Hurum kommune Hovedplan vei VEDLEGG 3. ROS-vurdering

Like dokumenter
ROS samfunnssikkerhet

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

VegROS i et moderne klima

Norges vassdrags- og energidirektorat

Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning

Norges vassdrags- og energidirektorat

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Norges vassdragsog energidirektorat

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

Rapport: ROS analyse

Å bygge veger i høyfjellet Hva har vi lært? Sjefsing. Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest

Norges vassdragsog energidirektorat

Klar til utsendelse R. Ø. Slobodinski Øyvind Riste Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

ROS samfunnssikkerhet

Status for rassikringsarbeidet!

Skred- og flomfare i kongeriket

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

FV 710 INGDAL -SELVA. Høringsutgave. Sikkerhet og beredskapsmessige hensyn i anleggsfasen. Ressursavdelingen

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Beredskapsplan for naturfare i Hardanger

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte

E6 GARDERMOEN R17 AVVIKSSITUASJONER, OMKJØRINGSVEIER

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

KARTLEGGING AV KRITISKE PUNKT I BEKKER OG BRATTE VASSDRAG. Lars Løkeland Slåke, Avdelingsingienør, skred- og flomkartlegging

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune. PlanID: L Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse for Lars Meyers gate 23 og 25

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Risiko- og så rbårhetsånålyse

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vegforvaltning i en tid med endring i værlag. Tor-Sverre Thomassen

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Veilys på fylkesvei et kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar?

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

følge av naturhendelser? Er det transport av farlig gods i området? Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?

Tønsberg Kommune hva gjør man før uværet kommer?

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Norges vassdragsog energidirektorat

Vegdrift sommerdrift

Fjord og alpine fjell - typisk TROMSØ og Nord-Norge! Flott men lumsk... Spennende skredfaglige utfordringer

Statens vegvesen ROS-ANALYSE. E6 Fjerdingen-Grøndalselv- utbedringsprosjektreguleringsplan

Behandles av Sakstype Møtedato. Orienteringssaker Utvalgssaker

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Hva gjør Statens vegvesen for å sikre at vegnettet er framkommelig? v/ Trafikkdirektør Kjell Bjørvig Statens vegvesen

Fylkesveger og samferdsel

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141

Trident Juncture konsekvenser for vegnettet. Forsvaret ruller ut på veiene. Materiellet vil være på vegnettet fram til uke 50 i 2018.

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel ROS-analyse 2.gangs høring

Hvilke korridorer skal utredes?

Skredrisiko for transportinfrastruktur. Bård Romstad, Trude Rauken og Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN GNR.47, BNR. 44, 99, 123, 295 OG 328 I HARSTAD KOMMUNE

Statens vegvesen. Vurderingen av områdestabiliteten i dette notatet er basert på kartgrunnlag og terrenganalyse.

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Risiko og sårbarhetsanalyse

Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Teoretisk mulig hendelse, men ikke kjent fra tilsvarende situasjoner. Regelmessig hendelse (forholdet er kontinuerlig til stede)

DETALJPLAN FOR NYE ØLSJØLIEN HYTTEOMRÅDE ETNEDAL KOMMUNE. PLAN-ID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Rønningen boligområde KS9

FLOM OG SKREDHENDELSER

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

Lier kommune Politisk sekretariat

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Praktisk tilnærming Trafikkvurderinger, enkle analyser

Detaljreguleringsplan

Hvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen

1 Innledning og sammendrag Risikovurdering E6-prosjektet i forhold til planlagt Ringvei sør Organisering av arbeidet...

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen

Transkript:

Hurum kommune Hovedplan vei VEDLEGG 3 ROS-vurdering

Innholdsfortegnelse 1 Kartlegging og risiko - status: 2 2 NATURFARE 3 2.1 Kvikkleire: 3 2.2 Flom: 3 2.3 Skred: 3 3 Andre stengingsårsaker 5 3.1 Trafikkulykker 5 3.2 Framkommelighetsproblemer 6 4 Konsekvens ved stenging omkjøringsruter 7 1

1 Kartlegging og risiko - status: ROS-analyse for veinettet er en del av den totale kommunale beredskapen. Kommunal beredskapsplikt er hjemlet lov og forskrift. I tillegg til en kommunal ROS-analyse skal også fylket ha ROS-analyse. Buskerud fylkes ROS-analyse er fra 2012. (dato / årstall er ikke angitt i rapporten). Veianalysen blir en temautredning med avgrensede problemstillinger (veinettet) en det en kommunal eller fylkesvis ROS-analyse vil være. Denne analysen vil fokusere på: Punkt/strekninger der en vet at veien kan bli stengt. Omkjøringsrute - alternativ rute ved veistenging. Digital og kontinuerlig oppdatert informasjon er viktig i beredskapssammenheng. Kunnskap om hvor det er digital informasjon og hvordan bruke den er da en viktig del av analysen. Registrering av veirelaterte hendelser Både NVE og Statens vegvesen registrerer hendelser og forhold som kan gi stengte veier. NVEs kartatlas for naturfare: https://www.nve.no/flaum-og-skred/kartlegging/faresonekart-kommuner/buskerud/hurum-kommune/ Vegvesenets vegkart: https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hvor:(kommune:(~628))/@246544,661232 7,9 Begge nettsidene har søke- og filtreringsverktøy som er viktige i både en analysefase og i en beredskapssituasjon. 2

2 NATURFARE 2.1 Kvikkleire: Fra NVE: Det er utført kvikkleirekartlegging i Hurum. Vurdering: Øvrige opplysninger ikke funnet. Eventuelle faresoner skal være kartlagt, og nødvendige hensyn i forhold til terrenginngrep mm skal da være med i kommuneplan med tilhørende bestemmelser. 2.2 Flom: Det er foreløpig ikke utarbeidet flomsonekart for Hurum kommune. Vurdering: I utgangspunktet er det ikke større vassdrag i Hurum som kan få stort (regionalt) omfang ved flom. Problemet avgrenser seg da til mindre vassdrag. For mindre vassdrag må veiholder bruke kunnskap om kjente problempunkt; mer lokale og mindre alvorlige konsekvenser for vei og framkommelighet. Forebyggende tiltak: Proaktiv bruk av nedbørsprognoser og ekstra tilsyn der en vet det kan oppstå problemer. Skal være ivaretatt i kontrakten med driftsentreprenør og i dialog med byggherre (veiholder). På lengre sikt innebærer det også systematisk utskifting og oppdimensjonering av stikkrenner, avløp m.v.. 2.3 Skred: Både NVE og Statens vegvesen registrerer skredhendelser, og det skal være samsvar med registreringer som berører veg. NVE har ikke registrert faresoner for skred i bratt terreng i Hurum. Følgelig er det da mindre skred og punkthendelser som er registrert. Nettsidene kan brukes for å finne utsatte områder. Nedenfor er utklipp fra vegvesenets side der det er registrert skred dvs nedfall av snø, is, jord mv. til grøft eller over vei i Hurum kommune. Objekttype kan spesifiseres og til dels har en også hyppighet registrert for like hendelser. Vegvesenet har ikke registrert skredhendelser på kommunalt vegnett. 3

Kilde: Vegkart.no Det er registrert 17 tilfeller der stein eller jord har rast ned. I tre tilfeller har dette medført delvis stengt veibane, og opptrer der det er større skjæringer inntil veien. Det er bedre og mer systematisk registrering siste år. De fleste er < 1 kubikkmeter. Det er kun ett tilfelle der nedfall har ført til skade på veidekke/veikropp. Vurdering: En har god oversikt over forventede problempunkter / strekninger. Skred medfører svært sjelden veistenging og/eller skade på vei. Skred er væravhengig hendelse. Forebyggende tiltak: Proaktiv bruk av nedbørsprognoser og ekstra tilsyn der en vet det kan oppstå problemer. Skal være ivaretatt i kontrakten med driftsentreprenør og i dialog med byggherre (veiholder). 4

3 Andre stengingsårsaker 3.1 Trafikkulykker Trafikkulykker kan også medføre stengt vei, men sjelden i lengre tidsrom. Vegvesenets kart kan brukes for oversikt også her: Fra 2005 er det registrert 10 ulykker på kommunalt vegnett. Kilde: Vegkart.no Det er ikke registrert ulykkespunkt eller strekning i Lier kommune. SIste 10 år er det registrert 4 hardt skadde på kommunalt veinett. Vurdering: Vegstenging etter trafikkulykker er godt registrert. Det er størst risiko langs riks- og fylkesveinettet. Stenging etter trafikkulykke er svært sjelden langvarig. Systematisk forebyggende arbeid etter prioritering av tiltak i samsvar med kommunal trafikksikkerhetsplan. 5

3.2 Framkommelighetsproblemer Veinettet kan være vanskelig framkommelig, eksempelvis glatt vei, stort snøfall ekstraordinært mye trafikk. Første kulepunkt er klima- / væravhengig. Kapasiteten på veinettet går ned ved dårlig vær. Ekstraordinær trafikkmengde som er utenom "vanlig" helgetrafikk er for eksempel i forbindelse med arrangementer. I slike tilfeller skal det også tenkes på trafikkavvikling og evt. trafikkregulerende tiltak. Vurdering: Tidsbegrenset problemstilling. Forebyggende tiltak er proaktiv bruk av nedbørsprognoser og forsterket vedlikehold på viktigste veinettet. Tiltakstid og titakstype er avhengig av veiprioritet. Ved arrangementer o.l. skal det også gjøres nødvendige trafikkregulerende tiltak i forkant. 6

4 Konsekvens ved stenging omkjøringsruter Vegvesenet har etablert faste omkjøringsruter ved veistenging for de viktigste riks- og fylkesveiene. Nedenfor er det vist hvilke omkjøringsruter en har som berører Hurum kommune. Eksempel: Hvis rv 23 blir stengt (2tunneler) har en omkjøring via fv 289, 11, 281, se figur. 7

Vurdering: For riks- og fylkesveier finnes det alternative ruter. Unntaket er korte veilenker der omkjøring blir mindre omfattende. Som veimyndighet og veiforvalter for riks- og fylkesveier har Vegvesenet overordnet ansvar for veiberedskap for dette veinettet. Veinettet kan vurderes som mindre sårbart hvis en har kort responstid fra stenging til alternativ rute er etablert og i funksjon. Hurum kommune må kjenne til: Hvilke omkjøringsruter er i Hurum kommune Hvilke rutiner som gjelder ved stenging og etablering av omkjøringsrutene. Kommunalt veinett supplerer riks- og fylkesveier, og er i de fleste tilfeller kortere veistrekninger som en kan rute om til riks- eller fylkesveinettet. Som regel vil alternative ruter være innlysende. Viktigste beredskapen er å ha god oversikt over tilgjengelig og nok sperremateriell, samt rutine for hvilke informasjonskanaler som skal benyttes: Kommunal hjemmeside, berørte institusjoner m.v. 8