Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Like dokumenter
Helse-/samfunnsøkonomi

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Forebygging lønner det seg?

Verdier og helseøkonomi

Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)

Status for system for nye metoder

Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Svar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten

Prioriteringsmeldingen

1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER

Den vanskelige prioriteringen

Prioriteringsmeldingen

Høring Veileder fra Helsedirektoratet

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder

Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse

Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Høring om retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurderinger

V e d. e r. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon

Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv.

Notat. Høring «På ramme alvor alvorlighet og prioritering»: Utdyping av høringssvar fra Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Deres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap

Stener Kvinnsland Adm. dir.

Offentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon

Finansiering av legemidler Endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften fra Elisabeth Bryn enhetsleder

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet

Frukt og grønt i skolen

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,

Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?

Styremedlemmer. Helse Vest RHF

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Prioritering i helsetjenesten

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

IS Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.

FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø?

NY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ?

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli

Melding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe

GODE BESLUTNINGSGRUNNLAG I EN OMSKIFTELIG TID. Elisabeth Aarseth, DFØ

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

NOU 2018:16 Det viktigste først

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder

Rapport IS Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer

Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Nasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Siste nytt om finansiering av legemidler

Notat Ordning for hurtig metodevurdering av legemidler for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand

Høring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)

Rapport IS Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

GODE BESLUTNINGER HVILER PÅ GODT FORARBEID. Hilde Singsaas, Direktør DFØ 30. November 2017

Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Nasjonalt system for metodevurdering

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Kunnskapssenterets rolle i det nye systemet for metodevurdering

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Helse i utvikling. Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer

Prioriteringer og beslutninger i norsk kreftbehandling

Kort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk

Hepatitt C - Metodevurderinger av nye legemidler. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurderinger

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet

Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler

4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi

Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste

Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Transkript:

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Samfunnsmedisinsk grunnkurs C, 12. juni 2019 Kjartan Sælensminde

Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske analyser - Problembeskrivelse og tilstandens alvorlighetsgrad - (Helse)tiltaks effekt/nyttevirkninger - (Helse)tiltaks kostnadseffektivitet Eksempler på anvendelse

Introduksjon til helse- /samfunnsøkonomi

Sentrale grunnlagsdokumenter Helse- og omsorgsdepartementet: «Prioriteringsmeldingen» (2016) «Folkehelsemeldinger» (2013, 2015,, 2019) Finansdepartementet: Utredningsinstruksen (2016) Rundskriv R-109/2014 Direktoratet for økonomistyring: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2018) Veileder til utredningsinstruksen (2018) Helsedirektoratet: Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser (2007) Økonomisk evaluering av helsetiltak en veileder (2012) + Diverse NOU er/sektorveiledere/håndbøker (NB! Blankholmutvalgets NOU i 2018)

Tiltak i helsesektoren Tiltak i andre samfunnssektorer

Veilederens bidrag og anbefalinger er oppsummert i følgende fire punkter: 1. Ta utgangspunkt i utredningsinstruksens minimumskrav og instruksens tilhørende veiledere. 2. Gjør en vurdering av om relevante tiltak er rettet mot pasientgrupper eller friske befolkningsgrupper, og om disse skal besluttes/gjennomføres innenfor eller utenfor helsetjenesten. 3. Anvend fortrinnsvis kvalitetsjusterte leveår (QALYs) som helseenhet i analysene dersom tiltakene har virkninger både for levetid og livskvalitet. 4. Anvend fortrinnsvis en økonomisk verdi på et QALY som er konsistent med Finansdepartementets verdi på et statistisk liv dersom det skal gjøres en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse.

Utredningsinstruksen og FINs rundskriv Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Utredningsinstruksen bør ses i sammenheng med Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomisk analyse (R-109/14). Rundskrivet fastsetter hvordan en samfunnsøkonomisk analyse skal gjennomføres, mens utredningsinstruksen definerer når en slik analyse er nødvendig.

Utredningsinstruksens minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger 1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? 2. Hvilke tiltak er relevante? 3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? 4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? 5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? 6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

FINs rundskriv - En klar parallell til prioriteringer i helsetjenesten (jf. Prioriteringsmeldingen) Alvorlighetsgrad / (Alvorlighetskriteriet) «Sykdomsbyrde», WHO/FHI - Tapte leveår - Tapt livskvalitet/helsetap Effekt / Nytte / (Nyttekriteriet) Kostnader / (Ressurskriteriet) Kostnadseffektivitet

Prioriteringsmeldingen Verdigrunnlaget og hovedkriterier: Konkret Tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Nyttekriteriet og alvorlighetskriteriet gis en beskrivelse til bruk på klinisk nivå og en kvantitativ form til bruk i metodevurderinger på gruppenivå. Nytte skal måles som gode leveår. Alvorlighet skal kvantifiseres gjennom å måle hvor mange gode leveår som tapes ved fravær av den behandlingen som vurderes, dvs. absolutt prognosetap. Ved vurderinger av forebyggende tiltak skal alvorlighet som utgangspunkt beregnes for de som hadde fått sykdommen ved fravær av tiltaket. Kvalitetsjusterte leveår (QALY) skal i tråd med dagens praksis brukes som et uttrykk for gode leveår.

Prioriteringsmeldingen En kravspesifikasjon til hva som skal vektlegges ved prioriteringsbeslutninger av helsetiltak. All relevant ressursbruk i helsetjenesten skal så langt som mulig tas hensyn til. Effekter på ressursbruk i den kommunale helse- og omsorgtjenesten utløst av tiltak i spesialisthelsetjenesten skal tas hensyn til i vurderinger på gruppenivå. Pasientens tidsbruk knyttet til gjennomføring av helsehjelpen skal tas hensyn til. Helseforbedringer for pårørende kan i relevante tilfeller telles med i beregning av nytte. Konsekvenser av helsehjelp for pasientens framtidige produksjon skal ikke tillegges vekt. Konsekvenser av helsehjelp for pasienters fremtidige forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader/pensjoner skal ikke tillegges vekt. Skattefinansieringskostnader skal ikke tillegges vekt.

Samfunnsøkonomisk analyse Problembeskrivelse og vurdering av alvorlighetsgrad en naturlig start. men noen er kun her. og når vi vurderer tiltak, befinner vi oss ofte kun her.

Helseøkonomi Samfunnsøkonomi? Helseøkonomi er et fagområde innen samfunnsøkonomi. Her søkes svar på hvordan man innen helseområdet best kan utnytte samfunnets begrensede ressurser. Og samfunnets ressurser er alltid begrenset på et eller annet nivå Analyser av insentiver i helsetjenesten og økonomisk evaluering av intervensjoner i helsetjenesten er sentrale deler av «helseøkonomifaget». Analyser av helseeffekter av tiltak i andre samfunnssektorer er en del av «samfunnsøkonomifaget». - Samfunnsøkonomi har et klart og tydelig samfunnsperspektiv!

Samfunnskostnader Problembeskrivelse /Tilstandsbeskrivelse fordelt på diagnoser (og risikofaktorer)

UTKAST/KOMMER Hdirs nettside om helseøkonomiske og samfunnsøkonomiske analyser https://www.helsedirektoratet.no/tema/finansierin g/helseokonomiske-analyser

Sykdomskostnader (cost of illness, COI) Tradisjonelt: (I COI-studier) 1. En humankapitaltilnærming (mennesket som produksjonsfaktor) 2. Helsetjenestekostnader og produksjonstap 3. En bit av helheten, dvs. kun fokus på en og en sykdomsgruppe (en bottom-up tilnærming) Her: (I disse samfunnskostnadsrapportene) 1. En velferdsøkonomisk tilnærming 2. Sykdomsbyrde («velferd»), helsetjenestekostnader og produksjonstap 3. Et totalbilde, dvs. simultant fokus på alle sykdomsgrupper (en top-down tilnærming) Uansett tilnærming, helsetap/sykdomsbyrde/sykdomskostnader gir ikke i seg selv nok informasjon til å foreta prioriteringer. Dette må sees i sammenheng med tiltaks effekt og kostnader og ALTERNATIV ressursbruk! => Viktig med forbehold om anvendelse! Misforståelser og/eller bevisst misbruk?

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2010, 2013 og 2015

Økonomisk verdsetting av sykdomsbyrde DALY for Norge i 2015: 1 176 285 (FHI 2017) Økonomisk verdi per DALY: 1,138 mill. 2015-kr (Helsedirektoratet 2018) Økonomisk verdi på sykdomsbyrden i 2015 (størrelsesorden) Antall DALY * verdi per DALY 1350 mrd. kr

To tusen milliarder kroner (nesten)

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015 fordelt på sykdomsgrupper

Alvorlighetsgrad / Sykdomsbyrde Fordelt på diagnoser og risikofaktorer alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Sykdomsbyrde/Alvorlighetsgrad

«Sykdomsbyrde» Levetid, livskvalitet, DALY og QALY Helserelatert livskvalitet 1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet, kalles helsetapsjusterte leveår (DALY) 0 86 Alder

De 10 viktigste årsakene til DALY i Norge i 2015

Sykdomsbyrde som kan tilskrives risikofaktorer

Risikofaktorer for dødsfall før 70 år i Norge 2015 Kilde: FHI (2017)

Eksempler på alvorlighetsgrad Her målt i forventet velferdstap i form av tapte leveår og tapt livskvalitet (QALY) per person som rammes Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte Kostnadseffektivitet Rotavirus 0,005 Hjerteflimmer 3,3 Heroinmisbruk 41 Tykktarmkreft 23 Storrøyker 10 Fysisk inaktiv 8

Vurdering av et helsetiltaks effekt/nytte alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet

Indirekte verdsetting av egen helsetilstand 1 2 2 3 T 0 T 1 T 2 T... T... T n Behandling! Time 1 Kim Rand-Hendriksen. kim.rand-hendriksen@medisin.uio.no

Levetid, livskvalitet, DALY og QALY Effekt av tiltak Helserelatert livskvalitet 1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet (DALY) 0 86 Alder

Eksempler på nytteberegninger målt i QALY Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte Rotavirus 0,005 0,00117 Hjerteflimmer 3,3 0,09 Heroinmisbruk 41 3 Tykktarmkreft 23 0,64 Storrøyker 10 Fysisk inaktiv 8 Kostnadseffektivitet (kr/qaly)

Vurdering av et helsetiltaks kostnadseffektivitet alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet

Kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet. Forholdet mellom kostnad og effekt. BÅDE KOSTNADER OG QALYs ER USIKRE STØRRELSER. kostnad nytt tiltak kostnad dagens praksis QALYs nytt tiltak QALYs dagens praksis = C E = Inkrementell kostnadseffektivitetsratio (IKER) Engelsk forkortelse: ICER Samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Forholdet mellom kostnader og den samlede nytten utrykker et tiltaks samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

Kostnadseffektivitetsplanet Betalingsvilligheten i Kr/vunnet QALY (+) C Redusert effekt og økt kostnad «Nei takk!» (-) E Økt kostnad og økt effekt Den økonomiske evalueringen befinner seg her. Sentralt spørsmål: Hvor mye er man villig til å betale for den ekstra gevinsten? (+) E Redusert kostnad og redusert effekt Også her kan den økonomiske evalueringen være til nytte. Men ikke vanlig. (-) C Redusert kostnad og økt effekt «Dette vil vi ha mer av!»

Kostnadseffektivitet av nye antikoagulerende legemidler (Behandling) Observasjoner: Usikre effektdata og usikre kostnadsdata fører til stor spredning i simuleringene av IKER. Vanskelig å konkludere sikkert mht kostnadseffektivitet. Kilde: Kunnskapssenteret rapport 5. 2013

Kostnadseffektivitet av rotavirusvaksine (Forebygging) Observasjoner: Her rapporteres resultatene med (rød) og uten (blå) produksjonsvirkninger. Med produksjonsvirkninger er vaksinen kostnadseffektiv, delvis kostnadsbesparende. Kilde: Kunnskapssenteret rapport 31. 2009 Uten produksjonsvirkninger er vaksinen ikke kostnadseffektiv.

Kostnadseffektivitet av rotavirusvaksine og antikoagulerende mot hjerteflimmer Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte (QALYs) Kostnadseffektivitet (kr/qaly) Rotavirus 0,005 0,00117 27 500 Hjerteflimmer 3,3 0,09 317 000 881 000

Kostnadseffektivitet - forebygging vs behandling Kilde: Cohen et al. (2008) Does preventive care save money? Health economics and the presidential candidates. NEJM Feb. 14, 2008.

Eksempler fra forebygging

Tap av DALY ift. norske kostråd og TMREL (theoretical minimum risk exposure level )

Samfunnskostnadene relatert til usunt kosthold for 2013. Kilde: Rapport IS-2451

Helsetapsjusterte leveår (DALY) som resultat av for lavt inntak av frukt i Norge i 2013.

Anslag på kostnadseffektivitet av tiltaket frukt og grønt i skolen Kilde: Rapport IS-2435 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Effekt av tiltaket, anslått økt varig inntak av frukt per pers (g/d) 1 41 17 0 Helseeffekt (årlig på befolkningsnivå) av økt varig daglig inntak av frukt (QALY/g) 162 162 162 Helseeffekt (befolkningsnivå) av økt varig daglig inntak av frukt (QALY/år) 6642 2754 0 Tiltakskostnad, gratis skolefrukt til alle grunnskoleelever (mill. kr/år) 550 550 550 Kostnadseffektivitet (mill.kr/qaly) 0,099 0,240 1 Anslagene i alternativ 1, 2 og 3 er basert på hhv. Bere mfl (2007), Tak mfl (2007) og Ransley mfl (2007).

Tiltak i andre sektorer (Ofte nytte-kostnadsanalyser med eksplisitt økonomisk verdsetting av liv og helse)

Økonomisk verdsetting av et QALY

Non-marked goods included in the CBAs conducted by the Norwegian Public Roads Administration (Sælensminde 2007) Disease, injury Annoyance? Travel time (WTP) Waiting, boarding time, etc (WTP) Insecurity cycling, walking (WTP) Disease, injury Life years lost Physical activity (COI/WTP)? CBA Noise (WTP)? Annoyance? Accident risk (WTP) Air pollution (WTP/COI) Annoyance Life (years) lost Disease, injury Life (years) lost Disease, injury Life years lost Disease, injury 51

QALYs as basis for inclusion and valuation of different health effects in CBAs of transport projects (Sælensminde 2007) QALYs Travel time (WTP) Waiting, boarding time etc (WTP) Insecurity cycling, walking (WTP pr QALY) CBA Accident risk (WTP pr QALY) QALYs QALYs Physical activity (WTP pr QALY) Noise (WTP pr QALY) Air pollution (WTP pr QALY) QALYs QALYs 52

QALY-metodikk vs WTP som i Håndbok V712

Kort oppsummert / Status

To veiledere én stilt i bero, én har vært på høring Tiltak i helsesektoren Tiltak i andre sektorer

Oppdrag til Hdir i TB-2019 Integrere