Personsikkerhet Strømgjennomgang T. Hoffstad Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Elulykker med personskade Antall ulykker og omkomne Antall 100 80 60 40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Antall ulykker Antall omkomne
Antall døde av elektrisk strøm vs samlet generatorytelse 30 25 Antall døde / GW 20 15 10 5 0 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 År Antall døde Generatorytelse
Et sammensatt problem endringer i bruksmønster Eksempel: Anlegget er bygget i 1960-1970, 35A hovedsikring, 20A til komfyr og 6 stk 10A kurssikringer og 2x1,5mm² kabel som kanskje tåler 10A? Ikke hadde de vaskemaskin, oppvaskemaskin, panelovner, kaffetrakter, mikrobølgeovn eller terrassevarmere og mye annet elektrisk utstyr som vi har i dag Ny barnefamilie flytter inn i år med alt det utstyr som man har i dag og med et vesentlig endret bruksmønster En 10A (treg) skrusikring kan stå med 17A (ca 3910W) belastning i uendelig lang tid og 19 A (4370W) i en time før den brenner av Mange av disse kursene vil bli overbelastet i store deler av døgnet
Nyanlegg Ca. 50 000 nye elektriske anlegg årlig i Norge Ca. 30% av disse blir kontrollert av DLE Feil ved over 60% av kontrollerte anlegg Likevel leveres over 20 000 elektriske anlegg årlig med feil og mangler.
Ti på Topp Elektrisk apparat/utstyr Boligbranner 2003-2007 Feil bruk av elektrisk utstyr Elektrisk årsak Elektrisk apparat/utstyr Antall 1 Komfyrer, kokeplater o.l 766 2 Glødelampe med utstyr 81 3 Annet belysningsutstyr 51 4 Panel- /gjennomstrømningsovner 51 5 Stråle/reflektorovner 36 6 Tørketromler, tørkeskap 12 7 Varmeputer /-tepper o.l 11 8 Vifteovner 9 9 Brødristere, varmeplater o.l 7 10 Vaskemaskiner, oppvaskmaskiner 7 Annet utstyr/apparat 77 Elektrisk apparat/utstyr Antall 1 Ledninger, kabler 146 2 Vaskemaskiner, oppvaskmaskiner 93 3 Stikkontaktmateriell 87 4 Radio /TV-mottakere, musikkinstrumenter 85 5 Koblingsbokser/klemmer 68 6 Sikringsmateriell 59 7 Kjøle-/fryseapparater 56 8 Tørketromler, tørkeskap 54 9 Glødelampe med utstyr 44 10 Varmeputer /-tepper o.l 39 Annet utstyr/apparat 337
Skader rapportert til Arbeids- tilsynet etter type ulykke 2003 2006 (Kilde: STAMI) Skadekategori * 2003 2004 2005 2006 Støt mot/truffet av gjenstand 4437 4517 3738 792 Sammenstøt/påkjørsel 963 1091 864 179 Velt 372 355 294 57 Klemt/Fanget 1944 1848 1607 347 Fall 5334 5710 4266 1139 Stikk/kutt av skarp/spiss gjenstand 3466 3541 2914 630 Elektrisk spenning 140 142 129 22 Høy/lav temperatur 280 270 233 56 Kjemikalier 385 361 306 62 Eksplosjon, sprenging, brann 157 124 132 34 Trusler om vold 481 458 378 72 Påført voldsskade 1704 1602 1357 254 Annet 4203 4519 3614 670 Totalt 23866 24538 19832 4314 *Rapportert pr. juni 2004 / 28.03.2006 / 26.06.2006, utskrift fra www.arbeidstilsynet.no 17.11.2006.
Beregningsmetoder Sverige: Telefonintervju av 400 elektrikere via fagforeningsregistre Norge: Anonymt spørreskjema i bedrifter Danmark: Beregninger ut fra helsevesenregistre Kilde: STAMI
Rapporterte og beregnede elulykker i Norden Rapportert - Sverige 245 * (2004) - Norge 142 (2004) - Danmark 143*** (2004) Beregnet - Sverige 19%** (2005) - Norge 3000 (2003) - Danmark 3867 * (2004) * El, brand, explosion ** lysbue eller ström gjennom kroppen *** 89 Arbeidsulykker og 54 fritidsulykker Kilde: STAMI
Sykehusenes kunnskap om strømulykker - Nesten 30 svenske sykehus har besvart spørreskjema om personalets utdannelse, erfaringer med, og kunnskap om skader ved strømgjennomgang eller lysbueulykker.kun ett sykehus oppgir at skader i nervesystemet kan oppstå etter en strømulykke. - Øvrige svar tyder også på begrenset kunnskap om mulige følgetilstander. - Sykehusene ønsker utdannelse og retningslinjer for behandling av personer utsatt for strømulykker. - Kilde: STAMI
Målsetting Prosedyre for behandling av pasienter som har fått strøm i seg : - Fastlege - Sykehus
Jan Erik Otterstad, Hjertemedisinsk avdeling, Sykehuset i Vestfold
Hvorfor? I moderne medisin får vi stadig bedre og mer ømfintlige diagnostiske metoder Dermed kan grensene mellom sykdom og hva som er normalt bli annerledes Kfr. innføring av nye blodprøver i et laboratorium. Da må man skaffe seg en referanse for hva som er normalt med ny metodikk Ideelt sett bør en slik referanse være basert på eget materiale og med undersøkelser slik de blir utført i egen avdeling, ikke i andres
Hvordan? Ved anskaffelse av nytt utstyr for å diagnostisere sykdom: Ideelt sette undersøke presumptivt normale individer forutsatt at man ikke utsetter dem for fare Man må da ta hensyn til metodens nøyaktighet og reproduserbarhet Ut fra slike beregninger kan man estimere antall individer med den kjønns- og alders-fordeling som anses for adekvat ( Power ) til et referansemateriale Lage prosjektbeskrivelse ( protokoll )
Protokoll Innledning med bakgrunn for å gjøre dette og beskrive hensikten med å skaffe normaldata Beskrive den populasjon som skal undersøkes m.h. på antall, alder, kjønn og hvorfra de skal rekrutteres Sette opp klare inklusjonskriterier for normalitet Omfattende beskrivelse av metodikken, påpeke mulige farer / skader / ubehag som kan påføres Etiske betenkninger, spesielt hva man vil foreta dersom man finner tegn til sykdom hos en person som i utgangspunktet fører seg frisk
Invitasjon med informasjon Man må lage et eget informasjonsskriv sammen med invitasjonen Både protokoll og informasjonsskriv må være godkjent av Regionaletisk Komité og Datatilsynet (anonymisering av data ved avsluttet studie) I skrivet må det gå klart frem hvorfor invitasjonen er sendt og hva som skal foregå, inkl. potensielt ubehag /farer I tillegg anføre hvordan man vil ta seg av evt. funn som kan bety sykdom og hvordan dette vil bli fulgt opp
Konkret problemstilling Uten elektrisitet stopper Norge Hvert år rammes ca. 3000 elektrofagarbeidere i Norge av strømulykker Korttidsskader: Akutte brannskader og hjerterytmeforstyrrelser (bl.a. hjertekammerflimmer) Langtidsskader: Muskel-skjelett / nerver / psykiske ettervirkninger Hva med senskader i hjertet? Mulighet for hjertemuskelsvekkelse / kroniske rytmeforstyrrelser / klaffefeil / hjerteinfarkt??
Hva har vi i litteraturen senskader på hjertet? Braunwalds lærebok ( bibel i 2 bind på 2500 sider): En setning om at elektrisk strøm pga dårlig jordning kan gi hjertestans (ventrikkelflimmer) Vekselstrøm 10 200 Hz spesielt farlig for ventrikkelflimmer (Solem et al J Trauma 1977; 17: 487) Vedvarende hjerterytmeforstyrrelser sitat Bo Veiersted. Hvilke? Relatert til senskade på hjertemuskelen? Faren for senere hjertearytmi er imidlertid liten (Lippestad et al, T. Nor lægeforen 1990; 110: 948) Hjerteinfarkt er rapportert ( Baubion et al. Ann Med Interne 1985; 136: 659)
Elektrisk skade forårsaker hjerterytmeforstyrrelser ( Jensen et al. British Heart J 1987; 57: 279 To pasienter fikk alvorlige rytmeforstyrrelser 2 og 6 mnd etter støt fra en hånd til den andre (3000 Volt direkte støt og 380 V, 50 Hz. Begge hadde da livsfarlige rytmeforstyrrelser, koronar angiografi viste normale kransarterier Biopsi fra hjertemuskelen viste lokaliserte områder med arrvev og bindevevsdannelser etter hjertemuskelskade
Senskader på pulsårer / muskulatur Utvikling av utvidete pulsårer Senblødninger og reduksjon av blodsirkulasjon Dødt muskelvev med skrumpning pga ødelagt blodtilførsel (Pruitt et al. Lancet 1979; 1: 271. Hunt et al. J Trauma 1974; 14: 461) Karakteristisk for elektrisk skade er ødeleggelse av muskulatur under intakt hud (Lippestad et al T. Nor lægeforen 1990; 110: 948) Spørsmål: Gjelder dette kun for skjelettmuskulatur og pulsårer i kroppen, eller kan også kransarterier og hjertemuskel skades på samme måte????
Hvordan kan vi oppdage evt. senskader på hjertet? Sykehistorie og EKG kan avdekke hjerteinfarkt / rytmeforstyrrelser For å finne tegn på hjertemuskelskade må det utføres ekkokardiografi med nøyaktige og ømfintlige målinger av hjertets dimensjoner og pumpefunksjon Med moderne apparatur kan dette nå gjøres langt bedre enn før For å se om pasienter med gjennomgått elektrisk støt har fått skade på hjertet, må de sammenlignes med en referansegruppe ( normalmateriale ) undersøkt med nøyaktig samme metode
Referansegruppe fra SiV Vi inviterte ca. 250 ansatte i alderen 30 70 år samt pensjonister i alderen 70 80 år Alle hadde fått skriftlig informasjon sammen med invitasjon til å komme til en inklusjonsvisitt (= screening) for å se om de var friske ut fra våre kriterier: Klinisk undersøkelse, blodprøver og orienterende ekkoundersøkelse Protokoll og informasjonsbrev var blitt godkjent av Datatilsynet og Regionaletisk Komité for Helse Sør-Øst
Resultater fra screening av 195 personer 29 personer (15%) kunne ikke delta: 18 kvinner, 11 menn, alder 56 (40 78) år: Bruk av blodtrykksmedisin hos 14 Nyoppdaget blodtrykksforhøyelse hos 3 Kreftsykdom hos 2 Gjennomgått hjerteinfarkt; Operert medfødt hjertefeil; Behandling for hjerterytmeforstyrrelse; Sukkersyke; umulig å få til ekko hos 1 av hver. Nyoppdaget hjertesykdom ved ekkoundersøkelsen hos 3 som blir fulgt opp videre ved vår poliklinikk To personer som var godkjent møtte ikke til planlagt ekkoundersøkelse
Alder, kjønn og kroppsstørrelse Menn, n = 78 29-39 år, n = 19 40 49 år, n = 19 50 59 år, n = 23 60 80 år, n = 18 Høyde, cm: 182 (7) Vekt, kg: 83 (11) Kr. overfl. m2: 2.05(0.15) BMI: 25 (3) Kvinner, n = 87 n = 20 n = 26 n = 23 N = 18 168 (6) 69 (11) 1.78 (0.14) 24 (4)
Ekkoundersøkelse Alle undersøkt med markedets mest avanserte ekkomaskin 2-dimensjonal + 3-dimensjonal ekko Målt størrelse og pumpefunksjon til alle 4 hjertekamre med begge metoder Målt venstre hjertekammers evne til å utvide seg hos 50 personer (vevsdoppler) Gjort gjentatt undersøkelse etter 1 4 uker på 20 personer (vurdere reproduserbarhet) Utført MRI av hjertet på samme dag hos 9 personer
Oppsummering - normalstudie For å finne ut om elektrikere med rapportert støtskade har fått senskade på hjertet må de undersøkes nøye klinisk og ekkokardiografisk Da bør hjertet kartlegges i sin helhet, med mål av alle 4 kamres størrelse og pumpefunksjon I tillegg må man måle utvidelsesevnen til venstre hjertekammer med såkalt vevsdoppler Disse dataene må så sammenlignes med tilsvarende alder og kjønn fra referansegruppen Alle målinger må korrigeres for kroppsstørrelsen i begge grupper