Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte definisjoner kan også godtas. Gode eksempler er et pluss a) Avhengig variabel Avhengig variabel (Y): Den variabelen vi vil forklare variasjonen i. I en årsaksanalyse er dette virknings- eller effektvariabelen. b) Indirekte effekt Indirekte effekter (i årsaksmodeller): (X Z Y). En effekt via en mellomliggende variabel. Her forventer vi et eksempel. c) Enighetssyndromet Enighetssyndromet: Eller «Ja»-effekten, er tendensen til å si seg enig i ethvert spørsmål. Dette er en systematisk feilkilde som truer validiteten. d) Intern konsistens Intern konsistens: En type reliabilitet som oftest måles med Crombachs alfa. Dette gjelder sammensatte mål, spesielt skalaer. Bør utdypes med at dette bygger på korrelasjonen mellom indikatorene (items) som inngår i skalaen. e) Instrumenteffekt Instrumenteffekter (reaktivitet, kontrolleffekt): Omfatter Hawthorne-effekten og placeboeffekten i medisinske eksperimenter. I begge tilfeller er det selve deltakelsen i eksperimentet som påvirker Y, i tillegg til den eksperimentelle variabelen X. f) Klyngeutvelging Klyngeutvelging: Skjer i to eller flere trinn. Først trekkes et utvalg av klynger eller primære utvalgsområder. Deretter trekkes et utvalg av enheter fra hver av disse klyngene ved enkel tilfeldig trekking. Teknikken krever en liste over populasjonen i de primære utvalgsområdene. g) Dynamisk observasjon Dynamisk observasjon: Dynamisk observasjon brukes i denne boka som samlebegrep på observasjon der observatøren forflytter seg sammen med de(n) observerte. Etablerte varianter er «work-along», der observatøren jobber (som lærling) sammen med de observerte, «goalong» eller «walk-along», der observatøren rusler sammen med de observerte og tar del i deres opplevelse av sted og tid (ofte kombinert med samtale underveis), og «shadowing», hvor observatøren henger i hælene på dem som observeres. h) Typologi Typologi er en skjematisk sammenstilling (eller klassifikasjon) av ulike analytiske kategorier, fenomener eller funn, gjerne i tilknytning til noen mer teoretiske dimensjoner. En firefeltstabell er en av de mest brukte formene for typologi i sosiologien.
Oppgave 2 a) Oppsummer kort hva krysstabellen viser Kvinner litt mer tilbøyelige enn menn til å tillate mange innvandrere fra fattige land utenfor Europa (65% vs. 60%). De eldre er noe mer negative til innvandring fra disse landene enn de to andre aldersgruppene. Forskjellen er størst blant kvinnene. Det siste kan tyde på et samspill mellom alder og kjønn i deres effekter på holdning til innvandring. Det vil være naturlig å nevne prosenttall her, eller beregne effekter basert på disse. b) I deltabellen for menn er kjikvadratet 7,69. Tyder dette på at sammenhengen mellom holdning til immigrasjon fra fattige land utenfor Europe og alder er statistisk signifikant for menn? Dette kan besvares på flere måter. Det mest fullstendige svaret er å sette opp trinnene i en kjikvadrattest fra statistiske hypoteser til konklusjon. Det er nok å gjøre dette for ett av spørsmålene b) og c). Trinn 1: H0: Det var ingen sammenheng mellom alder og holdning til innvandring blant norske menn i 2010. H1: Det var sammenheng mellom alder og holdning til innvandring blant norske menn i 2010. Trinn 2: Vi velger et signifikansnivå på 0,05 (eller 5%). Trinn 3: Finne kritisk verdi. Krever at en finner antall frihetsgrader (df): (k1-1)(k2-1). I vårt tilfelle en 2x3 tabell: (2-1)(3-1)= 2. Slår vi opp i tabellen på det valgte signifikansnivået (0,05) og df=2, finner vi at kritisk verdi er 5,99. Trinn 4: utvalgsverdien av kjikvadrat er oppgitt til 7,69. Trinn 5: Siden det observerte kjikvadratet (7,69) er større enn den kritiske verdien (5,99) må nullhypotesen forkastes. Dette betyr at sammenhengen mellom alder og holdning til innvandring for menn er statistisk signifikant, dvs. kan generaliseres til hele populasjonen. c) Gjennomfør en kjikvadrat-test for å finne ut om sammenhengen mellom holdning til immigrasjon og alder for kvinner er statistisk signifikant. Her kan de sammen trinnene som i b) settes opp, eller en kan gjøre det litt forenklet. Forskjellen er at kjikvadratet for kvinner må beregnes. Trinn 1-3 er som i oppgave b) bare bytt «menn» med «kvinner» i hypotesene.
Trinn 4. Beregning av kjikvadratet Det er ikke nødvendig at alle mellomregninger føres inn, men studenten bør vise utregning av minst en av de forventede frekvensene, og dokumentere resten slik at det går fram at de har gjort det riktig. Dette bør gi et kjikvadrat i nærheten av det som beregnes av SPSS: 25,16. Trinn 5. Konklusjonen blir dermed den samme som for menn. d) Er korrelasjonen mellom holdning til immigrasjon og alder målt med Cramers V sterkere for menn enn for kvinner? Er Cramers V det beste korrelasjonsmålet i dette tilfellet? Her må Cramers V beregnes for menn og kvinner etter denne formelen: V 2 nk ( 1) Merk at det var trykkfeil i formelen til eksamen. Det korrekte kvadratrottegnet var ved en feil byttet med et summetegn. Dette ble opplyst på eksamen, men sensorene bør ta hensyn her hvis svarene tyder på at studentene ikke har fått med seg dette. Cramers V for menn er 0,098 og for kvinner 0,185 (beregnet av SPSS). Dette viser at sammenhengen mellom holdning til immigrasjon og alder ikke er sterkere for kvinner enn for menn. Det er omvendt i utvalget, men vi vet ikke om forskjellen i Cramers V er statistisk signifikant. De som har det siste poenget får et pluss her. Cramers V er ikke det beste korrelasjonsmålet her siden begge variablene er målt på ordinalnivå. Både gamma og tau-c ville vært et bedre valg.
e) Hvilken av de to regresjonsmodellene synes å være den beste? Det er to måter å besvare spørsmålet på. Gi et pluss for de som har begge to. Den første måten er å se etter «Sig. F-Change» i «model summary»-tabellen. Dette er en F-test av om de variablene som legges til i blokk 2 gir en statistisk signifikant fornedring i forhold til modellen i blokk 1. Siden signifikanssannsynligheten er 0,006 dvs. langt uten 0,05, tyder dette på at modell 2 er bedre enn modell 1. Det kan gis et pluss for de som vurderer om økningen i R2 fra modell 1 til modell 2 er av substansiell betydning. Den andre måter er å se på om samspillsleddet «edfem» har en statistisk signifikant effekt i modell 2. Vi ser at signifikanssannsynligheten er den samme som for F-testen. I dette tilfellet med bare en ny variabel (edfem) blir de to testene identiske. Konklusjonen blir at modell 2 er den beste, men økningen i R2 er ikke stor. f) Har kjønn sterkere effekt på holdning til innvandring enn utdanning? Dette besvares enklest ved å se på modell 1. Hovedpoenget er å se at kjønn har bare to verdier, mens utdanning har mange. Derfor nytter det ikke bare å sammenligne regresjonskoeffisientene. Hvis vi antar at forskjellen mellom de som har bare grunnutdanning og de som har utdanning på universitetsnivå er 10 år, blir effekten av utdanning i dette tilfellet på 10*0,032 = 0,32 mot 0,11 for kjønn. De standardiserte koeffisientene kan også benyttes og de gir det samme resultat. Hvis vi baserer svaret på modell 2 blir det mer komplisert på grunn av samspillet mellom kjønn og utdanning. La oss først finne kjønnsforskjellen for en vanlig utdanningslengde, f.eks. 14 år som også benyttes i g) nedenfor. Kjønnsforskjellen for de med null år utdanning er -0,265. Vi legger til 0,028*14 og får 0,127. Deretter må vi finne effekten av 10 års utdanning for menn og kvinner. For menn (der female=0) blir svaret regresjonskoeffisienten multiplisert med ti: 0,018*10 = 0,180. For kvinner blir resultatet: (0,018+0,028)*10 = 0,046*10 = 0,46. Dette tyder på at utdanning har størst effekt. Siden det er samspill kan det være et poeng å nevne at dette innebærer at de to variablene har felles effekter på holdning til immigrasjon som ikke kan splittes. Hvis en gjør alle disse beregningene kan de også benyttes i g) angående H1, og i h). g) I hvilken grad finner disse hypotesene støtte i resultatene fra regresjonsanalysen H 1 Kvinner er mer positive til innvandring fra fattige land utenfor Europa enn menn. H 2 Det er en negativ sammenheng mellom alder og holdning til innvandring. H 3 Det er samspill mellom kjønn og utdanning i deres effekter på holdning til innvandring. H1: Dette går klart fram av modell 1, mens overflatisk lesing av resultatene fra modell 2 gir motsatt resultat. Da gjelder det å være oppmerksom på at koeffisienten for kvinner i modell 2, -0,265, gjelder for de med null år utdanning, dvs. en gruppe som ikke eksisterer. For å gi et fornuftig svar må vi sette inn en vanlig utdanningslengde, f.eks. 14 år som tilsvarer videregående skole: -0,265+0,028*14 = -0,265 +0,392 = 0,127. Dette er i samsvar med resultatet fra modell 1. Altså H1 får støtte i begge modellene. H2: Her gjelder det å få med seg at de yngste er referansekategori og at deres koeffisient settes til 0. Siden koeffisientene til de to alderskategoriene i begge modellen er negative med økende tallverdi, får H2 støtte av resultatene fra analysen. Merk at det var en trykkfeil i hypotese 2. Ordene «holdning til» hadde falt ut. Studentene fikk muntlig informasjon om dette, men sensorene bes ta hensyn til eventuelle misforståelser her.
H3: Det korte svaret er ja, som kan begrunnes ved å vise til at regresjonskoeffisienten til samspillsleddet (edfem) er statistisk signifikant. Dette kan suppleres med en kort tolkning av hva samspillet vil si. Et lengre svar er å beregne kjønnsforskjellen ved valg av to utdanningslengder, f.eks. 10 og 20 år, eller effekten av utdanning for menn og kvinner. Det siste er enklest og vil også gi svaret på h). h) Beskriv effekten av utdanning på holdning til innvandring for menn og kvinner. Dette må baseres på modell 2. Nøkkelen her er å se at koeffisienten for utdanning i modell 2 (0,018), beskriver effekten av utdanning for de som har verdien 0 på female, dvs. menn. For å finne effekten for kvinner legges de to siste koeffisientene sammen: 0,018 + 0,028 = 0,046. Med andre ord er effekten av utdanning holdning til innvandring sterkere for kvinner enn for menn. Oppgave 3 a) I kvalitativ forskning brukes ofte såkalte casestudier. I sos1002-pensumboka (Tjora) settes dette opp mot utvalg basert på kriterier (kriterieutvalg): Beskriv kort disse to strategiene. Det er to grupper av strategier for å avgrense et prosjekt: enten ved å bruke én eller flere caser eller ved å plukke ut eller invitere deltakere til en undersøkelse ut fra spesielle kriterier, noe vi derfor kan kalle et kriterieutvalg (på engelsk «sample»). Valget mellom casestudie og kriterieutvalg må tas på bakgrunn av problemstillingen, hvor en røff hovedregel er å bruke casestudier for å generere kunnskap om selve casen (gjerne i tillegg til studiens deltakere), og kriterieutvalg for å studere noe som er knyttet til deltakerne (erfaringer, opplevelser, problemer og så videre), men som kan studeres uavhengig av en på forhånd eksisterende avgrensning. Et eksempel på et (snevert) kriterieutvalg har vi i mitt prosjekt om bruk av SMS (Tjora 2011), hvor jeg rekrutterte deltakere fra et kull studenter ut fra kravet om at de måtte ha brukt SMS for å kommunisere med andre i samme rom som dem selv. Skillet mellom dem som har brukt SMS på denne måten, og dem som ikke har det, er knyttet til dette prosjektet og ikke noe som eksisterer uavhengig av det. Målet med slike kriterieutvalg er å optimalisere deltakernes bidrag til å kunne svare på problemstillingen, slik at våre data (enten det er intervjuer, dagboknotater, observasjoner eller annet) har et best mulig empirisk «signal/støy-forhold», forhold mellom relevant og ikke-relevant informasjon. Bruk av case er en svært utbredt form for avgrensning i kvalitative studier. En casestudie er en undersøkelse som benytter en allerede eksisterende grense for hva og hvem undersøkelsen inkluderer og ekskluderer. At man gjør en casestudie, er derfor et mulig svar på spørsmålet om avgrensning, og ikke på spørsmålet om hvilke datagenererings- eller analysevalg man gjør. I casestudier kan vi benytte alle mulige former for kvalitativ og kvantitativ datagenerering, intervjuer, observasjoner, surveyer, registerdatastudier 1, dokumentstudier og så videre, og gjerne (aller helst!) kombinasjoner av flere av disse. En case kan være en bedrift, avdeling eller organisasjon, en kommune eller et nærmiljø, et tiltak eller en tilstand, for å nevne noen typiske. 1 Studier hvor man benytter eksisterende kvantitative data, for eksempel fra trafikk på intranett.
b) Det finnes flere ulike strategier for generalisering i kvalitativ forskning. Redegjør kort for disse. I pensum (Tjora 2012) er det skissert tre former for generalisering i kvalitativ forskning: Naturalistisk generalisering: Man kan i rapporteringen av forskningen redegjøre godt nok for detaljene i det som er studert, til at leseren selv kan vurdere hvorvidt funnene vil ha gyldighet for eksempel for leserens egen forskning. Moderat generalisering: Generalisering kan tenkes i en mer kvantitativ forstand, hvor det er opp til forskeren å beskrive i hvilke situasjoner (tider, steder, kontekster og andre variasjoner) resultatene vil kunne være gyldige. Konseptuell generalisering: Man kan ved kvalitativ forskning utvikle konsepter, typologier eller teorier som vil ha relevans for andre tilfeller (caser) enn det (eller dem) som er studert. c) I observasjonsstudier kan ulike roller benyttes. Hvilke er disse? Redegjør for hvordan de kan brukes. En av de første diskusjonene av roller under observasjon er presentert av Raymond Gold (1958). Han redegjør for fire roller: fullstendig deltaker, observerende deltaker, deltakende observatør og fullstendig observatør. Begge de fullstendige rollene er å betegne som skjult observasjon, enten som deltaker på linje med alle de andre eller som fullstendig utenfor situasjonen, for eksempel med oversyn over et område eller med et skjult kamera. Observerende deltaker og deltakende observatør er begge åpne observatørroller, hvor de observerte vet at forskeren er observatør (deltakende observatør) eller at deltakeren også er forsker (observerende deltaker). Uansett om man har tatt en del beslutninger om hvilken rolle man skal ha og hvordan dette skal være informert om, kastes man som observatør inn i situasjonen slik den konstant utspiller seg i det miljøet man forsker i. Man kan derfor aldri ha 100 % kontroll over ens egen rolle og hvordan den kan komme til å endre seg i løpet av den tiden man gjør observasjoner. Rollen blir vanskelig å opprettholde, for eksempel fordi man blir dratt inn i situasjonen rett og slett fordi man er til stede, i alle fall som et medmenneske, og kan bli nødt til å «ta i et tak». I de fleste sammenhenger vil ulike former for involvering oppstå og variere betraktelig i løpet av observasjonsstudier. Jeg har tidligere foreslått interaktiv observasjon (Tjora 1997; 2009b: 212) i forbindelse med mine observasjoner i AMK-sentraler for å beskrive den kanskje mest utbredte formen for observasjon: Forskeren er i første omgang en ren observatør uten andre oppgaver, men kan inngå i ulike former for interaksjon (samtale, assistanse og lignende) ad hoc med dem man observerer for å begrense unaturligheten ved den passive observasjonsrollen. Det mye brukte begrepet deltakende observasjon (Gold 1958) signaliserer at forskeren i noen grad deltar i de observertes aktiviteter. Mange observatører oppfatter imidlertid at deres passive men synlige observasjon ikke kan
karakteriseres som «deltakende». I tillegg dekker det over det faktum at de observerte også engasjerer seg eller deltar i observatørens arbeid. Ved begrepet interaktiv observasjon legger vi vekt på at noe sosial interaksjon alltid vil finne sted mellom observatør og observert, i og med at situasjonen i sin natur er gjensidig. En beskrivelse av hvordan ulike former for interaksjon konkret har oppstått er en essensiell del av metoderedegjørelsen for observasjonsstudier, for eksempel i et metodekapittel. I tabell 2 går det således fram at synlige observatører vil være interaktive, i en bevegelse mellom å være mer aktiv eller mer passiv. Tabell 2 Observasjonsroller Observatør Synlig Skjult Aktiv Fullstendig deltakelse Interaktiv observasjon Passiv Fullstendig observasjon d) Hvordan kan disse rollene benyttes i en evaluering (dvs. en undersøkelse av kvalitet) av et kjøpesenter (som f.eks. Sirkus)? Her bør studenten tenke pragmatisk gjennom kjøpesenteret som et offentlig rom og muligheten da til å gjøre skjult observasjon. Det er helt OK om man i svaret har laget noen spesifikke begrensninger. Kreative innspill kan godt belønnes. e) Redegjør for etiske hensyn ved bruk av de ulike observasjonsrollene (i oppg c og d) Det er en del etiske betraktninger ved observasjonsstudier, knyttet til at man ofte opererer som en mer eller mindre involvert «gjest» i en sosial situasjon som man senere skal rapportere fra. Dersom man bruker lyd- eller videoopptak, er det ytterligere forhold som må diskuteres i forbindelse med beskyttelse av slike data. Som en generell regel er skjult observasjon etisk betenkelig i forskning, fordi det strider mot prinsippet om at personer skal vite at de deltar i forskning og ha mulighet til å trekke seg fra forskningsprosjektet. I offentlige rom er det imidlertid en aksept for at observasjon kan skje uten at det kreves at forskeren tar på seg den ofte umulige oppgaven det ville være å informere folk og gi dem en mulighet til å trekke seg. Men i noen sammenhenger blir det et spørsmål om hva som er offentlig og hva som er privat. Ved bruk av video vil det som regel ikke være tilstrekkelig å arbeide med det transkriberte materialet, men det blir nødvendig å "vaske" videoklipp for navn, for å kunne bruke selve videoklippene i analysearbeidet. Ved lydopptak er vanlig transkripsjon mulig. For å kunne analysere interaksjon fra videoopptak ble det nødvendig å kunne ta med videoklipp ut fra avdelingen, men da etter en redigering hvor pasientidentifiserbare ytringer ble fjernet. I begge prosjekter fikk den aktuelle sykehusavdelingen
anledning til å kontrollere transkripsjoner eller videoklipp for å sjekke at de var vasket for alle pasientdata. Som observatør kommer man nær dem man studerer. Ved lengre eller gjentatte observasjonsstudier skapes det både vennskap, forventninger og forpliktelser mellom forskere og dem som blir observert. Det som gjerne starter som profesjonelle (kjølige) relasjoner, utvikles ofte i ren automatikk til nærere relasjoner, med et visst nivå av gjensidig respekt og kanskje til og med vennskap. Å trekke seg tilbake fra feltarbeidet kan oppfattes som et svik mot dem man har studert og befunnet seg blant. Det finnes ingen helt klare svar på hvordan man skal håndtere dette. Ikke minst er det positivt å dele også mer teoretiske konsepter og ideer med deltakerne utover i prosjektet, og på den måten vise respekt for deres interesse og kapasitet.