TRONDHEIM KOMMUNE Sjetne barnehage ÅRSPLAN FOR SJETNE BARNEHAGE 2018/2019

Like dokumenter
Her følger en del områder vi ønsker å si noe om i årsplanen:

OVERGANGEN BARNEHAGE/SKOLE

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Kropp, bevegelse og helse

Blåbærskogen barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan for 2013/2014

Barnehagen mål og satsingsområder.

Alna Åpen barnehage - Tveita

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan Solvang barnehage, Namsos kommune Side 1 av 13

-den beste starten i livet-

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan Lundedalen barnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Vetlandsveien barnehage

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Årsplan 2016 august - desember

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

E-post til barnehagen:

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

E-post til barnehagen:

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

MEBOND BARNEHAGE

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Kvalitet i barnehagen

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Furuhuset Smart barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

ÅRSPLAN FOR TUSSELADDEN BARNEHAGE

Mellombølgen barnehage

Veileder til årsplanmalen

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: Webside på kommunens portal:

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

MEBOND BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Årsplan Sigerfjord Barnehage

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage


Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Årsplan 2018 for Skovheim barnehage

GAUSETANGEN BARNEHAGE

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Telefon: Webside: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

AVDELING FOR OPPVEKST

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Årsplan Sigerfjord Barnehage

Transkript:

TRONDHEIM KOMMUNE Sjetne barnehage ÅRSPLAN FOR SJETNE BARNEHAGE 2018/2019

VELKOMMEN! 2 1. FORMÅL 3 ENHETSAVTALE 3 BARNEHAGENS VERDIER 4 SOSIAL KOMPETANSE 5 LÆRINGSMILJØPROSJEKTET 6 MÅLTID SOM PEDAGOGISK ARENA 6 BARNS MEDVIRKNING 7 DANNING 7 SPRÅK 7 GRØNT FLAGG - MILJØARBEID 8 TILVENNING AV NYE BARN - OVERGANGER INNAD I BARNEHAGEN 8 OVERGANGEN BARNEHAGE/SKOLE 9 VURDERINGSARBEID 10 DOKUMENTASJON 10 FORELDRESAMARBEID 10 SAMARBEID AVDELINGENE IMELLOM 11 FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN MED BARNEHAGENS MÅL 12 Fagområde: etikk, religion og filosofi 12 Fagområde: nærmiljø og samfunn 13 Fagområde: natur, miljø og teknikk 13 Fagområde: kropp, bevegelse, mat og helse 13 Fagområde: kunst, kultur og kreativitet 14 Fagområde: antall, rom og form 14 Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst 14 PROGRESJON 15 1

VELKOMMEN! Årsplanen inneholder informasjon om vår måte å drive barnehage på, slik at foreldre og andre interesserte har mulighet til å følge våre tanker, holdninger og planer, og være en involvert samarbeidspartner. Samtidig ønsker vi at den skal være et nyttig verktøy og oppslagsverk for personalet. Årsplan sier noe om hvilke planverk og dokumenter vi forholder oss til i barnehagen. Det vil blant annet si barnehageloven, rammeplanen og enhetsavtalen for Trondheim kommune. Sjetne barnehage har fire avdelinger, fordelt på to hus, som fra 01.08.18 består av to småbarn- og to storbarnsavdelinger. Dette har også ført til at avdelingene har nye team. Vi ønsker å fremstå som ett hus, både innad og utad. Vi har som mål at barn og voksne skal kjenne hverandre på tvers av avdeling og alder. Vi har skrevet noe om de verdier og holdninger vi ønsker skal prege barnehagen. Vi må stadig se nærmere på hvordan vi praktiserer verdiene i hverdagen, hva vi må og ønsker å endre på, og hva som gir den pedagogikken vi ønsker å stå for. Vi ønsker å formidle våre tanker om sosial kompetanse, barns medvirkning, danning, foreldresamarbeid, vurderingsarbeid og ulike overganger. Rammeplanens syv fagområder og barnehagens mål finner dere også i planen. Barna skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskap og ferdigheter. Spesielt for dette barnehageåret er at vi skal delta i Læringsmiljøprosjektet, der vi blant annet skal ha fokus på å avdekke mobbing og andre krenkelser i barnehagen. De fleste av årets planleggingsdager er forbeholdt fagdager i prosjektet for personalet. Planen godkjennes av Brukerråd. Årsplanen legges ut på hjemmesiden vår: http://www.trondheim.kommune.no/sjetne-bhg/ Jeg ønsker små og store et utfordrende, lærerikt, spennende og humørfylt fylt år i Sjetne barnehage. Vennlig hilsen Eva Grande Rø enhetsleder 2

1. FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Lov om barnehager) ENHETSAVTALE For perioden 2015-2018 har følgende vært mål for kommunale barnehager. Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende verdier Barn og unge har gode læringsmiljøer Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv Det utarbeides 4 nye mål for 2019 som skal være gjeldende for alle enheter i oppvekst og utdanning i Trondheim kommune. 3

BARNEHAGENS VERDIER Etter mange års arbeid med sosial kompetanse, relasjoner og språk ved barnehagen tar vi nå utgangspunkt i verdien vennlighet, som grunnlag for videre arbeid med relasjoner. Vennlighet blir en overordnet verdi som vi mener favner alt det vi sier at en voksen skal være i møte med barna. Det er viktig for oss at vi ser alt arbeidet vi holder på med som en helhet, både det arbeid som er gjort og det arbeidet som skal gjøres framover. Foreldre må også ta del i dette arbeidet der de må være bevisst sin rolle i forhold til vennlighet for å styrke eget barn og bidra til inkludering i fellesskapet. 4

SOSIAL KOMPETANSE I barnehagen er det flest hverdager og det er vesentlig at disse brukes til å skape gode relasjoner mellom barna, mellom barna og de voksne, og mellom de voksne. Utvikling av sosial kompetanse er et av de områdene vi jobber med hele dagen i barnehagen. Det å kunne forholde seg til andre mennesker er en viktig ferdighet i vårt samfunn. I alle stadier av livet er vi avhengige av å kunne kommunisere med andre i mange ulike situasjoner. Dette krever at vi mestrer å gjøre avtaler, lytte til andre, stå fram i en gruppe, ha evne til innlevelse, kunne gjøre godt mot andre, lese sosiale situasjoner osv. For å gjøre barna best mulig rustet til å gå inn i samspill med andre på en god måte, vil vi ha fokus på utvikling av sosiale ferdigheter i hverdagslivet. For at barna skal møte positive holdninger og ha vellykkede relasjoner, trenger de en porsjon sosiale ferdigheter. Det er viktig å øve på å dele, hjelpe, ta kontakt med andre, be om hjelp og gi komplimenter er eksempler på sosiale ferdigheter. Å utvikle slike ferdigheter som gjør vellykkede relasjoner mulig, er en viktig del av barndommen. Sosial kompetanse krever også at man inkluderer mer indre ferdigheter som ikke umiddelbart kan observeres. Dette er å oppfatte en sosial situasjon riktig, å kunne sette seg inn i andres følelser og tanker og ferdighet i å vurdere ulike måter å oppføre seg på og hva som vil være mest passende i den aktuelle situasjonen. I tillegg må man handle i tråd med det man vurderer som det beste alternativet. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen (Kari Lamer). For at vi som jobber i barnehagen skal utvikle oss i det å se og oppfatte barns sosiale ferdigheter, og kunne se hvert enkelt barns ståsted og hvilken støtte det trenger, vil vi kunne bruke ulike metoder. Vi bruker ulike veilednings- og observasjonsmetoder hvor vi fokuserer på positivt samspill mellom voksne og barn i tillegg til kontinuerlige faglige oppdateringer på ulike felt. 5

LÆRINGSMILJØPROSJEKTET Sjetne barnehage er i perioden 2018-2020 med i Læringsmiljøprosjektet, som er initiert av Utdanningsdirektoratet. Målet er å sikre godt og trygt barnehagemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke problematferd som for eksempel utestenging og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Sjetne barnehage har arbeidet med sosial kompetanse i mange år, og ser viktigheten av kontinuerlig arbeid. Dette er langsiktige mål som det tar mange år å utvikle, kanskje blir vi aldri ferdige. Hvis vi skal forvente at barna lærer dette, krever det at voksne rundt dem er gode rollemodeller. Voksnes tilstedeværelse i lek og hverdagsaktiviteter er avgjørende for å få til dette. Vi oppfordrer barna til å dele, hjelpe hverandre og gi ros når barna viser positiv atferd. Et nært samarbeid med foreldre for å sikre forebygging og inkludering er en forutsetning. Deltakelse i læringsmiljøprosjektet vil være det overordnede temaet i de kommende årene, og det er viktig at alt arbeidet i barnehagen sees som en helhet. MÅLTID SOM PEDAGOGISK ARENA Barnehagemåltidet handler om mer enn bare mat. Måltidet er en viktig læringsarena for blant annet relasjonsarbeid og språkutvikling. Mat og måltid kan integreres i alle fagområdene i rammeplan for barnehager. Vi har arbeidet med å utforske de mulighetene som ligger i måltidet, og dette er et kontinuerlig arbeid. 6

BARNS MEDVIRKNING Medvirkning er tett knyttet til anerkjennelse. Anerkjennelse kan forståes som en grunnleggende holdning der alle er likeverdige og der den enkelte best kjenner seg selv og sin indre verden. Anerkjennelse kan ikke reduseres til en spesiell metode eller utdeling av ros, men er knyttet til samspillet mellom mennesker og kommer til uttrykk gjennom måter å kommunisere på som å lytte og skifte perspektiv (Bae, 2009). Anerkjennelse og kommunikasjon henger tett sammen og er sentrale begreper når det gjelder barns medvirkning i barnehagen. Når den voksne stiller seg åpen i møte med barnet innebærer dette blant annet å lytte oppmerksomt, avvente barnets ytringer og forsøke å forstå og fortolke det barnet sier på en velvillig måte (Bae, 2004). Den voksnes rolle i møte med enkeltbarnet er en viktig faktor i denne sammenhengen og bidrar til å ivareta barns medvirkning i barnehagen. Barn kommuniserer både verbalt og nonverbalt. De yngste barna i barnehagen har ikke så mange ord, men de kommuniserer aktivt på andre måter. Når personalet ikke fokuserer på det lille barnet «mangler» noe, men ser og tolker andre uttrykk, blir barnet møtt som en likeverdig partner tidlig i livet. Det nonverbale språket innebærer; mimikk, gester og lyder. Små barns kommunikasjons- og ytringsformer innebærer også lek, sang og bevegelsesleker. Når to-åringene dunker koppene i matbordet, ser på hverandre og ler, kan dette være en måte å uttrykke et felles vi på som innebærer glede, inkludering og solidaritet. DANNING Danning er et gammelt begrep som stadig fylles med nytt innhold. Danning handler ikke om pene manerer, men om å få et aktivt, bevisst og positivt forhold til omgivelsene. I barnehagen skal de voksne utvise respekt, interesse og åpenhet for hva barna kommuniserer. De voksne skal være samhandlingspartnere og veiledere. De skal undre seg sammen med barna og stille spørsmål sammen med dem. Målet vårt er at barna skal utvikle egne holdninger og verdier, at de er i stand til å ta egne valg basert på egne vurderinger og kan regulere seg selv i møte med andre. SPRÅK Språk har vært et sentralt satsningsområde for Sjetne barnehage i mange år. Rammeplanen for barnehagen sier vi gjennom kommunikasjon, språk og tekst skal bidra til at barna skal øve på å lytte, observere, gi respons, videreutvikle begrepsforståelse og bli kjent med bøker, sanger, bilder og ulike media. Språk er essensielt når barn skal bygge og ivareta vennskap. Å tolke hverandres ytringer, ønsker, kroppsspråk og mimikk ligger hele tiden til grunn i det sosiale samspillet. Utvidelse av ordforråd, alternative løsninger og ren språkglede vektlegges. Barn trenger oppmuntring, støtte og veiledning i utviklingen av språket sitt, og her vil barnehagen ha en viktig rolle. Det sentrale er den daglige samtalen, undringen og refleksjonen i barnegruppen og mellom barn og voksne. 7

GRØNT FLAGG - MILJØARBEID Trondheim kommune har et mål om at skoler og barnehager skal ha en årlig resertifisering etter Grønt Flaggs kriterier. Sjetne barnehage er den stolte innehaver av det grønne flagget! Grønt Flagg forutsetter årlig resertifisering og utvikling av miljøarbeidet ved barnehagen. Grønt Flagg-arbeidet er nært knyttet opp mot det pedagogiske arbeidet og skal knyttes opp mot barnehagens øvrige arbeid for å oppfylle mål i rammeplan og årsplan. For kommende barnehageår har vi tema gode møteplasser på uteområdet / KOMPOST. Vi ønsker å jobbe med barn og voksnes kunnskap om og holdninger til forbruk, gjenvinning, miljøvern, matproduksjon og dyrkning. Vi har en egen kompost på baksiden av barnehagen som får det meste av matrestene fra barnehagen. Jorda som skapes av dette blir hovedsakelig brukt i plantekassene våre.målet er altså å skape et fungerende kretsløp hvor vi komposterer matrester som i sin tur blir brukt til å dyrke frem ny mat i kjøkkenhagen. Spesielt plantekassene fungerer som en spennende møteplass når vi kan se det spire og gro. Vi ønsker at utelekeområdet vårt skal inspirere til lek, utforskning, undring og samarbeid mellom barn og mellom barn og voksne. Uteområdet skal være i kontinuerlig endring ved at mindre bestanddeler skiftes ut eller ved at nye elementer tilføres. TILVENNING AV NYE BARN - OVERGANGER INNAD I BARNEHAGEN I oppstart og tilvenningsperioden er trygghet grunnlag for all trivsel og utvikling. Vi skal ta hvert enkelt barn på alvor, gi oppmerksomhet, vise tillit, og være mennesker til å stole på. Vi skal vektlegge empati og det å kunne ta hensyn til hverandres ønsker og behov. Vi skal støtte barnas selvstendighet og trygge dem i det å kunne hevde sine egne ønsker og meninger. 8

Alle avdelingene bruker sommeresker. En eske med minner kan være en god hjelp for å huske, dele og fortelle for barnet. Ved at foreldre sammen med barnet fyller sommeresken med minner vil vi i barnehagen kunne ta med litt av deres sommer inn i vår hverdag. Det er en fin måte å bli bedre kjent, og til å knytte hjem og barnehage sammen. Sommeresken gir gode muligheter til å snakke sammen, fortelle og vise frem egne opplevelser og gi rom til andre når det er deres tur. sommereske på småbarn OVERGANGEN BARNEHAGE/SKOLE Barna som går siste året i barnehagen er fordelt på to avdelinger. De vil møtes blant annet på en felles klubb, - Stjerneklubben. Det vil være en prioritert gruppe i barnehagen med hensyn til fellesopplevelser og skolemotiverende aktiviteter der det legges vekt på selvstendighetstrening, sosialt samspill, fokus på finmotoriske aktiviteter, språkleker og et samarbeid med Sjetne skole/sfo. Samarbeidet vi har med skolen bidrar til å skape trygghet før skolestarten. Vi besøker skolen sammen som gruppe, og legger opp til individuelle besøk for de som har behov for det. Er det barn som skal begynne på en annen skole enn Sjetne, drar vi selvsagt dit også. Våren før barna begynner på skolen, har barnehagen et overføringsmøte med skolen, hvor det fokuseres på barnas sterke sider og andre ting som er av betydning for at barnet skal få en god overgang til skolen. Disse opplysningene gis bare med samtykke fra foreldrene. Barnehagen er observerende i forhold til enkeltbarns interesse og motivasjon med hensyn til lese-/skriveopplæring samt utvikling i forhold til matematiske begreper. Vi ønsker å møte barnet ut fra eget ståsted og stimulere til videre utvikling ved å vise interesse for barnets uttrykk og gi verktøy, rom og tid. 9

Alle 5-åringene i barnehagen er med på ulike språkstimulerende aktiviteter som gir barna mulighet til å utvikle sin språklige bevissthet gjennom morsomme aktiviteter. Gjennom språkstimulerende aktiviteter ønsker vi å møte barna der de befinner seg i sin språklige utvikling, og samtidig gi dem en del felles forutsetninger før de tar fatt på skriftspråkets verden ved skolestart. VURDERINGSARBEID Det pedagogiske arbeidet i Sjetne barnehage vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering på avdelingsmøter, ledermøter, tilbakemelding fra foreldresamtaler, personalmøter, fagmøter og planleggingsdager. Arbeidet vårt vil internt bli evaluert og vurdert ut fra praksisfortellinger, observasjoner, faglige refleksjoner og barnehagens egne dokumentasjoner. Barnehagen oppfordrer også foreldre til å komme med tilbakemeldinger til barnehagens representanter i Brukerråd, som sammen med representanter fra personalgruppa foretar en samlet vurdering kontinuerlig gjennom året. DOKUMENTASJON Vi dokumenterer arbeidet vårt på ulike måter. Vi skriver referat fra alle relevante fagmøter, - hva vi tar opp, hvordan refleksjonene går, og hvilke løsninger vi ønsker å prøve ut. Effekten av tiltakene dokumenteres også skriftlig gjennom det kontinuerlige vurderingsarbeidet som foregår på den enkelte avdeling og på barnehagen samlet. En annen, mer synlig del av dokumentasjonsarbeidet sees i avdelingenes egen bilde og tekstproduksjon. Vi har som målsetting å arbeide enda mer systematisk med dokumentasjonen av de pedagogiske prosessene på avdelingene. Dette kan være bilder, tekst og/eller produkter fra barnas arbeid i små eller større grupper. Istedenfor å fokusere utelukkende på er «ferdig» produkt, ønsker vi å dokumentere selve prosessen. På den måten vil vi vise frem det deltagende, lekende og kompetente barnet i barnehagen. En slik dokumentasjon vil i tillegg til å gi foreldre og andre et unikt innblikk i barnehagehverdagen. Dokumentasjon av prosess kan også vise progresjon i barns utvikling, samt gi personalet gode utgangspunkt for faglig refleksjon og utvikling. FORELDRESAMARBEID Vi i barnehagen ønsker et tett og nært samarbeid med hjemmet til barnets beste, og legger vekt på: - å få nær forståelse, trygghet og et godt samarbeid - å styrke foreldrenes deltagelse i barnehagen - engasjement fra barnehagen og foreldrene for å skape en god barnehagehverdag for alle barn 10

Med dette ønsker vi: - å skape et tillitsforhold mellom foreldrene og barnehagen - få informasjon fra foreldrene om deres barn og familien - å være i dialog med foreldrene om barnehagens planer og virksomhet, og om barnet - drøfting av eventuelle spørsmål/utfordringer som oppstår - dialog om barnehagens innhold og arbeidsform - få ideer og tips fra foreldrene - sammen jobbe for et godt læringsmiljø Hvordan får vi til dette? - Uformelle samtaler ved levering og henting - Skriftlig informasjon - Foreldresamtaler - Foreldremøter - Uformelle sammenkomster som foreldrekaffe, jule- og sommeravslutninger - Foreldreråd og arbeidsutvalg og deres aktiviteter - Brukerrådet - Brukerundersøkelse Sjetne barnehage har et Brukerråd som består av 2 foreldrerepresentanter, 2 representanter fra personalet og enhetsleder som er sekretær. Gjennom brukerrådet kan foreldrene påvirke driften av barnehagen, og kvaliteten på det som tilbys. Sakslista favner alt fra økonomi, disponeringer av personal, pedagogiske veivalg, praktiske løsninger til store og små spørsmål om det meste som skjer i en barnehage. Brukerrådet oppfordrer alle til å komme med saker. Barnehagen vil gjerne at saker kommer opp og frem, slik at vi kan lage en så god barnehage som mulig. Brukerråd treffer rådgivende vedtak. Navn, telefonnummer og mailadresse på foreldrerepresentantene i brukerråd skal henge i garderobene. Sjetne barnehage har også et FAU (Foreldrenes Arbeids Utvalg). FAU har tradisjonelt arrangert julemesse, skidag og sommerfest. Overskuddet fra julemessa går til aktiviteter for ungene. FAU har de siste årene sponset blant annet hundesledetur, avslutningstur for skolestarterne, gårdsbesøk, og andre opplevelser for barna. For å arrangere dette er det nødvendig med en arbeidsgruppe, hvor det alltid er bruk for et par ekstra hender. Navn, telefonnummer og mailadresse på representanter i FAU skal også henge i garderobene. SAMARBEID AVDELINGENE IMELLOM Sjetne barnehage består av 2 separate bygninger. På bakgrunn av dette, samt at en del av barna bytter avdeling i løpet av barnehagetiden, har vi valgt å legge stor vekt på samarbeid avdelingene imellom basert på helhetlig tenkning. Gjennom et daglig samarbeid på tvers av 11

avdelingene får vi bedre utnyttet personalets ressurser. Samtidig får vi ivaretatt både barnas og personalets interesser og behov. Det gir også barna større muligheter til å etablere kontakt og vennskap. Eksempler på samarbeid mellom avdelingene kan være; besøk mellom avdelingene, bruk av felles utelekeplasser, klubb, turer, bruk av personalet på tvers, hospitering av personal og felles arrangement. Hver uke har vi aldersdelte klubbe r på tvers av avdelingene. Det betyr at barn, fra de ulike avdelingene, som er født samme år møtes. Hver klubb har et fast møtepunkt; en avdeling hvor klubben møtes. Et klubbmøte varer fra kl. 9.45-11.15 og består av en start, en hoveddel og en avslutning. Start og avslutning er korte samlinger hvor vi ser hverandre, leser en fortelling, synger, dramatiserer eventyr og lignende. I en avslutningssamling samtaler vi om klubben og sier «ha det» til hverandre. Samlingene utgjør klare og tydelige rammer som markerer overgangen inn og ut av klubb og som igjen skaper trygghet og forutsigbarhet for barnegruppen.på klubb vil vi ha fokus på relasjon, turtaking og sosialt samspill, mestringsfølelse og glede. Personalet støtter barna i lek og utforskning og jobber for å styrke etablerte relasjoner og danne nye. Vi ser at nye vennskap og kontakter som oppstår på klubb videreføres i utetid. Vi ønsker å gi barnegruppa ro og mulighet til å jobbe med nevnte temaer og vi legger ikke nødvendigvis opp til mange turer og fullt program. Vi vil gi beskjed i god tid om vi skal på tur og om det er behov for tursekk med mat og drikke. FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN MED BARNEHAGENS MÅL Fagområde: etikk, religion og filosofi Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal Sjetne barnehage bidra til at barna - får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og bli kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen - utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål - får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggende normer og verdier - får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på - utvikle interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i fellesskap. 12

Fagområde: nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal Sjetne barnehage bidra til at barna - oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet - erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltakelse - utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt - blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner - blir kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer - blir kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur - får kjennskap til nasjonale minoriteter. Fagområde: natur, miljø og teknikk Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal Sjetne barnehage bidra til at barna - opplever og utforsker naturen og naturens mangfold - får gode opplevelser med friluftsliv året rundt - opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover - får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen - får kunnskap om dyr og dyreliv - lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi - får kjennskap til menneskets livssyklus. Fagområde: kropp, bevegelse, mat og helse Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal Sjetne barnehage bidra til at barna - opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt - blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og variert kosthold - videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper - opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer - blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser - setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser - får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien til mat til måltid. 13

Fagområde: kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal Sjetne barnehage bidra til at barna - har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer - tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne - møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre - bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk - opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Fagområde: antall, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal Sjetne barnehage bidra til at barna - oppdager og undrer seg om matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper - leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på - erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse - bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse - undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter - undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede. Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal Sjetne barnehage bidra til at barna uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter - bruker språk til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter - videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd - leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord - møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer - opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale - utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråkuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter. 14

PROGRESJON Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve framgang. alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og bi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskap og ferdigheter. Rammeplanen. 15

Årshjul 2018/2019 De ulike avdelingene utarbeider månedsplaner som ivaretar barnegruppas interesser og behov. Tema vil derfor stå åpent for barns medvirkning. Barnehagen er forpliktet til å jobbe med de ulike fagområdene i rammeplanen. Måned Tema Andre fellesaktiviteter August 2018 September 2018 Oktober 2018 November 2018 Desember 2018 Januar 2019 Februar 2019 Tilvenning & vennlighet Tilvenning & vennlighet oppstartsamtaler 17.august:Planleggingsdag- barnehagen er stengt 11.september:Foreldremøte uke 38: brannvernsuke Foreldresamtaler 11. og 12.oktober: Planleggingsdagerbarnehagen er stengt 18. og 19. okt: Observasjonsdager 24.okt: FN-dag Foreldresamtaler Lucia Barnehagen er stengt julaften og nyttårsaften, samt i romjula om en ikke har spesifikke behov. Dette meldes til enhetsleder innen 15.november. 25.januar: Planleggingsdag - barnehagen er stengt 6.februar - samefolkets dag Karneval Mars 2019 April 2019 Flerfaglig blikk foreldrearrangement, påskefrokost o.l. påske Besøksdager for småbarn som skal flytte til storbarn i august 16

Mai 2019 uke 19: Aktivitetsuke 17.mai Foreldremøte for nye foreldre mai/juni Juni 2019 Juli 2019 Sommer! Sommerfest Planleggingsdag 21.juni - barnehagen er stengt Barnehagen holder stengt i ukene 28 og 29 17

Trondheim kommune Sjetne barnehage Postboks 2399 Torgarden 7004 Trondheim www.trondheim.kommune.no 18