Innkomne høyringsuttalar samandrag

REGIONAL PLAN FOR MUSEUM 2011-2015. "MUSEA I SAMFUNNET" Innkomne høyringsuttalar samandrag Høyringsuttalane er generelt prega av støtte til hovudlinjene i høyringsutkastet, og at styrking av dei konsoliderte musea sin økonomi både når det gjeld drift og investeringar har førsteprioritet. Det følgjande samandraget legg vekt på endringsforslaga som ligg i høyringsuttalane. Askøy kommune (politisk behandla) 5.3 Regional og fagleg rollefordeling: Askøy kommune er positiv til formaliseringa av regionmusea si rolle som fagleg støttespelar for museumsarbeidet i kommunane, men rår til at regioninndelinga i Bergensområdet blir vurdert på ny. I høyringsutkastet utgjer Museums Vest sitt nedslagsfelt det no nedlagde Regionrådet Bergensregionen, som hadde svak historisk forankring og no er erstatta av det meir omfattande Business Region Bergen. På kulturfeltet har Askøy kommune primært fokus på styrka samarbeid med Sund, Fjell og Øygarden gjennom IKKUS-samarbeidet, og ventar at museumsutviklinga blir sett i eit IKKUS-perspektiv. Regionale ansvarsmuseum er sagt å skulle vere eit svar på den demografiske utviklinga i fylket, og Askøy kommune ventar at Museum Vest-regionen får høg prioritet framover. Regionen er i dag er den einaste i fylket utan bygningsvernkonsulent (jfr. tiltak 3.10). 3.10 Fylkeskommunen si rolle / 3.11 Kulturminnevern Askøy kommune saknar ei klarare presisering av fylkeskommunen si rolle som bindeledd mellom kommune og statlege styresmakter i saker som gjeld kulturminne omfatta av nasjonale verneplanar med statleg-kommunalt eigarskap/forvaltningsansvar. Askøy kommune saknar også ei tydelegare drøfting av forholdet mellom museum og kulturminne (t.d. iht Fjell festning og kulturminne/museum på Askøy). Regioninndelinga vil bli vurdert på ny. Kommentarane under 3.10 vil bli behandla i komande kulturminneplan. Askøy museumslag Askøy museumslag finn det underleg at laget si store og varierte samling i Aktivitetshuset Shoddyen, Strusshamn, ikkje er nemnd i innstillinga frå rådmann og kultursjef. Ei heller er Askøy kommune si samling, Rolf Olsen-samlinga, på same staden nemnd. Regionalt ansvar Museum Vest Det er viktig å drøfta om Askøy museumslag sine samlingar og den kommunale Rolf Olsen-samlinga bør bli ein del av ansvarsområdet til Museum Vest sidan to sentrale museum, Herdla museum og Bergen kringkaster, alt er knytte til Museum Vest. Askøy museumslag si samling ligg inne i oversikten over ikkje-konsoliderte museum og samlingar. Rolf Olsen-samlinga vert lagt inn. Det vil liggja under Museum Vest sitt regionale ansvar å gje fagleg støtte til dei nemnde samlingane,, føresett at Askøy kommune deltek i ordninga med regionalt ansvarsmuseum.

Austrheim kommune (politisk behandla) Sluttar seg til kulturleiarane i Nordhordland sin felles uttale*, og føyer til på planutkastet si side 68: Skulehistorisk samling i Austrheim gamle skule, Nothus i Leirvågen, naustmiljøet i Krossøy, og krigsminne med lyttestasjon RisorII på Selsøy. Fylkesrådmannens kommentar: Dei nemnde samlingane vert lagt inn i oversikten over ikkje-konsoliderte museum og samlingar. Austrheim kyst- og sogelag Museumssenteret i Hordaland (MuHo) si rolle som regionmuseum for Nordhordland er avhengig av eit aktivt kulturvernarbeid i kommunane. Høyringsutkastet til museumsplan inviterer til tilbakemeldingar som gjev planen auka legitimitet i musea og kommunane. Austrheim kyst- og sogelag ønskjer å utvikla temaa Kystkultur og Frå steinalder til oljealder i Austrheim i samarbeid med Austrheim kommune, MuHo og Hordaland fylkeskommune og ber om at temaet kjem med som tiltak i museumsplanen (for å utviklast vidare). Sentrale element i Kystkultur -arbeidet er ungdoms- og vidaregåande skular, kystkulturmiljøa på Fonnes/Lervåg, Krossøy, Kjelstraumen, Hoplandskvernene, prosjektet Kvardagsspor i landskapet, verkstadbygget til Slippen og hermetikkfabrikken i Mastrevik. I Frå steinalder til oljealder er samlingane frå utgravingane ved Fosnstraumen (Radøy og Austrheim) og Fonnesstraumen sentrale. Det same er utviklinga i Mongstadområdet (Lindås og Austrheim), med si forankring i m.a. statens og Statoil si satsing på industri, miljø- og klimateknologi, Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland, Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 2010-2014/2025, Strategisk Næringsplan for Lindås og Austrheim 2011-2020. Dei nemnde tema/prosjekta ligg under den regionale oppgåva Museumssenteret i Hordaland har som regionalt ansvarsmuseum. Tiltak i forhold til barn og ungdom vil få auka vekt i planen. Baroniet Rosendal Temaet kulturlandskap/biologisk mangfald Arbeider for at kulturlandskap og hage med levande dyr og plantar må inn i museumsstatistikken. Museumssenteret i Hordaland, De Heibergske Samlinger i Sogn og Baroniet Rosendal er eit tyngdepunkt for temaet kulturlandskap, hage og biologisk mangfald i nasjonal museumssamanheng, og dette temaet bør bli tatt med i museumsplanen. Økonomi investeringar For å oppretthalda dagens høge drifts- og aktivitetsnivå, og for å kunna vidareutvikla museet i tråd med vedtekne planar, vil det i åra som kjem vera nødvendig å auka inntektene til med 1 mill kr årleg. Planane om restaurering av Rosendal Avlsgård er komne så langt mot realisering at dei må bli omtalt i planen. Formidling Søkjer om støtte til oppretting av stilling som formidlingsleiar, og ber om at museumsplanen tar til orde for og støttar oppunder opprettinga av ei slik stilling. Temaet kulturlandskap vil få større vekt i planen. Når det gjeld auka tilskot til Baroniet Rosendal viser me til den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar

Bergen kommune (innstilt av byråd og komite) Det er samsvar mellom hovudtrekka i HFK sitt forslag til museumspolitikk og Bergen kommune sitt forslag slik det føreligg i utkast til ABM-plan for Bergen. Utkastet til ny fylkeskommunal plan er derfor eit godt grunnlag for samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om sektoren i åra som kjem. Roller Fylkeskommunen ønskjer å definera si rolle i planen i forhold til stat og kommunar (s. 28). Bergen kommune kjenner seg ikkje igjen i rolla som "dei som står for lokal tilpassing til kulturtilbod og kulturverksemd". Bergen kommune føreslår at rolletekstane i planen omformast til målsetningar og vilkår for tilbod, og som grunnlag for det viktige og likeverdige samarbeidet mellom forvaltningsnivå. Økonomi Planen er utan forslag til økonomi. Det vil vera ein fordel om dette kjem med i den endelege planen. Det vil forenkla musea si planlegging og samarbeidet med kommunane. Fire prioriterte tema Bergen kommune sluttar seg til at kystkultur og internasjonal historie, industri og kunst kan prioriterast i planperioden. Ikke-materiell kulturarv kan vurderast meir som ein metode som utfyller andre tema enn som eige tema. Dei ti prioriterte tiltaka Tiltak 1: Finansiering drift og investering: Bergen kommune sluttar seg til faktagrunnlaget som synliggjer behov hjå musea, og til viktigheita av å sikra at staten følgjer opp signala om nye investeringsmidlar til sektoren over posten for nasjonale kulturbygg. Tiltak 4: Nasjonalt museum for kyst og hav: Bergen kommune støtter samanslåing av Bergen Sjøfartsmuseum og Museum Vest til eitt konsolidert museum. Tiltak 6: Styrking av regionale ansvarsmuseum og Tiltak 9: Styrking av tematiske ansvarsmuseum vert presentert som alternativ. Bergen kommune meiner at skiljet er kunstig. Det er viktig at alle konsoliderte museum er tematiske ansvarsmuseum, i tillegg har dei eit regionalt ansvar. Dei tematiske ansvara bør konkretiserast i planen. Planforslaget sin ide om at regionråda skal ha ei rolle i forhold til det regionale ansvar er godt. Tiltak 14: Bergen kommune er skeptisk til at musea skal få større ansvar for kulturminnevernet: Kulturminnevern er kostbart og tidkrevjande, og musea er presset ressursmessig. Føresetnad for ei slik ordning er støtte utanom museumstilskotet. Tiltak 15: I utreiingsfasen må fordelen med museumstilknyting kontra anna tilknyting konkretiserast. Tiltak 22: Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda: Arkiv er eit eige fagområde der Hordaland har tre sterke institusjonar (Statsarkivet, Interkommunalt arkiv og Bergen Byarkiv) som nye arkivfunksjonar kunne knytast til. Tiltak 29: Felles plan for samlingsforvalting: Det er essensielt at dei ulike museale samlingane er koordinert og at musea ikkje samlar på det same. Bergen kommune vil også stilla dette kravet til musea. Tiltak 31: Forskingssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og de konsoliderte musea: Bruken av regionale forskingsfond til dette formål er et godt forslag. Bergen kommune sluttar seg også til forslaget om eit formalisert samarbeid mellom Universitetet i Bergen og musea om forsking. Det vil vera hensiktsmessig at også andre høgskular vert involverte. Anna I ferdigstilling av konsolidering meiner Bergen kommune at: - Baroniet Rosendal bør slåast saman med eit anna museum. Museet slik det er har lite å bidra med i nettverka, og i samarbeidet mellom konsoliderte museum. - Norsk vasskraft og industristadmuseum bør vera sjølvstendig i etableringsfasen. Det vil avgrensa risiko og halda fokus, men planen bør slå fast at museet på sikt skal slåast saman med eit anna konsolidert museum. Det vert gjort endring under avsnittet kommune (s. 28) med utgangspunkt i uttalen. Økonomi vert konkretisert i dei årlege budsjetthandsamingane.

Når det gjeld kommentaren til tiltak 6 og 9 vert det gjort ei justering i teksten. Når det gjeld kommentaren til tiltak 14 skal større ansvar for kulturminnevernet følgast av auka ressursar. I tiltak 15 vil konkretisering av fordelen med museumstilknyting kontra anna tilknyting verta gjort i forprosjektet. Baroniet Rosendal vert ikkje konsolidert saman med anna museum i denne omgang. Bymuseet i Bergen Er svært fornøgd med at den viktigaste tilbakemeldinga frå Bymuseet har blitt gitt førsteprioritet i planen: Ei vesentleg styrking av både drifts- og investeringsøkonomien. Skulle gjerne sett denne styrkinga konkretisert både i kroner, tid og innretning, men ser fram til å kunna ta tak i utfordringane musea står overfor med ein styrka økonomi. Kap 2 - Samfunnsoppdraget Ber om at den tematiske inndelinga i kapittel 2.0, og måten inndelinga blir brukt som styringsverktøy, får ny vurdering. Bymuseet vil konkret føreslå at forholdet mellom by og omland som eit unikt særtrekk ved regionen, kjem inn som eit femte underpunkt, og blir følgt opp med konkrete prioriteringar. Kap 3 - Status og utfordringar Det ville vera naturleg om Bymuseet generelt, og miljøa ved Bryggens Museum spesielt, blei nemnt som ein av dei museumsinstitusjonane som driv aktiv og meritterande forsking saman med dei øvrige på s. 22. Planen bør ha ein begrepsbruk som signaliserer at krava til vitskapeleg verksemd er dei same ved musea som eksempelvis ved universitetsmiljøa. I kapittel 3.10 Nettverk fellestenester står det at dei fleste konsoliderte musea i Hordaland er "geografisk funderte, ikkje fagleg". I konsolideringsdiskusjonen blei både tematiske, administrative og geografiske aspekt vektlagt, og dei må alle reknast som faglege. Kap 4 hovudmål Saknar ei konkretisering av ei satsing på forvaltning av antikvariske bygg som eit prioritert tiltak, og ber om at etablering av Brannmuseet i den gamle hovudbrannstasjonen samt ei satsing på Gamle Bergen som ein revitalisert attraksjon i Bergen blir teke inn, og prioriterast som hovudsatsingar før ein går i gang med nye etableringsprosjekt i fylket. Kap 5 Fornying 5.1. Økonomi: etterspør status til allereie vedtekne satsingsfelt som Brannmuseet, og dei øvrige investeringsbehova som er innmeldt. 5.3. Regional og fagleg rollefordeling. Vanskelig å sjå korleis grensedragningane mellom tematisk og regionalt ansvar skal fungera i praksis, og den føreslåtte inndelinga fort kan oppfattast som kunstige skilje. Forslag endring i tiltak 6: Bymuseet i Bergen. Reg ansvarsmuseum for Bergen, Fusa, Os, Samnanger og Vaksdal. Forslag endring av tiltak 8, tredje avsnitt: For å sikra ei meir aktiv rolle i forhold til musea, vert det etablert faste dialogmøte mellom musea og Seksjon for kulturminne og museum. Forslag til justeringar av tiltak 11 og 16, sjå uttale Ressursbehova for bygningsvern bør koma sterkare til syne i museumsplanen. Kap 6 Forvaltning Som ei hovudutfordring under kapittel 6.1 Sikring og bevaring av samlingane må også musea sine utfordringar som ikkje lar seg løysa av fellestenester koma tydlegare fram. Føreslår nytt tiltak. Betre magasintilhøve for dei konsoliderte musea. Den antikvariske bygningsmassen er ikkje omtalt under dette kapittelet, men er ei langt større oppgåve og utfordring enn f.eks. ordning av museumsbiblioteka. Kap 7 Forsking og kunnskapsformidling Kapittelet uttrykker konstruktive ambisjonar for museumsforskinga i Hordaland, men manglar viktig forankring i nasjonale plandokument og annan litteratur på området. BM etterlyser ei realitetsorientering i forhold til samarbeidet med forskingsmiljøa ved UiB spesielt.

Kap 8 Formidling Fornying ab basisutstillingar bør konkretiserast. Forholdet mellom musea og reiselivet bør få større merksemd. Forholdet mellom by og omland er eit tema som det vil vera naturleg at Bymuseet i Bergen fokuserer på, som ein del av rolla som regionalt ansvarsmuseum. Bymuseet vil verta nemnt blant blant musea som driv aktiv og meritterande forsking. Kommentaren til 3.10 vert teken til følgje. Brannmuseet blir ikkje løfta inn blant dei ti høgst prioriterte tiltaka, men vil bli følgt opp i tråd med dei signal Hordaland fylkeskommune har gjeve tidlegare. Temaet bygningsvern vil verta styrka i planen. Det blir lagt inn presisering av forholdet mellom regional og fagleg rollefordeling for ansvarsmusea. I tiltak 8 vert det lagt til at det vert etablert faste dialogmøte mellom musea og Seksjon for kulturminne og museum. Når det gjeld å betra magasintilhøva vil Hordaland fylkeskommune prioritera å vidareutvikla Bevaringstenestene, og viser elles til den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar Konkretisering av økonomi vil finna stad i dei årlege budsjetthandsamingane. Når det gjeld realitetsorienteringa i forhold til samarbeidet med forskingsmiljøa (kap 7), viser me til høyringsuttalane frå Bergen kommune og Bergen Museum. Design region Bergen I tiltak 9: Styrking av tematiske ansvarsmuseum Kunstmuseene i Bergen opererer innan fagområdet design. Rolla som formidlar her er viktig for kompetanseheving for heile regionen. Tiltak som materialbibliotek og designutstillingar i første etasje i VK må prioriterast. Tiltak 14. Utvikling av kulturminnevernet Kulturlandskap og tiltak mot gjengroing er viktige rammer for kultuminnevernet og er ikkje nemnt i tiltaket. Tiltak 18 og 20 Magasin for oppbevaring av designprototypar frå vår samtids designarar må prioriterast. Tiltak 23 Elektroniske arkiv som dokumenterer samtidas designvinnarar i nasjonale og internasjonale konkurransar må opprettast. Temaet kulturlandskap vil få større vekt i planen. Når det gjeld innspela til tiltak 9, 18, 20 og 23, kan dette falla inn under Kunstmuseene sitt ansvar som tematisk ansvarsmuseum for kunst. Économusea i Hordaland og Aurland Er forundra over at Économusea i fylket har fått eit eige avsnitt i ein museumsplan. Économusea er privateigde næringsverksemder, og ingen av dei har noko museumsføremål i vedtektene sine. Économusea har ikkje noko i museumsplanen å gjera. Dersom ein fell ned på at Economuseea skal få tilskot på linje med dei ordinære musea i Hordaland, må det vera det enkelte Économusée som sjølv avgjer om dei vil ta mot slikt tilskot.

Économusea sin plass i planen har sin bakgrunn i vedtak om économusea i Fylkesutvalet 29.09.10, som seier: Forlenging av prosjektet i fase 2 skal skje i samarbeid med musea i Hordaland. Modell for framtidig organisering i Hordaland vert utvikla i samspel med museumssektoren og inkludert i den nye fylkesdelplan for musea i Hordaland. Fleire høyringsuttalar ønskjer også å vidareutvikla samarbeidet mellom musea og économusea. Eigarstyret for Hordamuseet Musumsplanen tek ikkje innover seg at Hordamuseet er det museet som lengst har dokumentert kystkultur i heile si breidde i Hordaland, og utfordrar Hordaland Fylke til å laga ein musumsplan som ser på Hordamuseet sin kompetanse på regionane og kystkulturen som ein ressurs ein ynskjer å utnytta for framtida. Regionale ansvarmuseum Forslag: Bymuseet i Bergen Regionalt ansvarsmuseum for Bergen, Os, Fusa, Samnanger og Vaksdal Kontaktledd: Regionrådet for Bergensregionen Gjennom Hordamuseet har Bymuseet tilgang på eit omfattande kystkulturmateriale i form av gjenstandar, hus, båtar og intervju. Bymuseet bør difor spela ei viktig rolle i formidling og bevaring av- og forsking på kystkultur. Båthallen som skal stå ferdig i 2012 vil bli eit viktig tilskot til fylket si kystkultursatsing. Fylkesmannen: Ei justering av regioninndelinga vert gjort, slik at kommunane Fusa, Os og Samnanger vil sokna til det regionale ansvarsmuseet Bymuseet i Bergen, på grunn av den rolla Hordamuseet spelar som hovudmuseum og kompetansesenter for desse kommunane. Vaksdal kommune har etablert eit godt interkommunalt samarbeid med kommunane i Nordhordland, og ønskjer å ha Museumssenteret i Hordaland som regionalt ansvarsmuseum. Etne kommune (ikkje politisk behandla) Sunnhordland museum Sunnhordland museum treng økonomisk styrking for å kunna fylla rolla si som fagleg og regionalt knutepunkt for museult arbeid i Sunnhordland. Tiltak 5 Norsk Motormuseum i Skånevik bør takast inn i Sunnhordland museum, samtidig som fylkeskommunen aukar sitt tilskot til Sunnhordland museum. Tiltak 10 og 26 Reglane for utlån frå Bergen museum har vore for strenge og bør mjukast opp. Når det gjeld auka støtte til Sunnhordland museum viser me til mellom anna den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar Innspelet til tiltak 5 vil ikkje verta lagt inn i den regionale planen, men må med bakgrunn i planen avklarast mellom Norsk Motormuseum og Sunnhordland museum i dialog med Hordaland fylkeskommune. Kommentaren til tiltak 10 og 26 vert ivareteken i tiltak 26.

Fjell kommune (politisk behandla) Kommunen stiller seg bak fylkeskommunen sitt ønske om å ta ein klarare styring på museumsfeltet med tanke på å gjera musea i fylket til sterkare og tydelegare samfunnsinstitusjonar. 3.6 Opningstid/besøk og 3.9 Formidling Ei større kopling mellom kommunale tenester innanfor t.d. helse, friluftsliv, reiseliv og kultur kan med fordelar for alle partar vera ein måte musea opptar ei ny og utvida rolle som samfunnsaktør lokalt. Fjell kommune ønskjer særskilt å fronta eininga Fjell festning i Museum Vest som sitt kulturelle fyrtårn. Museum Vest bør og knytast tettare på reiselivsportalen Kysteventyret. 3.7 Samlingar Ein større tilføring av kompetanse i Museum Vest i høve formidling, reiseliv og samlingar vil vere med på å auke Museum Vest si rolle som samfunnsaktør i Fjell kommune. Fjell kommune er særs positiv til ei formalisering av regionmusea si rolle som ein fagleg støttespelar for både det offentlege og det frivillige museums- og kulturminnevernarbeidet i kommunane. 3.10 Nettverk og tenester/ 3.11 Kulturminnevern Vonar at ei stilling som bygningsvernkonsulent for Region Vest kan bli realisert i budsjettår 2012. 5.3 Regional og fagleg rollefordeling Fjell kommune er rekna som ein presskommune når det gjeld utbygging, og står difor ovanfor særskilte behov når det gjeld tilføring av kompetanse på kulturminnevern generelt i regionen/kommunen. Fjell kommune anbefalar at fylkeskommunen tar ein ny vurdering av regioninndelinga i Bergensområdet. 5.4 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Fjell kommune ønskjer at det i aukande grad vert satsa på nasjonalt og internasjonalt samarbeid knytt til musea i Hordaland. Ser særleg positivt på konseptet Économusée. Tiltak 14: Utviklinga av kulturminnevernet Forslag til tiltak: Oppdatering og evaluering av SEFRAK-registreringene ved å skilje mellom verneverdige enkeltobjekt og verneverdige bygningsmiljø. 8.0 Formidling Framlegg til nye felles tiltak for å auka graden av rolla som samfunnsaktørar: - Stilling som bygningsvernkonsulent i Region Vest: Oppretting av bygningsvernkonsulent og kulturminnevernlaug for Region Vest basert på behov i kommunane. - Organisering og effektivisering: Musea som kompetansebankar: Ei evaluering av musea sine organiseringar knytt til flyt av kompetanse og ressursbruk. - Formidling og handverk: Galleasen Loyal som kystkulturelt flaggskip for Region Vest. - Formidlingsprosjekt: Prosjekttilskot til å føre arkeologiske funn gjort i regionane tidlegare ut til publikum på ein spanande måte. Når det gjeld tilføring av kompetanse til Museum Vest viser me til den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar. Det vert gjort ei ny vurdering av regioninndelinga for regionale ansvarsmuseum. Når det gjeld innspelet til tiltak 14, vil dette verta teke opp i den komande kulturminneplanen. For fleire av framlegga til 8.0 Formidling viser me til Museum Vest sitt ansvar som regionalt ansvarsmuseum. Fusa kommune (signert ordførar) - Fusa kommune ønskjer også i framhaldet å sokna til eit region- ansvarsmuseum med base på Hordamuseet. - Fusa kommune ønskjer ikkje å inngå i eit spleiselag i drifta av ansvarsmuseum. Dette er ikkje ei kommunal oppgåve. Styrking av regionale ansvarsmuseum

I forslaget er Museum vest regionalt ansvarsmuseum for Fusa og dei andre kommunane i indre Midthordland. Hordamuseet er blitt eit museum for innbyggjarane i Bergen kommune. Dette er i beste fall historielaust. Såman med kommunane i Nord- og Midthordland har Fusa kommune vore med å bygga opp Hordamuseet som regionmuseum. Hordamuseet bør også i framtida ha eit regionalt ansvar ut over Bergen kommune sine grenser. Hordamuseet ligg sentralt til for kommunane i indre Midthordland. For Fusa sin del vert dette den beste løysinga. Samtidig er det viktig at ein tar presisert kva kjerneoppgaver som ligg til dette regionale ansvaret og at desse vert følgd opp i praksis. Å basera dette på eit spleiselag mellom kommune og fylkeskommune er urealistisk. Det som i realiteten skjer her er at musea skal overta oppgåver som tidlegare er gjevne og løyst av fylkeskommunen. Fylkeskonservatoren sine folk dreiv t.d. i mange år med ei aktiv bygningsvemfagleg rettleiing. Å forsøka å velta finansieringa av dette over på kommunane er eit uklokt grep. Små kommunar som Fusa har ikkje høve til å gå inn på ein slik modell. Den kulturelle skulesekken Dersom musea produserer tumear for DKS kan dette avhjelpa noko for elevane sine manglande mobilitet. Saknar at planen er meir offensiv på dette punktet. Det mange dyktige museumspedagoger ved musea i Hordaland som kan produsera opplegg for DKS. Her må musea vera meir aktive. Ønskjet i forholdet til Bymuseet i Bergen som regionalt ansvarsmuseum vert teke til følgje. Ordninga med dei regionale ansvarsmusea vil vera basert på eit spleiselag mellom fylkeskommunen og kommunane, og vil gjelda for dei kommunane som deltek økonomisk. Granvin herad (signert ordførar) 3.2. Frivillig sektor og musea Det er viktig at ein har med seg frivillig sektor, elles vil mange institusjonar slita i framtida. Tiltak 14. Utvikling av kulturminnevernet I Hardanger er det stor trong for rettleiing retta mot kommunar, privatpersonar, fagmiljø og organisasjonar. Det er difor bra at bygningsvemkonsulentane skal ha ei utadretta rolle og at feltet vert styrkja ved ma. Hardanger og Voss museum. Arbeid med den ikkje-materielle kulturarven skal vera ei av hovudsatsingane i musea i planperioden, og ein skal prioritera ikkje-materielle kulturuttrykk og handlingsboren kunnskap som er særskilt knytt til vart område. Tiltak 15. Etablering av Hardingfelesenter Noreg må få eit Hardingfelesenter og det bør leggjast til Hardanger. Hardingfela er knytt til regionen gjennom namnet, historia og ein tradisjon som kanskje er meir levande enn nokon gong. Granvin herad ynskjer at forprosjektet må femna vidt, at ein har med etablerte institusjonar som Hardanger og Voss museum og Ole Bull Akademiet, men at utøvande kunstnarar som Knut Hamre og Hardanger Spelemannslag får ei sentral rolle i arbeidet vidare. Innspela vert tekne til etterretning. Hardanger og Voss museum HVM er særleg glad for at kystkultur og immateriell kulturarv er av planens prioriterte tema. Me tykkjer likevel at begge desse tema vert fylgt for dårleg opp i planen, og spesielt tykkjer me at temaet kystkultur vert stemoderleg behandla. 1. Kommentarar til satsingsområda (PK. 2.1) Den immaterielle kulturarven

Planen bør gå bort frå omgrepet ikkje-materiell og heller nytta det allereie innarbeida omgrepet immateriell. Føreslår fylgjande setning: Hordaland fylkeskommune har gjennom stønad til og i samarbeid med Hardanger fartøyvernsenter og Oselvarverkstaden vore med på å ta vare på immateriell kunnskap knytt til vår maritime kulturarv. Hordaland har her vore eit føregangsfylke også i internasjonal målestokk. (første avsnitt s11, etter omtalen av hardingfeletradisjonen). Kystkultur Bør inkludera Hardanger og Voss museum (Hardanger fartøyvernsenter) som eit av dei musea som skal ha ansvar for å fremja forskings-, utviklings-, og formidlingsprosjekt i høve Bergen, Vestlandet og kysten si historie (siste avsnitt på side 9) + forslag til konkretisering av denne satsinga. I underomtalen av musea sine samlingar (s 20-21) nemner planen talet på bygningar og gjenstandar eigd av museum, men talet på båtar og fartøy eigd av musea av Hordaland vert ikkje nemnt. Dette talet er no tilgjengeleg frå statistikken til ABM-utvikling og må sjølvsagt også takast med. Foreslår følgjande setningar: Musea i Hordaland eig til saman.. båtar og fartøy. Det er stort behov for å byggja opp musea sin kompetanse knytt til antikvarisk ivaretaking av fartøy og båtar (inn etter avsnittet midt på side 20 som omtalar dei kulturhistoriske bygga.) Kommentarar til tiltak TILTAK 6; Styrking av regionale ansvarsmusea Ser fram til at ordninga med regionkonservator vert sett i verk i Hardanger. Vil likevel presisera at ei slik satsing ikkje må svekka det bygningsvernfaglege arbeidet som blir gjort i Hardanger i dag. Sjølv med ein regionkonservator vil det vera naudsynt å styrka bygningsvernkonsulentressursen med ein ny stilling knytt til Voss. Føreslår følgjande endring i fyrste setning: Nokre av dei konsoliderte musea har i dag roller som regionmuseum, og yter mellom anna museumsfagleg, bygningsvernfagleg og båt- og fartøyvernfagleg rettleiing i sine område. Føreslår følgjande tillegg til strekpunkt 1 nedst på side 37: Dei regionale ansvarsmusea skal yta museumsfagleg, bygningsvernfagleg og/eller båt og fartøyvernfagleg rettleiing i regionen, både til (nedst s 37) TILTAK 11; Museum får ansvar for formidling av verdsarv HVM finn det naturleg at formidlinga knytt til Vestnorsk fjordlandskap (Voss) vert lagt til Hardanger og Voss museum, og ynskjer at dette står i museumsplanen under tiltak 11 s 42. TILTAK 14; Utvikling av kulturminnevernet Musea som kompetansesenter for bygningsvern Meiner at det er svært bra at dagens ordning med bygningsvernkonsulentar vert vidareført og bygd ut, men med ein balanse mellom interne og eksterne oppgåver. Framlegg om at teksten på side 44, dei siste setningane i første avsnitt vert endra til Stillingane som alt er oppretta har delt innsatsen sin mellom museumsinterne oppgåver og eksterne oppgåver i om lag to like delar. Vi ser denne arbeidsdelinga som ei god ordning, og at balansen mellom eksterne og interne oppgåver vert vidareført. niks Kystkulturen sin plass i kulturminnevernet Me meiner at dei flytande kulturminna også må omtalast i kapitel 3.11 om kulturminnevernet, og føreslår endring i tekst. TILTAK 15; Etablering av hardingfelesenter Det er sjølvsagt at Hardanger og Voss museum vert viktig i dette arbeidet, dette burde koma tydlegare fram i museumsplanen sin omtale av dette tiltaket på s 45 i planen. Styret ser det som underleg at planen er open i forhold til kva for institusjon som skal ha ansvar for å drive prosessen fram til realisering. Det er naturleg at Hordaland fylkeskommune allereie i dette plandokumentet peiker på Hardanger og Voss museum som den institusjonen som skal ha ansvar for å utvikla og koordinera denne satsinga. niks TILTAK 31 + 32 Forsking og utviklingsarbeid ved musea Satsinga på det kulturpolitiske kulturarbeidet gjennom KUP er positiv. Føreslår følgjande setning:

Det er naturleg at nokre av programma er knytt til eit eller fleire av dei tematiske satsingsområda (kystkultur, industri, kunst og immateriell kulturarv) (inn på s32). TILTAK 33 Kompetanseheving innan ikkje-materiell kunnskap Tiltak 33 Kompetanseheving innan ikkje materiell kunnskap er eit særs viktig tiltak. Føreslår at tiltaket vert lyfta fram som eit av dei prioriterte tiltaka på s 30. I nest siste setning under tiltak 33 fylgjande endringar/tillegg:..sikra kompetanseheving av handverkarar/aktørar i kulturminnevernet i tradisjonelle handverk knytt mot freda (verna?) bygg og fartøy. Fartøy må inn også i siste setning. (side 56). TILTAK 35 Digital formidling bør supplerast med ei omtale av musea og dei sosiale media. I dette ligg tilnærminga til brukarmedverknad og spørsmålet om å nå nye grupper. Nemninga ikkje-materiell vert skriven som immateriell Setninga Hordaland fylkeskommune har gjennom stønad til og i samarbeid med Hardanger fartøyvernsenter og Oselvarverkstaden vore med på å ta vare på immateriell kunnskap knytt til vår maritime kulturarv. Hordaland har her vore eit føregangsfylke også i internasjonal målestokk. Hardanger og Voss museum (Hardanger fartøyvernsenter) vert lagt inn som eit av dei musea som skal ha ansvar for å fremja forskings-, utviklings-, og formidlingsprosjekt i høve Bergen, Vestlandet og kysten si historie. Talet på båtar og fartøy eigd av musea av Hordaland vert lagt inn i planen, og temaet båt- og fartøyvern får større vekt i planen. Det vert lagt inn at Hardanger og Voss museum får formidlingsansvar for verdsarven Vestnorsk fjordlandskap frå Hordaland si side. Det vert slått fast i planen at Hardanger og Voss museum har ansvar for gjennomføring av forprosjektet Hardingfelesenter, og at forprosjektet skal ta stilling til kva institusjonell tilknyting senteret bør ha vidare. Forholdet mellom musea og dei sosiale media vert ikkje utdjupa i planen, men bør takast inn i musea sin eigen formidlingsstrategi. Hardanger Spelemannslag Immateriell kulturarv - hardingfelesenter Det er gledeleg at museumsplanen omtalar den immaterielle kulturarven som eit hovudsatsingsområde. Det korresponderer med forpliktinga Noreg har i høve til UNESCO sin konvensjon for immateriell kulturarv, der ein gjer tydeleg at særskilt dei kulturelle utrykka som er særeigne og unike for området, må gjevast styrka levekår. Forslaget om satsing på hardingfelesenter imøtekjem ei slik forplikting, både på regionalt og nasjonalt nivå. At planen fokuserer på "formidling av den levande kunsten", er sentralt for å oppnå betra levekår for tradisjonane og vidareføring av desse. Mellom dei materielle og ikkje-materielle utrykka, er det eit gjensidig avhengigheitsforhold, og dette bør koma fram i planen. For eit hardingfelesenter, vil det vera naturleg å samarbeida med Ole Bull Akademiet og deira satsing på felemakarutdanning. Hardanger og Voss museum har fått ei sentral rolle i prosjektet så langt, og er ein aktuell institusjon for drift av hardingfelesenteret. Ved ei slik løysing kan ein tenkja seg ei ny avdeling innan HVM som kan byggast opp med utgangspunkt i dei oppgåvene forprosjektet definerer. HS føreslår at forprosjektet også vurderer andre tilknytingsalternativ. Til dømes kan ei musikkfagleg konsolidering, framfor ei geografisk, gje meining med tanke på at prosjektet har eit nasjonalt nedslagsfelt. Avhengigheitsforholdet mellom dei materielle og immaterielle uttrykka vil verta påpeika i planen.

Uttalen om samarbeid mellom Ole Bull Akademiet og felemakarutdanninga her, vert teken inn i planen, og også uttalen om at ein må vurdera ei musikkfagleg konsolidering. Hardangerrådet IKS Kystkulturen Hardangerrådet støttar HVM sin uttale om tema Kystkultur. Industrisoga Hardangerrådet støttar uttalen frå NVIM som peikar på den framtidige rolla NVIM naturleg skal ha i tema industri og energi. Kunstfeltet Hardangerrådet støttar uttalen frå HVM om å ta Kunsthuset Kabuso med i denne satsinga. Hardangerrådet forventar at Hordaland Fylkeskommune vidarefører det gode arbeidet i utviklinga av Haugesenteret i Ulvik. Immaterielle kulturminne Hardangerrådet støttar HVM sitt syn på å bruka ordet immaterielle kulturminne og tilrår Hordaland Fylkeskommune å gå innpå ei større kartlegging av regionale immaterielle kulturminne i fylket. Regionkonservator og bygningsvernkonsulent. Hardangerrådet er positiv til å etablera ein regionkonservator ved HVM, men finansieringa må avklarast med kommunane. Hardangerrådet meiner at ordninga med bygningsvernkonsulent må styrkjast og omfatta andre deler av museumsfagområda. Tiltak 3 og 5 Vidare konsolidering Hardangerrådet meiner at det må arbeidast med å ta fleire naturlege einingar inn i ordninga med konsoliderte museum. NVIM som temamuseum bør styrkjast og ha ansvar for SINDARK og UNESCOformidling. Tiltak 4 Nasjonalt museum for kyst og hav. Hardangerrådet er positiv til eit slik nasjonalt museum og vil påpeika Hardanger Fartøyvernsenter som ein naturleg kompetansemiljø å samarbeida med. Nytt tiltak i planen: Hardangerrådet har støtta opprettinga av eit Jordskiftesenter /Agatunet og vil at dette skal takast med i Regional plan for Museum i Hordaland. Tiltak 9 Faglege ansvarsmuseum. Hardangerrådet viser til uttale frå NVIM om dette og ber om at vurderingar som endrar strukturane vert nøye drøfta i regionen. Tiltak 15 Hardingfelesenter. Hardangerådet støttar at dette vert utvikla ved HVM. Hardangerrådet vil vera ein aktiv medspelar i prosessane som trengs for å få til eit slikt kompetanse og formidlingssenter. Hardangerrådet vil peika på at Hardingfelemiljøa i landet har mange variantar som ein må samhandla med, men at eit senter for Hardingfela må ha grunnfeste i Hardanger. Tiltak 22 Senter for industriarkiv og industrihistorie. Hardangerrådet støttar etablering av dette ved NVIM i Odda. Uttalen støttar i hovudsak andre høyringsuttalar, og vert teken til etterretning. Norsk jordskiftesenter vil ikkje verta teken inn blant dei prioriterte tiltaka i planen. Det må utreiast vidare, og vil verta følgt opp i tråd med dei signal Hordaland fylkeskommune har gjeve tidlegare.

Havråtunet, Museumssenteret i Hordaland Tiltak 9: Styrking av tematiske ansvarsmuseum Det må etablerast eit ansvarsmuseum for kulturlandskap ved Museumssenteret i Hordaland. Kulturlandskapa/samlingane ved Lyngheisenteret og Havråtunet er unike i nasjonal og internasjonal samanheng. Dei stiller nye krav og utfordringar til museal forvaltning, forståing og formidling. Tiltak 29: Felles plan for samlingsforvaltninga Museumssamlingar er ingen eintydig kategori slik museumsplanen no framstiller det. Musea i Hordaland syner breidda i det moderne samlingsomgrepet, og omfattar både lause og faste kulturminne, immaterielle og materielle minne, kultur og natur, bygningar, landskap og husdyr. Museumsplanen må ta opp i seg og gjenspegle samlinga kulturlandskap. I dag er ikkje denne type samlingar til stades under punkt 6.1 Sikring og bevaring av samlingane. Kvart einskild kulturlandskap må få utarbeidd ein stadeigen skjøtselsplan. Ulike arbeidsteknikkar bør kome inn under ikkje-materiell kulturarv, og sikrast gjennom kunnskapsoverføring og kompetanseheving (jfr. tiltak 33) Temaet kulturlandskap vil få større vekt i planen. Ein kjem ikkje til å gå inn for å oppretta eit ansvarsmuseum for kulturlandskap i denne omgang. Det ligg som ei naturleg oppgåve for musea med regionalt ansvar. Temaet utarbeiding av skjøtselsplan for kulturlandskap vil verta omhandla i den komande kulturminneplanen. Hordaland husflidslag Det er nemnt svært lite om husflid og handverk innan tekstil i planen. Dette har vore og er ein viktig del av kulturlivet og går hand i hand med alt kulturliv. Det er ein viktig det av kystkulturen, bygdekulturen, matkulturen og i samfunnet elles. Ønskjer at frivillige organisasjonar som t.d. Hordaland Husflidslag vert teken med blant dei som har ansvar for tiltak 7 Ivaretaking av frivillig sektor og 41 Den kulturelle skulesekken, og at Regionssenter for husflid, Norges Husflidslag v/ kultur og næringskonsulenten i Hordaland og Hordaland Husflidslag vert med blant dei som har ansvar for tiltak 12 Vidareutvikling av økonomuseum. 14. Utvikling av kulturminnevernet og Tiltak 33. Kompetanseheving innan ikkje-matriell kunnskap Vestnorsk kulturakademi på Voss bør nyttast meir i forhold til Tiltak 14 Utvikling av kulturminnevernet og 33 Kompetanseheving innan ikkje-materiell kunnskap. er eit etablert undervisningssenter på universitet/høgskulenivå som har som hovudmål å ta vare på, formidla og vidareutvikla erfaringskunnskapen som ligg i den vestnorske kulturarven. Fylkeskommunen bør nytta dette undervisningssenteret meir. Nye studiar kan opprettast/vidareutviklast og det vil også styrkja akademiet. Ansvar: Vi ynskjer at Vestnorsk Kulturakademi vert ført til her. 8.3. Tiltak 41 Den kulturelle skulesekk Norges Husflidslag har Barn og Unge som eit av sine satsingsområde og ønskjer å verta teken meir med i Den kulturelle skulesekk. Frivillige organisasjonar vert teken med under dei som har ansvar for tiltak 7 Ivaretaking av frivillig sektor.

Hordaland sogelag Trong til magasin I dei ulike regionane bør det opprettast magasin for gjenstandar som bør takast vare på for ettertida. Desse magasina bør driftast av museumssentera, som og bør opptre som fagleg sentral der folk kan vende seg for råd og rettleiing. Formidling til publikum i distrikta Ei mengd fortidsminne som er funne i distriktet vert oppbevart på museum i Bergen. Det er viktig at folk frå distriktet på ein enkel måte kan få sjå desse, og gjerne få ei fagleg orientering. Når det er stert ynskje om det, bør slike innleverte gjenstandar kunne gjerast tilgjengelege i permanente eller tidsavgrensa utstillingar i bygda dei kjem frå. Tiltak 7. Ivaretaking av frivillig sektor Det er peika på frivillig aktivitet som ein vesentlig ressurs på museumsfeltet. Eit moment i dette er at alle musea med stor bygningsmasse vil i åra framover få eit omfattande vedlikehald av bygningar særleg ytre vedlikehald. I denne samanheng må musea mobilisera lokale lag og organisasjonar i vedlikehaldsarbeidet. 7.1 Rollefordeling i forhold til forsking Dersom forsking er å oppfatta som å vera av internasjonalt nivå så bør ein vurdera å stø opp under eitt sterkt forskingsmiljø ved UiB/Bergen Museum. Det kan ikkje byggjast sterke nok fagmiljø ved dei lokale musea og det vil krevja for store ressursar med spreidde og små forskingsgrupper, og det vil verta vanskeleg å byggja opp ein sterk fagleg profil. 8.1 Formidling av kunnskap og opplevingar Ein bør arbeida meir for at det vert lagt tilrette for: a) digitalisering av bilete med tanke på formidling b) tematisert (fiske, jordbruk, etc) biletframsyning i eigna lokale c) tilrettelegging av undervisningsopplegg for skular slik det er skissert i tiltak under 8.3. Når det gjeld å betra magasintilhøva vil Hordaland fylkeskommune prioritera å vidareutvikla Bevaringstenestene, og viser elles til den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar. Frivillig sektor er i seg sjølv eit kommunalt ansvar, men planen legg opp til å byggja ein infrastruktur som vil gje moglegheiter for frivillig sektor. Arne Høyland, Eikangervåg Museumssenteret i Hordaland er primært oppretta for å yta konserverings- og magasintenester til dei konsoliderte musea i Hordaland, ikkje for å vera senter for administrasjon og personale til eit regionmuseum i Nordhordland. Å leggja regionmuseet i Nordhordland under MuHo er ein provokasjon og udemokratisk. Nordhordland er sett utanfor og lite omtalt i den nye museumsplanen. Midlane som kommunane i Nordhordland betalar til Museumssenteret i Hordaland (MuHo) bør istaden nyttast til å utvikla ein regionalt kulturminne- og museumsplan for kommunane Meland, Radøy, Fedje, Austrheim, Lindås, Masfjorden, Modalen, og Vaksdal for slik å sikra ein meir demokratisk museumsplanprosess på innbyggjarane og eigarane av kulturminna sine premissar. For å sikra kvaliteten på det antikvariske bygningsvernet i Nordhordland er det viktig at også Vaksdal blir inkludert. Museumsstrukturen i fylket er bestemt i folkevalde organ i førre planperiode, og det er brei politisk semje om at Museumssenteret i Hordaland skal vera regionmuseum for Nordhordland. Vaksdal kommune vil sokna til det regionale ansvarsmuseet Museumssenteret i Hordaland.

Kulturleiarane i Nordhordland sin felles uttale Museums- og kulturvernfeltet er i Nordhordland i hovudsak drive av frivillig sektor. Dei frivillige er stor ressurs og legg ned mykje arbeid m.a. i kulturminnevern, men mangel på faste driftsstrukturar fører til dårleg kontinuitet og vanskar med å leggja til rette t.d. for faste tilbod til skular og reiseliv. MUHO må styrkast slik at det kan ta større ansvar som regionmuseum i Nordhordland, mellom anna i forhold til: - Gjera Fellestenestene tilgjengelege for kommunale og private samlingar i Nordhordland. Arbeida mot å realisera eit felles regionalt magasin - Utvikling av formidlingstilbodet bør i første omgang knytast til eksisterande samlingar og anlegg - MUHO overtek den faste drifta av nokre prioriterte anlegg - MUHO må få ansvar for eit prosjekt Spor i landskapet for alle kommunar i Nordhordland, med registrering, merking og formidling - MUHO må ta ansvar for registrering/kartlegging av alle offentlege og private samlingar i Nordhordland - MUHO må ta ansvar for å samordna kontakten med andre konsoliderte museum i saker ang. Nordhordland La framtidig museumsutvikling også omfatta tema som set vår moderne tid inn i historisk perspektiv, jfr Mongstad og oljeindustri. Når det gjeld magasinbehov vil Hordaland fylkeskommune prioritera å vidareutvikla Bevaringstenestene, og viser elles til den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar. Fleire av tiltaka vil falla inn under Museumssenteret i Hordaland sitt ansvar som regionalt ansvarsmuseum. Kunstmuseene i Bergen Økonomi Fylkeskommunen sin økonomiske medverknad i Kunstmuseene har vore for svak, både med tanke på den regionale verdien museet representerer og den nasjonale funksjonen det har. Nytt museumsbygg i 1995 har bidrege til profesjonalisert drift og auka konsertverksemd og øvrig formidling. Styrkinga av museet sine hovudfunksjonar har ikkje nemneverdig blitt følgt opp med tilskot frå Hordaland fylkeskommune. Formidling Museet har brei og stor kompetanse på sine felt og ser positivt på å spela og ta ei større regional rolle. Når det gjeld auka tilskot til Kunstmuseene i Bergen viser me til den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar, og til tiltak 20 Nye fellestenester for konservering av biletkunst og skulptur. Lindås kommune (politisk behandla) Administrasjonen er samd med fylkesutvalet i at framlegget til planen gjev eit balansert bilete av museumsfeltet i Hordaland og utfordringane i planperioden 2011 2015. Kommunen sluttar seg til den felles uttalen frå kulturleiarane i Nordhordland. Regionmuseum Samarbeidet med MUHO må styrkast, slik at dei vert eit Regionmuseum for Nordhordland. ja Statusdelen I planen side 68 er det lista opp museum i Hordaland som ikkje er del av dei konsoliderte einingane. Lindås kommune ber om at Håkonshaugen og Lindåsslusene vert teken inn i denne oversikten i planen.

Konkrete prosjekt i kommunen I tillegg til det som ligg av arbeidsoppgåver i kulturleiarane sin felles uttale, vil Lindås kommune at Museumssenteret i Hordaland og fylkeskommunen i planperioden, fokuserar på å yte hjelp til desse prosjekta: Håkonshaugen: Vidareutvikling av haugen som formidlingsarena. Lindåsslusene: Bidra til at restaureringen vert ferdig og at anlegget vert gjort tilgjengelig for besøkande. Strilamuseet / Lindås sogelag: Bidra til vidareutvikling. Vurdere oppstart av eit prosjekt kor ein skal vurdera å konsolidere museet. Museumssenteret i Hordaland vil verta styrka, mellom anna gjennom den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar. Håkonshaugen og Lindåsslusene er kulturminne, og vert ikkje tekne inn i museumsoversikten. Dei nemnde prosjekta kan falla inn under Museumssenteret i Hordaland sitt ansvar som regionalt ansvarsmuseum. Når det gjeld spørsmålet om konsolidering mellom Strilamuseet og Museumssenteret i Hordaland, viser me til dei tre modellane for organisering under tiltak 5. Lindås sogelag Strilamuseet, som no er lokalisert på Seim, er den største kulturhistoriske samlinga i regionen. Strilamuseet må utviklast vidare som hovudaktør og kompetansesenter for kulturminnearbeidet i Lindås kommune og regionen. Strilamuseet bør i framtida liggja hjå ein sentral stad kommunen, til dømes i regionsenteret, Knarvik. Det må opprettast eit tenleg magasin i tilknyting til museet. Strilamuseet må i framtida vera Lindås kommune si eiga, og vera konsolidert med Museumssenteret i Hordaland. Kulturminne som t.d. Leivestadtunet, Roparhaugsamtinga, Husmannsplassen Vikje, m.fl., må vera samordna med Strilamuseet. Lindås kommune må snarleg ta kontakt med Museumssenteret i Hordaland for å få til ei konsolidering med museumssenteret. Strilamuseet ligg under Museumssenteret i Hordaland sitt ansvar som regionalt ansvarsmuseum. Når det gjeld spørsmålet om konsolidering mellom Strilamuseet og Museumssenteret i Hordaland, viser me til dei tre modellane for organisering under tiltak 5. Meland kommune (politisk behandla) Meland kommune sluttar seg til kulturleiarane i Nordhordland sin felles uttale og ynskjer at Museumssenteret i Hordaland i planperioden yter hjelp til desse prosjekta: Holmestova, Sjøbua på holme og kulturlandskapet på Holme, samt utarbeiding av ein kulturminneplan. Uttalen vert teken til etterretning. Museum Vest MV stiller seg bak Fylkeskommunen sitt ønskje om å ta ei klarare styring på museumsfeltet med tanke på gjera musea i fylket til sterkare og tydelegare samfunnsinstitusjonar. Til punkt 2.1 Musea i Hordaland si rolle i nasjonal samanheng / 3.11. Kulturminnevern/3.10 Fylkeskommunen si rolle /3.12 MV sitt andre kjernetema; krigs, okkupasjons og forsvarshistorie, er ikkje berørt i planen. I forrige museumsplan ble eit koordinerande ansvar for dette temaet lagt til MV. Gjeld dette framleis? Tiltak 4

MV er svært positive til at planen løftar fram kystkulturen. MV har Fiskerihistorieog kystkultur og Krig, okkupasjonshistorie og menneskerettar som sine faglege tyngdepunkt. Ei konsolidering med Bergen Sjøfartsmuseum vil tena denne målsettinga. Samtidig bør den vidare prosessen sjåast i samanheng med den faglege utviklinga innan dei eksisterande fagfelta og den kulturhistoriske satsinga i Sandviken, på Bryggen og i Øygarden. Ei eventuell konsolidering bør følgjast opp av ei samlokalisering, slik planen antydar, og slik Bergen kommune sin museumsplan legg opptil. Samlokalisering av Norges Fiskerimuseum, Bergen Sjøfartsmuseum og Akvariet i Bergen vil gje eit marint og maritimt tyngdepunkt. Tiltak nr 11 Museum får ansvar for formidling av verdensarv Det Hanseatiske Museum bør ha ei framtredande rolle i formidlinga og dokumentasjonen av Bryggen som verdsarvstad og MV ønskjer å ta på seg ei slik rolle, føresett at det vert tilført midlar til ei slik satsing. MV ønskjer å etablera eit internasjonalt samarbeid rundt Hanseatisk på forsking og dokumentasjon. punkt 5.3 Regional og fagleg rollefordeling MV er positive til dei konsoliderte musea som ansvarsmuseum for definerte regionar så lenge dei andre premissane i planen blir oppfylt: - Det regionale ansvaret skal ikkje gå på kostnad av den faglege satsinga og profilen som museet har. - Dei utvida oppgåvene skal ha dekning i auka bevilgingar, slik at musea kjem styrka ut, både økonomisk og fagleg. MV er opne for tanken om klarare regioninndeling, men ønskjer ny gjennomgang når det gjeld vår foreslåtte region. Her må det også sjåast på Hordamuseet si rolle, ettersom dette museet historisk sett har fungert som regionmuseum for Midthordland. Til punktet om behov for investeringsmidlar og auke i driftsmidlar 2010 2015 Det innmeldte talet for drift er altfor lågt. MV treng kr 10. 500.000 i driftsstøtte frå Hordaland fylke. 6.1 Sikring og bevaring av samlingane MV treng betre magasinfasilitetar og har innleia samarbeid med Bymuseet og Museumssenteret i Hordaland om å skaffa nye og betre magasinlokale. MV er aktiv brukar av Museumssenteret, men magasina der gjev berre akseptabel situasjon for om lag 10 % av gjenstandane. Museum Vest sitt koordinerande ansvar for temaet krigs, okkupasjons og forsvarshistorie, vil verta presisert i planen. Spørsmålet om ei eventuell samlokalisering av Bergens Sjøfartsmuseum og Museum Vest etter konsolidering, må utgreiast. Når det gjeld ordninga med regionale ansvarsmuseum, er det ein føresetnad at utvida oppgåver og ansvar skal dekkast inn av auka løyvingar, slik det er beskrive i tiltak 6. Det vert teke ein ny vurdering av regioninndelinga. Den kommenterte tabellen under kapittel 3.5 viser dei innmelde behova for auka driftsstøtte, og ikkje kva musea totalt treng i driftsstøtte frå Hordaland fylkeskommune. Når det gjeld å betra magasintilhøva vil Hordaland fylkeskommune prioritera å vidareutvikla Bevaringstenestene, og viser elles til den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar. Museumssenteret i Hordaland Det er viktig å få til ei vidare satsing på Bevaringstenestene og få til ei vidare utbygging av Fellestenestene og magasin. I planperioden må det definerast tiltak som inneber eit tydelegare løft og vidareutvikling av museumsregionen Nordhordland. Organisasjonsutvikling

Planen har ikkje med noko om organisasjonsutvikling. Det har vore liten eller ingen oppfølging på dette feltet etter den omfattande omstruktureringa frå konsolideringa. Profesjonalisering og kvalitetssikring av drift tek tid og ressursar. Særleg i dei institusjonane som var nye og underbemanna på administrasjon i utgangspunktet. Museumsomgrepet I planen er dette brukt både om institusjonar som Bergen museum og ubemanna private samlingar. Her bør ein vera konsekvent i å skilje mellom museumsinstitusjonar og samlingar. Immateriell kulturarv MuHo vil gjerne ha ein NAV funksjon innan IKA. Alle musea har same plikter til å forvalta Den immaterielle kulturarven på line med gjenstandar og hus. Regionmuseum Det må vera ein føresetnad at musea vert rusta økonomisk til desse oppgåvene og at tenestene vert definert gjennom avtalar, slik at funksjonen er tydlege for alle partar. Fellestenester og ikkje-konsoliderte museum Det bør opnast opp for at dei regionale ansvarsmusea kan prioritera gjenstandar frå ikkje-konsoliderte museum til fellesmagasinet på MuHo. Tiltak 9 styrking av tematiske ansvarsmuseum Kulturlandskapet har kome på museum. Dette må gjenspeglast gjennom å etablera eit ansvarsmuseum for kulturlandskap ved Museumssenteret i Hordaland. Det er ønskjeleg at MuHo kan verta regionalt/nasjonalt ansvarsmuseum for teknikk og industri særleg knytt til tekstilindustrien der Hordaland historisk sett har vore eit kjerneområde i Noreg. Tiltak 29: Felles plan for samlingsforvaltinga Planen må ta opp i seg og gjenspeile samlinga kulturlandskap. Under punkt 6.1: Sikring og bevaring av samlingane er ikkje denne type samling tatt med. I ein samlingsplan for fylket må dei private samlingane også takast med. Fylkesmannen: Når det gjeld vidare satsing på Bevaringsteneste i Hordaland og tiltak for å styrka museumsregionen Nordhordland viser me mellom anna til den generelle tilskotsauken som er beskriven under tiltak 1 Finansiering drift og investeringar og tiltak 17 Utviding og utvikling av Bevaringstenestene. Det vert ikkje plassert nokon nav-funksjon for immateriell kulturarv i den regionale planen. Det må utgreiast om eitt museum skal få ein slik funksjon. Forslaget om at ikkje-konsoliderte musea kan levera gjenstandar til fellesmagasinet på MuHo, vert lagt inn i tiltak 6 Styrking av regionale ansvarsmuseum og tiltak 7 Ivaretaking av frivillig sektor. Planen vil ikkje etablera ansvarsmuseum for kulturlandskap eller for teknikk og industri, men vil styrka desse tema i planen. På bakgrunn av dette kan det utreiast om slike ansvarsmuseum skal etablerast. NHO Reiseliv Vest Norge NHO Reiseliv er positive til museumsplanen, der reiseliv har fått eit eige tiltak 42 om Musea og reiselivet. Ser særs positivt på at musea i Hordaland vert meir interesserte i å medverka til å skapa gode reiselivsopplevingar og reiselivsrelaterte kulturutviklingstiltak i Hordaland. NHO Reiseliv viser til at det i handlingsplanen for Reiselivsstrategien er eit tiltaksområde som heiter Kultur- og historieformidling, og her er det ynskjeleg at fleire nye tiltak knytt til museum og reiseliv vert innarbeida. Planen burde vore send til fleire organisasjonar og destinasjonar innan reiselivsnæringa. Ber om at NHO Reiseliv for ettertida blir sett på fylkeskommunen si høyringsliste for alle planar og utreiingar kor reiselivet i større eller mindre grad blir involvert.

Uttalen vert teken til etterretning. Norsk jernbaneklubb Museet Gamle Vossebanen (GVB) Planen bekreftar fylkeskommunen sitt ønskje om at GVB vert teke inn i eit konsolidert museum, og dette oppfattar GVB som ei anerkjenning av GVB si verksemd og som eit ønskje om å vidareutvikla museumsjernbanen. GVB er ikkje avvisande til å drøfta konsolidering med andre museum i Bergen, men meiner det er svært viktig at ein slik prosess tar utgangspunkt i ei sams forståing av GVB sin eigenart som museum og at konsolidering legg til rette for at GVB kan vidareutviklast på ein god og effektiv måte. I 2010 gjennomførte Museumsbanerådet ei vurdering av erfaringa frå konsolidering av andre museumsbanar. Ei tydelig felles tilbakemelding gjekk på at slike konsolideringsprosessar er svært krevjande for museumsjernbanane, som er avhengig av frivillig innsats for å kunna operera. Konsolideringsarbeidet må ha som mål å tilføra kompetanse til GVB på område der museet har eit klart forbetringspotensial, samtidig som at engasjementet og kompetansen hjå dei frivillige medarbeidarane kan bevarast og utviklast. I konsolideringsvurderingane må erfaringane frå andre museumsbanar som har blitt ein del av eit konsolidert museum få stor vekt. Uttalen vert teken til etterretning. Norsk kulturråd Norsk kulturråd gjev ikkje fråsegner til fylkeskommunale planar, og tek planen til etterretning, som grunnlag for framtidig dialog mellom Hordaland fylkeskommune og Norsk kulturråd. Fylkesrådmannens kommentar: Vert teke til etterretning. Minner om at den regionale planen vert utarbeidd med heimel i plan- og bygningslova og skal gje retningsliner for statleg, fylkeskommunal og lokal politikk på museumsfeltet i Hordaland. Norsk publikumsutvikling Både Hordaland fylkeskommune si målsetting for sin regionale plan for museum og Bergen kommune sin visjon for AMB-planen treff i kjernen til det Norsk publikumsutvikling meiner er dei viktigaste elementa for å lykkast i arbeidet med å nå ut til både nytt og eksisterande publikum: tilgjengelegheit, deltaking og relevans. Tek uttalen til etterretning. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Konkrete endringsforslag i ei rekkje tiltak, mellom anna: Tiltak 11 Ønskjer at Tiltak 11 Museum får ansvar for formidling av verdsarv blir mellom dei høgst prioriterte tiltaka 2011-2015. Kap. 2.1 Musea i Hordaland si rolle i nasjonal samanheng I teksten Industri (2011:10) bør det framhevast at NVIM er eitt av to hovudmuseum i NVE si museumsordning.

Overskrifta kystkultur og internasjonal historie er heilt på sin plass. Neste overskrift må endrast til industri og internasjonal historie. Det er svært positivt at eit av dei priorterte tiltaka er etablering av eit Senter for industriarkiv og industrihistorie (SINDARK) i Odda. Ikkje-materiell kulturarv NVIM ynskjer å bli vurdert for ordninga Økonomuseum og vil framheva Restaureringssenteret i Odda AS (RiO) og museet sine 2 smier som aktuelle kandidatar. 3.5 Økonomi Ei formulering som bør takast ut av planen er denne: (s. 18): Den samla auken i tilskot frå Kulturdepartementet til Hordalandsmusea ville ha vore større dersom desse einingane hadde vore med i prosessen. Den siste setninga er ein påstand og er fylgjeleg ei uheldig formulering. Formuleringa museum som har aktivt teke del i konsolideringsprosessen er uheldig. 3.6 Opningstider besøk Tala viser at NVIM har minst besøk. NVIM nyttar store ressursar til å vera ein samfunnsaktør gjennom å bevara og auka forståing for industriarv og arkiv. 3.7 Samlingar Det er ikkje berre innsamling og bevaring som manglar ressursar; det mest ressurskrevjande arbeidet er ordning og registrering i ASTA, samt digitalisering av utvalde deler. Først då blir arkiva tilgjengelege for formidling/forsking/bruk. Etablering av SINDARK vil vera ein styrkje for dette arbeidet. 3.8 Forsking og kunnskapsutvikling Kapittelet ber noko preg av synsing, ein "trur", ser ein "svak auke" etc i forsking. NVIM helsar velkomen forpliktande samarbeid med universitet/høgskular. S. 22 NVIM bør nemnast i planen som eit museum som prioriterer forsking. Planen bør sjå til arbeidet i dei nasjonale museumsnettverka og kva erfaringar som er gjort. Arbeidet med industri som kulturarv er eit eige felt også innan forsking som bør få merksemd. Det bør vera forskingsmidlar knytt til SINDARK. 3.10 Nettverk fellestenester Planen bør visa kva nasjonale nettverk musea i Hordaland er med i pr dags dato for å få eit samla oversyn på fylkesnivå. 4.1 Oppsummering av tiltak Gjenstandsmagasin for store industrigjenstandar må med som prioritert tiltak. Det er ei naturleg utviding av MuHo, og bør leggjast til Odda. 5.1.1: Musea skal ha ein økonomi som set dei i stand til å kunna utføra sitt samfunnsoppdrag. Ei styrking av driftsmidlane slik at musea har stor nok fagstab er avgjerande for kvaliteten i arbeidet. Tiltak 15: Etablering av Hardingfelesenter Planen bør koma med forslag om lokalisering og det er naturleg å leggja hovudsete for senteret på Utne. Tiltak 22: Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie NVIM vil understreka at det ikkje berre er store industriarkiv, det er mange små som også er verdifulle. Det må arbeidast inn noko om elektroniske privatarkiv også her (ikkje berre som eige tiltak 23). Vi stussar og på at NVIM ikkje står som ansvarleg for gjennomføring. Tiltak 11 Museum får ansvar for formidling av verdsarv vert ikkje teke inn blant dei ti høgst prioriterte tiltaka. Tidspunkt for satsing heng saman med statleg politikk for verdsarv. Det vert skrive inn at NVIM er eitt av to hovudmuseum i NVE si museumsordning. Det internasjonale perspektivet vert framheva i kapittel 2.1. Kommentarane til 3.5 Økonomi vert tekne til følgje. NVIM vil verta nemnt blant musea som prioriterer forsking. Til 18 Utreiing av nye fellestenester for bevaring og konservering av større gjenstandar vert ikkje løfta opp blant dei ti høgst prioriterte tiltaka.

Det vert ikkje slått fast lokalisering av hardingfelesenteret no, det er noko som vil verta vurdert i forprosjektet. Nynorsk kultursentrum Planutkastet knyter samfunnsoppdraget sterkt til kunnskapsutvikling og forsking. OHH vil leggja til aktørsida, det å vera ein aktiv deltakar i debatt, og gå inn i spørsmål som også er omstridde. Formidling/samlingar Åtvarar mot oppfatninga at musea ikkje er betre enn samlingane sine. Musea er kunnskapsbedrifter, og kan trygt plasserast i kategorien kreativ næring. Begge delar inneber at menneska er den viktigaste innsatsfaktoren. Planen kan vera tydelegare når det gjeld kompetanseutvikling og erfaringsutvikling. Rammevilkår for sjølvstendige institusjonar Planen manglar ei drøfting av kva fylkeskommunen formelt kan styra og kva fk reelt bør styra. Institusjonar som fk eig fullt ut eller er majoritetseigar i, er å rekna som fk forvaltingsorgan. Sjølvstendige institusjonar stiller det seg annleis med, desse kan fk til vanleg berre styra gjennom rammevilkår og formelle føresetnader for løyving. Å føresetja at lover og forskrifter skal følgjast fullt ut, kan verta sjølvsagt, men er også ei nyttig påminning. Likeeins kan det vera legitimt for fk å stilla krav om at visse plandokument skal finnast ved alle musea, i tråd med føresetnadene frå Stortinget (jfr tiltak 30). Slike formelle krav må i alle høve samordnast med dei statlege. Innhaldet i verksemda kan fk derimot ikkje styra. Ut frå dette bed me fk vurdera målformuleringa pås 28 om at musea må ta mål av seg til å vera aktuelle og vitale mottakarar og iverksetjarar av statleg, regional og lokal politikk. Ordlegginga i framlegget er no tydeleg prega av ein styringsvilje som i utgangspunktet er positiv, men som manglar formelt grunnlag. Setningar med modalverba må eller skal bør vurderast ein gong til. Kunst som eitt av fire prioriterte område Samd i at alle kunstuttrykk bør dekkast (s. 10). Den vidare omtalen i planutkastet er derimot prega av eit kunstomgrep som er avgrensa til biletkunst. Det regionale perspektivet Stør at det bør skje ei samordning i fylket når det gjeld innsamling og prioritering av samlingar, men føreset at samordninga i størst mogleg grad vert teken hand om at musea sjølve, og samordninga bør kunna strekkast ut over fylkesgrensa. Tvilar på om det er føremålstenleg å laga ein plan jfr tiltak 29. Kulturelt mangfald Pås. 56 legg hfk til grunn ei tradisjonell og avgrensa forståing av kulturelt mangfald. Hovudmål Føreslår dette hovudmålet (endringar understreka) Musea skal utviklast som sterke kunnskapssenter og organisasjonar, og vera profilerte samfunnsaktørar som utviklar samfunnet med kunnskap om fortid og samtid, og som utfordrar tenking og planar for framtida. Digitale tenester Rår til at digitale tenester vert løfta fram som eige kapittel på linje med emne som fornying og forsking. Musea og reiselivet Eit særs viktig tiltak. Planutkastet skil mellom musea si rolle som turistattraksjon og som kunnskapsprodusent og formidlar til skuleelevar. Dette er ikkje eit reelt skilje. Same kven me vender oss til, driv me kunnskapsbasert formidling. Det vert lagt inn ei oppjustering av den menneskelege ressursen i forhold til samlingane. Regional plan for museum 2011-2015 er utarbeidd med heimel i plan- og bygningslova 8-2, og skal leggjast til grunn for regionale organ si verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Det offentlege skal nytta musea som eit verkemiddel i samfunnsutviklinga, men dette må balanserast opp mot den frie og kritiske rolla musea skal ha.