Kva er leiing? Leiing og samhandling, forvaltning og utvikling Øyvind Glosvik For Utdanningsforbundet i Sogn og Fjordane, 1.mars 2012 Loen
Om meg Dosent i organisasjonsfag Programasvarleg masterstudiet i organisasjon og leiing HiSF frå 1998 Dr.polit 2002 Forskar ved Vestlandsforsking 1991-1998 Forskar ved Norsk inst. for by- og reg.forsking 1987-1991
Program 1. Teoriar i bøtter og spann om leiing 2. Det modererte kontekstperspektivet 3. Konsekvensar for omgrep som utvikling, forvaltning og samhandling
1. Teoriar i bøtter og spann - Læringsperspektiv er også leiingsperspektiv Overordna perspektiv Det behavioristiske perspektivet Oppfatning av leiing Leiing som regulering av åtferd - Den fødte leiar - Den opplærte leiar - Leiarstil - Åtferd tilpassa dei tilsette Det kognitive perspektivet Leiing som konstruksjon - Djuproller - Leiarar som symbol Det sosiokulturelle perspektivet Leiing som tilpassing til situasjon - Teknisk og institusjonell omverd - Relasjonell leiing - Organisasjonskultur - Verdileiing
Leiing som regulering av åtferd
Den fødte leiar Trekkteoriar «Stor-mann-teoriar» Med det meinast relativt stabile, personlege eigenskapar som ein trur påverkar andre menneske Handlekraft Uthaldande Innsikt Initiativ Sjølvtillit Ansvarskjensle Samarbeidsvilje Toleranse Omgjengeleg...
Den opplærte leiar Leiing inneber å kunne eit sett av verktøy Personaladminstrasjon Budsjettering Planlegging Menneskehandsaming Kva andre verktøy kunne vore nyttige? Kor store dosar treng ein å lære? Kan alle lære seg å bli leiar?
Leiarstil Autoritær stil Saksorientert Målorientert Medarbeiderstøtte Analytisk orientering Demokratisk stil Omsorgsorientert Samhandlingsorientert Oppgavestøtte Orientert mot oppslutning Begrepspar for lederstiler. (Etter Strand, 2007 s.57) En modell for destruktiv ledelse (etter Birkeland Nielsen (et al) 2004:4).
Åtferd tilpassa dei tilsette
Leiing som konstruksjon
Djuproller Paul Moxnes (2012): Dyproller: helter, hekser, horer og andre mytologiske roller i organisasjonslivet. Universitetsforlaget. Oslo
Leiing og leiarar som symbol: Korleis kjenne att leiarar? Uniform, kontor, tittel, åtferd? Sentrum for merksemd? Formidlar profil? Projiserer vi ledelse? Korleis får ein rektor autoritet? Ulike område for symbolleiing i skuleverket: Undervisningsaktivitet Kontroll og oversyn Læraridentitet og skulefellesskap Planar og idear om framtida
Er karismatikk og symbolleiing det same? Nei Karismatiske leiarar har personlege eigenskapar som tiltrekkjer seg folk. Kan vere meiningslaust i besteme organisasjonstypar/situasjonar Alle kan utvikle sin symbolske kapital Kva er symbolsk kapital i skuleverket?
Leiing som tilpassing til situasjon
Leiing som tilpassing til omverda Trekk ved omverda som må handterast Spesielle (gjeld denne organisasjonen) Generelle (gjeld alle liknande organisasjonar) Rundt organisasjonen Den tekniske omverda Denne kommunen, desse foreldra, denne eleven (desse) Politiske og administrative krav. Demografiske og økonomiske trekk Den institusjonelle omverda Normer og haldningar i dette lokalsamfunnet Kulturelle og normative føringar i samfunnet generelt Kva er det rektor ved din skule/eller leiar i din organisasjon konkret skal handtere?
Relasjonell leiing I Pedagogisk ledelse et relasjonelt perspektiv, skriv Fuglestad og Lillejord (1997) i forordet: I et relasjonelt perspektiv blir ledelse forstått som en prosess hvor både de formelle lederne og de som blir ledet deltar. Det er samhandlingen mellom aktørene i organisasjonen som står i fokus, det er kulturen de samhandler i, dialogen mellom dem, og hvordan de velger å handle når de må forholde seg til hverdagens mange dilemmaer. Ledelse blir å betrakte som en arena der mange deltar og kan delta. (Kursivering i orginalen).
Organisasjonskultur og leiing? Artefakter framtrer som.. Dei synlege strukturane og prosessane. Alle fenomen som kan observerast, men som samtidig er vanskelege å tolke. Rutiner, prosedyrar, framgangsmåter, riter, bygningar, soger, ytrings- og omgangsformer er alle uttrykk for kulturar. Uttrykte verdier finn vi i.. Strategiar, handlingsplanar, argumentasjonsrekker, forsvar, eller grunngjevingar. Oppfatningar om årsakverknad som er blitt sosialt validert, og fungerer som meir eller mindre formulerte retningsliner. Grunnleggjande tru er.. Noko som blir tatt for gitt - på en slik måte at det blir oppfatta som verkeleg -, som sanning vi ikkje stiller spørsmål ved. Vi pleier sjeldan å bli konfronterte med våre grunnleggjande antakelsar, og dei er derfor vanskelege å endre.
Kulturar er som isfjell..
Kultur og endring Artefakter Synlege, kan difor endrast, men ofte ikkje så enkelt å forstå meininga med det Uttrykte verdier Vanskelegare tilgjengeleg, men kan endrast over tid Grunnleggende antakelser Vanskelig. Det handler om «sannheter» vi ikke vil stille spørsmål ved
Verdibasert leiiing Medfører å utforme ein visjon og å utleie nokre verdiar som skal gi organisasjonsmedlemene mening og retning som engasjerer. Verdier og visjoner kan bevisst brukast som styringsverkemiddel, også med tanke på tidsriktig kommunikasjon med omverda. Ideen er at når medlemmene har gode kjensler for organisasjonen, vil det føre til positive resultat i brei tyding. Som leiingsteori er dette ein medarbeider- og samarbeidsorientert form med tydelig slektskap til leiarstilstenkinga, men tillegg blir forvaltninga av verdiar, etiske val og konsekvensar av organisasjonens handlingar i lys av samspillet med omverda viktig
Avslutning del 1 Overordna perspektiv Oppfatning av leiing Konsekvensar Det behavioristiske perspektivet Leiing som regulering av åtferd - Den fødte leiar - Den opplærte leiar - Leiarstil - Åtferd tilpassa dei tilsette Det handlar om korleis leiarar påverkar dei underordna sine handlingar Det kognitive perspektivet Leiing som konstruksjon - Djuproller - Leiarar som symbol Det handlar om korleis leiarar og tilsette tenkjer om kvarandre Det sosiokulturelle perspektivet Leiing som tilpassing til situasjon - Teknisk og institusjonell omverd - Relasjonell leiing - Organisasjonskultur - Verdileiing Det handlar om korleis leiarar omset og kommuniserer utfordringar frå omverda
Oppsummering: Je tar alle sju. Itte no knussel, Marte Svennerud i «Itte no knussel» i Fnugg, Barbara Ring, 1909
2. Det modererte kontekstperspektivet Lærar Tekniske Lærarfellesskapet Handtere det ukjende Nytt og ukjend (løysing må utviklast) Utfordre grunnleggjande tru Innover Utover Akseptere grunnleggjande tru Orden og kontroll Kjende oppgåver (kan lærast Undervisningsaktiviteten Institusjonelle Elev
2. Det modererte kontekstperspektivet Integrasjon Tekniske Lærarfellesskapet Lærar Entreprenørskap Handtere det ukjende Nytt og ukjend (løysing må utviklast) Utfordre grunnleggjande tru Innover Administrasjon Akseptere grunnleggjande tru Orden og kontroll Kjende oppgåver (kan lærast Produksjon Undervisningsaktiviteten Utover Institusjonelle Elev PAIE henta frå Strand, Torodd (2007) Ledelse, organisasjon og kultur, Fagbokforlaget, Bergen
3. Forvaltning, utvikling, samhandling Kan bety ulike ting, avhengig av kva del av organisasjonen vi rettar merksemd mot Kan vere greitt å avklare kva banehalvdel ein spelar på Følgjande er innspel til det..
Banehalvdeler Lærar Utvikling Innover Utover Drift Elev
Banehalvdeler Lærar Innover Forvaltning Fag Utover Elev
Samhandling og leiing av kva, kor og Lærar når? Utvikling Innover Forvaltning Fag Utover Drift Elev
Samhandling og leiing av kva, kor og Lærar når? Skuleleiarar, fagforbund, lærarar, kollegafellesskap, kunnskapsmiljø, folkevalde Innover Forvaltning Fag Utover Elevar, foreldre, lærarar, assistentar, klassar, tillitsvalde, støtteressursar Elev
Takk for meg!