Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget 29.04.2009 Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

SAKSLISTE: Saksnr 13/2009 Godkjenning av protokoll 14/2009 Meldinger 51/2009 Måling av bruker og pårørendetilfredshet 52/2009 Årsmelding 2008 - Virksomhet rehabilitering 53/2009 Melding om bruk av sykehjemsplasser 54/2009 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 55/2009 Vinterleir for barn med spesielle behov 56/2009 Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen 57/2009 Statusrapport Høvik skole mars 09 15/2009 Mandat for programmeringsfasen 16/2009 Forslag til tiltak for raskere bosetting av flyktninger - høringsuttalelse 17/2009 Kulturskolens fremtidige organisatoriske plassering 18/2009 Hegg skole - en forstudie 19/2009 Logopedavtale

13/2009 Godkjenning av protokoll

14/2009 Meldinger

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/2877 Saksbehandler: Brit Rieber-Mohn 51/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 18/2009 Kommunestyret 19.05.2009 Måling av bruker - og pårørendetilfredshet Det vises til sak 3/2009 Omsorgsplan 2018. Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes omsorgstjenester vedtatt i tjenesteutvalget den 21.01.09 og kommunestyret den 3.februar 2009. Vedtak under punkt 6. Kriterier for kvalitet og resultatmålinger lyder: a) Lier kommunes mål er at tilfredsheten av Lier kommunes omsorgstjenester skal ligge over den gjennomsnittlige brukertilfredsheten i landet jf. Kostra-tall. b) Det gjennomføres en årlig bruker- og pårørendeundersøkelse som rapporteres til tjenesteutvalget og kommunestyret. c) I rapporten analyseres resultatene fra den årlige målingen av brukertilfredshet, pårørendebruker og pårørendetilfredshet og med angivelse av konkrete tiltak som vil bli igangsatt for å nå målet om høy brukertilfredshet for ulike tjenester og institusjoner. Lier kommune deltar i Kvalitetskommuneprogrammet. Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er også et særskilt mål å redusere sykefraværet og øke nærværet. Det å arbeide systematisk og måltrettet med planlegging, styring, måling og stadig forbedring av kvaliteten på tjenestene, innbærer at fokus må settes på visse sentrale elementer. For å nå dette hovedmålet er et av kommunens innsatsområder økt brukermedvirkning og pårørende tilfredshet i kommunens sykehjem. Bakgrunn for innsatsområdet I 2004 deltok kommunen i Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering. Det ble gjennomført bruker og pårørende undersøkelser for tjenesteproduksjonen blant annet i 3 av kommunens institusjoner. Undersøkelsen ble gjentatt i 2007. Brukertilfredsheten i gjennomsnitt ligger på 3,2 både i 2004 og 2007 mens landsgjennomsnittet er 3,3. Flere kvalitetsindikatorer som f eks respektfull behandling får en tilfredsstillende skår på 3,6 og ligger her på landsgjennomsnittet. Dette sier noe om måten tjenesten overleveres på, og er en viktig indikator på at beboerne føler seg møtt med høflighet og respekt. Men når det gjelder brukermedvirkning totalt sett skårer kommunen lavt 2.6 mot landet 3,0. Dette er også en nedgang fra 2004 med skår 3.2. Pårørende skårer gjennomgående lavere enn institusjonens brukere. Også pårørendes skår er på alle områder lavere i 2007 enn i 2004 og ligger under landsgjennomsnittet. Det er en nedgang i antall respondenter fra 2004.

Etter gjennomført undersøkelse i 2007 ble resultatene for hver enkelt institusjon lagt frem både på personalmøter og i møte med pårørende. Det ble utarbeidet lokale tiltak som ble rapportert til kommunalsjef i virksomhetsledernes resultatavtaler. Kommunen har imidlertid et høyere ambisjonsnivå for brukertilfredshet generelt og spesielt brukermedvirkning både hos brukere og pårørende. Dette stadfestes også i politisk vedtatt Omsorgsplan 2018. Arbeid framover Liertun sykehjem, Frogner sykehjem og Nøstehagen bo og omsorgssenter deltok i nevnte undersøkelse og setter seg i dette prosjektet felles mål for forbedring av de samlede resultatene. Hvordan kan brukere og pårørendes opplevelse av kvaliteten forbedres slik at pårørende og brukertilfredsheten øker. Det skal analyseres og utarbeides konkrete tiltak for å nå dette målet. Det er derfor ønskelig for disse 3 institusjonene å opprettholde tidspunkt for neste undersøkelse som er planlagt i 2010,og ikke gjennomføre brukerundersøkelse i 2009 som er politisk vedtatt for alle omsorgstjenestene. Mål Økt kvalitet i møte med bruker og pårørende. Økt brukermedvirkning og tilfredshet skal ha en skår på bedre enn 3,5 og skal ligge over den gjennomsnittlige brukertilfredsheten i landet ved neste planlagte undersøkelse i 2010. Tidligere målinger må analyseres og vurderes før konkrete tiltak iverksettes. Fokus skal rettes både mot adferd- og systemdimensjonen. Rammebetingelser Organisering og ansvar Det er nedsatt en prosjektgruppe med 2 deltakere fra de 3 institusjonene, representant for de tillitsvalgte, politiker representant fra styringsgruppen samt deltaker fra intern fagstab deltar. Prosjektleder er virksomhetsleder ved Frogner sykehjem. Prosjektkoordinator følger prosjektet men deltar ikke på alle møter. Institusjonslederne er referansegruppe for prosjektet. Prosjektet er godkjent av og rapporterer tertialvis samt med referat fra møtene til styringsgruppen for Kvalitetskommuneprogrammet. Prosjektleder har sammen med prosjektkoordinator ansvar for å sikre helhet, fremdrift og rapportere. Konsensusprinsippet, som er vedtatt i lokal samarbeidsavtale for 3- partssamarbeidet, gjennomføres i prosjektarbeidet. Alle deltakerne i prosjektgruppen setter av tid til arbeidet og deltar aktivt. Institusjonslederne har ansvar for at medarbeiderne får nødvendige rammebetingelser for prosjektarbeidet. Prosjektgruppen planlegger på hvilken måte bruker og pårørende kan medvirke i prosjektet.

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/1558 Saksbehandler: Lise Fredriksen 52/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 Årsmelding 2008 - Virksomhet rehabilitering Rådmannen ønsker å gi en orientering om aktivitetene i Rehabiliteringsvirksomheten. Virksomheten består av følgende tjenester: Kommunal fysioterapitjeneste fra 0 100 år Rehabiliteringsenheten ved Liertun Kommunalt hjelpemiddellager Tildeling av Transporttjeneste til funksjonshemmede (TT) Tildeling av parkeringstillatelse Tjenester til innbyggere i Lier kommune fra 0-100 år er virksomhetens ansvar på flere områder Ved forebygging kan behov for plass i sykehjem eller bolig med heldøgns omsorg utsettes. Tidlig intervensjon forhindrer at mange unge får problemer de vil slite med i mange år, kanskje hele livet. Fysioterapeutenes kartlegging og behandling av brukere individuelt, samt vurdering av/søknad om nødvendige hjelpemidler, T.T. og parkeringstillatelse tar mye av fysioterapeutenes tid Ved hjemmebesøk hos brukerne finner vi at det sosiale aspektet er svært viktig for brukeren. Brukertilgangen som i løpet av de siste år nærmest er fordoblet har medført at vi må tenke nytt for å nå flest mulig brukere på en best mulig måte. På bakgrunn av dette har gruppetiltak blitt iverksatt. Gruppetilbudene er bare en liten del av fysioterapeutenes arbeidsoppgaver. Gruppetilbud til barn ble tidlig satt i verk da virksomheten ser på dette som den mest effektive ressursbruk for å nå flest mulig barn og unge. Terapiridning for barn har vært drevet i kommunal regi siden 1991. Kommunen har nødvendig spesialkompetanse og avtaler med rikstrygdeverket slik at denne behandling i driftsmidler ikke har kostet kommunen noe. Dessverre har vi p.g.a økende behov for fysioterapi til barn i 2008 ikke kunnet gi dette tilbudet Det økende behovet hos barn med spesielle problem har delvis blitt fanget opp av økende antall barn i eksisterende grupper og i nye grupper (se vedlegg gruppetilbud til barn). Noen av disse barna har behov for individuell oppfølging, men har i 2008 bare fått oppfølging i gruppe. Et økende antall barn med vektproblematikk har vi i 2008 ikke hatt mulighet å gi noe tilbud til.

Virksomhet Rehabilitering ved fysioterapeutene startet i høst opp styrke og balansekurs med 24 gruppetreninger over 12 uker. Kurset ble holdt i trimrommet på Hallingstadtunet mandag og torsdag kl. 13.30 14.30. Deltagerne betaler en kursavgift på kr. 450,-. Det ble før oppstart annonsert i Lierposten og informasjon ble delt ut til legesenter, hos privatpraktiserende fysioterapeuter, direkte til brukere og hjemmetjenesten ble informert. Vi startet opp med 12 deltagere. Alle ble ved oppstart testet med en balansetest og et spørreskjema i forhold til balanse. Det ble noe frafall underveis av forskjellige grunner. Ved avslutning retestet vi alle deltagerne, og de 7 som gjennomførte hele kurset hadde alle hatt en forbedring. Alle deltagerne rapporterte at de var veldig fornøyd med opplegget, og merket forbedring i forhold til styrke og balanse. Det har vært 3 fysioterapeuter som har delt på gjennomføringen og har rullert med en uke på hver. Det ble skrevet en artikkel i Lierposten om gruppen 20.11.08 Vi konkluderte med at ca. 10 deltakere er et passende antall i forhold til lokalitetene. Vellykket prosjekt som videreføres i 2009 Rehabiliteringsenheten, 9.sengers døgnpost på Liertun er en viktig del av virksomheten. Den er del av det samlede tilbudet om kortidsopphold i institusjon til innbyggerne i Lier. Her får brukerne en tverrfaglig og systematisk rehabilitering som gjør at behovet for institusjonsplass utsettes og brukerne kan fungere i eget hjem både uten og med bistand fra hjemmesykepleien. Som vist i vedlegg har vi svært positive resultater å vise til ved at 93 av 97 brukere av enheten i 2007 har blitt skrevet ut til egen bolig. Virksomheten har også ansvar for kommunalt hjelpemiddellager. Via dette og fysioterapitjenesten formidles hjelpemidler som gjør at innbyggerne i Lier har mulighet til å bo hjemme og mestre så mye som mulig av dagliglivet på egenhånd og/eller med bistand av hjemmetjenesten i kommunen. (se vedlegg )

Hjelpemiddelformidling i Lier kommune 2005-2008 (tall innhentet fra NAV Hjelpemiddelsentral Buskerud ) Antall aktive brukere Antall brukere med utleverte hjelpemidler i perioden Antall nye brukere i perioden Antall hjelpemidler utlevert Antall hjelpemidler innlevert Samlet verdi for utlevering 2005 1 751 692 552 4 092 1 611 14 452 587.- 2006 1 785 675 340 4 146 1 938 12 732 888.- 2007 1 850 685 285 4 326 1 792 11 944 304.- 2008 1 849 680 233 4 253 1 733 13 738 545.- ANTALL BRUKERE og henvendelser til kommunal fysioterapitjeneste pr.år 2005 2006 2007 2008 Totalt antall brukere 1 230 1 114 1254 1227 Totalt antall henv. 1 338 1 315 1588 1501

Statistikk over gruppeaktiviteter Virksomhet rehabilitering : 2003-2008 Fysioterapitjenesten Gruppetilbud til Voksne Sted Antall 2003 Antall 2004 Antall 2005 Antall 2006 Antall 2007 Antall 2008 Alfheim: Tirsdag og torsdag Øvelser i ca 30 min og litt 5-6 4-5 3-4 3 hjernetrim totalt ca 40 45.min Ingen gruppe Heggtoppen: Mandag og fredag Øvelser i ca 30 min og litt 10 7-8 4-6 5-6 Jan-juni hjernetrim totalt ca 40-45 min 4-5 Ingen gruppe Eikeliveien Frogner sykehjem Liertun: Liertun: Tirsdag trim i 30 min+ hjernetrim ca 40-45 min Hjemmeboende i Eikelivn- 1 og 2 etg. fellestrim a) ½ time/uke i hver etg. fra høsten 2005 Hver torsdag: 1.1/2 t. Samarbeid mellom virksomhet rehabilitering og forebyggende sykepleier i hjemmetjenesten Tranby. Fellestrim og sosialt samvær med kaffe og kjeks Disse brukerne er hjemmeboende i Tranby distrikt og de kommer selv til trimmen. Kaffe og kjeks betaler de selv. Hver fredag : 45.min. Fellestrimgruppe for beboerne av sykehjemmet og personer i tilrettelagte boliger Fallforebyggende gruppe Kurs over 12.uker 2 x i uken fra 1.sept 08 Hallingstadtunet 11-14 15 11 Fra 2005 kun sosialt samvær 2.hver uke. 5-6 6 Ingen gruppe 10-16 Ca 15 8 17 5-10 10 11 15 9-12 5-11 11 11 7-13

GRUPPETILBUD TIL BARN: MÅL: Bedre/vedlikeholde funksjon motorisk og sosialt. Forebygge inaktivitet, bedre mestringsevnen og forebygge komplikasjoner. Søke å oppnå en størst mulig selvstendighet for barnet. Sted: Tilbud Antall 2003 Antall 2004 Antall 2005 Antall 2006 Antall 2007 Antall 2008 Basseng-gruppe skole: 17 25 Basseng-gruppe førskole : Bevegelsesgrupper ved skolene: Skolebarn med diagnoser (Cerebral parese,psykisk utviklingshemmede,autisme,muskel,-hjerte.- lungesykdommer samt barn i gråsone) hver fredag 1.time i Lierhallen Barn med spesielle behov i Lierhallen hver fredag 1.time Alle skoler har tilbud om gruppe utifra behov 8 12 Vår : 12 Høst: 16 15 16 Vår : 16 Høst: 18 41 68 46 Høst: 5 Total for begge grupper 36 27 27 60 68 91 Finmotorisk gruppe i skole Etter behov i samarbeid med skole 8 Bevegelsesgrupper i barnehagene : Etter behov i samarbeid med barnehage 34-37 Kun individuell oppfølging Kun individuell oppfølging Høst: 8 19 3 Barn enkeltvis+ 24 7 22 36 29 Terapiridning: Barselgrupper Samarbeid med Lier videregående skolenaturbrukslinjen. Utgiftene til hest og transport dekkes gjennom bidra fra rikstrygdeverket. 40-45 min. gruppeaktivitet Alle helsestasjonene grupper Varighet 120-150 min (mor og barn regnes som 1.) 8 4 8 12 Ingen gruppe Ingen gruppe 120-210 120-210 120-210 189 251 188

REHABILITERINGSENHETEN Liertun bo og helsesenter 2003 2008 2003 2004 2005 2006 2007 2008 ANTALL BRUKERE 92 84 92 95 97 93 Liggedøgn i gjennomsnitt 33.3 37.6 35.7 32 32 33 KOM FRA: Sykehus 52 47 48 52 43 36 Hjemmet/bosted 36 34 41 43 52 54 Rekreasjon 2 1 Sykehjem/Institusjon 2 3 3 0 2 3 UTSKREVET TIL: Hjemmet/bosted 81 69 84 86 93 86 Rekreasjon 1 Sykehus 3 4 4 4 2 1 Sykehjem/institusjon 5 10 3 4 1 3 Død 2 1 1 1 1 5

REHABILITERINGSENHETEN TRANBY TORG 5 01.01.2008-31.12.2008 Det har vært innvilget 223 korttidsopphold for rehabilitering Det er 93 brukere som har fått tilbud Differansen skyldes behov for nytt/forlenget opphold ved rehab.enheten Gjennomsnittlig liggetid har vært 33 liggedøgn BRUKERE PR: KATEGORI /ALDER ALDER KVINNER MENN TOTALT 20-49 2 2 50-66 5 6 11 67-74 8 7 15 75-79 4 4 8 80-84 18 7 25 85-89 15 7 22 90+ 8 2 10 58 35 93 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 20-49 50-66 67-74 75-79 80-84 85-89 90+ KVINNER MENN

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/473 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 53/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 Melding om bruk av sykehjemsplasser Som det fremgikk av melding nr. 34 i Tjenesteutvalgets møte den 25.03.2009, var status på bruk av våre institusjonsplasser: Faktisk ant. Oppr. plasser + Midl. plasser = beboere Sum 28.01.2009 Frogner 34 + 7 = 41 37 Nøstehagen 24 + 2 = 26 26 Liertun 37* + 1 = 38 39 Private inst. 0 + 0 = 0 2 Sum 95 + 10 = 105 104 *Ekskl. en hybel som alltid er brukt som korttidsplass egentlig 38 plasser Av de 2 på private institusjoner var begge på Villa Skaar. Den 01.04.2009 var situasjonen: Oppr. plasser + Midl. plasser = Faktisk ant. beboere Sum 01.04.2009 Frogner 34 + 6 = 40 40 Nøstehagen 22 + 0 = 22 23 Liertun 40* + 0 = 40 38 Private inst. 0 + 0 = 0 2 Sum 96 + 6 = 102 103 *Den siste hybelen er ennå ikke pusset opp, reelt sett 39. Av de 2 på private institusjoner er begge på Villa Skaar. Av de 7 på midlertidige plasser, var det følgende fordeling på type plass/rom: Avlastning Korttid Langtid Enkeltrom Dobbeltrom Bad Frogner 1 5 3 3 Nøstehagen 1 1 Liertun Sum 1 5 1 4 4 Denne uken var det 10 søknader om sykehjemsplass, 7 av disse var nye. Alle 10 ble vurdert å ha behov for institusjonsplass. 1 ble gitt avlastningsplass, 7 ble gitt korttidsplass og 2 følges opp av hjemmetjenesten.

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/508 Saksbehandler: Anne K Olafsen 54/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Protokollen legges frem i møte.

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2006/1302 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 55/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 Vinterleir for barn med spesielle behov Det arrangeres vinterleir for funksjonshemmede barn på Storefjell i regi av Buskerud Fylkeskommune. Ved Hundremeterskogen og miljøverkstedet på Tranby og Nordal skoler er dette lagt inn i den ordinære undervisningen. Tilbud i regi av skolen skal dekkes av Lier kommune, i henhold til gratisskoleprinsippet. Saken ble behandlet politisk i 2006, viser til sak 66/2006. De økonomiske ressursene ble bevilget i handlingsprogrammet 2007-2010 og senere behandlet i særskilt årsbudsjett. Det har kommet henvendelser fra foresatte til funksjonshemmede elever ved andre skoler om å få kostnaden dekket for sine barn. Det er ikke avsatt ressurser til dette i handlingsprogram/økonomiplan og mulige søknader er avslått.

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/1541 Saksbehandler: Bente Gravdal 56/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen Sak om Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen 18.02.09 utsettes til høsten 09. I møtet 25.03.09 ba tjenesteutvalget om dokumentasjon av behovet for utvidet åpningstid. Vi har foretatt en spørreundersøkelse til daglig leder av SFO ene. Disse viser at vi har mangelfull informasjon om brukerbehovet. Vi vil gjennomføre en grundigere kartlegging før vi foreslår utvidet åpningstid som en generell ordning for alle SFO i Lier kommune. Vi vurderer også å sette et minimumsantall brukere før eventuell utvidet åpningstid. Det ble også spurt i tjenesteutvalget om samarbeidsparter som benyttes og eventuell brukerfinansiering av disse i tilbudene. Vi har også her foretatt en rask spørreundersøkelse. Det som blir avdekket er ulik praksis. Resultatene vil vi komme tilbake til i samme melding høsten 09. De skolene som ønsker å etablere/videreføre forsøk med utvidet åpningstid gis adgang til det.

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/843 Saksbehandler: Einar F. Heitmann 57/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 23/2009 Formannskapet 30.04.2009 Statusrapport Høvik skole mars 09

Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1554 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/2009 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.04.2009 15/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 Mandat for programmeringsfasen Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av Lier kommunes reglement for styring av byggeprosjekter fastsettes følgende mandat for programmeringsfasen: 1. Det utarbeides forslag til et konkret romprogram for videre prosjektering, og en redusert usikkerhet i forhold til økonomi, kvalitet og framdrift om hvordan Lier kommune kan møte det fremtidige behov for plasser med heldøgns omsorg, inkludert oppdekning av dagens plasser ved Frogner sykehjem. Grunnlaget for programmeringsfasen er resultatet av strategifasen, datert 31.10.2005, vedtatt av kommunestyre, den 20.06.2006, sak 50, og Omsorgsplan 2018, vedtatt av kommunestyre, den 03.02.2009, sak 3. Mandatet for programmeringsfasen og kvalitetssikringen av den gjennomføres i tråd med det dom fremgår av rådmannens saksutredning. 2. Programmeringsfasen organiseres med Tjenesteutvalget som oppdragsgiver og rådmannen som prosjektansvarlig. Rådmannen vurderer om det skal etableres intern eller ekstern prosjektleder. 3. Etter at programmeringsfasen er sluttført, gjennomføres en idéfase om den fremtidige bruk av Frogner sykehjem. Resultatet av dette arbeidet legges frem i løpet av første halvår 2010. 4. Arbeidet med å utvikle helhetlige gode bo- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov trygghetsentra, starter opp etter at det nye sykehjemmet står ferdig i 2013. Antall mulige trygghetssentra og lokaliseringsalternativer for disse fastsettes gjennom rulleringen av kommuneplanen. 5. Det planlegges ikke på det nåværende tidspunkt, noe tilbygg på Liertun, mot nord og øst. Som oppfølging av kommunestyresak 11/2009 Tiltakspakke for kommunesektoren, vurderes det om det vil være mulig å øke med noen beboerrom på Liertun, ved å bygge ut lokalene for aktivitets- og fellessamlinger i 4. etasje.

Rådmannens saksutredning: Utredning: Bakgrunn Strategifasen har gått over en lang periode: Den 26.04.2005, sak 32, vedtok kommunestyret mandat for strategifasen for vurdering av rehabilitering/ombygging av Frogner sykehjem, eventuelt nybygg. Formålet med strategifasen var en overordnet utredning og anbefaling om hvordan Lier kommune kan møte det fremtidige behov for plasser med heldøgns bemanning, inkludert oppdekning av dagens plasser på Frogner. Strategifasen skulle gi grunnlag for å velge "riktig prosjekt", dvs. legge til rette for en god tjenesteyting og legge til grunn økonomiske beregningsmodeller som sammenstilte investeringskostnader og bygningsdriftskostnader over en lengre periode, avstemt med kommunens økonomi. Den 07.03.2006, sak 16, drøftet kommunestyret resultatene av strategifasen gjennom rapporten Prosjekt Frogner sykehjem strategifasen, datert 31.10.2005. Utredningen anbefalte at Frogner på sikt legges ned som sykehjem, men at det ble gjort midlertidig tiltak (miljøtiltak) med begrensede kostnader (2,5 mill. i investering og 0,8 mill i økte driftskostnader). Dette ga kommunen et handlingsrom fram mot 2008/2009, fordi tilbudet ved Frogner kunne opprettholdes på kort sikt. Da kommunestyret behandlet strategifasen i møte den 20.06.2006, sak 50, var anbefalingen at Lier kommune sto overfor følgende muligheter og veivalg, for perioden 2006 2018: 1. Bygge nytt sykehjem da, som måtte ferdigstilles i 2008, innenfor en investering på 90 mill. kroner ekskl. tomtekostnader og inventar, samt årlige driftskostnader på 8,0 mill. kroner (bygningsdrift/renter/avdrag), og økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene, på inntil ca. 1 mill. kroner, til sammen ca. 9 mill. kroner. 2. Gjøre midlertidige tiltak på Frogner (Miljøalternativet), for 2,5 mill. kroner, og økte driftskostnader på 0,8 mill. kroner/år, samt planlegge byggestart for nytt sykehjem, som erstatning for Frogner i 2011, og være innflyttingsklart i 2012. Kommunestyret besluttet å utsette byggingen av nytt sykehjem, og det ble vedtatt å midlertidig oppruste Frogner i tråd med anbefalingen fra strategiarbeidet. Imidlertid ble Frogner sykehjem ansett å ha en begrenset tid som sykehjem, og at det innen 6-7 år burde erstattes av et mer moderne bygg. Omsorgsplan 2018 Ved behandlingen av Handlingsprogrammet 2008 2011, vedtok kommunestyret at arbeidet med å vurdere hvordan Frogner sykehjem skal erstattes innen 2012/2013, skulle starte opp i 2008, og at ulike lokaliseringsalternativ skulle utredes.

På denne bakgrunn utarbeidet rådmannen Omsorgsplan 2018 som bl.a. skulle gi grunnlag for å vedta hva som skulle til grunn for det nye sykehjemmet. Kommunestyret behandlet Omsorgsplan 2018, i møte den 03.02.2009, sak 3, og bl.a. følgende vedtak ble fattet: a) Antall sykehjemsplasser og/eller boliger med heldøgnsomsorg økes i samsvar med statens retningslinjer for antall plasser. Det bygges nytt sykehjem i Lier kommune som kan tas i bruk innen utgangen av 2013. Antall plasser og fordelingen mellom sykehjemsplasser, trygghetsplasser og boliger med heldøgns bemanning, besluttes gjennom programmeringsfasen. b) Parallelt med denne, gjennomføres en idéfase om fortsatt bruk av Frogner sykehjem i omsorgskjeden eller alternativ bruk av bygningen. c) Rådmannen legger fram en egen sak for Tjenesteutvalget om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. d) Lier kommune skal bidra til å utvikle helhetlige gode bo,- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov omtalt som trygghetsentra. Et trygghetssenter skal ha nærhet til ulike omsorgs- og helsetjenester, som f eks. boliger med livsløpsstandard, tilrettelagte boliger, trygghetsplasser, andre elementer i omsorgskjeden og fasiliteter som sosiale møteplasser, kulturtilbud og offentlig transport. Trygghetssentra skal bidra til brukernes trygghet, aktivitet og trivsel og til en effektiv og kvalitativ god omsorg. Et trygghetsenter skal tilrettelegges for de krav fremtidens eldre og andre med omsorgsbehov vil ha behov for å etterspørre. e) Ved Liertun bør det planlegges et tilbygg mot nord og øst, primært for å etablere nødutgang på bakkeplan fra etasjene, som brannrømmingsveier, med mulighet for å nytte utvidet tilbygg til annet. Formålet med saken Formålet med denne saken er å gi grunnlag for beslutninger om gjennomføring og avklaring av ansvar, roller og organisering i programmeringsfasen for en mulig erstatning av Frogner sykehjem, innen 2013. Rådmannen legger med dette frem sak om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. Programmeringsfasen del av prosjektforløpet Lier kommunes reglement for styring av byggeprosjekter, fastsetter ulike faser i et byggeprosjekt: Styring av byggeprosjektene Rådmannen Politikere Kommunestyret Mandat og godkjenning av resultat Sluttrapport Innspill Strategi Program Forprosjekt Bygge Andre Virksom het D emografi Faglige behov Plankomité (Styringsgruppe) Byggekom ité For hver av fasene utarbeider oppdragsgiver et konkret mandat.

Resultatet av programmeringsfasen skal være et konkret romprogram for videre prosjektering og en redusert usikkerhet i forhold til økonomi, kvalitet og fremdrift. Usikkerheten skal være redusert fra +/- 30 % i strategifasen, til +/- 20 % i programmeringsfasen. Oppdragsgiver er ansvarlig for at det foreligger et konkret mandat, og grunnlaget er resultatet av strategifasen. Konsekvensene av kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtok at rådmannen skulle legge frem en egen sak for Tjenesteutvalget om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter, og at antall sykehjemsplasser og/eller boliger med heldøgnsomsorg skulle økes i samsvar med statens retningslinjer for antall plasser. Et nytt sykehjem skal kunne tas i bruk innen utgangen av 2013, og antall plasser og fordelingen mellom sykehjemsplasser, trygghetsplasser og boliger med heldøgns bemanning, skulle besluttes gjennom programmeringsfasen. Den foreliggende sak er etter rådmannens vurdering en oppfølging av dette. Parallelt med programmeringsfasen skal det, etter kommunestyrets vedtak, gjennomføres en idéfase om den fremtidige bruk av Frogner sykehjem. Rådmannen foreslår at denne idéfasen gjennomføres når programmeringsfasen er sluttført og tar sikte på å legge frem resultatet av dette arbeidet i første halvår 2010. Rådmannen foreslår at arbeidet med å bidra til å utvikle helhetlige gode bo,- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov trygghetsentra, starter opp etter at det nye sykehjemmet står ferdig i 2013. Antall mulige trygghetssentra og lokaliseringsalternativer for disse, bør fastsettes som en del av rulleringen av kommuneplanen. Rådmannen foreslår videre at det ikke på det nåværende tidspunkt planlegges et tilbygg på Liertun, mot nord og øst. Begrunnelsen for dette er at som forberedelse av mulige prosjekter til den statlige tiltakspakken, gjennomførte rådmannen en befaring. Denne befaringen ga grunnlag for å si det ikke vil være gunstig å utvide Liertun mot nord og øst. Det vil både bli trangt og løsningen vil vanskelig kunne oppfylle kravene til dagens standard for sykehjem og/eller boliger med heldøgns bemanning. Det vil imidlertid kunne være mulig å øke med noen beboerrom ved å bygge nye lokaler for aktivitet og fellessamlinger i 4. etasje. Mandat for programmeringsfasen På bakgrunn av Lier kommunes reglement for styring av byggeprosjekter, fastsettes følgende mandat for programmeringsfasen: Det utarbeides forslag til et konkret romprogram for videre prosjektering, og en redusert usikkerhet i forhold til økonomi, kvalitet og framdrift om hvordan Lier kommune kan møte det fremtidige behov for plasser med heldøgns omsorg, inkludert oppdekning av dagens plasser ved Frogner sykehjem. Grunnlaget for programmeringsfasen er resultatet av strategifasen, datert 31.10.2005, vedtatt av kommunestyret, den 20.06.2006, sak 50, og Omsorgsplan 2018, vedtatt av kommunestyret, den 03.02.2009, sak 3. Mandatet vil også angi krav til behandling. Målsetting med programmeringsfasen

Programmeringsfasen skal inneholde: Foreløpig romprogram med funksjonsbeskrivelse og teknisk kravspesifikasjon. Grunnlaget vil være Lier kommunes kravspesifikasjon for kommunale bygg. Vurdering av energi-/varmekilder (for eksempel vannbåren varme, varmepumpe etc.) og andre forhold som kan bidra til energiøkonomisering. Bygget planlegges med smarthusteknologi og lagt til rette for at omsorgsteknologi kan tas i bruk. Krav til størrelse på og utforming av uteareal. Vurdering av behov for arealer til andre formål for eksempel dagsenter, kjøkken og eventuelt vaskeri. Spesifikasjon av nødvendig ekstern infrastruktur som må belastes prosjektet. Forslag til mulig valg av tomt, og kostnader knyttet til eventuelt erverv. Mulige lokaliseringsalternativer søkes avklart gjennom rulleringen av kommuneplanen. Dokumentasjon av at brukernes interesser er ivaretatt i bygget, herunder også tilrettelegging for forflytningshemmede. Foreløpig plan for/beskrivelse for sikring av estetikk/kunstnerisk utsmykking, uarbeidet i samarbeid med Kultur- og fritid. Vurdering av forhold fra Grønt blad sjekkliste for helse- og miljøvurderinger. Spesifikasjon av behov som ikke foreslås dekket, men som har vært drøftet underveis, med en begrunnelse for hvorfor behovet ikke er tatt med, samt en angivelse av kostnader og eventuelle andre konsekvenser, dersom behovet skal ivaretas. Anbefaling om entrepriseform. Plan for engasjement av ekstern bistand til prosjekteringen, inkl. ansvarlige PBLfunksjoner. Korrigert og kvalitetssikret beregning av byggeutgifter og fremtidige driftsutgifter, med en redegjørelse for usikkerhet og risiko. Det aksepteres en usikkerhet på +/- 20 %). Eventuelle avvik i forhold til strategifasens kalkyler skal forklares. Resultatet av programmeringsfasen skal gi grunnlag for en beslutning om nytt sykehjem som erstatning for Frogner sykehjem skal videreføres i en forprosjektfase, og skal derfor inneholde en skisse til målsetting, mandat og organisering av neste fase (forprosjektfasen). Programmeringsfasen skal skje i dialog med brukerorganisasjonene, Rådet for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne og de ansattes organisasjoner. Programmeringsfasen skal være gjennomført innen 31.12.2009. Dersom kalkylen, inkl. beregnet usikkerhet, utarbeidet på grunnlag av romprogrammet gir en betydelig overskridelse i forhold til strategifasens kalkyle, inkl. akseptert usikkerhet, må ny politisk behandling vurderes. Rådmannen er ansvarlig for å vurdere dette. Kvalitetssikring/risk management Kvalitetssikringen av programmeringsfasen skal bygge på: Mandatet vedtatt av oppdragsgiver. Prosjektplanen for gjennomføring av programmeringsfasen. Prosjektleders og plankomiteens kompetanse. Utfylling av standard kalkyleskjema, basert på vedtatt kravspesifikasjon Kommunikasjonen mellom prosjektleder og prosjektansvarlig (rådmannen), med et spesielt fokus på eventuelle avvik i forhold til byggekostnad, kvalitet og framdrift Medvirkning fra aktuelle kommunale virksomheter. Ekstern kvalitetsrevisor.

Prosjektansvarliges godkjenning av resultatet, inkl. beregnet usikkerhet. I løpet av programmeringsfasen skal aktuelle systemer for kvalitetssikring av både prosess og resultat, prosedyrer for korreksjon m.v. vurderes og eventuelt forbedres. Organisering av programmeringsfasen Oppdragsgiver: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Tjenesteutvalget Rådmannen Intern eventuelt ekstern prosjektleder, utpekt/engasjert av rådmannen.

Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1351 Arkiv: F01 Saksbehandler: Målfrid Borge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/2009 Tjenesteutvalget 29.04.2009 Forslag til tiltak for raskere bosetting av flyktninger - høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune har følgende merknader til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets forslag til tiltak for raskere bosetting av flyktninger: Generelle tiltak Lier kommune slutter seg til forslaget om at hele landet blir sett på som ett bosettingsområde. Fordelen med dette vil blant annet være at målgruppen for bosetting utvides og ikke gjøres avhengig av kun flyktninger som bor på mottak i egen region. En forutsetning for å gjøre hele landet til ett bosettingsområde må være at det fremdeles blir mulig å påvirke hvilke flyktninger som skal bosettes. Det må fortsatt bli mulig for kommunen å påvirke en rimelig fordeling av nasjonaliteter, alderssammensetning, personer med særlige behov og lignende. Behov for økt realitetsorientering hos bosettingsklare når det gjelder muligheter for bosetting, sysselsetting og integrering. Forventningene til bosetting er ofte store og urealistiske. Et ikke lite antall av flyktningene kommunen bosetter, klager på kvaliteten på boligen de får tildelt. I noen tilfeller er det også misnøye med det kommunen tilbyr av utstyr, med henvisning til hva andre kommuner yter. Mottakene bør informere flyktningene som skal bosettes, om at de må forvente en nøktern standard på bolig og etableringspakke. Bosettingsintervjuet avvikles i sin nåværende form. Lier kommune har ingen innvendinger mot at bosettingsintervjuet avvikles, forutsatt at tilstrekkelige og relevante opplysninger om personen som skal bosettes blir kartlagt og tilflyter kommunen ved anmodning om bosetting. Kartleggingsinformasjonen som blir sendt til kommunen, sammen med utsøkningsbrevet, har til tider vært svært mangelfull. Det har manglet opplysninger om tidligere skolegang, yrkeserfaring og fremtidige yrkesønsker. Helseopplysninger er også generelt mangelfulle, særlig den psykiske helse som oftest viser seg å være avgjørende for god bosetting og integrering.

Avviklingen av bosettingsintervjuet forutsetter et bedre kartleggingsverktøy enn i dag, og at flyktningene informeres og forstår betydningen av på et tidlig tidspunkt å bidra med relevant kartleggingsdata, slik at de kan bosettes raskt, dersom søknaden om opphold innvilges. IMDI får økt ansvar for styring av bosettingsaktiviteten på mottak. Lier kommune ser det som naturlig at IMDI tillegges en formell styrings- og oppfølgingsrolle, overfor mottakene. Dersom de foreslåtte tiltak til forbedring og raskere bosetting skal ha noen virkning, er det avgjørende at den instans som har ansvaret for bosetting i kommunene også har styringsansvar for aktiviteten på mottakene, samt et finansieringsansvar for driften. Juridisk bindende avtaler mellom IMDI og bosettingskommunen; kommunene fatter mer forpliktende bosettingsvedtak, økonomisk kompensasjon for kommuner dersom IMDI ikke utnytter antall plasser det er inngått avtale om, premiering av rask bosetting. Lier kommune ønsker ikke å gjøre vedtak om bosetting av flyktninger om til en juridisk forpliktende avtale mellom IMDI og kommunen. Kommunen har etter anmodning, aldri sagt nei til bosetting av flyktninger, og har også følt seg forpliktet til å bosette det antallet kommunestyret har vedtatt. Bosettingstallet har også ligget på et stabilt nivå. Det er i stor grad tilgangen på boliger, type boliger og kapasiteten ved til introduksjonsprogrammet som har styrt bosettingstall og bosettingstidspunkt. Lier kommune slutter seg til forslaget om at det innføres en kompensasjonsordning for kommuner som bosetter en større andel enslige personer. En økonomisk kompensasjonsordning bør ikke gjøres avhengig av et juridisk bindende bosettingsvedtak. På samme måtte støttes forslaget om premiering av rask bosetting. Det kan tenke seg at kommunen plutselig får et antall leiligheter til disposisjon på samme tid, og derfor også kan bosette flere enslige på en gang i løpet av 30 dager etter at oppholdsvedtak er gitt. En slik premieringsordning burde også gjelde (ikke som et alternativ) bosetting av personer med spesielle behov psykisk eller fysisk funksjonshemming, store omsorgsbehov eller lignende. Det er en påtakelig økning av flyktninger med spesielle behov. Disse er svært tids- og ressurskrevende å bosette. Gjennomgang og vurdering av Husbankens virkemidler De boligene Lier kommune benytter i bosettingsarbeidet eies enten av Lier Boligselskap AS, eller private, det har derfor ikke vært behov for å benytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger til å bygge egne flyktningeboliger. Et lite antall flyktningene som har vært bosatt noen år og fast inntekt, har søkt og fått innvilget startlån. Krav om boligsosiale planer i kommunene. Lier kommunes Boligsosiale handlingsplan er rullert og vedtatt for perioden 2007 2010. Planen viser til behovet for boliger til vanskeligstilte grupper, herav spesielt flyktninger. Behovet for boliger til flyktninger er anslått til 5 familieleiligheter, med 3-4 soverom, pr. år. I tillegg 20 hybler for enslige. Treårige vedtak i kommunene på antall bosatte flyktninger som generell regel Lier kommune har valgt å fatte ettårige vedtak for bosetting. Årsaken er at det må tas hensyn til boligmarkedet, antall innvandrere og sekundærbosatte som flytter til kommunen og det må ses opp mot kapasiteten i introduksjonsprogrammet, grunnskolen og barnehagene.

Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Brev fra IMDI av 25.02.2009. Forslag til tiltak for raskere bosetting av flyktninger - høring Utredning: Sommeren 2008 utlyste Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) FOU-prosjektet Utvikling av effektiv saksflyt for bosetting av flyktninger. Oppdraget ble tildelt Devoteam davinci, og forslagene deres er gitt i rapporten Bosetting av flyktninger. Rapporten kan lastes ned fra IMDIs hjemmeside: www.imdi.no\bosettingsrapport Målet med prosjektet er å komme frem til tiltak som vil muliggjøre at bosetting av flyktninger skal kunne skje innen 30 dager etter at oppholdsvedtak er fattet. For å ha best mulig grunnlag til å vurdere forslagene oppført i rapporten, ber IMDI om kommentarer fra berørte samarbeidspartnere. Alle landets kommuner er en slik høringsinstans. Høringsinstansene blir bedt om spesielt å gi en vurdering av forslagene som berører egen organisasjon, og i tillegg komme med egne forslag til ytterligere tiltak som kan redusere tiden fra vedtak om opphold til bosetting finner sted. På bakgrunn av rapporten og høringsuttalelsene, vil IMDI utarbeide forslag til tiltak for å sikre rask bosetting som vil bli fremmet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Rapporten deler bosettingsprosessen inn i 3 faser, forkynnelses- og intervjufasen, utsøkingsfasen og boligsøkingsfasen. Statistikken fra 31.12.08 viser at det tar til sammen 5,9 måneder (177 dager) fra oppholdstillatelse er gitt, til bosetting finner sted. Tiden fordeler seg med 19 dager fra vedtak om opphold til intervju i mottak, 86 dager fra intervju til utsøking i kommune og 72 dager fra utsøking i kommune til bosetting. Til sammenligning bruker Lier kommune omlag halvparten av tiden, - det går i gjennomsnitt ca. en måned fra utsøking til bosetting. Forutsetningen er at kommunen har ledig bolig før avtale om bosetting finner sted. Deretter bestilles møbler, hvitevarer og en ekstra pakke med utstyr til bolig fra tre forskjellige leverandører. Etter at mottakspapirer mottas fra IMDI tilrettelegges bosettingen ved at voksenopplæring, skoler, lege og/eller andre tjenester får beskjed / bestilling om den som skal bosettes. Det gis informasjon til flyktningen på mottaket om Lier kommune, og hvilke tjenester som kan forventes etter bosetting, og hva det er ønskelig at personen ordner før bosetting. Eksempler på dette kan være skattekort og bankkonto. Av de sentrale forslag i rapporten som IMDI ber kommunene vurdere, foreslår rådmannen, følgende merknader: Generelle tiltak Lier kommune slutter seg til forslaget om at hele landet blir sett på som ett bosettingsområde. Dette innebærer at man i langt større grad enn i dag legger til rette for bosetting på tvers av regiongrenser, og at bosetting blir et felles mål for IMDI, og ikke regionale mål. Fordelen med dette vil blant annet være at målgruppen for bosetting utvides og ikke gjøres avhengig av kun flyktninger som bor på mottak i egen region. Lier kommune har erfart å sitte

med ledig bolig fordi regionkontoret på det tidspunkt ikke har kunne levere det ønskede antall flyktninger tilpasset boligstørrelsen. En forutsetning for å gjøre hele landet til ett bosettingsområde må være at det fremdeles blir mulig å påvirke hvilke flyktninger som skal bosettes. Det må fortsatt bli mulig for kommunen å påvirke en rimelig fordeling av nasjonaliteter, alderssammensetning, personer med særlige behov og lignende. Behov for økt realitetsorientering hos bosettingsklare når det gjelder muligheter for bosetting, sysselsetting og integrering. Rapporten peker på at det brukes unødig mye tid på å diskutere bosettingskommune med de bosettingsklare, og at noe av årsaken kan være uklare styringssignaler, rykter, holdninger og mangelfull informasjon. Behovet for å prioritere kontinuerlig opplæring og informasjon til ansatte i systemet for å sikre at viktige styringssignaler og felles regler når ut til dem som skal bosettes, er etter rådmannens vurdering, viktig. NAV Lier, som administrerer bosettingen i Lier kommune, får svært ofte henvendelser om muligheter for bosetting fra flyktninger som bor i mottak i andre regioner. I følge den som henvender seg, har IMDI sagt at dersom Lier kommune sier ja til bosetting er det i orden. Dette er i strid med avtalen mellom kommunen og IMDI, og fører til at det medgår mye tid til oppklaring og oppfølging. Forventningene til bosetting er store og urealistiske. Et ikke lite antall av flyktningene kommunen bosetter, klager på kvaliteten på boligen de får tildelt. I noen tilfeller er det også misnøye med det kommunen tilbyr av utstyr, med henvisning til hva andre kommuner yter. Det er ønskelig at mottakene informerer flyktningene som skal bosettes om at de må forvente en svært nøktern standard på bolig og etableringspakke. Bosettingsintervjuet avvikles i sin nåværende form. Formålet med bosettingsintervjuet har bl.a. vært å fullføre kartlegging som allerede skulle vært innhentet gjennom asylintervju og kartlegging i forbindelse med opplæringstiltak i mottak, og som vil ha betydning for bosetting. Rådmannen har ingen innvendinger mot at bosettingsintervjuet avvikles, forutsatt at tilstrekkelige og relevante opplysninger om personen som skal bosettes blir kartlagt og tilflyter kommunen ved anmodning om bosetting. Kartleggingsinformasjonen som blir sendt til kommunen, sammen med utsøkningsbrevet, har til tider vært svært mangelfull. Det har manglet opplysninger om tidligere skolegang, yrkeserfaring og fremtidige yrkesønsker. Helseopplysninger er også generelt mangelfulle, særlig den psykiske helse som oftest viser seg å være avgjørende for god bosetting og integrering. Rådmannen er enig i at en avvikling av bosettingsintervjuet forutsetter et bedre kartleggingsverktøy enn i dag, og at flyktningene informeres og forstår betydningen av på et tidlig tidspunkt å bidra med relevant kartleggingsdata, slik at de kan bosettes raskt, dersom søknaden om opphold innvilges. IMDI får økt ansvar for styring av bosettingsaktiviteten på mottak.

Etter at IMDI ble etablert, ble ansvaret for mottakene lagt til Utlendingsdirektoratet. Kartleggingen viser at mens IMDI har begrenset fokus på bosettingsoppgaver, bruker mottakene en del tid og ressurser på bosettingsrelaterte oppgaver. Særlig gjelder dette mottak i de regioner som driver med bosetting direkte fra mottak. Lier kommune bosetter som kjent i samarbeid med IMDIs regionkontor Indre øst. Lier kommune ser det som naturlig at IMDI tillegges en formell styrings- og oppfølgingsrolle, overfor mottakene. Dersom de foreslåtte tiltak til forbedring og raskere bosetting skal ha noen virkning, er det avgjørende at den instans som har ansvaret for bosetting i kommunene også har styringsansvar for aktiviteten på mottakene, samt et finansieringsansvar for driften. Med en slik rolle vil IMDI få et utvidet kompetanseoppbyggings- og oppfølgingsansvar, og også være med på å utvikle regelverk, retningslinjer og rutiner for mottakenes kartleggingsoppgaver og bosettingsforberedende program. Juridisk bindende avtaler mellom IMDI og bosettingskommunen; kommunene fatter mer forpliktende bosettingsvedtak, økonomisk kompensasjon for kommuner dersom IMDI ikke utnytter antall plasser det er inngått avtale om, premiering av rask bosetting. Dagens bosettingsmodell innebærer at kommunene fatter forpliktende vedtak for hvor mange de ønsker å bosette i det påfølgende året. Avtalen sier i utgangspunktet ikke noe om kommunenes frivillighet utover dette. Rapporten foreslår at gjeldende anmodningsbrev (til kommunen) og tilhørende bosettingsvedtak (kommunestyrets ansvar) skal være mer spesifiserte og forpliktende. Konkret pekes det på tydelighet om hvilke typer boenheter det antas å være behov for, fordelingen mellom enslige og større/mindre familier og bosettingstidspunkt gjennom året. I tillegg foreslås det at kommunen lager en plan for hvordan en tenker seg å følge opp bosettingsvedtaket sitt. En slik økt forpliktelse fra kommunenes side foreslås fulgt opp med en form for kompensasjonsordning for kommuner som ikke får fylt opp de plassene det er gjort vedtak om. (Statlig tilskudd, dvs. forskuttering av integreringstilskuddet). Rådmannen ønsker ikke å gjøre vedtak om bosetting av flyktninger om til en juridisk forpliktende avtale mellom IMDI og kommunen. Kommunen har etter anmodning, aldri sagt nei til bosetting av flyktninger, og har også følt seg forpliktet til å bosette det antallet kommunestyret har vedtatt. Bosettingstallet har også ligget på et stabilt nivå. Det er i stor grad tilgangen på boliger, type boliger og kapasiteten ved til introduksjonsprogrammet som har styrt bosettingstall og bosettingstidspunkt. De boligene kommunen har tilgang på, er enten i boligselskapets privat eie. Utfordringen er ofte å ha tilgang til familieleiligheter. Dette fører til at kommunen i det alt vesentlige bosetter enslige flyktninger, fortrinnsvis menn. Disse viser seg å flytte mer på seg enn familier, utløser behov for større leilighet ved familiegjenforening, og er mer kostnadskrevende for kommunen enn familier med barn. Rådmannen støtter derfor forslaget om at det innføres en kompensasjonsordning for kommuner som bosetter en større andel enslige personer. På tross av utfordringene knyttet til boligtilgangen, har Lier kommune i alle år fylt opp de plassene det er gjort vedtak om. Rådmannen ser derfor ingen økonomisk gevinst for kommunen i at bosettingsvedtaket gjøres mer forpliktende enn i dag, eller at det innføres noe form for kompensasjonsordning for kommuner som ikke får fylt opp plassene det er gjort vedtak om. En slik økonomisk kompensasjonsordning bør i hvert fall ikke gjøres avhengig av et juridisk bindende bosettingsvedtak.

Det største hindrer for at bosettingen kan fordeles jevnt utover året, er tilgangen på boliger. Lier kommune har i dag ingen faste topper gjennom året, men bosetter når det finnes ledige boliger. Det bekymrer at det både år 2008 og hittil i år har vært liten tilgang på boliger generelt, og større leiligheter til familier spesielt. Dette, ikke bare forsinker bosettingsarbeidet, men skaper forstyrrelser i kvaliteten på bosettingen og integreringen. Lier kommune har hatt flere familiegjenforeninger hvor det har vært nødvendig å ty til nødløsninger, fordi det ikke har vært mulig å skaffe tilfredsstillende bolig. I inneværende år er det familiegjenforeninger som har måttet vente, på grunn av manglende bolig. Rådmannen støtter forslaget om premiering av rask bosetting. Det kan tenke seg at kommunen plutselig får et antall leiligheter til disposisjon på samme tid, og derfor også kan bosette flere enslige på en gang i løpet av 30 dager etter at oppholdsvedtak er gitt. En slik premieringsordning burde også gjelde (ikke som et alternativ) bosetting av personer med spesielle behov psykisk eller fysisk funksjonshemming, store omsorgsbehov eller lignende. Det er en påtakelig økning av flyktninger med spesielle behov. Disse er svært tids- og ressurskrevende å bosette. Gjennomgang og vurdering av Husbankens virkemidler Lier kommune har ikke benyttet noen av Husbankens låne- og tilskuddsordninger til å bygge egne flyktningeboliger, og det er kun et svært lite fåtall av flyktningene som har vært bosatt noen år og fått fast inntekt, som har søkt og fått innvilget startlån. Krav om boligsosiale planer i kommunene. Lier kommunes Boligsosiale handlingsplan er rullert og vedtatt for perioden 2007 2010. Planen viser til behovet for boliger til vanskeligstilte grupper, herav spesielt flyktninger. Behovet for boliger til flyktninger er anslått til 5 familieleiligheter, med 3-4 soverom, pr. år. I tillegg 20 hybler for enslige. Treårige vedtak i kommunene på antall bosatte flyktninger som generell regel Lier kommune har valgt å fatte ettårige vedtak for bosetting. Årsaken er at det må tas hensyn til boligmarkedet, antall innvandrere og sekundærbosatte som flytter til kommunen og det må ses opp mot kapasiteten i introduksjonsprogrammet, grunnskolen og barnehagene. Effekt av tiltakene i boligsøkefasen Rapporten sier at normal bosetting (fra utsøking til bosatt) må skje i løpet av 2 uker, dersom bosettingsprosessen fra vedtak fattes skal komme ned på 30 dager totalt. Som nevnt bruker NAV Lier i dag omlag det dobbelte i gjennomsnitt. Fordi en er avhengig av flere aktører ved tilrettelegging av bolig og planlegging av andre tjenester, er rådmannen usikker på om målet er gjennomførbart. Det tar i gjennomsnitt om lag 14 dager å få ferdig møblert en leilighet, fra bestilling til levering.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Lier kommune Postboks 205 3401 Lier DERES REF VÅR REF DATO 08-01874-1111 25.02.2009 Forslag til tiltak for raskere bosetting av flyktninger - høring Sommeren 2008 utlyste IMDi FOU-prosjektet "Utvikling av effektiv saksflyt for bosetting av flyktninger". Lang ventetid fra vedtak om opphold til bosetting rammer den enkelte, og har betydelige økonomiske kostnader for det offentlige. Oppdraget ble tildelt Devoteam davinci, og forslagene deres er gitt i rapporten "Bosetting av flyktninger". Rapporten kan lastes ned fra IMDis hjemmeside: www.imdi.no\bosettingsrapport Målet med prosjektet er å komme frem til tiltak som vil muliggjøre at bosetting av flyktninger skal kunne skje innen 30 dager etter at oppholdsvedtak er fattet. For å ha et best mulig grunnlag til å vurdere forslagene oppført i rapporten, ber vi om kommentarer fra berørte samarbeidspartnere. Sentrale forslag som vi ber om kommentarer til: - Ansvar for forkynnelse av vedtak overføres fra politiet til UDI - I vedtak om oppholdstillatelse skal det angis om vedtaket gir grunnlag for bosetting - Bosettingsintervjuet avvikles - IMDi får økt ansvar for styring av bosettingsaktiviteten på mottakene - 3uridisk bindende avtaler mellom IMDi og bosettingskommunen; kommunene fatter mer forpliktende bosettingsvedtak, økonomisk kompensasjon for kommuner dersom IMDi ikke utnytter antall plasser det er inngått avtale om, premiering av rask bosetting - Gjennomgang og vurdering av Husbankens virkemidler - Krav om boligsosiale planer i kommunene For fullstendig oversikt over foreslåtte tiltak se rapportens pkt. 5.6: "Oppsummering av foreslått tiltak", side 65-68.