Vurdering av konsekvenser av tiltak i forbindelse med bygging av ishall på Risenga, Asker kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2019-4
Ekstrakt Vurdering av konsekvenser for naturmilijø ved planlagt bygging av ishall på Risenga i Asker kommune. BioFokus-notat 2019-4 Tittel Vurdering av konsekvenser av tiltak i forbindelse med bygging av ishall på Risenga, Asker kommune Nøkkelord Akershus Asker Risenga Ishall Konsekvensvurderinger Kildeskog Hul eik Utvalgt naturtype Omslag Utsnitt av utomhusplan Forfattere Terje Blindheim Dato 26. mars 2019 Antall sider 10 sider + vedlegg ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-711-6 Refereres som Blindheim, T. 2019. Vurdering av konsekvenser av tiltak i forbindelse med bygging av ishall på Risenga, Asker kommune. BioFokus-notat 2019-14. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publisering BioFokus-notat serie som er tilgjengelig via BioFokus sine hjemmesider Oppdragsgiver Asker kommune Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan søkes frem her: http://www.biofokus.no/pages/biolitt/ BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no
- Konsekvensvurderinger for Risenga ishall - Bakgrunn I forbindelse med bygging av ny ishall på Risenga i Asker kommune har BioFokus blitt bedt om å vurdere konsekvenser av tiltaket på naturmiljøet i området. Det er tidligere kartlagt to naturtypelokaliteter i området som blir berørt av tiltaket. BioFokus har tidligere kartlagt naturtyper i 2010 (www.naturbase.no) og supplert denne kartleggingen i 2018, se Vedlegg. I vedlegget finnes avgrensning av de to vurderte naturtypelokalitetene. Omfanget av tiltaket finnes i siste utomhusplan, se bilde på forsiden av rapporten. De to områdene er vurdert etter prinsippene i Statens vegvesen sin håndbok V712 for konsekvensanalyser. Metodikken for bruk av denne er beskrevet i korte trekk nedenfor. Områdene er også vurdert med tanke på krav som naturmangfoldloven stiller til vurdering av tiltak som berører viktige naturområder. Se metodedel også for disse vurderingene. Metode I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: - Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (naturtypelokaliteter) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). - Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata 2017). - Rødlistede naturtyper, ihht. gjeldende rødliste (Lindgaard og Henriksen 2011). - Forekomster av rødlistearter. Rødlistekategorier følger den seneste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo 2015). - Forekomster av svartelistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas et al. 2012). I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Naturbase 2017) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken og GBIF Norge 2017). Kim Abel og Terje Blindheim har utført feltarbeid i 2010 og 2018. Utvelgelse og verdisetting Metoden for utvelgelse og verdisetting av lokaliteter følger DNs håndbok 13, revidert utgave (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet nasjonalt og lokalt Forekomst av viktige nøkkelelementer Viktige forekomster av signalarter eller rødlistede arter. - BioFokus-notat 2019-4, side 3 -
- Konsekvensvurderinger for Risenga ishall - Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. Systemet for verdisetting har tre verdikategorier: Svært viktig A, Viktig B, Lokalt viktig C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Metodikken for konsekvensutredning i Håndbok V712 har et eget system for verdisetting av areal. Her blir alt areal (også det som ikke har spesielle naturkvaliteter) verdisatt etter en egen trinnløs skala, evt. 5-delt skala, se figur 3. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) legger føringer for hvordan naturens mangfold skal tas hensyn til ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2016) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2016). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade - BioFokus-notat 2019-4, side 4 -
- Konsekvensvurderinger for Risenga ishall - på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. BioFokus bruker de samme kildene som nevnt under «kunnskapsgrunnlaget», og gjør overordnede vurderinger av forekomster, trusler og økologiske sammenhenger på landskapsnivå. Situasjonen i det aktuelle landskapet vurderes også i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Konsekvensutredning Metoden for konsekvensutredningen baseres på Statens Vegvesen sin Håndbok V712 «Konsekvensanalyser» (Statens Vegvesen 2018). Metoden beskrives forenklet her: Sentralt i vurdering og analyse står tre begreper; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes hvor verdifullt et område, et miljø, eller en forekomst er. Med omfang/påvirkning menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områdene og miljøene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre. Metodikken for å vurdere konsekvensen av alternativene for et fagtema går igjennom følgende trinn: 1. Influensområdet deles inn i miljøer/områder som er relevante for fagtemaet. Områdene beskrives ut fra tilgjengelige data og eventuelle nye registreringer. De verdivurderes deretter ut fra et gitt kriteriesett. For naturmangfold er dette definert i Håndbok V712, men bygger i stor grad på DN-håndbok 13. 2. Deretter gjøres en vurdering av omfanget av endringer det aktuelle tiltaket antas å medføre for de ulike delområdene. Endringene vurderes i forhold til 0-alternativet eller referansealternativet (det vil si hvordan situasjonen ville være uten gjennomføring av tiltaket). For naturmangfold er det definert et kriteriesett for vurdering av omfang i Håndbok V712. - BioFokus-notat 2019-4, side 5 -
- Konsekvensvurderinger for Risenga ishall - 3. Konsekvensen for hvert miljø/område fastsettes ved å sammenholde områdets verdi med omfang et av tiltaket. Dette gjøres ved hjelp av konsekvensvifta, se figur 1. 4. I den grad tiltaket berører flere områder/miljøer gjøres det til slutt en samlet vurdering av konsekvens for det aktuelle fagtemaet. Alle trinn i prosessen skal dokumenteres og begrunnes, slik at den blir mest mulig etterprøvbar. Figur 1: Konsekvensmatrise (Fra Statens Vegvesen 2018). - BioFokus-notat 2019-4, side 6 -
- Konsekvensvurderinger for Risenga ishall - Naturgrunnlag og kunnskapsstatus Det henvises her til Vedlegg 1 for avgrensning av naturområder og tiltakets utbredelse. I tillegg henvises det til oppdatert utomhusplan for avgrensning av planlagt fylling øst i skråningen. Se også www.naturbase.no for avgrensning og beskrivelse av naturtyper. Tabell 1 viser en oversikt over de to naturtypelokalitetene som det er vurdert konsekvenser for i denne sammenheng og Tabell 2 viser verdien for disse oversatt til begrepsbruken i håndbok V712. Tabell 1: Naturtypelokaliteter i tilknytning til planområdet. Nr Navn Data Kommentarer 1 Risenga-eik Hul eik C-verdi. Blir liggende under ny ishall Utvalgt naturtype i henhold til forskrift for utvalgte naturtyper i Naturmangfoldloven 2 Risenga sør Rik edelløvskog og kildeedelløvskog (VU). B-verdi. Delvis berørt Lokaliteten er vurder som viktig og ikke svært viktig da området ikke huset truet art som tidligere beskrevet. Kilde Edelløvskoger imidlertid en rødlistet naturtype vurdert som sårbar på rødlisten for naturtyper. Tabell 2. Verdibegrunnelse og KU-verdi for de to aktuelle naturtypelokalitetene. ID Navn Verdibegrunnelse KU-verdi 1 Risenga-eik Større eiketre med moderate naturkvaliteter i dag gir verdi som lokalt viktig. Stort nok til å være utvalgt naturtype, hul eik. 2 Risenga sør Rik edelløvskog med innslag av kilde-edelløvskog (VU). Kildeskogen utgjør de største naturverdiene i lokaliteten. Konsekvensutredning Påvirkning og omfang Vurderinger av påvirkning er gjort ut fra oppdatert utomhusplan oversendt 25. mars 2019. Her fremgår beliggenhet av turvei og nye koter som avgrenser fyllingens planlagte avgrensning. Se Vedlegg 1 for avgrensning av biotoper og bygg/turvei slik disse forelå i oktober 2018. Direkte arealtap og reduksjon i biotopkvalitet Arealtapet for den hule eika vurderes til 100% og til ca. 20% for den rike edelløvskogen. I tillegg vil det potensielt bli en reduksjon i biotopkvalitet dersom tiltaket gir en varig endring i kildepåvirkningen på de gjenstående arealene som ikke blir direkte berørt av planlagte tiltak. - BioFokus-notat 2019-4, side 7 -
- Konsekvensvurderinger for Risenga ishall - Fragmentering / oppdeling Også dette tiltaket er en del av den pågående fragmenteringen av gjenværende naturrester rundt Indre Oslofjord og er i den sammenheng omfattet av naturmangfoldlovens paragraf om samlet belastning på økosystemene, i den grad man kan snakke om økosystemer for slike små gjenværende rester i byggesoner i Indre Oslofjord. Fragmentering av natur er den globalt sett den største trusselen på lang sikt for bevaring av biologisk mangfold og det er derfor viktig å vurdere hvordan tiltaket kan begrenses for å hindre ytterligere oppstykking av allerede små naturfragmenter. Konsekvensvurdering Omfang og konsekvenser av planforslaget på de ulike delområdene/delmiljøene presenteres i tabell 4 nedenfor. Planforslaget vurderes opp mot dagens situasjon (alternativ 0). Tabell 3: Delområder / delmiljøer med vurdert omfang og konsekvens for alternative planer. Område Verdi og omfang Konsekvens Risenga, eik Risenga sør Verdi: Hul eik. Middels verdi. Påvirkning: Vurdert mot dagens tilstand (0-alternativet): Eiketreet vil måtte fjernes helt slik at påvirkningen vurderes som sterkt forringet. Verdi: Rik edelløvskog og kilde-edelløvskog. Stor verdi. Påvirkning: Vurdert mot dagens tilstand (0-alternativet): De østre delene av området vil påvirkes av ishallen, tilliggende turvei og fylling. De tørre delene av edelløvskogen vil reduseres med ca. 20%, det samme gjelder den kildepåvirkede delen av lokaliteten. Sistnevnte er imidlertid langt mer utsatt for varige endringer over et større areal dersom grunnvannssiget foringes helt eller delvis av planlagte tiltak. Dersom kildevirkningen ødelegges vurders tiltakets endringer fra dagens situasjon som vesentlige og påvirkningen vurderes som forringet. For øvrige arealer vurderes påvirkningen som noe forringet. 2 minus (--) 2-3 minus (--/---) Usikkerhet Det er knyttet usikkerhet til konsekvensvurderingene av kildedelen av edelløvskogen. Det er brukt et intervall her for påvirkning og konsekvens. Endelig konsekvens avhenger av i hvilken grad man klarer å beholde kildeeffekten i området. Avbøtende og kompenserende tiltak Den hule eika (Risenga, eik) bør kappes i lengder på minst 3-4 meter og fraktes til planlagt trekirkegård ved Semsvann hvor det finnes mye viktige eikekvaliteter fra før. Dette gjelder stammen og evt. Tykke greiner over 15 cm i diameter. Ved videre planlegging bør det arbeides for å minimere skadelige terrengingrep knyttet til edelløvskogen (Risenga sør). Anleggsarbeid bør utføres fra øst mot vest slik at ikke de gjenværende vestlige delene av lokaliteten blir brukt i anleggsfasen. Det er særlig viktig å ta hensyn i tilknytning til kildeskogen slik at maksimalt areal blir ivaretatt og at man unngår å ødelegge de kildekvalitetene som finnes der i dag. - BioFokus-notat 2019-4, side 8 -
- Konsekvensvurderinger for Risenga ishall - Som kompenserende tiltak kan fremmede arter fjernes fra gjenværende biotoparealer og man kan se på om mindre eiker kan fristilles i området med tanke på få frem gamle eiketrær på sikt. Oppfyllelse av naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes å være tilstrekkelig oppfylt ved at kartleggingen har vært gjennomført i to omganger og en detaljert grenseoppgang av kildeskogen er gjort med gps, se grønn strek på figur 2 i vedlagt brev. Det er kartlagt arter og grensene for naturtypene vurderes som godt vurdert. Da kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig ut fra hvilke skader som tiltaket kan påføre naturverdiene faller føre var kravet i 9 bort. Når det gjelder kravet om å vurdere samlet belastning på økosystemer ( 10) se kapittel om fragmentering / oppdeling over. Det konkluderes ikke for denne paragrafen i denne rapporten da vi ikke har tilstrekkelig oversikt eller kunnskap for å mene noe bastant om problemstillingen. - BioFokus-notat 2019-4, side 9 -
Med blikk for levende liv Vedlegg 1 Til Oslo, 24. oktober 2018 Nikolai Haugseth Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Innspill til planarbeid for Risenga ishall i Asker kommune Den 8.oktober var Nikolai Haugseth (Asker kommune), Tomas Westly (Asker kommune) og Kim Abel (BioFokus) på befaring på Risenga i forbindelse med planarbeidet med Risenga ishall. Formålet med befaringen var å diskutere problemstillingen rundt ivaretakelse av naturtypen som er registrert innenfor planområdet (markert med rødt på kartet under). Planområdet er markert med gult. Den nye ishallen og stier er markert med lys blå farge. Mer spesifikt gjelder det fuktområdene innen denne naturtypen da en utbygging av ishallen vil kunne medføre endrede dreneringsforhold, noe som kan påvirke naturtypen negativt. Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Med blikk for levende liv I tillegg var det fra kommunens side ønskelig å få en oversikt over hvilke arealer som hadde forekomster av fremmede arter innenfor planområdet. Under befaringen ble det også observert et stort eiketre innenfor barnehagens arealer som ikke tidligere er fanget opp i eikekartleggingene i kommunen. Basert på innspillene som kom i løpet av befaringen tok Kim Abel en tur tilbake den 15.oktober for å få avgrenset fuktområder, arealer med fremmede arter og den «hule eika». Etterfølgende kart viser hva som ble registrert. Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Med blikk for levende liv Fuktområde: Den registrerte naturtypen ligger inne med utformingene or-askeskog i mosaikk med rik kildeskog og gråor-heggeskog. Naturtypen er verdisatt som svært viktig (A-verdi). I naturtypen er planten vasstelg (sterk truet, EN) registrert, men det er noe tvil om dette er en korrekt artsbestemmelse. Trolig er dette ikke vasstelg, men en litt avvikende ormetelg. Vasstelg ble ikke gjenfunnet i 2018. Avgrensningen av naturtypen inkluderer også noe areal med tørr mark. Disse arealene vil ikke være like sårbare for endrede dreneringsforhold som fuktområdene. Under befaringen den 12.oktober ble det østre fuktområdet avgrenset (det er også et fuktområde lenger vest, men det er utenfor planområdet). Her er det en diffus overgang til tørrere mark utenfor avgrensningen, men markeringen på kartet viser de viktigste delene av fuktområdet. Her er det viktig at fukttilgangen opprettholdes også etter utbygging. For BioFokus er det ikke mulig å gi noe mål på hvor mye vann som skal til for å opprettholde dagens situasjon. Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Med blikk for levende liv Fremmede arter: Det er betydelige arealer med fremmede arter innenfor planområdet og da spesielt av russekål, kanadagullris og fagerfredløs. Rød markering på kartet viser de mest utsatt arealene som er vegkanter og annen skrotemark. Samlet areal er ca. 9daa. Registreringen av fremmede arter er ikke komplett innenfor planområdet da tidspunktet på året var litt sent med tanke på å fange opp disse artene. Under anleggsfasen må masser fra disse arealene behandles på en slik måte at risikoen for spredning til andre områder minimaliseres. Flere aktuelle metoder å behandle massene på kan være aktuelle, for eksempel varmkompostering for å inaktivere frøbanker og plantedeler, gjenbruk på arealer i samme planområde som skal brukes som plen, eller at massene kan brukes under andre masser. Se for eksempel denne rapporten: http://www.miljodirektoratet.no/documents/publikasjoner/m982/m982.pdf Hul eik: Den store eika som ble observert under den første befaringen oppfyller kravene til å bli registrert som en «hul eik» etter forskriften. Naturtypebeskrivelse følger: Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den 12.10.2018, på oppdrag fra Asker kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett syd for Askerhallen i kant av utearealet til en barnehage. Her står det en stor eik omringet av plen og med enkelte trær og busker mot øst og syd. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er store gamle trær med utforming eik. Treet måler 215 cm i diameter i brysthøyde. Den er høyvokst og med en grensetting som startet høyt opp i treet, men det har vokst ut noen mindre grener i lavere høyde. Det er ingen tegn til hulheter og treet er vitalt. Barken er middels grov med 2-3 cm furer. Det er lite mose på stammen. Det er nesten ingen døde grener i kronen. Eika oppfyller kravene for å være den utvalgte naturtypen «hul eik». Artsmangfold: Av interessante arter ble det på stammen av eika funnet eikehårskål (LC). Dagens potensial for sjeldne og rødlistede arter vurderes som noe lavt da eika er av forholdsvis ung alder og med lite død ved. Eika har imidlertid en viktig funksjon i den langsiktige forvaltningen av eiker i Asker da de unge eikene på sikt må overta for de eikene som etter hvert dør ut. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er i godt hold og uten tegn til råte eller skade. Eika står i kanten av utearealet til en barnehage og noen mindre busker står mot øst uten at de skygger vesentlig. Noen større trær står noe lenger unna mot sør. Eika står forholdsvis lysåpent til. Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Med blikk for levende liv Del av helhetlig landskap: Treet er et av flere lignende frittstående eiker i Asker sin byggesone. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen behov for skjøtsel av noe slag med det første. Det bør holdes åpent rundt treets krone og inntil stammen slik at lyse slipper til. Død ved bør ikke brekkes ned og greiner som evt. faller ned kan legges under treet. Det bør tas hensyn til treets rotsone ved evt. tiltak rundt treet. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for store gamle trær fra 2014 scorer lokaliteten lavt på treegenskap størrelse og vedmold, middels på treegenskap sprekkebark, samt høyt på landskapsøkologi. Samlet tilsvarer det verdien lokalt viktig (C-verdi). Rett sør for denne eika ble det også observert en noe mindre eik som ikke oppfyller kravene til å være en utvalgt naturtype, men dette er et tre som bør ivaretas så langt det er mulig da det er viktig å spare nye rekrutter som kan utvikle seg til store gamle trær i fremtiden. Skråning mellom barnehagen og parkeringsplassen rett nord har spredte forekomster av kanadagullris. Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Med blikk for levende liv Vegkantene ut mot Bleikerveien har spredte forekomster av russekål. Øst for sykkelvegen er det mye russekål og noe hvitsteinkløver og kanadagullris. Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Med blikk for levende liv Hele skråningen på nordsiden av Ridderkleiva, samt nedre del av den østre stien ned til Ridderkleiva har mye fremmede arter. Bl.a. rrussekål, fagerfredløs, kanadagullris, gravmyrt, hvitsteinkløver og snøbær. Skroteplass i overkant av fuktområde har en del kanadagullris. Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Med blikk for levende liv Et lite parti øst for barnehagen har mye kanadagullris. Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Med blikk for levende liv Den store eika som står inne på barnehagens lekeareal. Vennlig hilsen BioFokus Sign. Kim Abel Biologisk rådgiver i BioFokus Adresse: Forskningsparken Faks: 22 60 44 27 Bankgiro: 1280.07.08603 Gaustadallèen. 21 Mobil: 99 55 02 57 E-mail: terje@biofokus.no N-0349 OSLO Org.no. 982 132 924 MVA Web: www.biofokus.no
Vurdering av konsekvenser av tiltak i forbindelse med bygging av ishall på Risenga, Asker kommune ISSN 1504-6370 ISBN 978-82-8209-711-6 BioFokus-notat 2018-63, side 19 BioFokus-notat 2019-4