Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater



Like dokumenter
Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

spekulasjoner om fremtidige

Time 3. Biodiversitet og innvandring

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

:;;42'()#V41&I)

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?

Er klimakrisen avlyst??

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Klimautfordringen globalt og lokalt

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Klimaendringer i polare områder

Nytt fra klimaforskningen

6,'&C):;;42'()#V41&I)

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB

Høye trær på Vestlandet

Skogen og menneskets bruk av skogen fra istid til nåtid eksempel fra Siljan. Mikael Ohlson Institutt for naturforvaltning UMB

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Bærekraftig skogplanteforedling

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Det internasjonale år for JORDSMONN

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Framtidige klimaendringer

Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Overvåking av Vollom naturreservat i Lindås kommune, Hordaland R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1840

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

BioFokus-notat

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:

P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

6,'&C):;;42'()#V41&I)

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Forutsetninger for god plantevekst

Meteorologisk institutt

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Revegetering av steintipper i høgfjellet

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

Flytting av plantemateriale - gran

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Kjølberget vindkraftverk

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Transkript:

WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS

Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata? Granskogen historie og økosystemendringer Bøkeskogen innvandringstid og etablering

Hvorfor er det viktig å rekonstruere fortidens vegetasjon (og klima) Data om fortiden (paleoøkologi) gir viktig informasjon og bakgrunn for modelleringer av fremtiden Klimadata lenger tilbake i tid enn de instrumentelle målingene lange tidsserier gir naturlig variasjon CO 2 økningen og oppvarmingen vi ser på nordlige breddegrader fører til endringer tap av biologisk mangfold (temperatur, nedbør, snødekke) Viktig for å definere naturlig tilstand ( baseline )

Fortiden er nøkkelen til fremtiden - vegetasjonshistorie the present is the key to the past

Spreding av gran (Picea abies) i Europa siden siste istid Nå: økonomisk viktig art Før: Innvandingen og etableringen førte til store endringer i de eksisterende økosystemene o Hvor lang tid og hvordan? o Biodiversitet (karplanter) og økosystemstruktur avhengig av dominerende treslag o Plantesamfunn endringer årsaker - drivkraft o Menneskelig påvirkning o Kan den tidlige historien spores i pollendata? Arealbruk og økosystemfunksjon i skog

Årum, Siljan, Telemark, 445 moh Forest hollow - Gammel granskog - Lokal vegetasjonshistorie (2-300 m radius) Pollen og plantemakrofossilanalyse Trekullstøv Organisk innhold 14 C dateringer og alderskontroll Beregning av endringsrater og biologisk mangfold Bjune et al. 2009

Generell vegetasjonsutvikling - skog tid Bjune et al. 2009

Etableringen av granskog menneskelig aktivitet eller en naturlig prosess? Diversiteten i skogen avhengig av forstyrrelse tid Middels forstyrrelse er antatt å gi størst biodiversitet Bjune et al. 2009

Kulturindikatorer åpent landskap bosetning økser spor Bjune et al. 2009

tid Turnover Endring i sammensetn - tid Estimert palynologisk rikhet Σ=900 Rate-ofchange Ulikhet per 150 år % granpollen Bjune et al. 2009

ÅRUM o o o o o o o o Skog har vært viktig de siste 9550 år P. abies har vært tilstede de siste 1700 år og dominerende de siste 1000 år Etableringen av gran ble favorisert av menneskelig aktivitet (brann, dyrkning, beite) Stort skifte i de eksisterende økosystemene Branner har alltid holdt landskapet åpent Kaldere og våtere klima Biologisk mangfold forstyrrelse gir mange ulike habitat Hvor skal man sette referanse tilstand/naturlig tilstand? Bjune et al. 2009

Bøkeskogen - Ingeborg Helvik, 2010 masteroppgave The Fagus sylvatica (beech) forests in the Larvik region, southeast Norway their origin and history

Hvorfor studere innvandring av bøk? Bøk er et vidt spredt tre i Europa, og en viktig økologisk art i skogene i sentral og vest Europa Bøk var det siste treet som startet vandringen nordover i Europa etter siste istid for ca. 9000 år siden Overlevde i refugia i flere område i Europa Flekkvis spredning i tid og rom

Bøk (Fagus sylvatica) i Norge Seim - Nordhordland Sørøst-Norge, Larviksområdet To mulige innvandringsruter/retninger Helvik 2010

Viktige spørsmål i prosjektet; a) Er bøkeskogene (Fagus sylvatica) i SØ-Norge nylig plantet eller er de naturlige? b) Dersom de er naturlige, hvordan og når ble de etablert? c) Hvilke faktorer var viktige for etableringen og utviklingen av dagens bøkeskog? Klimaendringer, endringer i jordsmonn, antropogen aktivitet eller en kombinasjon av disse faktorene? Helvik 2010

Brånakollane Naturreservat, 10 km nord for Larvik by. Gammel bøkeskog omkranset av granskog, 184 moh * Lokal historie

Age cal yr BP Depth, cm Oppsummering Brånakollane Fagus sylvatica Picea abies Anthropogenic indicators Charcoal < 60 µm Charcoal > 60 µm PCA axis I PCA axis II Estimated richness 10 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 11000 12000 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 LPAZ-BRÅ 4 LPAZ-BRÅ 3b LPAZ-BRÅ 3a LPAZ-BRÅ 1 and 2 0 20 0 20 0 0 20 40 60 80 0 20-2 -1 0 1 2 3-2 -1 0 1 2 turnover 10 14 18 22 Estimert rikhet Helvik 2010

Bøkeskogen i Larvik Park og landskapsvernområde i Larvik by, 60 moh

Age cal yr BP Depth, cm Oppsummering Bøkeskogen Fagus sylvatica Picea abies Anthropogenic indicators Charcoal < 60 µm Charcoal > 60 µm PCA axis I PCA axis II Estimated richness 0 300 10 20 LPAZ-LA 2 800 30 40 LPAZ-LA 1b 50 60 70 80 1300 90 LPAZ-LA 1a 100 110 120 0 20 0 20 0 0 20 40 60 80 0-1 0 1-1 0 16 24 32 40 turnover Estimert rikhet Helvik 2010

A ge c al y r B P Bøk (Fagus sylvatica) i Sørøst-Norge o Studien viser at bøk har en lang historie, fra første pollenfunn for ca. 8400 år siden til etablering ca. 1300-1200 år før nå og ekspansjon ca. 600 år før nå (AD 1400). 0 1000 Brånakollane Bøkeskogen Kapteinstjern Årum o Den er ikke nylig plantet. Bøk kan sees på som naturlig i Norge trenger for flere studier og lokaliteter 2000 3000 4000 5000 o Etableringen av bøk er et resultat av suksesjon etter forstyrrelser som brann og annen menneskelig aktivitet sammen med klimatiske forhold og økologiske faktorer synkron etablering i regionen 6000 7000 8000 9000 10000 11000 12000 0 2 0 0 2 0 0 0 Helvik 2010

Etableringen av bøk (Fagus sylvatica) er et resultat av suksesjon etter forstyrrelser av brann og menneskeleg aktivitet På begge lokalitetene viser pollenkurven nedgang etter etablering og det kan se ut som ekspansjonen av bøk (Fagus sylvatica) har blitt hindret Endringer i fuktighet favorisert enten bøk eller gran Samtidig etablering av gran (Picea abies) kan ha medført konkurranse Beitepress kan ha påvirket ekspansjon av bøk (Fagus sylvatica) Helvik 2010