Lokal lønnspolitikk for Fylkesmannen i Aust-Agder



Like dokumenter
Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

Retningslinjer for lokal lønnspolitikk

Lokal lønnspolitikk. for. Statens jernbanetilsyn

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre KONOMIREGELMENT

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

Lønnspolitikk for Høgskolen i Oslo og Akershus

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR BRØNNØYSUNDREGISTRENE

LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune

Vedtatt av KST

LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR BUFDIR

Lønnspolitiskplan

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitikk vedtatt i forhandlingsmøte

LOKAL LØNNSPOLITIKK. Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud

LOKAL LØNNSPOLITIKK VED KHiB

Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: Kommentar: Utskriftsdato:

Lokal Lønnspolitikk. NAV i Hedmark

Overenskomst del B. mellom

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR OPPDAL KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

S T Y R E S A K # 38/14 STYREMØTET DEN LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2014

LØNNSPOLITISK PLAN

Skatt nord. Regional lønnspolitikk. Vedtatt i HA-møte

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Lønnspolitikk Vestfold fylkeskommune

Lønnspolitikken i Midtre Gauldal kommune

TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN

Hovedtariffavtalen i staten (HTA)

TILPASNINGSAVTALE. inngått mellom. Statens Pensjonskasse og arbeidstakerorganisasjonene i Pensjonskassen.

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

Lokal lønnspolitikk for Skatt Sør

Lønn. NTL Vegdirektoratet. 16. April 2018

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig

Vedtatt kommunestyret jfr. Sak 54/13

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars side 1

Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

LØNNSPOLITISK PLAN FOR SOKNDAL KOMMUNE

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema

Lønnspolitisk dokument Del i Lonnspolitikk 1.1 Innledning

Endelig krav/tilbud gitt i avsluttende sentrale forhandlinger 27. juni 2014, kl

Lønnspolitikk i Post- og teletilsynet (PT) 7. juni 2010 Revidert

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Lokale forhandlinger

Vedlegg 1 - Stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav

- LØNNSPOLITISK PLAN -

Lønnspolitisk handlingsplan for Sunnmøre politidistrikt

ORIENTERING OM LOKAL LØNNSPOLITIKK I KARMØY KOMMUNE.

Rekrutteringsstrategi og personalpolitikk

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta

Lønnspolitiske retningslinjer for Bjugn kommune

LØNNSPOLITISK PLATTFORM SAUHERAD KOMMUNE

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

Foto: JA Reklame. Dato

LØNNSPOLITISK PLAN FOR STEINKJER KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

Arbeids- og velferdsetatens lønnspolitiske føringer

Kurs barnehage/sfo. Inger Marie Højdahl Hege Øhrn

Medbestemmelse i KA-området

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret

STILLINGS- VURDERINGSSYSTEMET

Nasjonal. lønnspolitikk

Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

LØNNSPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE

ADA AFF FA FMA SL SØ ØA. Lønnspolitikk i Finansdepartementet

PERSONALREGLEMENT FOR FYLKESMANNSEMBETENE. Fornyings- og administrasjonsdepartementet Revidert 26. september 2006

Justert grunnet hovedtariffavtalene

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

erpolitikk Arbeidsgiv

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR APRIL 2004 KL

Lønnspolitiske retningslinjer

RETNINGSLINJER OG SAKSBEHANDLING VED NEDBEMANNING, OMORGANISERING OG OPPSIGELSE

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR HØGSKOLEN I BERGEN. Høgskolens lønnspolitiske retningslinjer (LPR) er revidert med virkning fra

Bemanningsplan for ledelsesfunksjoner ved Institutt for sykehusmedisin

09/ LDO

Personalpolitiske retningslinjer

Arbeidsgiverstrategi

Transkript:

Lokal lønnspolitikk for Fylkesmannen i Aust-Agder Behandlet i Samarbeidsutvalget sak nr. 34/2011 Godkjenningsdato: 15. desember 2011 Innledning I Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.1 heter det at Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en egen lønnspolitikk. Det enkelte departement/virksomhet bør med utgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjon og budsjett utarbeide en personalpolitikk der lønnspolitikken går inn som en innarbeidet del. De sentrale avtaleparter tilrår at partene lokalt søker å komme fram til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål. Den lokale lønnspolitikken utformes slik at likelønn, midlertidige tilsatte og tilsatte i permisjon ivaretas. Det skal utarbeides nødvendige oversikter og sammenstillinger over lønn på alle nivå, fordelt på kvinner og menn, og klarlegge eventuelle forskjeller. Oversikten skal utarbeides og oppdateres i forkant av de lokale lønnsforhandlinger. Oversikten fordels til partene i hovedsammenslutningsmodellen. Hovedmålet med lønns- og rekrutteringspolitikken hos Fylkesmannen i Aust-Agder er å gjøre det mulig for embetet å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Den lokale lønnsog rekrutteringspolitikken er utarbeidet i samarbeid med representanter fra de tillitsvalgte. I tillegg til den lokale lønnspolitikken legges sentralt avtaleverk til grunn for bruk av fungeringstillegg, overtid mm. Den lokale lønns- og rekrutteringspolitikken skal bidra til følgende: Stimulere til innsats for resultatoppnåelse Rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere Styrke embetets konkurransesituasjon i forhold til andre aktører på arbeidsmarkedet Sørge for at det er samsvar mellom lønn og ansvar, utdanning/kompetanse og oppnådde resultater Det tilstrebes en lik praktisering av lønnspolitikken Ledelse (ass dir.) og faglig karrierevei kan gi tilnærmet lik lønnsutvikling Motvirke diskriminerende lønnsforskjeller Vi arbeider aktivt for å få økonomiske rammer som muliggjør en ønsket lønnsutvikling og en bedre harmonisering av lønnsnivået innen regional stat i området Kriterier som legges til grunn for lønnsfastsettelsen og ansvar Formell utdanning Erfaring og kvalifikasjoner (realkompetanse) Markedsverdi I tillegg vil følgende personlige kriterier bli vektlagt Bidra til et godt arbeidsmiljø gjennom blant annet samarbeid, lagånd og engasjement på vegne av fellesskapet Personlig utøvelse og resultatoppnåelse Med stillingsinnhold menes arbeidsoppgaver og ansvar slik det er beskrevet i stillingsvurderingssystemet. Stillingsvurderingssystemet er et verktøy som angir hvilke krav som stilles for de ulike stillingene. Avdelingsledelsen er ved bruk av medarbeidersamtaler ansvarlig for å gi alle sine medarbeidere en årlig tilbakemelding om hvordan den enkelte ivaretar og utfører sine arbeidsoppgaver. Embetsledelsen 1

gjør det samme overfor avdelingslederne, mens fylkesmannen selv gir tilbakemelding til ass. fylkesmann. Lønnsfastsettelse skjer ved tilsetting, vurdering etter 12-mnd. (HTA 2.3.8), overgang til fast stilling, gjennom lokale forhandlinger og forhandlinger på særlig grunnlag. Lokale lønnsforhandlinger I tillegg til lønnsfastsettelse ved nytilsettinger og sentrale forhandlinger skjer lønnsdannelse i embetet gjennom lokale lønnsforhandlinger. Fylkesmannen i Aust-Agder er et eget forhandlingsområde. Alle parter har taushetsplikt med hensyn til krav og tilbud på navn som legges fram under forhandlingsmøtene. Det er kun resultatet av forhandlingene som kan gjøres kjent, dvs. protokollen. Hos Fylkesmannen i Aust-Agder er det i hovedsak følgende forhandlinger som føres: Forhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 Forhandlinger etter HTA pkt. 2.3.4 særlig grunnlag Forhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 De årlige lokale lønnsforhandlingene starter etter at de sentrale avtalene er inngått, og de sentralt avsatte rammene er kjent. I tillegg kan arbeidsgiver legge inn ytterligere midler, dersom embetets økonomiske situasjon tillater det. Det fremgår av Hovedtariffavtalens pkt. 2.1 at forhandlingene skal føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse. Hos Fylkesmannen i Aust-Agder føres de årlige 2.3.3 forhandlingene etter hovedsammenslutningsmodellen. Forhandlingene ledes av assisterende fylkesmann i samarbeid med administrasjonssjef og personalsjef som fører protokollen. Alle ansatte skal gis tilbud om medarbeider- og lønnssamtale. Årlige medarbeidersamtaler skal være avholdt i god tid forut for forhandlingene (normalt innen utløpet av september), Neste ledernivå i Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3 omfatter i denne lønnspolitikk ass. fylkesmann, avdelingsdirektører og personalsjef. Lønnsendringer for disse fastsettes av fylkesmannen, dekkes over ordinært driftsbudsjett og kommer i tillegg til forhandlingspotten. Fylkesmannens tilbud for disse stillinger drøftes med hovedsammenslutningene i forkant av de lokale lønnsforhandlingene og før fylkesmannen tar endelig beslutning. Forhandlinger på særlig grunnlag (2.3.4-forhandlinger) Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.4 pkt. 1 gir hjemmel til å forhandle om lønn dersom det bla: har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingens/arbeidstakerens lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid. Daværende Moderniseringsdepartementet uttalte følgende om forståelsen av vesentlig endring : Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å bruke bestemmelsen at en arbeidstaker har fått nye oppgaver. Det skjer for de fleste arbeidstakere. Det avgjørende er at arbeidstakeren får oppgaver som krever noe kvalitativt annet enn tidligere. De nye oppgaver må ligge på et høyere nivå enn tidligere. I tillegg må de oppgaver som er kvalitativt forskjellige fra tidligere ha et omfang som gjør 2

endringen vesentlig. De bør derfor utgjøre en stor del av arbeidstakerens arbeidsdag. Kravet om vesentlige endringer går således både på arbeidsoppgavenes nivå og omfang. I tillegg vil relevant videreutdanning med tilhørende gjennomført eksamen kunne utløse krav om 2.3.4- forhandlinger. Etter HTA 2.3.4 pkt. 2 kan det etter avtale med de tillitsvalgte tilstås tidsbegrenset eller varig lønnsendring når det er særlig vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Særlig aktuelt etter denne bestemmelse er situasjoner hvor ansatte har fått tilbud om stilling utenfor embetet, og det anses spesielt viktig å beholde den ansatte. I slike tilfelle vil det ofte være nødvendig med en tilnærmet umiddelbar avklaring. Etter HTA kan uenighet etter denne bestemmelse ikke ankes og arbeidsgivers siste tilbud vil gjelde. Tillitsvalgte er innforstått med at forhandlingsmøte i slike tilfelle kan bli innkalt med svært korte frister. Dersom dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillingslovens 5, jfr. HTA 2.3.4. pkt. 3. 3

Prosedyre for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger Årlige lokale lønnsforhandlinger (2.3.3-forhandlinger) De årlige lokale lønnsforhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 gjennomføres som følger: Fase Hva gjøres Forberedelser Fremming av krav Utveksling av krav Forhandlingene Etterarbeid Før de årlige forhandlingene starter, gjennomføres et forberedende møte mellom partene der man bl. a. gjennomgår forhandlingsgrunnlaget, prioriteringer, herunder forhandlingspottens størrelse og eventuelt andre føringer Forslag til frister og møteplan for de lokale 2.3.3-forhandlinger sendes ut i løpet av mai måned Krav formuleres på standard skjema, jfr. vedlegg, og leveres den tillitsvalgte. Organisasjonene ved hovedsammenslutningene fremmer prioriterte krav for sine medlemmer innen fastsatt frist. Ingen av hovedsammenslutningene bør fremme prioriterte krav som overstiger forhandlingspottens totale ramme. Avdelingsdirektører leverer sine forslag innen fastsatt frist. Embetsledelsen avgjør hvilke krav fra arbeidsgiver som skal fremmes med inntil 50 % av forhandlingspotten. Hovedsammenslutningene og arbeidsgiver utveksler krav på avtalt tidspunkt. Arbeidsgiver legger frem 1. tilbud ved forhandlingsstart. Forhandlingene fortsetter og avsluttes. Eventuelle protokolltilførsler leveres protokollfører. Protokoll underskrives av hver av partene. Resultatet rapporteres til FAD. Evt. forberedelse til tvistebehandling. Det avholdes et evalueringsmøte hvor partene lokalt utveksler erfaringer fra årets forhandlinger Gjennomføring av lokale forhandlinger - Hovedtariffavtalen 2.2.4: De sentrale parter er enige om at de årlige lokale lønnsforhandlinger gjennomføres på følgende måte, om ikke de lokale parter har avtalt noe annet i forberedende møte: 1. Det må avsettes tilstrekkelig tid til å vurdere krav og tilbud under forhandlingene. 2. Forhandlingene føres i fellesmøter med de forhandlingsberettigede organisasjoner med utgangspunkt i de lokale parters felles lønnspolitiske plattform. Ved behov kan hver av partene be om særmøte med en eller flere av organisasjonene eller med arbeidsgiver. 3. Partene skal argumentere for sine prioriterte og rangerte krav, samt tilkjennegi sitt syn på de fremsatte krav. 4. De lønnsmessige tilleggene tilstås som individuelle tillegg og/eller gruppetillegg, jf. punkt 2.3.6. 5. Første tilbud fra arbeidsgiver bør gjenspeile krav både fra arbeidsgiver og organisasjonene. 6. Organisasjonene gis mulighet for å kontrollere at den økonomiske rammen er benyttet, og at ev. avtalte føringer er fulgt. 7. Ingen kan selv forhandle om sin egen lønn i lokale forhandlinger. I virksomheter der en organisasjon kun har ett medlem, ivaretas medlemmets interesser i lønnsforhandlinger av 4

en annen organisasjon under egen hovedsammenslutning, eller vedkommendes organisasjon sentralt peker ut. 8. Etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvor partene lokalt utveksler erfaringer fra årets forhandlinger. Den lokale lønnspolitikken utformes slik at likelønn, midlertidige ansatte og ansatte i permisjon ivaretas. De sentrale parter tilrår at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene etter pkt. 2.3.3, eventuelt ved bruk av 2.3.4 nr. 3, skal bidra til å fjerne disse. Arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes av forhandlingene, og skal vurderes lønnsmessig. Nytilsatte vil normalt inntil ett år etter ansettelse ikke bli lønnsvurdert i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene. Forhandlinger på særlig grunnlag HTA pkt. 2.3.4 Det er enighet mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver om at lønnskrav etter HTA 2.3.4 pkt. 1 skal kunne forhandles gjennom hele året. Krav fremmet to måneder før lokale lønnsforhandlinger er planlagt gjennomført, forhandles som hovedregel i tilknytning til 2.3.3-forhandlingene. Videre er det enighet om at 2.3.4-forhandlinger føres etter Hovedsammenslutningsmodellen slik de sentrale parter har anbefalt i Hovedtariffavtalens pkt. 2.1. Dette innebærer at organisasjoner under samme hovedsammenslutning opptrer som en part eller observatør og med en representant under disse forhandlingene. Forhandlingene ledes av ass fylkesmann i samarbeid administrasjonssjef og personalsjef. 5

Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Aust-Agder De sentrale partene har forutsatt at den lokale lønnspolitikken knyttes til et lokalt stillingsvurderingssystem. Dette vil synliggjøre hvilke krav og forventninger som stilles til de ulike stillinger og stillingskategorier og er viktig verktøy i forbindelse med vurdering og behandling av lønnskrav. Videre legger stillingsvurderingssystemet et godt grunnlag for utvikling/revisjon av embetets kompetanseplaner på kort og lang sikt. I tillegg bidrar det til å synliggjøre hvilke krav som stilles til de ulike stillinger og hva en medarbeider må gjøre for å kunne kvalifisere seg for opprykk/tilsetting i andre stillinger (individuelle karriereplaner). Stillingsvurderingssystemet er en viktig del av embetets lokale lønnspolitikk og er et verktøy for å kunne: drive systematisk og målrettet personalplanlegging se hvilke krav som stilles til de ulike stillingsgrupper og stillinger rekruttere medarbeidere til ledige stillinger utøve lokal lønnspolitikk Kategori Aktuelle stillingskoder Lønnsspenn Kontor/saksbehandlerstillinger Saksbehandler Saksbehandler Lederstillinger 1064 Konsulent 1408 Førstekonsulent 1434 Rådgiver 0382 Fylkesagronom 0434 Fylkesskogmester 1087 Overingeniør 1072 Arkivleder 1181 Senioringeniør 1364 Seniorrådgiver 0774 Ass fylkeslege 1062 Direktør 1061 Ass. direktør 1060 Avdelingsdirektør 0774 Ass. fylkeslege 0779 Fylkeslege 0129 Ass. fylkesmann LR 13 LR 21 43 72 43 65 43 65 51 79 40 73 56 89 58 93 64 91 53 98 53 98 53 98 64 91 72 98 69 96 6

GRUPPE KONTOR-/SAKSBEHANDLERSTILLINGER 1064 Konsulent Generelt Stillingsinnehaverne i denne gruppen har avanserte kontorfaglige oppgaver i kombinasjon med noe saksbehandling, eller bare ren saksbehandling. Det stilles krav til vurderingsevne, kommunikasjon, problemløsing. Standardkrav til 1064 Konsulent Stillingen inneholder kontorarbeid og saksbehandling. I enkelte tilfeller kan det være begynnelsen på en saksbehandlerkarriere. Alternativ karrierevei: 1408 Førstekonsulent Utdanning utover videregående skole, tilpasset stillingens oppgaver Kortere eller manglende utdannelse kan kompenseres med relevant realkompetanse Datakunnskaper tilpasset stillingens oppgaver Relevant praksis og erfaring, fortrinnsvis med innsikt i statsforvaltningen Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier Saksbehandlingsoppgaver som er rutinepregede og utføres i henhold til forhåndsbestemte instrukser, retningslinjer og prosedyrer. Oppgavene er preget av en oppskriftsmessig utførelse Oppgavene kan også være en avgrenset del av et større sakskompleks som konsulenten gjennomfører med veiledning fra andre. Kan tillegges ulike typer nøkkelfunksjoner knyttet til koordinering og tilrettelegging, som forutsetter selvstendig vurdering eller spisskompetanse Fortolkning og veiledning innen eget saksområde Service og bistand gjennom daglig kontakt med eksterne brukere og embetets medarbeidere Det forventes at stillingsinnehaver kan lede faglig arbeid innenfor sitt fagområde 7

GRUPPE SAKSBEHANDLERSTILLINGER 1408 Førstekonsulent - 1434 Rådgiver 0382 Fylkesagronom 0434 Fylkesskogmester 1087 Overingeniør Generelt Stillingsinnehaverne i denne gruppen har ansvar for komplisert og høyt kvalifisert saksbehandling, herunder utrednings- og utviklingsoppgaver. Stillingsinnehaverne kan ha ansvar for ett eller flere fagområder og kan ha ledelse av faggrupper eller prosjekter med krav til spisskompetanse. Stillingene skiller seg fra saksbehandlere i kontor/saksbehandlergruppen ved at det stilles større krav til utdanning, vurderingsevne, selvstendighet, problemløsing, kommunikasjon samt krav til tidligere yrkeserfaring. Stillingene forutsetter kontakt på bredt plan både internt og eksternt. Standardkrav til 1408 Førstekonsulent Stillingsinnehaverne har ansvar for saksbehandlingsoppgaver og kan ha noe utrednings- og utviklingsoppgaver samt prosjektledelse for mindre prosjekter. Stillingene skiller seg fra konsulentstillingen ved at det stilles større krav til utdanning, vurderingsevne, selvstendighet, problemløsing, kommunikasjon samt krav til tidligere yrkeserfaring. Førstekonsulentstillingen kan både være en rekrutteringsstilling for nyutdannede med høyere utdanning og opprykksstilling fra konsulent. Som opprykksstilling fra konsulent kreves langvarig og variert bakgrunn i embetet i tillegg til vilkårene som er beskrevet under kode 1064 konsulent. Alternative karriereveier: 1434 Rådgiver, 1087 Overingeniør (dersom teknisk naturvitenskapelig utdannelse) Relevant høyere utdanning fra høyskole/universitet. For medarbeidere ved embetet kan manglende utdannelse kompenseres med relevant realkompetanse ved vurdering av endring av stillingskode Datakunnskaper tilpasset stillingens oppgaver Relevant praksis og erfaring, og spesifikk faglig innsikt på minst ett fag/saksområde Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier Stillingen er tillagt sammensatte oppgaver som setter krav til selvstendighet, fortolkningsevne og utøvelse av faglig skjønn. Mindre utrednings- og utviklingsoppgaver Bidra med saksutredning/vurderinger som underlag for andres avgjørelser og handlinger Veiledning innen eget fagområde internt og eksternt Representere embetet i faglige fora internt og eksternt Kan tillegges faglig veiledningsansvar for noen få personer i en tidsbegrenset periode, og/eller ledelse av mindre prosjekter Foredrag/faglige innlegg og møteledelse vil i varierende grad forekomme Det forventes at stillingsinnehaver kan lede faglig arbeid innenfor sitt fagområde 8

Standardkrav til 1434 Rådgiver 0382 Fylkesagronom 0434 Fylkesskogmester 1087 Overingeniør Stillingsinnehavere har faglig ansvar for større fagområder eller spisskompetanse innenfor et begrenset område. Rådgivere skal på selvstendig grunnlag utvikle sine fagområder for å skaffe seg oversikt over kompliserte saksfelt, og ta opp saker på eget initiativ. Det kreves oversikt over sentrale politiske føringer på feltet. Stillingene skiller seg fra førstekonsulentstillingen ved selvstendighet, beslutningers kompleksitet, problemløsing samt krav til planlegging og organisering. Bruk av de alternative stillingskodene vil avhenge av innehaverens bakgrunn og stillingens arbeidsfelt. Alternativ karrierevei: 1364 Senioringeniør og 1364 Seniorrådgiver Relevant høyere utdanning fra høyskole/universitet. Datakunnskaper tilpasset stillingens oppgaver Inngående erfaring på ett eller flere av embetets saksområder, og god faglig innsikt i offentlig forvaltning, planlegging og evaluering Unntaksvis vil lang erfaring og relevant realkompetanse kunne kvalifisere for opprykk til rådgiver I Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier Saksbehandlingsarbeid og utrednings- og utviklingsarbeid som krever spesialkompetanse innen ett eller flere saksområder/fagfelt Selvstendig arbeid med nye problemstillinger Selvstendige vurderinger og avgjørelser i komplekse saker Nytenkning, analyse og konsekvensvurdering Evne til realisering av overordnet strategi Veiledning innen eget fagområde Representere embetet i faglige fora internt og eksternt Holde foredrag og lede møter Selvstendig ansvar for eget arbeidsområde Kvalitetssikring av eget og andres arbeid Det forventes at stillingsinnehaver kan lede faglig arbeid innenfor sitt fagområde, både internt og eksternt Kunne bygge opp og vedlikeholde faglige nettverk. 9

GRUPPE SAKSBEHANDLERSTILLINGER 1072 Arkivleder - 0774 ass. fylkeslege 1181 Senioringeniør 1364 Seniorrådgiver Standardkrav til 1072 Arkivleder Arkivleder er i Hovedtariffavtalens lønnsplaner plassert under lederstillinger. Hos Fylkesmannen i Aust-Agder er ikke arkivleder vurdert å være en lederstilling på lik linje med de andre lederstillingene, i og med at stillingen ikke har personal- og budsjettansvar. Stillingen innebærer fagansvar for arkivfunksjonene ved embetet. Det stilles store krav til utdanning, selvstendighet, nøyaktighet, problemløsing, kommunikasjon samt krav til erfaring fra arkivarbeid. Høyere arkivfaglig utdanning Datakunnskaper tilpasset stillingens oppgaver Krav til praksis og erfaring fra arkivarbeid Erfaring fra arkivarbeid og elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem (Noark-standard) er ønskelig Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier Fagansvarlig for arkiv/dokumentsenteret ved embetet Utarbeide og vedlikeholde arkivplan Utarbeide instrukser og bestemmelser for arkivfunksjonene Oppdatere og utvikle post- og arkivfunksjonene Opplæring og utvikling av arkivmedarbeidere og brukere i saksbehandlingssystemet Service og bistand gjennom daglig kontakt med eksterne samarbeidspartnere og embetets medarbeidere Det forventes at stillingsinnehaver kan lede faglig arbeid innenfor sitt fagområde Representere embetet i faglige fora internt og eksternt Foredrag/faglige innlegg og møteledelse vil i varierende grad forekomme 10

Standardkrav til 1181 Senioringeniør Stillingsinnehaverne i denne gruppen har ansvar for komplisert og høyt kvalifisert saksbehandling, og utrednings- og utviklingsoppgaver. Stillingsinnehaverne kan ha ansvar for et eller flere fagområder, kan ha ledelse av faggrupper eller prosjekter med krav til spisskompetanse og må ha god kjennskap til sentrale politiske føringer på området. Det stilles krav til vurderingsevne, selvstendighet, problemløsing, kommunikasjon samt krav til tidligere yrkeserfaring. Det kreves evne til selvstendig planlegging og evaluering. Denne koden kan benyttes i de tilfellene der stillingsinnehaver har en teknisk/ naturvitenskapelig fagutdannelse. Ellers som for seniorrådgiver. Stillingene kan være en alternativ karriere til lederkarriere eller en alternativ karriere for ledere i embetet. Relevant teknisk naturvitenskapelig høyere utdanning fra høgskole/universitet Relevant etterutdanning/videreutdanning/faglig oppdatering Datakunnskaper tilpasset stillingens oppgaver Inngående erfaring på ett eller flere av embetets saksområder, og god faglig innsikt i offentlig forvaltning, planlegging og evaluering Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier I tillegg til det som fremkommer for overingeniør gjelder følgende: Høyt kvalifisert saksbehandlingsarbeid og utrednings- og utviklingsarbeid som krever spesialkompetanse innen ett eller flere saksområder/fagfelt Det forventes at stillingsinnehaver kan lede faglig arbeid innenfor sitt fagområde, både internt og eksternt og ha evne til å bygge opp og vedlikeholde faglige nettverk. Erfaringsdeling og veiledning/coaching av kolleger Bidragsyter i utvikling og realisering av overordnede strategier innen eget og andre fagområder 11

Standardkrav til 1364 Seniorrådgiver Stillingsinnehaverne i denne gruppen har ansvar for komplisert og høyt kvalifisert saksbehandling, utrednings- og utviklingsoppgaver. Stillingsinnehaverne kan ha ansvar for et eller flere fagområder, ledelse av faggrupper eller prosjekter med krav til spisskompetanse. Det kreves god kjennskap til sentrale politiske føringer på området. Sammenlignet med rådgivergruppen stilles det større krav til vurderingsevne, selvstendighet, problemløsing, kommunikasjon samt bred yrkeserfaring. Det kreves evne til selvstendig planlegging og evaluering. Stillingsinnehaver har faglig ansvar for omfattende fagområder eller spisskompetanse innenfor et eller flere fagområder. Seniorrådgiver skal på selvstendig grunnlag utvikle sine fagområder for å skaffe oversikt over kompliserte saksfelt. Seniorrådgiver skal ta opp saker på eget initiativ. Stillingen skiller seg fra rådgivergruppen ved at stillingsinnehaver har opparbeidet bred kompetanse innen ett eller flere fagområder. Stillingen skal brukes i de tilfeller hvor avdelingen/embetet krever særskilt kompetanse. Stillingsinnehaver kan ha ansvar for prosjekter eller utviklingsarbeid på tvers av avdelinger. Stillingene kan være en alternativ karriere til lederkarriere eller en alternativ karriere for ledere i embetet. Relevant høyere utdanning fra høgskole/universitet, fortrinnsvis med mastergrad eller tilsvarende Relevant etterutdanning/videreutdanning/faglig oppdatering Datakunnskaper tilpasset stillingens oppgaver Inngående erfaring på ett eller flere av embetets saksområder, og god faglig innsikt i offentlig forvaltning, planlegging og evaluering Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier Høyt kvalifisert saksbehandlingsarbeid og utrednings- og utviklingsarbeid som krever spesialkompetanse innen ett eller flere saksområder/fagfelt Selvstendig arbeid med nye problemstillinger Selvstendige vurderinger og avgjørelser i komplekse saker Nytenking, analyse og konsekvensvurdering Bidragsyter i utvikling og realisering av overordnede strategier innen eget fagområde Veiledning innen eget fagområde Representere embetet i faglige fora internt og eksternt Holde foredrag og lede møter Kvalitetssikring av eget og andres arbeid Det forventes at stillingsinnehaver kan lede faglig arbeid innenfor sitt fagområde, både internt og eksternt og ha evne til å bygge opp og vedlikeholde faglige nettverk. Erfaringsdeling og veiledning/coaching av kolleger Bidragsyter i utvikling og realisering av overordnede strategier innen eget og andre fagområder 12

GRUPPE LEDERSTILLINGER 1061 Ass. direktør - 1060 Avdelingsdirektør - 1062 Direktør 0774 ass. fylkeslege 0779 Fylkeslege - 0129 Ass. fylkesmann Generelt Stillingsinnehaverne i lederstillingene og nestlederstillingene ved embetet skal: Ha evne til strategisk tenkning for å oppfylle embetets visjoner og mål Bruke personal- og lønnspolitikken for å nå embetets mål Skape resultater, sammen med andre og gjennom andre Delegere myndighet for at ansatte kan utvikle seg faglig og personlig Ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø Forebygge, løse og håndtere konflikter Bygge team og skape lagånd Være åpen og ærlig i sin kommunikasjon for å sikre en god dialog på alle nivåer i embetet Standardkrav til 1061 Ass. direktør - 0774 ass. fylkeslege Assisterende direktør er nestleder ved avdeling/stab med utgangspunkt i individuelle arbeidsavtaler tilpasset den enkelte avdeling/stabs behov. Nestleder er avdelingsdirektørens stedfortreder. I tillegg til administrative oppgaver ivaretar ass direktør fagoppgaver innen avdelingen. Relevant høyere utdanning fra høyskole/universitet Lederutdannelse eller tidligere ledererfaring er ønskelig Krav til praksis og erfaring fra relevant arbeidsfelt Ledererfaring og prosjekterfaring er ønskelig Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier Spesielt for ledere i embetet gjelder Evne til selvstendige vurderinger og avgjørelser i komplekse saker Evne til nytenkning, analyse og konsekvensvurdering Konkrete arbeidsoppgaver for nestleder ved avdelingen varierer avhengig av fagavdeling. Eksempler på oppgaver fordelt til nestleder kan være: Ansvar for ulike avdelingsoppgaver som for eksempel rutinepreget personaloppfølging, kompetanseutvikling, HMS, plan og rapportering, budsjett m. m Ansvar for enkelte fagområder innen avdelingen Ansvar for oppfølging/styring av større prosjekter Leder for prosjekter, for eksempel på tvers av avdelinger 13

Standardkrav til 1060 Avdelingsdirektør - 1062 Direktør - 0779 fylkeslege Stillingsinnehaver har personalledelse, resultat- og økonomiansvar for driften av sin avdeling og utgjør sammen med fylkesmann og ass. fylkesmann embetets ledergruppe. Avd.direktørene har således et medansvar for ledelse av embetet som helhet. Det er nødvendig med meget gode lederegenskaper og innsikt i offentlig forvaltning. I tillegg kreves stor grad av faglig og samfunnspolitisk innsikt. Stillingsinnehaver må være i forkant av utviklingen på sitt fagområde og/eller kunne pålegges større utviklingsoppgaver som er nye for embetet. Stillingsinnehaver er faglig ansvarlig for å følge opp nasjonal politikk innenfor sine fagområder. De må fange opp sentrale politiske føringer, og selv fremme forslag til endring og utvikling innen egne og beslektede fagområder Relevant høyere utdanning fra høyskole/universitet, For fylkeslege kreves legeutdanning Lederutdanning er ønskelig Datakunnskaper tilpasset stillingens oppgaver Krav til praksis og erfaring fra relevant arbeidsfelt Ledererfaring og prosjekterfaring Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier Spesielt for ledere i embetet gjelder Evne til selvstendige vurderinger og avgjørelser i komplekse saker Evne til nytenkning, analyse og konsekvensvurdering Være resultatorientert og ha evne til å arbeide selvstendig. Gode samarbeidsegenskaper og evne til å lede, motivere andre, og til å håndtere personalkonflikter er et krav. Ledelse, Veiledning, utredning og saksbehandling Iverksetting av politiske tiltak Strategiske vurderinger på overordnet nivå Realisering av overordnet strategi Tydeliggjøre og videreformidle avdelingens og embetets arbeids- og ansvarsoppgaver, internt og eksternt Deltagelse i debatter, møter og representative oppdrag Drive Veiledning internt og eksternt Holde foredrag og lede møter Nå avdelingens arbeidsmål Rapportere til overordnet nivå Tverrfaglig samordning Økonomiansvar for avdelingens budsjett Ansvar for at embetets personalpolitikk ivaretas 14

Standardkrav til 0129 ass. fylkesmann Fylkesmannen forestår ledelsesfunksjonene som embetsledelse sammen med assisterende fylkesmann, slik at de til sammen utøver et helhetlig lederansvar. Assisterende fylkesmann er nestleder ved embetet og fylkesmannens faste stedfortreder. Relevant høyere utdanning fra høyskole/universitet Lederutdanning er et krav Datakunnskaper tilpasset stillingens oppgaver Betydelig kjennskap til og forståelse for offentlig forvaltnings oppbygging og virkemåte og evne til helhetstenkning Gjennom relevant ledererfaring kunne dokumentere handlekraft, evne til samarbeid, omstilling, kontaktskaping og evne til å motivere og inspirere. Erfaring fra fylkesmannens arbeidsområder er en fordel Det vises til den overordnede lønnspolitikken, personlige kriterier Spesielt for ledere i embetet gjelder Evne til selvstendige vurderinger og avgjørelser i komplekse saker Evne til nytenkning, analyse og konsekvensvurdering Ledelse i grensesnittet mellom embetsledelsen og avdelingene Budsjett- og regnskapsoppfølging (tildelingsbrev og fullmakter) Oppfølging av felles VP og avdelingenes VP (plandokumenter og budsjett) Arbeidsgivers representant i AMU Fylkesmannens stedfortreder i SAMU Forhandler for arbeidsgiver (lokale lønnsforhandlinger og andre forhandlinger etter HTA) Har personalansvar for medarbeidere i sekretariatet Representasjon 15

Kravskjema for bruk ved lokale lønnsforhandlinger Skjemaet nedenfor fylles ut av stillingsinnehavere som ønsker å fremme krav ved lokale lønnsforhandlinger. Skjemaet sendes til tillitsvalgt. Krav sendes forhandlingsleder for hovedsammenslutningen. Stillingsinnehaver Avdeling Forhandlingshjemmel Angi hvilken type forhandling kravet fremmes til (2.3.3 - ordinære eller 2.3.4 - særskilte). Stillingsdata Nåværende Krav Stillingskode Stillingsbetegnelse Lønnsramme/alt. plassering Begrunnelse for kravet (evt. på eget ark): 16