Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1
Målgruppe Ikke lenger mulig å registrere etnisk bakgrunn hvor de kommer fra hvor mange de er hva slags lidelser de har Tall må eventuelt samles inn manuelt Offentlige definisjoner om etnisitet samsvarer ikke alltid med egne oppfatninger Tyrkia Øst-Europa eller Asia? Pasienter fra Midt-Østen Europa, Asia eller Afrika? 2
Psykiske lidelser et tabu uavhengig av sosiokulturell bakgrunn Fortsatt mye skam også i Vesten hjerteinfarkt bedre enn panikklidelse Knyttes tettere til hvem man er som person enn ved somatiske plager Forestillinger om at lidelsen er en straff, skyldes onde ånder, dårlig moral, en defekt Vanskelig å bruke tolk fordi skam skaper barriere mot å ta i mot behandling, og angst for sladder i miljøet Økt bruk av telefontolk, men fortsatt en utfordring 3
Når symptomer blir uforklarlige Det vi ikke forstår, kan bli vurdert som mer avvikende eller sykt Kan være vanskelig å skille mellom psykose og depresjon, når det er samtidige traumer (Haasen et al, 2000) Betydning av å kjenne pasientens religiøse og kulturelle referanseramme, og hva som er vanlige oppfatninger i dennes sosiale miljø 4
Forestillinger om terapi Tilbud om psykoterapi kolliderer med andre kulturers oppfatning å prate om psykiske plager er et tegn på svakhet, og kan føre til alvorlig forverring (se for eksempel Ayazi, 2006) Forventer ofte en mer konkret /medisinsk form for behandling Forventning om at behandling skal fjerne lidelse og symptomer uten krav til omfattende egen innsats Motløshet og frustrasjon hos begge parter 5
Psyke eller soma? Psykiske lidelser = galskap? depresjon og angst som begreper gjenkjennes ofte ikke med annen kulturell /språklig bakgrunn Innen andre kulturer blir tilsvarende reaksjoner oftere presentert som plager og smerter i kroppen Kolliderer med en psykologisk forståelse av symptomenes bakgrunn og behandlingsmåter 6
Kultur og opplevelse av smerte Feil å overse eller underkjenne somatiske plager, men slike kan være vanskelige å behandle hvis en vesentlig del av årsaken er psykiske forhold Fysiske symptomer og smerte kan være mer kulturelt akseptabelt og mindre stigmatiserende enn psykiske problemer Mindre erfaring i å uttrykke psykologiske problemer, og opplevelse av at terapi er merkelig og virkningsløs 7
Traumer og smerter Påvist sammenheng mellom PTSD og kroniske smerter hos flyktninger uavhengig av type traume Smerte kan utløse minner knyttet til traumer, og minner kan øke smerter (Dahl et al, 2006) 8
Intergruppeforskjeller Store variasjoner også innen land og folkegrupper Betydning av sosioøkonomiske forhold og utdanning By vs landsbygd Også ulikheter innen vestlige samfunn 9
Intergruppeforskjeller innen samme by Jersusalem og Haifa Witztum & Buchbinder (2001): psykotiske symptomer vs kulturspesifikke uttrykk for sorg og tap betydningen av å forstå kulturelle variasjoner også innen egen kultur Komplekse identitetskonstruksjoner (Srour, 2008) 10
Språkbarrierer for et likeverdig helsetilbud Et sentralt element i psykoterapi er psykoedukasjon informasjon og undervisning om psykiske lidelser Utfordringer manglende norskkunnskaper varierende erfaring med tolk pasienter vil ofte ikke ha tolk Det finnes for lite god informasjon og selvhjelpslitteratur på andre språk Lite informasjon på VVs sider på ulike språk 11
Traumer i et flergenerasjonsperspektiv Andre og tredjegenerasjon overlevende etter massive traumer kan være påvirket av tidligere generasjoners opplevde traumer i form av uforklarlige symptomer eller problemer med mellompersonlig fungering (Kellner, 2012; Somer & Nizri 2014) 12
Viktige forhold å avklare før henvisning /ved oppstart av behandling Hvordan forstår pasienten plagene? Hvordan blir de forklart i eget miljø og hjemland? Hva vet pasienten om behandlingen? Hvilke forventninger har han? Vilje til samarbeid og ønske /vilje til aktiv medvirkning vs samtykke til å bli behandlet 13
Samarbeid med fastleger, kommunene og somatiske avdelinger Udiagnostisert og ubehandlede somatiske tilstander kan gi alvorlige psykiske plager og symptomer Utfordringer i utredning når det blir uklart hva som ligger til grunn for symptomer og funksjonstap Uforklarlige symptomer og kroniske smerter når behandle med sikte på reell symptomlette, og når fokusere på normalisering og mestring? Hvilke pasienter skal behandles hvor? spesialisthelsetjenesten vs kommunehelsetjenesten 14
Veien videre Kultursensitivitet i møtet med alle pasienter uavhengig av etnisk bakgrunn Spesifikk kompetanse om ulike målgrupper Tilrettelegging i f.t. språk informasjon tilgjengelig på ulike språk i brosjyrer og på nett Bruk av nye nettbaserte terapiløsninger samarbeid på tvers av landegrenser Styrke brukermedvirkning Andre forslag? 15
Referanser Ayazi, T. (2006). Psychotherapy in Gaza: Application of psychotherapy in a non-western society. Journal of Norwegian Psyhcological Association, 43, 120-129 Dahl, S., Dahl, C-I., Sandvik, L. & Hauff, E. (2006). Kronisk smerte hos traumatiserte flyktinger. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 5, 606-610 Haasen, C., Yagdiran, R. M. & Krausz, M. (2000). Potential for misdiagnosis among Turkish migrants with psychotic disorders: a clinical controlled study in Germany. Acta Psychiatrica Scandinavia, 101, 125-129 Kellner, J. (2012) Personlig kommunikasjon Somer, E., & Nizri, M. (2014). Ripples of trauma and resilience: Partner relationships among second-generation survivors of the Holocaust. Kavod honoring aging survivors, vol 4, doi 12.9.2014. Srour, R. (2008) Personlig kommunikasjon Witztum, E. & Buchbinder, J. T. (2001). Strategic culture sensitive therapy with religious Jews. International Review of Psychiatry, 13, 117-124 16