Rapport fra karakterpanel C:

UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel C: Bachelor i sykepleie Bachelor i tannpleie Desember 2013

KARAKTERUNDERSØKELSEN 2012 2013 RAPPORT KARAKTERPANEL C BACHELOR SYKEPLEIE BACHELOR TANNPLEIE Camilla Helene Bervell UiO Kristin Beathe Hansen UiO Ingeborg Olaug Kamsvåg HiST Jorunn Saunes LDH Eli-Anne Skaug HiØ Bodil Svendsgård UiN

Innhold: 1.0 INNLEDNING... 4 2.0 KONKRETE UNDERSØKELSER OG RESULTAT... 5 2.1 Materiale og datakilder... 5 2.2 Resultater... 5 2.2.1 Analyse av karakterstatistikk - emnenivå/institusjonsnivå... 5 2.2.2 Analyse av karakterstatistikk - Bacheloroppgave... 6 2.2.3 Analyse av vurderingsordninger i praksisstudier... 7 2.2.4 Rolle-, ansvars- og oppgavefordeling ved skikkethetsvurdering... 11 3.0 OPPSUMMERING MED ANBEFALINGER... 12 3.1 Sammenligning av karakterstatistikk på emnenivå / institusjonsnivå... 13 3.2 Sammenligning karakterstatistikk for bacheloroppgaven... 14 3.3 Vedrørende vurderingsordninger i praksisstudier... 15 3.4 Vedrørende praktisering av rolle-, ansvars- og oppgavefordeling i den løpende skikkethetsvurdering i praksisstudiene... 17 5.0 REFERANSELISTE... 18 VEDLEGG... 19 3

1.0 INNLEDNING De helse og sosialfaglige utdanningsinstitusjonene i UH-sektoren gjennomfører en karakterundersøkelse i 2013. I tilknytning til dette har UHR nedsatt bl.a. karakterpanel C hvor fire av 27 Bachelorprogram i sykepleie og en av fire Bachelorprogram i tannpleie er representert. Karakterpanelet har bestått av: Fra bachelorprogrammene i sykepleie: Ingeborg Olaug Kamsvåg Høgskolen i Sør-Trøndelag Jorunn Saunes Lovisenberg Diakonale Høgskole Eli-Anne Skaug Høgskolen i Østfold Bodil Svendsgård Universitetet i Nordland Fra bachelorprogrammene i tannpleie: Camilla Helene Bervell Universitetet i Oslo Kristin Beathe Hansen Universitetet i Oslo Gruppen har diskutert mandat og oppgaver presentert i materialet fra UHR i brev av 8.8.2012, notat av 15.1.2013, notat av 4.2.2013 og oppgaveformuleringer presentert i oppstartmøtet 13.3.13. Panelet har fokusert på følgende områder i mandatet: 1. På hvert utdanningsområde: Se på analysen av karakterstatistikken for avlagte eksamener på bachelornivå og for bacheloroppgaven i perioden 2008-2012. Ut fra det, identifisere eventuelle interessante variasjoner innad i hver utdanningstype og på tvers av utdanningstypene i panelet, ( ) 2. Innhente og systematisere informasjon om vurderingsordningene for praksisstudiene i de aktuelle utdanningene: - Hva er grunnlaget/kriteriene for vurdering til bestått/ikke bestått i en gitt praksisperiode? ( ) - (...) hvorvidt og hvordan forhold som er nevnt i Forskrift om skikkethetsvurdering anses som en egen vurdering, eller ( ) lagt inn som kriterier (...) for vurdering til bestått/ikke bestått for praksisperiodene. (notat av 4.2.2013) 3. Se på UH-lovens krav til løpende skikkethetsvurdering, og se på hvordan rolle-, ansvars- og oppgavefordeling praktiseres mellom utdanning og praksissted når det gjelder skikkethetsvurdering av studenter i praksis (brev av 15.1.2013). Rapporten er strukturert etter følgende punkter: Karakterstatistikk emne-/institusjonsnivå Karakterstatistikk - Bacheloroppgave Karakterstatistikk - praksisstudier Vurderingskriterier - praksisstudier Forhold fra skikkethetsvurdering inkludert i vurderingskriterier - praksisstudier Praktisering av rolle-, ansvars- og oppgavefordeling ved skikkethetsvurdering. Arbeidsgruppen har hatt møter for å fordele og samordne arbeidsoppgaver, samt for drøfting av innhentet materiale og ferdigstilling av rapport. Gruppen har i tillegg hatt mailkontakt og arbeidet i nettbasert samskrivingsverktøy. 4

2.0 KONKRETE UNDERSØKELSER OG RESULTAT 2.1 Materiale og datakilder Karakterpanelet gjorde henvendelser til alle landets bachelorprogram i sykepleie og tannpleie for å innhente materiale. Materialet omfatter koder for emnene hvor det skulle føres karakterstatistikk basert på DBH-data. I tillegg er det innhentet vurderingsdokumenter for emner med praksisstudier og opplysninger om praktisering av rolle-, ansvars- og oppgavefordeling knyttet til skikkethetsvurdering. Karakterpanelet har i tillegg hentet ut data fra DBH i kartleggingen av karakterfordelingen for emner og bacheloroppgaver i perioden 2008 2012. Vi har henvendt oss til 27 institusjoner med Bachelorprogram i sykepleie. Tre institusjoner har ikke delt data eller dokumenter knyttet til karakterstatistikk og vurderingsdokumenter for praksisstudier. Når det gjelder rolle-, ansvars- og oppgavefordeling i skikkethetsvurderingen ble henvendelsen rettet til institusjonsansvarlig for skikkethet eller leder for sykepleierutdanningen der institusjonsansvarlig ikke lot seg identifisere utfra høgskolens hjemmesider. Arbeidsgruppa har mottatt svar fra 16 av institusjonene/utdanningene. Data vedrørende vurderingsresultat er kun innhentet for heltidsstudier, dokumenter vedrørende praksisstudier omfatter også deltidsstudier. Det er innhentet materiale fra samtlige fire utdanningssteder for Bachelorprogram i tannpleie. Det er utelukkende tatt kontakt med utdanningsledere som har fremskaffet etterspurt informasjon. 2.2 Resultater 2.2.1 Analyse av karakterstatistikk - emnenivå/institusjonsnivå BA-programmene i sykepleie For bachelorprogrammene i sykepleie har ikke panelet kartlagt vurderingsresultat på emnenivå generelt. De enkelte utdanningsinstitusjoner har strukturert innholdet i utdanningen på ulike måter og det er vanskelig å finne emner som det gir mening å sammenligne resultatene fra. Ved bachelorprogrammene i sykepleie er det kun emner som omfatter første og siste periode med praksisstudier, samt emner som omfatter bacheloroppgaven som er sammenlignet (se pkt. 2.2.2 og 2.2.3). I NIFU rapport 14/2012 (Kårstein og Aamodt) er oppnådd snittkarakter i Bachelor i sykepleie totalt sett for perioden 2009-2011 fremstilt for den enkelte utdanningsinstitusjon. Snittkarakterene varierte fra 1,9 til 3,2 mellom de ulike institusjonene hvor F=0 og A=5. De fant at gjennomsnittskarakter for alle utdanningene i denne perioden var 2,6, dvs. i underkant av karakteren C. Gjennomsnittlig strykprosent varierte fra 2,3 til 14,5 i samme periode (ibid). BA-programmene i tannpleie For bachelorprogrammene i tannpleie er det kartlagt vurderingsresultat på emnenivå. Det må presiseres at programmene ved de fire utdanningene ikke er sammenfallende når det 5

gjelder innhold. Vi mener likevel oppstillingen gir et visst bilde av karaktersettingspraksis ved de fire utdanningsstedene. Landsgjennomsnittet tar utgangspunkt i tallmateriale for perioden 2008-2012. Diagrammene fremstiller vurderingsresultatene prosentvis. Panelet har ikke innhentet informasjon for antall besvarelser eller antall studenter som er vurdert i perioden. HiHm hadde første inntak av studenter i 2009. Diagram 1-4 i vedlegg nr. 1 viser fordelingen av bokstavkarakterer og Bestått/Ikke bestått for programemnene. I diagrammene for HiHm og UiT er bacheloroppgaver vurdert med karakterskala A-F, mens de for UiB og UiO er vurdert med Bestått/Ikke bestått. Antall eksamener varier utdanningsstedene imellom. Hovedtrekkene i kartleggingen viser at de fire utdanningene, med enkelte unntak, vurderer studiets ulike emner med bokstavkarakterer A-F gjennom tradisjonelle skriftlige eller muntlige eksamener og/eller mappeinnleveringer. Diagram 1 4 i vedlegg nr. 1 viser variasjon i karaktersettingen. Karakterpanelet forstår mandatet dithen at det kun etterspørres kartlegging av karaktersettingen for programemner i perioden, og har derfor valgt å ikke se på mulige årsaksforhold til variasjonen mellom utdanningene. 2.2.2 Analyse av karakterstatistikk - Bacheloroppgave BA-programmene i sykepleie Vi har sammenlignet resultatene knyttet til bacheloroppgaven i sykepleie fra den enkelte institusjon med landsgjennomsnittet. Dette utgjør ca. 2100 besvarelser for årene 2009-2012 og ca. 1500 besvarelser for 2012 (se vedlegg 2). Antall besvarelser tilsvarer ikke antall uteksaminerte studenter fordi noen institusjoner avvikler bacheloroppgaven som en gruppebesvarelse. Det er tre institusjoner som ikke er med i materialet fordi de skiller seg vesentlig fra de andre institusjonene. En av høgskolene har oppgaven som del av et emne på 45 studiepoeng. En annen har en fordypningsoppgave i et emne kalt Avsluttende eksamen i sykepleie på 20 studiepoeng, emnet inneholder også en praksisperiode. Den tredje institusjonen har i perioden endret bacheloroppgaven fra 17 til 15 studiepoeng. Det er derfor vanskelig å innlemme disse tre institusjonene i sammenligningen av karakterene. Noen av dataene innhentet fra DBHs database er kvalitetssikret ved henvendelse til den enkelte utdanningsinstitusjon. Alle BA-programmene i sykepleie vurderer bacheloroppgaven etter gradert skala på seks trinn A-F. Institusjonene som er med i materialet har bacheloroppgave på ca. 12 studiepoeng. BA-programmene i tannpleie Bacheloroppgavene ved utdanningene er vektet med 10 til 20 studiepoeng (sistnevnte UiT hvor oppgaven er en del av en integrert eksamen). Karakterpanelet har ikke forespurt utdanningene i hvor stor utstrekning studentene samarbeider om BA-oppgaven eller arbeider selvstendig. En skriftlig innlevert besvarelse vurderes, og ved ett studiested gjennomføres i tillegg en muntlig individuell eksaminasjon. Det foreligger ikke tallmateriale i DBHs database for UiO og UiB fordi bacheloroppgavene ved disse 6

studiestedene ikke er kodet med egen emnekode i perioden. Her har panelet kontaktet utdanningene for utfyllende informasjon. Vi har sammenlignet resultatene fra den enkelte institusjon med landsgjennomsnittet i perioden 2008-2012 (vedlegg nr. 3). Diagrammene fremstiller vurderingsresultatene prosentvis. Panelet har ikke innhentet informasjon for antall besvarelser eller antall studenter som er vurdert i perioden. Tre av utdanningenes vurderingsresultat skiller seg ut ved henholdsvis 100 % bestått i 5-årsperioden og 100 % oppnådd karakter B. Karakterpanelet forstår mandatet dithen at det ikke etterspørres kartlegging av kriterier for vurdering av BA-oppgaver. Dette er derfor ikke innhentet. Den store forskjellen mellom BA-programmene i sykepleie og tannpleie, er at tannpleie i to av fire institusjoner bruker karakterene Bestått/Ikke bestått, mens ved alle sykepleieutdanningene brukes karakterene A-F. Ved BA-programmet i tannpleie gis inntil 6 timer veiledning gjennom samtaler eller per epost. Innen BA-programmet i sykepleie er det mest vanlig med tre veiledninger á en time. Innen BA-programmet i sykepleie er det kun en institusjon som ikke har brukt karakteren F i perioden. Innen tannpleie er det vanskelig å diskutere variasjoner i vurderingen av BA-oppgavene grunnet bruk av ulike skalaer og totalt sett begrenset datamateriale (kort periode og forholdsvis ny utdanning HiHm). Karakterpanel C vet av erfaring at det også er forskjeller mellom institusjonene, innad og mellom utdanningstypene, hvorvidt bacheloroppgaven skrives som individuelt arbeid eller i større eller mindre grupper (2-4 studenter). Vi har ikke undersøkt dette. En diskusjon er om gruppeeksamen med mer enn to personer er egnet for å skille sterke og mindre sterke studenter, og om dette er en egnet form ved en så stor eksamen som bacheloroppgaven. Karakterpanelet stiller spørsmål ved om det burde være nasjonale standarder for BAoppgaver, og kriteriemal for vurdering av disse, uavhengig av utdanningsprogram. Karakterpanelet er ikke kjent med at det finnes formelle krav i form av forskrifter eller lovverk vedr. krav til sensur for BA-oppgavene (intern/ekstern, antall osv.). 2.2.3 Analyse av vurderingsordninger i praksisstudier Fordeling Bestått/Ikke bestått i praksisstudier BA-programmene i sykepleie Ved bachelorprogrammene i sykepleie er totalt 50 % av studiene praksisstudier. Vurderingsresultat ved praksisstudier er innhentet for utdanningenes første og siste periode med vurderte praksisstudier, for heltidsstudier, i studieåret 2011 2012 (vedlegg 4). Første periode er i studiets første år, ved de fleste studiesteder i andre semester. Siste periode med praksisstudier er for de fleste i 5. og 6. semester. Data ble i utgangspunktet innhentet fra DBH. Deler av materialet reiste umiddelbart usikkerhet med hensyn til dataenes gyldighet da det var divergens mellom data fra enkeltinstitusjoner og vårt kjennskap til den aktuelle institusjons opptakstall el.l. Usikre data er derfor kontrollert ved den enkelte høgskole/universitet. Tallene er fortsatt usikre da vi ikke kan garantere for om antall registrerte i de enkelte perioder er antallet som 7

faktisk har prøvd eller antallet som var meldt opp til emnet. Det vil si om antallet registrert med Ikke bestått faktisk har gjennomført praksisstudier og er vurdert til Ikke bestått, eller av andre grunner er registrert med et Ikke bestått vurderingsresultat. En årsak kan være at studenten ikke har møtt eller har uteblitt underveis, uten å si ifra seg studieplassen eller levere legeerklæring. For periodene med praksisstudier som er kartlagt, er det 97,7 % av studentene som besto første periode med praksisstudier og 98,8 % besto siste periode med praksisstudier det aktuelle studieåret. disse, 5972 av totalt 6113 studenter. I NIFU rapporten 14/2012 vises det til gjennomsnittlig strykprosent for landets bachelorprogram i sykepleie 2006-2011. Her varierer strykprosenten fra 8,5 % til 10,5 %. (Kårstein og Aamodt, 2012, s.29). Det vil si at strykprosenten i praksisstudiene, som karakterpanelet har kartlagt, er vesentlig lavere (2,3 i første periode med praksisstudier, 1,2 % i siste). Hva som forklarer forskjellen i strykprosent i emner med praksisstudier og gjennomsnittlig strykprosent behandles senere i rapporten. BA-programmene i tannpleie Eksterne praksisstudier er plassert i 2. til 6. semester ved alle utdanningene og utgjør totalt mellom 5 og 24 uker. Antall sammenhengende uker avhenger av studiestedenes oppbygging og organisering. I tillegg har tre av utdanningene intern praksis ved egne studentklinikker. Overordnede læringsmål er skissert i Nasjonal plan for praksisstudier i odontologiske fag (2013). Data vedrørende vurderingsresultat for praksisstudier kan for tre av fire utdanninger ikke skilles ut fra DBHs database i perioden 2008-2012. Det er derfor vanskelig for panelet å skille ut andel Bestått/Ikke bestått fra DBH. Eksempel på dette er at én utdanning har definert fire emner som praksisstudier med separat vurdering. Emnene ved de tre øvrige utdanningene er ofte sammensatt av flere ulike fagområder og aktiviteter. De representerer gjerne et helt semesters programinnhold innbefattet interne og eksterne praksisstudier. Informasjon er derfor innhentet fra det enkelte studiested. Alle utdanningene vurderer praksisstudiene med Bestått/Ikke bestått. Utdanningene oppgir at valg av vurderingsuttrykk skyldes harmonisering med gjeldende praksis for institutt/fakultetet, vurderingsuttrykket anses som hensiktsmessig i vurdering av måloppnåelse og vurdering av progresjon og faglig forståelse oppleves enklere å gjennomføre. Vurderingskriterier for praksisstudier I analysen av dokumentene har vi lagt vekt på følgende momenter: innhold i vurderingskriteriene, organisering av disse, vurderingsuttrykk som anvendes og progresjon fra første til siste periode i praksisstudier. BA-programmene i sykepleie Det er samlet inn praksisdokumenter fra 24 institusjoner, dokumenter for vurdering i første og siste periode med praksisstudier i bachelorprogrammet. Materialet viser stor variasjon og alle institusjonene har ulike vurderingsdokumenter. Alle praksisdokumentene inneholder i mer eller mindre grad elementer fra beskrivelser av mål og innhold i Rammeplan for sykepleierutdanning (2008). Formuleringen av kriteriene veksler fra helt konkrete handlinger som Re seng med pasient i til mer overordnete og 8

generelle formuleringer som Utøver grunnleggende sykepleie basert på kunnskapsbasert praksis. Disse eksemplene er begge hentet fra vurderingskriterier i første periode med praksisstudier, men fra ulike institusjoner. Noen kriterier fremstår til tider som flerleddete setninger med krav om måloppnåelse knyttet til et stort og omfattende område som under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper. Enkelte institusjoner har tilleggsdokumenter som presiserer hva veilederne skal vurdere, andre har ikke det. Organiseringen av kriteriene varierer også mye mellom de ulike institusjonene. Noen har organisert skjema ved bruk av målsetningene i Rammeplan for sykepleierutdanningen (2008). Flere har i tillegg trukket inn punkter fra innholdsdelen i rammeplanen. I enkelte vurderingsskjema har vi vanskelig for å finne klare organiserende prinsipper. Vurderingsuttrykkene varierer også mye. Mange institusjoner anvender en beskrivelse av studentens måloppnåelse i fritekst. Her ligger det ofte inne et krav om at studenten skal skrive en egenvurdering på forhånd. Andre uttrykk som anvendes er som forventet, under forventet, ikke mulig å vurdere som eksempel. Atter andre bruker en tallskala ved å anvende en Likert skala fra 0 til 10 eller fra 0 til 5 for å beskrive nivået for studentens måloppnåelse. En sammenligning av vurderingskriteriene mellom første og siste periode med praksisstudier viser som regel en progresjon i kravene til studenten gjennom studiet. Kravene viser en økning i ansvar og kompleksitet, og ved at enkelte beskrivelser blir mer overordnet og generelle. Men det er vanskelig å se en klar progresjon på nivå i måloppnåelse. Det er vanskelig å finne ut av de dokumentene vi har tilgjengelig hva som er grensen for bestått karakter knyttet til de enkelte kriteriene. Det er heller ikke mulig å finne en tydelig beskrivelse av hvilket nivå studenten skal være på etter gjennomføring av de enkelte perioder med praksisstudier. Vurderingen fremstår skjønnsmessig og nivå besluttes av praksisveileder og høgskolelektor under vurderingssamtalen. BA-programmene i tannpleie Utdanningene har gitt sine opplysninger i tilknytning til ett lengre sammenhengende praksisfelt i Den offentlige tannhelsetjenesten på 2. studieår, alternativt 3. studieår. Utdanningene har egne faglærere rettet mot praksisperioden som ivaretar student og veileder. Veileder følges opp både gjennom direkte kontakt med utdanningsstedene og gjennom eget årlig veilederseminar med fokus på mål og rammer for praksisstudiene, rolleavklaring og relasjonsbygging (Nasjonal plan, 2013). Studentene forberedes til praksisstudiene gjennom teoretiske seminarer i forkant av perioden og oppfølgingsseminar i etterkant. Ved HiHm og UiT tilbys i tillegg veiledere studiepoenggivende praksisveilederutdanning (hhv.15 stp. og 10 stp.). HiHm krever gjennomført kurs av alle sine praksisveiledere. Studenten selv, veileder og faglærer vurderer studenten i praksisstudiene. Vurderingen skjer imidlertid på noe ulike måter. Kriteriene for vurdering tar utgangspunkt i grad av måloppnåelse i henhold til hoved- og delmålene i læringsutbyttebeskrivelsene. Gjennom skjemaer tilrettelagt for praksisperioden skal studenten selv reflektere over egen læring 9

og måloppnåelse for perioden. Veileder og student fyller ut i felleskap et aktivitetsskjema og/eller evaluerings-/vurderingsskjema for perioden i henhold til gitte kriterier. Nevnte vurderingsdokument sendes fra det enkelte utdanningssted til veileder og fylkestannlege (Nasjonal plan, 2013). Eksempler på vurderingskriterier er å vise ansvarsbevissthet og selvstendighet, vise evne til refleksjon i læreprosessen, ha faglig innsikt som samsvarer med beskrevet nivå i aktuelt semester, vise tilfredsstillende praktiske ferdigheter og utvise empati for pasient og pårørende. Én utdanning har lagt inn en skriftlig rapport fra praksisperioden som del av vurderingsgrunnlaget for Bestått/Ikke bestått (Nasjonal plan, 2013). Vurderingsuttrykkene varierer en del mellom utdanningene. Studentens måloppnåelse uttrykkes i fritekst, og eksempler på ulike uttrykk som anvendes er bra framgang, mulig å nå læringsmålet, ikke arbeidet med og fare for ikke bestått (HiHm). Tre utdanninger vurderer studentens evne til selvstendighet ved anvendelse av kompetansetrinn (6 nivåer, UiT) eller ved bruk av fritekst (UiO). Eksempler på gradering av selvstendighet synliggjøres ved bruk av uttrykk som har observert, har arbeidet med, men trenger mye hjelp/veiledning, har anvendt eller utført stort sett selvstendig, utført helt selvstendig og vurderer sitt arbeid selvstendig. Begge former for vurderingsuttrykk anvendes i praksisstudier, det være seg konkret læringsaktivitet (f.eks. enkel scaling (tannrens) eller diagnostikk) til helhetsforståelse i pasientrelasjonen. Det er vanskelig å finne ut av de dokumentene vi har tilgjengelig hva som er grensen for og krav til bestått karakter. Tydeligheten varierer rundt beskrivelse av hvilket nivå studenten skal være på etter gjennomføring av praksisstudier. Skikkethetsvurdering som del av vurdering i praksisstudier BA-programmene i sykepleie I vurderingsdokument ved de fleste bachelorprogram i sykepleie finner vi informasjon om skikketsvurdering, at forskriftens vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene er gjengitt og/ eller vi gjenfinner vurderingskriterier i samsvar med forskriftens kriterier. Eksempler på det siste er vurderingskriterier som Møte den enkelte pasient og pårørende med respekt og ha opparbeidet erfaring og vist evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunikasjon med pasienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. Dette er kriterier som samsvarer med skikkethetsforskriftens 4, a og b. Flere av utdanningsinstitusjonene beskriver også kriterier for ikke bestått praksisstudium. Her finner vi kriterier som er påvirket av rusmidler i studietiden (sml. skikkethetsforskriftens 4. d), handler ut over eget kompetansenivå (sml. skikketsforskriftens 4. g), Tar imot vurdering fra praksisveileder og følger opp denne (sml. 4. h), "bryter taushetsplikten (sml. skikkethetforskriften 4. b).. BA-programmene i tannpleie To utdanninger har oppgitt at det foreligger skriftlig nedfelte rutiner for løpende skikkethetsvurdering. Alle utdanningene oppgir at forskriftens vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene følges opp, men på noe ulike måter. Noen av eksemplene nevnt ovenfor (sykepleie) i tilknytning til brudd på forskriftens 4 nevnes også av tannpleierutdanningene. I tillegg til eksempler på kriterier for ikke bestått praksisstudium kan tilføyes viser truende atferd (sml. 4 c). 10

2.2.4 Rolle-, ansvars- og oppgavefordeling ved skikkethetsvurdering LOV-2005-04-01-Lov om universiteter og høgskoler fastsetter i 4-10 Utestenging etter skikkethetsvurdering, at i enkelte utdanninger skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket, og at skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. FOR-2006-06-30-Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning sier i 2 at løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet, og at denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Det er i dag 26 utdanningstyper som er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering. Ordningen har for helsefagutdanningenes del vært gjeldende siden 2006, da ordningen ble utvidet fra kun å gjelde lærerutdanningen til også å omfatte en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger. UHR har tidligere fått utarbeidet en rapport kalt Skikkethetsarbeid i UH-institusjonene (2011). Rapporten ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for helseog sosialfagutdanning og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Rapporten pekte på to hovedproblemer; uhensiktsmessig og uklart lov- og regelverk og manglende fokus i institusjonene på skikkethetsarbeid. Rapporten berørte ikke spesielt rolle- og ansvarsfordeling mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, men pekte på behovet for å formalisere institusjonenes ansvar for opplæring av praksisfeltets veiledere. Rapporten pekte også på behovet for å ansvarliggjøre praksisfeltets ledere og veiledere i skikkethetssaker. Hovedfokus for karakterpanelets undersøkelse har vært praktisering av rolle-, ansvarsog oppgavefordelingen mellom utdanningene og praksisfeltet, og hvordan dette ev. er regulert i avtaleverk. BA-programmene i sykepleie 27 institusjoner/sykepleierutdanninger ble kontaktet. 16 av utdanningene besvarte henvendelsen fra karakterpanelet. Av de svarene karakterpanelet har fått framgår det at den særskilte skikkethetsvurderingen er tydelig beskrevet ved egne prosedyrer og skjema til bruk ved melding om tvil og gjennomføring av kartleggings-/vurderingssamtaler. Her er praksisfeltets rolle begrenset til å være den som ev. melder tvil, ev. deltar i utvidet/forsterket veiledning av studenten (kun nevnt av noen få institusjoner) eller er en av to representanter i skikkethetsnemnda ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Praksisfeltet som ansvarlig aktør er kun unntaksvis nevnt i institusjonenes retningslinjer og rutinebeskrivelser. Når det gjelder den løpende skikkethetsvurderingen så er denne kun kort beskrevet i institusjonenes retningslinjer. Det vises gjerne til at denne inngår som ledd i den ordinære undervisning og veiledning. Unntak her er f.eks. Høgskolen i Molde og tidligere 11

Høgskolen i Finnmark, der prosessen med den løpende skikkethetsvurderingen er tydelig beskrevet med klar ansvarsfordeling der også praksisfeltets ansvar og rolle tydeliggjøres (vedlegg 5 og 6). På spørsmål om hvordan utdanningene kvalitetssikrer rolle-, ansvars- og oppgavefordelingen nevner utdanningene ulike tiltak som informasjon til studenter og egne ansatte, opplæring av praksisveiledere og beskrivelse av skikkethetsvurderingen som del av veiledning og vurdering av studentene. Kun noen få nevner at rolle-, ansvarsog oppgavefordeling er fastsatt i samarbeidsavtale eller som vedlegg til en slik avtale mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Praksisfeltets ansvar, rolle og oppgaver i skikkethetsvurdering synes ut fra dette i liten grad å være formalisert. Flere av utdanningene gjør imidlertid oppmerksom på at det er arbeid på gang når det gjelder revisjon av avtaler med praksisfeltet, og der intensjonen er å innarbeide en klarere ansvarsfordeling mellom partene. BA-programmene i tannpleie Den særskilte skikkethetsvurderingen er i likhet med sykepleierutdanningene beskrevet ved prosedyrer og skjema til bruk ved melding om tvil. Praksisveileders rolle er å foreta en kartleggingssamtale med student og ev. melde tvil til utdanningen. Utdanningenes rolle er å gjennomføre samtaler med veileder og student i henhold til egne prosedyrer og forsøke å løse sakene på lavest mulig nivå. Praksisfeltet som ansvarlig aktør er nevnt i enkelte av institusjonenes retningslinjer og rutinebeskrivelser (se Brosjyre om skikkethet UiB (tannpleierutdanning)). Når det gjelder den løpende skikkethetsvurderingen er den per i dag ikke spesifisert ved utdanningene annet enn at den nevnes i en programplan. Det vises gjerne til at denne inngår som ledd i den ordinære undervisning og veiledning. Karakterpanelet er ukjent med hvorvidt rolle-, ansvars- og oppgavefordelingen er fastsatt i samarbeidsavtale eller vedlegg til en slik avtale mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Rolle-, ansvars- og oppgavefordelingen klargjøres imidlertid gjennom praksishefter og annen skriftlig informasjon veiledere har tilgang til. Utdanningene kvalitetssikrer rolle-, ansvars- og oppgavefordeling gjennom ulike tiltak for studentene som praksisforberedende undervisningsaktiviteter, blant annet ved seminarer og utarbeidelse av egen læringsplan, og tilgang til relevant informasjon. Tiltak for veiledere er blant annet opplæring gjennom årlige veiledersamlinger hvor skikkethetsvurdering, rollefordeling og ansvar tematiseres. 12

3.0 OPPSUMMERING MED ANBEFALINGER 3.1 Sammenligning av karakterstatistikk på emnenivå / institusjonsnivå For begge utdanningsprogrammene er innholdet organisert på så vidt forskjellige måter ved de enkelte utdanningsinstitusjoner at det gir lite mening å sammenligne vurderingsresultater innbyrdes på emnenivå. BA-programmene i sykepleie Både snittkarakter og strykprosent viser stor variasjon mellom utdanningsinstitusjonene (Kårstein og Aamodt, 2012). Både SØF -rapporten nr. 03/13 (Strøm m.fl., 2013) og NIFU - rapporten 14/2012 (Kårstein og Aamodt, 2012) påpeker en sammenheng mellom inntakskvalitet og vurderingsresultat. Variasjon i vurdering av eksamensprestasjoner og karaktersetting kan også være et uttrykk for ulike vurderingskriterier, ulik tolkning av vurderingskriteriene og ulik praksis ved karakterfastsetting. For eksempel som resultat av redusert bruk av ekstern sensor ved eksamener. Datagrunnlaget til karakterpanelet er hentet fra perioden før innføringen av kvalifikasjonsrammeverket. De fleste institusjonene har i denne forbindelse revidert studieplaner/fagplaner. Vi antar at de fleste institusjonene som hadde et lavt antall eksamener har økt omfanget av disse ved omleggingen av studie/fagplaner. Dette kan påvirke vurderingsresultatene både på individ og institusjonsnivå, samt gjennomføringsgrad. Anbefalinger knyttet til BA-programmene i sykepleie En større grad av harmonisering ved strukturering av innholdet på emnenivå vil gi mulighet for større grad av sammenligning utdanningsinstitusjonene i mellom. En annen fordel er studentenes ønske om mobilitet mellom utdanningene, hvor større harmonisering vil gjøre dette enklere. Funnene kan antyde at utdanningen har behov for sentrale føringer som er oppdatert for dagens helsevesen med tanke på felles mål, innhold og nivå. Dette for å sikre enhetlig utdanning på landsbasis. En større grad av harmonisering i vurderingsresultat vil kreve en reduksjon av individuelle, skjønnsmessige vurderinger, for eksempel ved - tilgang på og tydelighet i felles vurderingskriterier - tilgang på sensorveiledning og tydelighet i denne - jevnlig innslag av ekstern sensurering (ekstern sensor fra tilsvarende utdanningsinstitusjon) BA-programmene i tannpleie Vi viste tidligere i rapporten til variasjon i karakterfordelingen på emnenivå mellom utdanningene. Dette kan være et uttrykk for ulike vurderingskriterier for Bestått/Ikke bestått, og ulik praksis for bruk av vurderingskriteriene ved karakterfastsetting A - F. Andre momenter som kan ha en betydning er blant annet studiestedets inntaksnivå, 13

andel førsteprioritetssøkere, studiekvalitet, sammensetning av studentgrupper og interne kontra eksterne sensorer. Det er også grunn til å stille spørsmål ved ulike vurderingsformer og i hvilken grad de er sammenlignbare i framstillingen av en students kunnskaper i emnet. Panelet undrer seg blant annet på om en kandidats kunnskaper kommer like godt til uttrykk gjennom mappeeksamener som gjennom tradisjonelle muntlige eller skriftlige eksamener? Hva med eksamenenes størrelse og i hvilken grad vurderingsresultater påvirkes av integrerte, store emneksamener kontra eksamener i ett fagområde? En harmonisering mellom utdanningene innen dette vil kunne gi et bedre sammenligningsgrunnlag utdanningene i mellom. Videre vil bedre tilgang til sensorveiledninger, hvor en tydeligere presisering av hva som skal inngå i krav til de ulike karakterene A - E, kunne medføre en mer lik praktisering av vurdering. Dette gjelder for eksempel hvor mye i besvarelsen som skal være riktig for en bestått karakter (E). Anbefalinger knyttet til BA-programmene i tannpleie BA-programmene i tannpleie har ikke en felles rammeplan for studieprogrammet. Det er fra myndighetenes side ikke et uttalt mål at utdanningene skal være like, men likeverdige. Dette gir noen utfordringer med tanke på en felles faglig plattform. Praktisering av vurderingskriteriene kan virke noe ulik utfra karakteranalysen på emnenivå mellom de fire utdanningene. Dette antyder et behov for en harmonisering av karaktersettingspraksis i den hensikt å unngå uønsket grad av skjønnsmessig og individuell vurdering. Dette kan oppnås ved tilgang på og tydelighet rundt presisjonsnivå i vurderingskriterier gjennom gode sensorveiledninger og jevnlige innslag av eksterne sensorer fra tilsvarende utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder vurderingsuttrykk savner karakterpanel C tydeligere beskrivelser som angir grensen mellom bestått og ikke bestått karakter. I den generelle, ikke fagspesifikke beskrivelsen av vurderingskriterier har karakter E betegnelsen Tilstrekkelig, og prestasjonen skal tilfredsstille minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Panelet stiller spørsmål ved om karakter E tilfredsstiller kravene til kvalitet hos en student i vurdering av enkelte av emnene i studieprogrammet, spesielt med tanke på de kliniske og medisinske fagområdene. 3.2 Sammenligning karakterstatistikk for bacheloroppgaven BA-programmene i sykepleie På landsbasis ligger karakterfordelingen med en topp på karakterene B og C. Det er ingen av programmene som skiller seg spesielt ut fra landsgjennomsnittet i sin karaktergiving (se vedlegg 2) Av antall sensurerte bacheloroppgaver ser vi at flere institusjoner avvikler denne som en gruppeoppgave. Vi stiller spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig vurderingsform ved avlegging til en grads eksamen i høyere utdanning. Det skal mye til å garantere for den enkelte student sitt vurderingsresultat ved en gruppeeksamen. Vi anbefaler derfor at bacheloroppgaven gjennomføres individuelt. Vi mener også at utdanningsinstitusjonene blir mer harmonisert med tanke på omfang og kriterier som bachelor besvarelsen blir vurdert etter. 14

BA-programmene i tannpleie Karakterpanelet legger merke til at én utdanning har vurdert alle besvarelser til bokstavkarakter B i 2012. Videre viser statistikken at tre av utdanningene ikke har stryk blant besvarelsene i femårsperioden. Selv med små studentkull og omfattende individuell oppfølging kan man stille spørsmål ved praktiseringen av vurdering i disse tilfellene. Det er viktig at det er høy kvalitet som ligger bak disse gode resultatene, og ikke en snill praktisering av vurderingskriteriene. Anbefalinger Bacheloroppgavene skrives enten individuelt eller i grupper på inntil fire studenter. Her har utdanningene er særskilt ansvar for kvalitetssikring av alle gruppemedlemmenes prestasjon/kompetanse. Dersom Bacheloroppgaven skal betraktes som et avsluttende eksamensarbeid ved avlegging av gradseksamen i høyere utdanning, og dersom BAoppgaven først og fremst skal representere en vurderingsaktivitet heller enn læringsaktivitet, er panelet usikre på om gruppebesvarelser sikrer kvaliteten godt nok. Det er panelets vurdering at læring gjennom samarbeid og samhandling bør skje gjennom andre typer aktiviteter i utdanningene enn Bacheloroppgaven (oppgavearbeid i gruppe, prosjektarbeid o.l.). Veiledning og oppfølging av enkeltstudenter i tilknytning til arbeid med bacheloroppgaven vil være mer ressurskrevende enn oppfølging gruppevis. Karakterpanel C anbefaler likevel at Bacheloroppgaven gjennomføres individuelt fordi det etter vår mening gir økt kvalitet i utdanningene. Det er videre viktig at veiledere for bacheloroppgaver er tilstrekkelig kvalifisert. Det foreligger, i motsetning til for høyere grad, ikke krav i lovverket til veileders kompetanse på lavere grad. Panelet mener dette er underlig. 3.3 Vedrørende vurderingsordninger i praksisstudier Fordeling bestått/ikke bestått i praksisstudier BA-programmene i sykepleie Andelen som får vurderingsresultat Ikke bestått i praksisstudiene er betydelig lavere enn gjennomsnittlig vurderingsresultat i utdanningene totalt sett, jf. Kårstein og Aamodt (2012). Da vi bare har kartlagt vurderingsresultat fra første og siste praksisperiode i utdanningen, så er det mulig at dette resultatet ikke er representativt for de mellomliggende periodene med praksisstudier. Vurderingen i praksisstudiene foregår ansikt-til-ansikt og vurderingsresultatet kan i større grad enn ved vurdering av skriftlige eksamensbesvarelser påvirkes av utenforliggende faktorer (personlige preferanser, likes-dislikes). Vår erfaring fra vurderingssituasjoner i praksisstudier er at studenter som får Ikke bestått opplever dette mer traumatisk enn tilsvarende vurderingsresultat ved ren kunnskapstesting. Det kan ofte oppleves som en «personvurdering». Den samme oppfatningen kan prege den som vurderer og slik påvirke vurderingsresultatet. I tillegg vil vurderingskriterienes tydelighet ha en betydning. Vi drøfter dette videre under rapportens neste punkt. BA-programmene i tannpleie Alle utdanningene har i perioden 2008-2012 vurdert studentene til Bestått/Ikke bestått. Siden vi ikke har klart å identifisere utfra DBHs database andelen av hver vurdering har 15

vi ikke grunnlag for å gjøre en grundig analyse av funn. Panelets inntrykk er likevel at andelen Ikke bestått er lav ved alle utdanningene. Vurderingskriterier for praksisstudier BA-programmene i sykepleie Vurderingsdokumentene for praksisstudiene i bachelorprogrammet i sykepleie varierer mye mellom de ulike institusjonene. Det er lite organiserende fellestrekk i dokumentene, og innhold, vurderingskriterier og vurderingsuttrykk varierer i stor grad. Man gjenfinner elementer fra Rammeplan for utdanning (2008) i innholdet i de fleste dokumentene, men omfanget varierer mellom de ulike utdanningene. Når det gjelder kriterier for vurdering finner en både fagspesifikke og ikke-fagspesifikke slike, læringsutbyttebeskrivelser nedfelt fra kvalifikasjonsrammeverket og målbeskrivelser. I enkelte vurderingsdokument er det studentens holdning til læresituasjonen som er fokus for vurderingen. Et eksempel kan være viser interesse og engasjement. Beskrivelsen av innholdet, dvs. hva studenten skal vise interesse og engasjement for, finnes da i tilleggsdokument til vurderingdokumentet. I en studie av Caspersen og Kårstein (2013) uttrykte praksisveiledere at de synes vurdering av studentene er vanskelig (s. 25-26). De opplever læringsutbyttebeskrivelser /vurderingskriterier for praksisstudiene uklare og vanskelig å tolke. De tolket vurderingsuttrykkene individuelt og skjønnsmessig (Caspersen og Kårstein, 2013). Praksisveilederne brukte også lang tid på å tolke hva retningslinjene for praksisstudiene innebar. Dette er sammenfallende med det inntrykket vi har etter gjennomgang av de ulike vurderingsdokumentene. Når vurderingskriteriene blir uklare og gir stort rom for skjønn, vil dette åpne for andre og utenforliggende faktorer ved vurdering. Som eksempel viser vi til at praksisveiledere gir uttrykk for at et viktig formål med praksisstudiene er rekruttering blant studentene for å sikre fremtidig arbeidskraft (Caspersen og Kårstein, 2013: s.8). Det er naturlig at dette blir en faktor som kan påvirke vurderingen. Panelet anbefaler en utvikling av felles vurderingskriterier for bachelorprogram i sykepleie utledet fra utdanningsprogrammets felles sluttkompetanse-beskrivelser (Utarbeidet av SUFAL juni 2013, vedlegg 11). Disse er innarbeidet i mange av landet fagplaner/studieplaner. Vurderingskriteriene bør omfatte fagspesifikke kriterier organisert f.eks. i forhold til yrkets funksjonsområder, ansvar og oppgaver slik dette i dag er presentert i Rammeplan for sykepleierutdanning (2008). I tillegg til fagspesifikke kriterier bør det utarbeides generelle kriterier (generiske) for helsearbeidere på bachelornivå og disse bør utarbeides av helseutdanningene i fellesskap. BA-programmene i tannpleie Tannpleierutdanningene mangler en rammeplan for å sikre et felles faglig nasjonalt fundament i utdanningene. En rammeplan vil kunne sikre noen felles minstekrav til kvalitet i praksisstudier mellom utdanningene, både gjennom fagspesifikke kriterier og generiske. Gitt ulikheten i utdanningenes oppbygging, og også delvis innhold, er det vanskelig å tenke seg en innføring av helt sammenfallende fagspesifikke kriterier i praksisstudier. 16

Utdanninger innen tannhelse mangler hjemmel til å pålegge Den offentlig tannhelsetjenesten mottak av studenter i praksis. I Nasjonal plan for praksisstudier i odontologiske fag (2013) står nedfelt ønskede krav til veileder og praksisklinikk, og hver institusjon skisserer ønskede krav til måloppnåelse i praksisfeltet. Disse er delvis nedfelt i skriftlige avtaler mellom partene. Utdanningene mangler også per i dag hjemmel for å pålegge praksisveiledere deltakelse i opplæring eller kvalifisering innen veiledningskompetanse. Dette er en utfordring med tanke på kalibrering og kvalifisering av veiledere i ekstern praksis. Det foreligger et ønske om en tydeliggjøring av partenes ansvar for vurdering i praksisstudier. Her hviler et særlig ansvar på utdanningene. Som ledd i kvalitetssikring gjennom kalibrering kan felles nasjonale veilederseminarer for praksisveiledere være en løsning. Dette vil kunne utløse behov for ressurser både hos praksissted og utdanningsinstitusjon. Når det gjelder vurderingsuttrykk savner panel C også her tydeligere beskrivelser som angir grensen mellom Bestått og Ikke bestått. Det kan variere hva den enkelte veileder legger for eksempel i uttrykkene bra framgang og mulig å nå læringsmålet. Hvorvidt vurderingsuttrykkene ikke arbeidet med og fare for ikke bestått kvalifiserer for Bestått eller Ikke bestått vil nok også variere og vurderes skjønnsmessig. Å vurdere en students rapporter, refleksjonsskjemaer, logger osv. vil også innebære stor grad av skjønnsmessig vurdering. Videre vil vurdering av studenter ansikt-til-ansikt kunne preges av utenforliggende faktorer/personlige preferanser uten tydelige vurderingskriterier. Det er vanskelig å finne ut av de dokumentene vi har tilgjengelig hva som er grensen for og krav til bestått karakter. Tydeligheten varierer rundt beskrivelse av hvilket nivå studenten skal være på etter gjennomføring av praksisstudier. Vi er med andre ord usikre på hva utdanningene legger i vurderingen Bestått i praksisstudier. Tilsvarer Bestått et minstekrav til prestasjon (tilsvarende karakter E), midt på treet (tilsvarende karakter C) eller mangler det kriterier vedrørende dette? Panelet vil også be om at UHR diskuterer innføring av en tretrinns variant av Bestått/Ikke bestått-skalaen (etter svensk modell): väl godkänd, godkänd, icke godkänd. En tretrinns skala vil tilby en mulighet til å skille mellom de beste prestasjonene og de nest beste. Panelet har ikke spesielt praksisfeltet i tankene, men generelt i vurdering hvor det benyttes Bestått/Ikke bestått. Skikkethetsvurdering som del av vurdering i praksisstudier De fleste kriteriene i skikkethetsforskriften synes dekket i vurderingskriteriene ved flere av utdanningsinstitusjonene, men i hvilken grad bevissthet om at dette inngår i den løpende skikkethetsvurdering er tilstede, vet vi ikke. Dette gjelder både BAprogrammene i sykepleie og i tannpleie. Kravet om løpende skikkethetsvurdering er nedfelt i forskrift. Panelet anbefaler en tydeliggjøring av kriteriene for studenter og veiledere i praksisstudier. 3.4 Vedrørende praktisering av rolle-, ansvars- og oppgavefordeling i den løpende skikkethetsvurdering i praksisstudiene 17

Praksisfeltets ansvar, rolle og oppgaver i den løpende skikkethetsvurdering synes ut fra det karakterpanelet kan finne, i liten grad å være formalisert, dvs. er fastsatt i avtale mellom partene. Karakterpanelet vil derfor støtte anbefalingen som kom fram i rapporten av 2011 om Skikkethetsarbeid i UH-institusjonene, der arbeidsgruppa anbefalte at praksisfeltets ledere og veiledere skulle ansvarliggjøres i skikkethetsarbeidet. Det er grunn til å stille spørsmål ved om den løpende skikkethetsvurderingen får den oppmerksomhet som den skal ha i veiledning og vurdering av studentenes praksisstudier. Et sentralt element i dette er behovet for opplæring av alle aktørene, og en tydelig ansvarliggjøring av utdanningsinstitusjonene for å gjennomføre denne opplæringen. 5.0 REFERANSELISTE Brosjyre om skikkethet UiB (tannpleierutdanning): http://www.uib.no/mofa/utdanning/skikkethetsvurdering/brosjyre-om-skikkethet Caspersen, J. & Karstein, A. (2013). Kvalitet i praksis: Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. NIFU-rapport nr. 14. Oslo. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Kårstein, A. & Aamodt, P.O. (2012). Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen. NIFU- Rapport nr. 14. Oslo. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Strøm, B. Falch, T., Gunnes & Haraldsvik, M. (2013). Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. SØF-rapport nr. 03. Trondheim. SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS. UHR. (2011). Skikkethetsarbeid i UH-institusjonsjonene, Rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning og Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonal plan (2013). Praksisfeltet som en felles arena for utdanningsprogram i odontologiske fag, UiB, UiO, UiT og HiHm 18

VEDLEGG 1. Fordeling av bokstavkarakterer og Bestått/Ikke bestått emne BA-programmene i tannpleie (2008 2012) 2. Fordeling av karakterer bacheloroppgaver - sykepleieutdanning (2009-2012) 3. Fordeling av karakterer bacheloroppgaver - tannpleierutdanning (2008-2012) 4. Vurderingsresultat ved første og siste periode med vurderte praksisstudier Bachelor sykepleie, heltidsstudier, i studieåret 2011 2012 5. Ansvarsforhold ved skikkethetsvurdering - HiMolde 6. Interne rutiner for skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Finnmark 7. Sluttkompetanse Bachelor i sykepleie SUFAL juni 2013 19

Vedlegg 1 PROSENTVIS FORDELING AV BOKSTAVKARAKTERER OG BESTÅTT/IKKE BESTÅTT EMNE BA-PROGRAMMENE I TANNPLEIE (2008 2012) Trukne linjer representerer landsgjennomsnittet Bokstavkarakterskala A-F. B = bestått, IB = ikke bestått Universitetet i Bergen: 60 50 40 30 20 10 0 B IB UiB 2008 UiB 2009 UiB 2010 UiB 2011 UiB 2012 Totalt 2008 Totalt 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012 Universitetet i Oslo: 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 B IB UiO 2008 UiO 2009 UiO 2010 UiO 2011 UiO 2012 Totalt 2008 Totalt 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012

Universitetet i Tromsø: 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 B IB UiT 2008 UiT 2009 UiT 2010 UiT 2011 UiT 2012 Totalt 2008 Totalt 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012 Høgskolen i Hedmark: 120 100 80 60 40 20 HiHm 2008 HiHm 2009 HiHm 2010 HiHm 2011 HiHm 2012 Totalt 2008 Totalt 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012 0 B IB Første opptak av studenter var høsten 2009.

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) Betanien diakonale høgskole 2009 % Betanien 2010 % Betanien 2011 % Betanien 2012 % Betanien 2009 Totalt % 2012 totalt % Haraldsplass diakonale høgskole 2009 % Haraldsplass 2010 % Haraldsplass 2011 % Haraldsplass 2012 % Haraldsplass 2009 Totalt % 2012 Totalt % Diakonhjemmet høgskole Lovisenberg diakonale høgskole 2010 % Diakonhjemmet 2011 % Diakonhjemmet 2102 % Diakonhjemmet 2009 % Lovisenberg 2010 % Lovisenberg 2011 % Lovisenberg 2012% Lovisenberg 2009 Totalt % 2012 totalt % 2012 totalt %

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) Høgskolen i Akershus Høyskolen Diakonova 2009 % Akershus 2010 % Akershus 2009 % Diakonova 2010 % Diakonova 2011 % Diakonova 2011 % Akershus 2012% Diakonova 2009 Totalt % 2009 Totalt % 2012 Totalt % Høgskolen i Bergen Høgskolen i Finnmark

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) Høgskolen i Gjøvik 2009 % HiB 2010 % HiB 2011 % HiB 2012 % HiB 2009 Totalt % 2012 Totalt % Høgskolen i Molde 2009 % HiF 2010 % HiF 2011 % HiF 2012 % HiF 2009 Totalt % 2012 totalt % 2010 % Hig 2011 % Hig 2009 % himolde 2010 % Himolde 2011 % Himolde 2012 % hig 2012 Totalt % 2012 % Himolde 2009 Totalt % 2012 totalt % Høgskolen i Hedemark Høgskolen i Narvik

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) 2009 % HiH 2010 % HiH 2011 % HiH 2009 % Hnarvik 2010 % Hnarvik 2011 % Hnarvik 2012 % HiH 2009 Totalt % 2012 % Hnarvik 2009 Totalt % 2012 totalt% 2012 Totat % Høgskolen i Nesna Høgskolen i Oslo 2011 % Nesna 2012 % Nesna 2012 Totalt % 2009 % HiO 2010 % HiO 2011 % HiO 2012 % HiO 2009 Totalt % 2102 totalt %

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sogn og Fjordane 2009 % HiNT 2010 % HiNT 2011 % HiNT 2012%HiNT 2009 Totalt % 2012 Totalt % 2009 % Hisf 2010 % Hisf 2011 % Hisf 2012 % Hisf 2009 Totalt % 2012 totalt % Høgskolen i Stord/Haugesund Høgskolen i Vestfold 2009 % HSH 2010 % HSH 2009 % HiVE 2010 % HiVe 2011 % HSH 2011 % HiVE 2012 % HSH 2009 Totalt % 2012 totalt % 2012 % HiVe 2009 Totalt % 2012 totalt %

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Østfold 2009 % hist 2010 % HiST 2011 % HiST 2012 % HIST 2009 Totalt % 2012 totalt % 2009 % HiØ 2010 % HiØ 2011 % HiØ 2012 % HiØ 2009 Totalt % 2012 Totalt % Høgskolen i Ålesund

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) 2009 % Hials 2010 % Hials 2011 % Hials 2012 % Hials 2009 Totalt % 2012 totalt %

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger 2010 % UiA 2009 % UiS 2011 % UiA 2012 % UiA 2010 % UiS 2011 % UiS 2012 % UiS 2009 Totalt % 2012 totalt % 2012 totalt % Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø

Vedlegg 2 Fordeling av karakterer BA-oppgaver sykepleieutdanning (2009 2012) 2009 % UiN 2010 % UiN 2011 % UiN 2009 % UiT 2010 % UiT 2011 % UiT 2012 % UiN 2012 % UiT 2009 Totalt % 2009 Totalt % 2012 Totalt% 2012 totalt %

Vedlegg 3 PROSENTVIS FORDELING AV KARAKTERER BA-OPPGAVER - TANNPLEIE (2008 2012) Trukne linjer representerer landsgjennomsnittet. UiB (2008-2012 med unntak av 2009 da det ikke foreligger tallmateriale hos DHB) og HiHm (kun 2012 = første kull). Bokstavkarakterskala A-F. B = bestått, IB = ikke bestått Universitetet i Bergen: Ba-oppgaver vurderes med bestått/ikke bestått. 120 100 80 60 40 20 0 B IB UiB BA 2008 UiB BA 2009 UiB BA 2010 UiB BA 2011 UiB BA 2012 Totalt BA 2009 Totalt BA 2008 Totalt BA 2010 Totalt BA 2011 Totalt BA 2012 Universitetet i Oslo: Ba-oppgaver vurderes med bestått/ikke bestått. 120 100 80 60 40 20 0 B IB UiOBA 2008 UiO BA 2009 UiO BA 2010 UiO BA 2011 UiO BA 2012 Totalt BA 2008 Totalt BA 2009 Totalt BA 2010 Totalt BA 2011 Totalt BA 2012