Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014



Like dokumenter
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole

Årsplan NSM 2. trinn Høst-2018 og Vår-2019 Uke Tema: Innhold i timene:

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Naturfag barnetrinn 1-2

Årsplan i samfunnsfag 2. trinn

HALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino

HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino

Årsplan, 8. trinn,

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Grunnleggende ferdigheter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan «Naturfag»

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan «Naturfag»

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn

Bøker: Mylder og skrivebok

Årsplan Nasa 2016/17

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Årsplan «Naturfag»

Årsplan i naturfag for 2.årssteg

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Grunnleggende ferdigheter

SMART knyttet til kompetansemål i fag

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE

Årsplan i samfunnsfag og naturfag for 2. trinn

Årsplan i naturfag for 2.årssteg

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG/NATURFAG FOR 2. TRINN 2015/2016

Årsplan i samfunnsfag for 2.årssteg

Årsplan i samfunnsfag for 2.årssteg

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet :

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

Årsplan i samfunnsfag og naturfag 1. klasse 2015/2016

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Randi Bakke

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Mange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan 2015 / Trinn: 1.trinn. Fag: Samfunnsfag/ naturfag/krle. Læreverk: Cumulus, Mylder, Vi i verden. Faglærer(e): Linda Lauritsen

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1. TRINN

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

HALVÅRSPLAN for Ruseløkka AKS Vår 2018 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

Årsplan «Naturfag»

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Klepp kommune Tu skule

Transkript:

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og nettsted med oppgaver) Målene er fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal ha tilegnet seg etter 2. trinn. Målene er fordelt over to skoleår, og det skal jobbes med et utvalg av målene dette skoleår.

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

Kompetansemål Naturfag Forskerspiren: Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Samfunnsfag Historie: Presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger og bilder Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet Skape fortellinger om mennesket i fortida og snakke om likheter og ulikheter før og nå Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Gjengi myter, sagn og eventyr med historisk innhold Mangfold i naturen: Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem: husdyr og matplanter Beskrive hvordan steinalderfolket levde som jegere og samlere, ved å fantasere rundt de første menneskene som kom til landet vårt etter istida 2. år (Cumulus 2) Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Kropp og helse: Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen: øret, øyet, tunga og nesen Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Verdensrommet: Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre Observere og beskrive døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Geografi: Samle opplysninger fra globus, kart og digitale kilder og bruke dem til å samtale om steder, folk og språk Peke ut og orientere seg etter himmelretninger Samfunnskunnskap: Lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og samtale om konsekvenser ved å bryte normene Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Fenomener og stoffer: Sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene Gjøre forsøk med lys og samtale om observasjonene Teknologi og design: Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av luft og fortelle om det de har laget Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget

Tempoplan naturfag Måned Tema Mål med kapitlene Læringsstrategi/ Vurdering Aug./Sept. Husdyr lære navnene og de viktigste kjennetegnene på de vanligste husdyra lære hvorfor vi holder husdyr lære forskjell på husdyr og ville dyr få forståelse av at husdyra må få godt stell lære navn på husdyrrom på en gård Sept./ Okt. Matplanter lære om de vanligste matplantene lære hva plantene trenger for å kunne vokse lære om hvordan jorda bør være der planten skal trives få erfaring med å så, plante og stelle noen matplanter lære om sunn og ren mat lære å tilberede mat fra planter Grunnboka inneholder mange spørsmål bakerst i boka. Disse spørsmålene er ment som tips til samtale i gruppa og/eller hjemme Læringsstrategier vi vil bruke i naturfag er: Læresamtalen Tankekart Fri assosiasjon Okt/Nov. Meieri Slakteri SANSENE: lære om hvilke produkter vi får fra husdyra lære om hvilke produkter vi får fra melk lære om hva som skjer på et meieri lære om hygiene og hvor viktig det er at vi produserer ren mat lære om hvordan folk i gamle dager laget ost og smør lære om at det også i våre dager er folk som driver seter og produserer ost og smør på gamlemåten barna skal få en forståelse av hvorfor vi holder husdyr barna skal lære om hva slags mat og produkter vi får fra husdyra bli bevisst på at vi bruker forskjellige sanser når vi opplever verden rundt oss Øyet Øret lære om deler av øyets bygning bli kjent med hvordan øyet virker bli bevisst på at vi bør beskytte øynene våre lære om deler av ørets bygning bli kjent med hvordan øret virker få kjennskap til ørene hos forskjellige dyr lære om tunga som smaksorgan lære at tunga har forskjellige oppgaver hos ulike dyr

Tunga Nesa erfare at tunga er viktig når vi snakker lære om nesa som lukteorgan erfare at lukt også er viktig for smaksopplevelsen lære at vi bør puste gjennom nesa lære om at hunden har god luktesans Des./Jan Jorda Sola Månen lære om begrepene sola, jorda og månen lære at sola er ei stjerne og at vi får varme fra sola lære at jorda går rundt sola lære at månen går rundt jorda gi rom for undring over himmelrommet lære tidsbegrepene år, måned, døgn Fugleforing lære om noen av de vanligste fuglene i kulturlandskapet lære navn på noen av de vanligste fuglene som oppsøker foringsplasser om vinteren lære en del karakteristiske kjennetegn på fugler som er hos oss om vinteren lære om hvordan vi skal gå frem når vi skal fore fuglene lære hva fuglene spiser og hvordan vi skal tilrettelegge en foringsplass Jan./Febr. Dag og natt lære om hvorfor vi har dag og natt lære om midnattssol og mørketid Mars Dyra om lære om hvordan dyra overlever vinteren lære om forskjellige teknikker dyr og fugler bruker for å overleve når det er kaldt og mye vinteren snø lære navn og utseende på noen av de vanligste dyr og fugler i nærmiljøet vårt lære hvordan dyra lever om vinteren ved aktivt å utforske naturen i skolens nærmiljø stimulere til uteaktivitet og undring April/Mai Lys lære om forskjellige lyskilder få erfaring med refleks og andre egenskaper hos lys få innsikt i hvordan ei lommelykt er bygd og virker Mai/Juni Luft få kjennskap til at vind er luft som beveger seg få kjennskap til ulike vindstyrker lære at vinden kan gjøre skade få erfare at gjenstander kan holde seg svevende i lufta

Tempoplan samfunnsfag Måned Tema Mål fra kunnskapsløftet Aug/Sept/Okt En regel Demokrati Å stemme Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet. Nov/Des Jan/Febr Mars/April Februar/Mai Globus Kart Himmelretninger Eventyr Overtro Sagn Myter Redskap Arkeolog Istid Steinalder 6.februar 17.mai Sette navn på og plassere hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet sitt på tegninger, kartskisser eller modeller. Peke ut å orientere seg etter himmelretninger. Gjengi myter, sagn og eventyr med historisk innhold. Beskrive hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere, ved å fantasere rundt de første menneskene som kom til landet vårt etter istiden. Forklare hvorfor vi feirer 17.mai og 6.februar, fortelle om nasjonaldagene til andre land.