Årsplan i samfunnsfag 5.-7.trinn Fagertun skole

Årsplan i samfunnsfag 5.-7.trinn Fagertun skole Plan A TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER Kart Bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte Jeg vet hva målestokk er. (geografi) 5. temakart og digitale karttenester og plassere Jeg kan lese kart og karttegn i et atlas. nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle Jeg kan benytte meg av kart på nett. samiske områda og dei største landa i verda på kart Samene (historie) 6. Gjere greie for korleis dei nordiske statane og Russland trekte grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og korleis dette påverka kulturen og levekåra til samane og forholdet samane hadde til statane Gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag Jeg kan fortelle noe om samene i dagens Norge. Jeg kan fortelle noe om forholdet mellom samer og nordmenn i eldre tid. Jeg vet hvordan samefolket har levd opp gjennom tidene. Jeg vet at samene måtte kjempe for sine områder. Gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane Nasjonale minoriteter. (historie) 6. Konflikt og konfliktløsning. (samfunnskunnskap) 7. Gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane Presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing Diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meninger og fakta Jeg vet hva en nasjonal minoritet er. Jeg vet hvilke nasjonale minoriteter vi har i Norge Jeg kan fortelle litt om historien til de nasjonale minoritetene. Jeg vet hvorfor det afrikanske landet Elfenbenskysten er delt i to. Jeg vet hva borgerkrig er. Jeg vet hvordan vi kan forstå konflikter bedre. Jeg kan fortelle noe om hvordan konflikter kan løses på en fredelig måte. Det er mitt valg kapittel 4

Mennesker på flukt. (Geografi) 7.? Roller og forventninger 5. Registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning Gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram Beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge Beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. Gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape.? Demokrati 5. gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg gjere greie for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad De som styrer Norge 6. gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver. gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg Jeg vet hva en flykning er. Jeg vet hvorfor noen flykter fra hjemlandet. Jeg vet noe om hvordan det kan være å komme til Norge som flykting. Statistikk over innvandring. Jeg vet hva en rolle er. Jeg kjenner til ulike roller. Jeg vet noe om hvordan jeg kan få en rolle. Jeg vet hva det vil si å ha forventninger til noe eller noen. Det er mitt valg kapittel 3 Jeg vet hva et demokrati er. Jeg vet hva som er forskjellen mellom et demokratisk og et ikke demokratisk samfunn. Jeg vet hva det betyr å ha ytringsfrihet. Jeg vet hva Stortinget, regjeringen og domstolene står for. Jeg vet noe om Sametinget. Jeg lærer om de forskjellige politiske partiene.

c Vikingetiden 6. Fra ca. 790 ca. 1050 Kongeriket Norge 6. Fra ca. 880 ca. 1050. fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden bruke begrepet periode, og vise sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å plassere flere historiske hendelser på ei tidslinje. Utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortid, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger. Jeg kjenner til nordboernes vikingtokt for å vinne land og rikdom. Jeg kan noe om dagligliv og tro i vikingtiden. Jeg lærer om og kan fortelle om Osebergskipet. Jeg vet hvordan arkeologer og historieskrivere arbeider. Jeg vet hvordan Harald Hårfagre ble nordmennenes konge. Jeg vet noe om hvordan lov og rett ble ordnet på tinget. Jeg vet hvordan kristendommen kom til Norge. Jeg lærer om kong Olav Haraldsson, som ble Olav den hellige. Jeg vet noe om hvordan kristendommen forandret folks tro og dagligliv.

Plan B TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER Norge / 5. Elevene skal kunne forklare sammenhenger Jeg vet hvor i landet det bor flest/færrest - geografi mellom naturressurser, næringer, bosetning mennesker og levesett. Jeg kan fortelle om hva folk jobber med i Norge. Jeg vet hvilke naturressurser landet har. Jeg kan forklare om Golfstrømmens betydning for landet. Landsdeler i Norge / 5. bruke atlas, hente ut informasjon frå Jeg vet hva de fem landsdelene i Norge heter. - geografi papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, Jeg kan fortelle/forklare om naturen i de forskjellige landsdelene. fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis Jeg vet hvilke naturressurser som finnes i disse forskjellige landsdelene. Høymiddelalderen i Norge/ 6. Fra ca.1050 ca. 1380 Fremmedstyre/ 6. Fra ca. 1380-1814 plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden Jeg kan fortelle om dagligliv i bygd og by. Jeg vet om kirkens makt og betydning i denne perioden. Jeg kjenner navnene på viktige konger. Jeg vet hva «svartedauden» var. Jeg kan fortelle/forklare hvordan Norge ble avhengig av nabolandene. Jeg lærer om forholdet mellom Danmark- Norge og Sverige i denne perioden. Jeg kan noe om den lutherske kirken. Jeg kan noe om heksetro og heksejakt. Jeg lærer om næringsveier som fiske, trelasthandel og bergverksdrift.

De «mørke» århundrene/ 7. Fra ca. 500 e.kr. ca. 1000 e.kr., tidlig middelalder Høymiddelalder og senmiddelalder/ 7. Fra ca. 1000 e.kr. 1500 e.kr. plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart Jeg lærer om Europa i de første 500 årene av middelalderen. Jeg kan om de germanske folkevandringene og Frankerriket. Jeg kan fortelle om Muhammed og de islamske erobringene. Jeg kan fortelle om godseiere og bønder i Europa. Jeg kan fortelle om byliv, handelsmenn og håndverkere. Jeg vet at kirken har stor makt og betydning. Jeg vet noe om korstog og riddere. Jeg vet at senmiddelalderen var preget av sultkatastrofer, pestsykdommer og langvarige kriger. Renessansen /7. Fra ca. 1500 1600 gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt Utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortid, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger. Jeg lærer om renessansen. Jeg kjenner til flere kjente renessansekunstnere. Jeg kan fortelle om reformasjonen og den religiøse splittelsen i Europa på 1500-tallet. Jeg vet noe om ny naturvitenskap på 1500 1600-tallet. Oppdagelsesferder og nye tanker/ 7. gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Jeg kjenner til portugisiske og spanske oppdagerferder på 1400 1500-tallet.

Fra ca. 1490-1770 Si det med symboler/ 6. Forbruk og miljø 6. Europa 6. Ressurser fra andre land 6. Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur Samtale om hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystemet og forurense jord, vann og luft. Drøft hvordan dette kan hindres og eventuelt repareres. Gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levesett. Sammenligne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler. Bruke atlas, hente informasjon frå papirbaserte og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser fra andre steder i verden. Jeg vet hvordan europeerne tok makten i Amerika. Jeg vet at europeerne drev handel med afrikanske slaver. Jeg lærer om opplysningstiden. Jeg kan forklare hva et symbol er. Jeg vet hva identitet betyr. Jeg kan forklare hva en kultur er, og kan forklare hva det vil si å tilhøre en kultur. Jeg kan lage mitt eget våpenskjold. Det er mitt valg kapittel 3 Relasjoner Jeg vet om flere måter vi forurenser på. Jeg vet hvordan enkelte skader i naturen kan repareres. Jeg lærer om hvordan jeg kan bidra til å spare på ressursene. Jeg kjenner noen viktige miljømerker. Jeg vet hva som er geografiske hovedtrekk i Europa. Jeg kan om viktige naturressurser og næringsveier i Europa. Jeg vet hvordan folk bor og lever i Europa. Jeg kan å sammenligne land i Europa. Jeg kan planlegge forskjellige reiser i Europa. Jeg vet hva en ressurs er. Jeg vet om forskjellige varer og tjenester vi importerer fra andre land.

Jeg vet noe om hvordan vi bruker det vi importerer.

Plan C TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER Arbeide med et tema Gaia 6. Samfunnskunnskap Gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur. Jeg kan gjenkjenne ulike symboler. Jeg vet hva et våpenskjold er. Jeg vet hvordan symboler kan sees i sammenheng med Spor etter is /Gaia 5. Geografi Natur og landskapstyper (Gaia 7, Kontinenter og verdensdeler Gaia 7, Mesopotamia /Gaia 5 Historie. Det gamle Egypt /Gaia 5. Historie. Registrere og tolke spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet Kunne fortelle om regnskog, gress-sletter, ørken og andre landskapstyper, og forklare hvordan mennesker nyttiggjør seg disse forskjellige områdene. Lese og bruke div. kart for å lokalisere geografiske hovedtrekk i verden. Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levesett. Sammenligne og påvise likheter og forskjeller mellom land i verden. Plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dei. Plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dem. identitet og kultur. Jeg vet hvordan en isbre dannes. Jeg vet hvordan en isbre beveger seg. Jeg kan si noe om merker og spor etter isbreer. Jeg vet hvordan gammel havbunn er blitt til god jord. Jeg kan noe om menneskers forhold til naturen. Jeg kan noe om skogene på jorda, og hvordan vi bruker dem. Jeg vet at forskjellige gress-sletter har et rikt dyreliv. Jeg kan noe om forskjellige ørkener. Jeg vet hvordan høye fjell er blitt dannet. Jeg vet hvordan fordelingen av hav og land er på jorda. Jeg kan navnet på verdensdelene, og kan fortelle om disse. Jeg kan fortelle om verdens første bønder. Jeg kan fortelle om livet ved elvene Eufrat og Tigris. Jeg vet hvem som oppfant hjulet og skrivekunsten. Jeg kan fortelle noe om liv og død i Det gamle Egypt. Jeg vet hvorfor Nilen var så viktig for Folk i Det gamle Egypt. Jeg vet hva hieroglyfer er.

Det gamle Hellas / Gaia 5 Fra ca. 800 f. Kr. ca. 30 f. Kr. Romerrike / Gaia 5 Fra 753 f. Kr. 395 e. Kr. Kilder til kunnskap / Gaia 5 Sammen i samfunnet Gaia 5. Internasjonalt samarbeid Gaia 6. Tobakk og rusmidler -bruk og misbruk. Gaia 7. Finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga tid Plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart Finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påvirka vår eiga tid Plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart Finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påvirka vår eiga tid Forklare hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn. Formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking Gi eksempler på hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner, også internasjonalt urfolksamarbeid. Elevene skal kunne drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmidler. Jeg kan fortelle noe om pyramidene i Egypt. Jeg kan lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer ved hjelp av digitale verktøy Jeg kan fortelle om gamle bystater. Jeg kan fortelle om sport og språk i Det Gamle Hellas. Jeg vet navnet på noen guder og gudinner i Det Gamle Hellas. Jeg vet hvordan verdens første demokrati oppsto. Jeg vet hva filosofi er. Jeg kan fortelle noe om kunst og kultur i Det Gamle Hellas. Jeg vet noe om livet i Roma for 2000 år siden. Jeg vet hvordan det romerske samfunnet var bygd opp. Jeg har kjennskap til noe av det vi har fått og lært av romerne. Jeg vet hvordan Pompei ble begravd i aske. Jeg vet hvordan arkeologer og historikere arbeider. Jeg kan og vet noe om historiske kilder. Jeg vet noe om hvorfor mennesker lever i samfunn. Jeg vet hva et samfunn er / betyr. Jeg kan å beskrive et samfunn. Det er mitt valg kapittel 2 Jeg vet hvorfor det er lurt å samarbeide. Jeg kan noe om De forente nasjoner. Jeg vet hvem Norge samarbeider med. Jeg kan noe om hvordan urfolk samarbeider. Jeg vet forskjellen på bruk og misbruk. Jeg kan noe om tobakk, alkohol og narkotika. Jeg vet hva jeg bør gjøre når voksne ruser seg.

Forelskelse og kjærlighet Gaia 7 Samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap Nettvett Nettvett og nettetikk Finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk. Bruke digitale verktøy til å presentere sammfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett Formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking Det er mitt valg kapittel 5 Jeg vet hva forelskelse er. Jeg vet hva heterofili og homofili betyr. Jeg kan noe om forskjellige familietyper. Jeg vet at JEG må sette grenser for MEG SELV. Det er mitt valg kapittel 2 og 3 Jeg kan foreta en spørreundersøkelse rundt hvordan medelever benytter seg av digitale medier. Jeg kan forklare hva som menes med godt nettvett og nettetikk. Det er mitt valg kapittel 4