet er kaotisk. Det må tilrettelegges for løsninger som skiller bilister, syklister og gående. Parkeringsarealer må organiseres bedre. Trafikkknutepunkt nordvest for rundkjøringen bør opprettholdes og eventuelt utvides. Torget foran Losen/Coop må utvikles som bilfritt torg. Det foreslås at helsestasjonbygget ved Øra-brua rives/bygges om til kontorbygg som inneholder lege, tannlege og helsetjenester samt leiligheter. Øraveien foreslås opprettholdt som i dag og vil være skille mellom bebygde arealer og åpne arealer mot sjøen. Sætre brygge: Planen bør tilrettelegge for en ny løsning m h t plassering av søppelconteinere. Midlertidig info-kiosk bør få passende design og permanent plassering. Sandstranden vest for bryggen bør videreutvikles som strand, bl a foreslås etablert lekeområde. Det vises til skisser som nærmiljøforumet har fått utarbeidet. Illustrasjon 2: Skisse - sandstrand ved Sætre brygge Sætreelven: Peker på at elven er viktig gytebekk. Denne med kantsonen må bevares som grønn korridor gjennom sentrum. Det visuelle inntrykket av Sætre sentrum må for forbedres. Det pekes bl a på område ved rundkjøringen hvor synsinntrykket kan forbedres (husfasader, skilting, mv). Fra sjøsiden oppleves Sætre som en fjordpærle med en flott båthavn og bevaringsverdig bebyggelse som i dag ligger åpent, godt synlig fra fjorden. Øraområdet: Nærmiljøforuet peker på at det her kan skapes en ny helhetlig bebyggelse. Det forutsettes at seilforningens bruksbehov og interesser blir ivaretatt.
Sætre Båtforening Foreningen v/leder uttaler at formålet med det forestående planarbeidet synes å være ok, slik det framgår under planprogrammets pkt 1. Det bemerkes til planprogrammets pkt 3.6 at det her trolig skal stå «høyere enn dagens havnivå». Foss Gårdene 3 AS Selskapet eier to eiendommer i sentrum; Sætrealleen 1 og Øraveien 14. Selskapet ønsker en regulering velkommen. Peker på at det er viktig for området å få «liv og aktivitet» til området. Tilrettelegging for boligutvikling vil medvirke til dette. Vann ses som et viktig element for Sætre. Det er sendt inn to illustrasjoner som viser en mulig utvikling i sentrumsområdet øst og som anbefales vurdert planmessig. Parkering anbefales lagt under lokk, bak bankbygget. Illustrasjon 3: Del av Sætre sentrum Illustrasjon 4: Sætre brygge - Sætrealleen Kiwi Eiendom AS Har i lang tid fulgt kommunens planarbeid og ser fram til at dette skal sluttføres. Kiwi uttaler ønske om å kunne bidra positivt utvikling i Sætre. Peker på at stedet har en unik beliggenhet og mener at vannspeil og elv bør forenes med en estetisk bryggebebyggelse, kultur, handel, restauranter og leiligheter. Tilrettelegge for en attraktiv fjordby. Det må være et mål å øke interesse for tilflytting og få økt antall innbyggere. Målgruppe: barnefamilier. Bolig- og leilighettilbud må ta høyde for dette. Barnehage-, skole- og fritidstilbudet må være godt. Gjennomføring av ønsket utvikling vil bl a forutsette at det er interesse blant investorer. Grad av utnytting i området må samsvare med behovet for investering i stedskvaliteter og infrastruktur. Bodil Riisberg Positivt at det tilrettelegges for en samlokalisering av kommunens planlagte administrasjonsbygg og forretningslokaler for Coop og Kiwi vest for Nordre Sætrevei. Dette medfører bl a at parkeringsarealer kan flyttes ut av strandområdene og gis ny bruk i samsvar med befolkningens ønsker. Det vises til at planprogrammet legger vekt på Sætres kvaliteter: nærhet til sjøen, til elven og verdien av verneverdige bygninger. Utvikling vil kreve: De åpne og ubebygde områdene i strandsonen tilrettelegges for friluftsliv og ferieområder på tvers av generasjonene slik det er uttrykt i Rikspolitiske retningslinjer. Store offentlige gate- og uterom som ivaretar innsynet fra fjorden, må vektlegges. Dette gjelder spesielt området forran Ekegården og Sætregården.
Levende sentrumsområde med boliger, næringsbygg og kontorer må tilpasses de eksisterende bygninger i volum og beliggenhet. Fortetning av bebyggelsen må legges syd for Sætreelva. Båtplassene beholdes, men båtopplaget bør flyttes ut av strandsonen. Trafikkforholdene i sentrum, adkomst og parkeringsforhold må utredes nærmere. Universell utforming er en selvfølge. Riisberg er positiv til intensjonene som synes å ligge i planarbeidet. Det kommenteres som spesielt positivt at det vil «gjøres en vurdering av forholdet mellom ny og gammel bebyggelse særlig knyttet til hvordan planlagt bebyggelse forholder seg til eksisterende kulturmiljø». Sigrun Giil Fugleberg Tar opp spørsmål om bygningshøyder viser til arealstrategien som skal tilrettelegge for at Sætre kan videreutvikles som et småskalig tettsted langs Oslofjorden. Anbefaler at dette blir ivaretatt og at det ikke tilrettelegges for nye bygg som ødelegger for eksisterende siktlinjer. Det pekes på at offentlige rom som ikke forholder seg til menneskelige dimensjoner ofte viser seg å bli dårlige arenaer for beboere. Olav Meland og Merete Haug Det vises til tidligere planarbeid og de høringsuttalelser som den gang ble gitt fra befolkningen i Sætre. Spesielt fremheves: Det må legges en samlet og samtidig total plan for hele sentrum. Bevaringsverdige kjerneområder m/bygninger innbefatter både Sætre gård og Losen. Åpne sjøsiden foran disse bygningene, og ingen fortetting i det området. Storsenterhandel og fleretasjes bygninger bort fra sjøfront. Ta i bruk/regulere Øraområdet, event dalen langs Sætreelva for å dekke sentrums tomtebehov til næring, boliger, trafikk og parkeringsløsninger. Fylkesvei 165, Hurumveien Åros Tofte gejnnomskjærer det lille sentrum og er en utfordring i reguleringsarbeidet. Utarbeidelse av en overordnet estetisk plan for sentrumsarealene. Partene påpeker at det vil være en utfordring å balansere de ulike hensyn. Det er viktig å sikre at reguleringen ivaretar stedets verdier og gir rom for langsiktig utviklingspotensial. Planprogrammets føring om fortetting må ikke skje på bekostning av behovet for å åpne opp enkelte akser i sentrum. Det pekes bl a på følgende: Planen må ha en langsiktig tidshorisont og ivareta en ambisjon om å bli et sentrum for et nye større nærmiljø enn i dag. Det anses som kunstig å skille de to planområdene øst/vest. Det må lages en total plan slik at resultatet framstår som en helhet. Sentrumsarealene er små. Viktig å bevare allmennhetens rom i sentrumsområdet og adomst/utsikt til sjø. De viktigste fellesarealene ligger fra torget og ned mot bryggen. Området må utvikles som et levende og primært bilfritt sentrum, med god balanse mellom bebyggelse og åpne rom. Områdene ved Sætre gård/losen må reguleres som åpne fellesrom og ikke fortettes. Trafikk- og parkeringsarealer, handelsvirksomhet og eventuelt boligenheter som som avlaster og gir rom for åpne arealer i sentrum foreslås lagt til Øraområdet. Båtopplaget i sentrum anbefales flyttet, eventuelt til Chemrings fabrikkområde. Hovedveien gjennom sentrum vurderes som en belastning og foreslås lagt om.
Illustrasjon 5: Skisse - omlegging av hovedvei Dagens hovedvei bør «tas tilbake» som tettstedgate og gis en utforming som hører til stedet, utformet med bl a fortau, beplatning. Næringsbebyggelse langs hovedgaten bør ha fasader mot veien, parkering utenom gatemiljøet, mv. Nødvendig pendlerparkering må ivaretas. Det må tilrettelegges for at befolkningen kan delta og medvirke i planarbeidet. Det ses som prisverdig at Sætre nærmiljøforum er representert i arbeidsgruppen. Det må sikres at forumet kommuniserer tilfredsstillende i forhold til innbyggerne. Fylkeskonservator og riksantikvar anbefales koblet nært inn i planarbeidet. Oslo Bygningsarbeiderforening v/advokatene Hanisch, Kopstad, Pallum, Seeberg & Nilsen. I uttalelsen opplyses at det er Oslo Bygningsarbeiderforening som i dag eier/forvalter 57/3 («Malersvennenes feriehjem»). Eiendomsforholdet har medført at varsel om planprogram/oppstart av planarbeid ikke kom fram til eier i rett tid og parten er derfor gitt forlenget frist. I uttalelsen pekes det på at eiendom 57/3 er regulert som friluftsområde med eksisterende bebyggelse. Eiendommen har i dag bruk som hytte/feriested for foreningens medlemmer. Det framgår videre at foreningen er inne i en prosess hvor en vurderer framtidig bruk av eiendommen. Foreningen forstår planprogrammet som å tilrettelegge for en prosess som gir bedre grunnlag for vekst og utvikling i sentrumsområdet. Det framgår at kommunen forstås som å være positiv til flere fastboende i området og at det da kan være nærliggende å anta at en omregulering av 57/3 til boligformål vil være ønskelig. I uttalelsen framgår at Oslo bygningsarbeiderforening ønsker et møte med Hurum kommune for å drøfte/diskutere alternative løsninger for eiendommen.